Hjelp jeg er i ferd med å bli forelsket!

[Gjest Forvirret ung mann]

Hei! Nå er det vår, og det merker jeg også veldig godt. Er i ferd med å bli forelsket i ei jente som jeg har datet en stund. Vi er også på full fart inn i et forhold. Egentlig burde jeg være glad, men likevel skjer det hele med en stor dose skrekkblandet fryd. Sist gang jeg ble skikkelig forelsket så gikk det så utrolig dårlig. Det er 5-6 år siden nå, og de vonde følelsene er for lengst over, men jeg kjenner skrekken sitter igjen ennå. Det var den gang et avstandsforhold. Jeg ble voldsomt forelsket, for så at forholdet tok brått slutt. Det tok meg kanskje ett til to år før kjærlighetssorgen var fullstendig over. Etter det har jeg kanskje holdt meg litt på avstand fra forholdene - iallefall de følelsesmessige og heller hatt et litt mer overfladisk forhold til jenter. Denne gangen er det riktignok ikke avstand i bildet, likevel sitter det igjen: Jeg er redd for å få så sterke følelser igjen. Det er også et annet element i bildet: Hun er nesten FOR bra. Veldig søt, veldig sjarmerende. Flott på alle mulige måter og jeg opplever henne nesten litt som "over my league" , og det gjør meg liksom derfor litt ekstra redd for å miste henne. Kanskje et element til jeg bør nevne, selv om jeg er redd dette kan misforstås: Vi er på litt ulike nivå fortsatt. Vi har ikke hatt samleie. Jeg er dog veldig klar for dette, mens hun holder igjen. Det har jeg full respekt for. Poenget her er at følelsene mine vil liksom alt på en gang, men jeg må likevel holde dem igjen. Er redd for å bli innstilt på noe som kan gå fløyten. En litt vanskelig situasjon, iallefall oppleves det sånn. Derfor merker jeg også at nå som jeg egentlig burde være glad og sveve på rosa skyer så er jeg nesten heller litt nervøs og redd. Kroppen reagerer på en sånn måte at dette er følelser den ikke vil oppleve en gang til. Likevel er jeg ikke i tvil om at denne jenta vil jeg virkelig ha! Noen tips til hvordan jeg kan håndtere dette på best mulig måte?

[nitty-gritty]

''Hun er nesten FOR bra. Veldig søt, veldig sjarmerende. Flott på alle mulige måter og jeg opplever henne nesten litt som "over my league"''

Dette tror jeg faktisk er svært vanlig å tro når man er forelsket

[Gjest gomle]

Prøv å tenke litt mindre! Den som intet våger intet vinner! :-) At hun er over ditt "leage" skal du ikke tenke på, tror du det er sånn at de pene bare liker andre som er pene? Man faller for "type" og kjemi, noen får man bare denne helt spesielle kontakten med, og du og hun har denne kjemien/kontakten.

Lykke til! :-)

[Gjest]

Hei

Så bra at du har funnet en jente du virkelig er blitt foresket i. Dette er en god følelse du virkelig bør nyte men jeg skjønner at det ikke er lett for deg. Du har blitt veldig såret og som du skrev hadde du kjærlighetssorg lenge. En sånn vond følelse er det ikke lett å glemme. Selv om selve kjærlighetssorgen er over så har det vært så vondt for deg at dette sitter godt spikret i deg. Både bevisst og ubevisst vil vil vi beskytte oss mot det som er vondt. Det er naturlig. Man blir redd for å igjen havne i en veldig vond situasjon, uansett hva det gjelder. Men så er det noe med det å legge ting bak seg å gå videre. Man lukker igjen en dør også åpner den andre seg. For å skrive litt i bilder. Har den døra som rommet kjærlighetsorgen blitt lukket ordentlig igjen. Har du kastet nøkkelen. Det er et spørsmål du må stille deg. Men det er ikke dermed sagt at det er lett å gjøre det. Et annet spørsmål du kan stille deg selv er det om du selv syns du fortjener å ha det godt.Kanskje det ligger litt der også. Det vet jeg ikke. Du har jo hatt en vond opplevelse som kan sette igang mange følelser og tanker. Mange fordømmer seg selv når følelser blir så vanskelige og når man blir virkelig såret. Prøv å jobbe med deg selv, kanskje du har en god kamerat eller noen andre du er veldig fortrolig med som du kan lufte tanker og følelser med. Det hjelper å snakke med noen. Prøv iallfall å gå videre. Kjenn på den gode følelsen en forelskelse er, kjenn på den lykken du har. Si til deg selv at dette fortjener jeg og dette skal jeg nyte. Rett blikket fremover. Også nevnte du at jenta du nå er forelsket i er nesten for god for deg. Sånne tanker syns jeg ikke du skal ha. Det blir litt hemmende for forholdet videre. Det kan godt være at hun tenker at du er for god for henne. Jeg håper virkelig at du klarer å sette deg opp på en rosa sky, sveve avgårde og bare nyte livet og forelskelsen. Det fortjener du og det skal du glede deg over. carpe diem

[Gro Isachsen, Sexolog]

Brent barn skyr ilden, heter det og det virker som om din tidligere opplevelse har satt preg på din selvtillit og dermed din satsningsvilje. Du går samtidig glipp av alle gledene ved å ha en kjæreste. All nærheten og de gode stundene og følelsene det gir.

Forstår deg også slik at du er redd for ikke å få til å ha samleie med henne. For meg ligner beskrivelsen din mye på prestasjonsangst. Noen tips for å ikke la det øverste hodet slippe til når det gjelder som mest - da kommer du lett ut av flyten og alt som skjer blir stakatto og rart.

Peøv å tenke igjennom det du har planlagt å gjøre med henne. Gjør det i tankene som du ellers kunne tenkt deg å gjøre i virkeligheten. Det blir en form for mental trening. Når du allerede har vært der i tankene blir det litt mindre uttrygt når du er der vi virkeligheten.