Så sitter jeg her da....

[JogT]

Etter å ha gjort det slutt med kjæresten min....

Er snart 4 uker siden, savnet blir større og større.

Trist å såre noen som er veldig glad i deg, og jeg er jo glad i han.

Vi var sammen i litt over 1 år- Et veldig turbulent år for meg, pga

samlivsbrudd etter 22 år (faren til barna fant seg ei ny), jobbing for å få bidraget jeg har krav på,ta vare på ungdommene min (barna) osv

Jeg fant en ny ganske tidlig etter bruddet, ble stormende forelsket selvfølgelig.

Har vel egentlig aldri fått vært for oss selv og prøvd ut ordentlig forholdet vårt.

Min nye ville vi skulle flytte sammen, noe jeg ikke vil før ungdommen flytter ut.

Det har han full forståelse for.

Jeg gjorde det slutt blant annet fordi barna ikke liker han i det hele tatt...

Han er en ærlig og direkte mann, så jeg kan skjønne at dem ikke liker det

som ungdommer.

Noen av kollegaene mine liker han heller ikke av den samme grunnen...

Men han er snill, bare han hadde skjønt at han ikke må buse ut med alt...

Jeg savner han, vi hadde det så godt sammen når vi var på turer osv.

Hva er det jeg driver med egentlig....er han en tulling det ikke er noen vits i å samle på, eller er jeg en tulling som har gjort det slutt...

Gikk en tur med han i dag, vi satt oss ned og koste oss i solen slik vi pleier.

Han gråt og jeg gråt etter en liten stund.

Vondt å være borte fra han jeg er glad i....

[Gjest togli]

Vet han årsaken til at du gjorde det slutt? Er det mulig for ham å kompromisse litt ved å bli litt mer fintfølende og ta mer hensyn til omgivelsene? Er dere begge glade i hverandre, så er det kanskje verdt et nytt forsøk?

[JogT]

Vet han årsaken til at du gjorde det slutt? Er det mulig for ham å kompromisse litt ved å bli litt mer fintfølende og ta mer hensyn til omgivelsene? Er dere begge glade i hverandre, så er det kanskje verdt et nytt forsøk?

Takk for svar:)

Nei, han vet ikke hele grunnen...

Jeg synes det er så leit å si at han er veldig dårlig likt.

Men jeg skal ta en lang prat med han neste gang vi treffes,

vi har avtalt å gå en tur igjen etter påske.

Vi er veldig glad i hverandre, det er bare jeg som tviler pga

av barna og andre som reagerer.

Det er så trist, jeg føler jeg svikter barna hvis vi prøver igjen og svikter

både han og meg hvis vi ikke prøver igjen-

Jeg har aldri hatt en mer omsorgsull kjæreste noen gang, jeg føler meg som en dronning når vi er alene.

[Gjest togli]

Takk for svar:)

Nei, han vet ikke hele grunnen...

Jeg synes det er så leit å si at han er veldig dårlig likt.

Men jeg skal ta en lang prat med han neste gang vi treffes,

vi har avtalt å gå en tur igjen etter påske.

Vi er veldig glad i hverandre, det er bare jeg som tviler pga

av barna og andre som reagerer.

Det er så trist, jeg føler jeg svikter barna hvis vi prøver igjen og svikter

både han og meg hvis vi ikke prøver igjen-

Jeg har aldri hatt en mer omsorgsull kjæreste noen gang, jeg føler meg som en dronning når vi er alene.

Tror godt du kan ta det opp med ham... si at for deg som mamma er barna alltid nummer en, og når han ikke fungerer godt med barna dine, så blir det vanskelig... Forklar ham at også du har reagert på hans oppførsel i forhold til dem og dine venner, og at det var hovedgrunnen til at du gjorde det slutt. Fortell ham at du er veldig glad i ham, men at det må skje endringer for at dere skal kunne ha et forhold... Kanskje han ikke ser helt selv hvordan han er? Det er mulig det er godt for ham å få vite det? Mannen skal selvsagt ikke endre personlighet, men noen ganger er det greit å få vite hvordan andre reagerer på saker og ting....

Lykke til

[Gjest sjøstjerna]

Dillemma det der- for barna flytter ut etter hvert og hva med deg da? Skal du sitte alene?

Du er glad i mannen, og hans store feil er at han er ærlig og for direkte.

Kan dere snakke om det? At ungene og dine venner reagerer på såpass direkte tale? Kanskje kan han dempe seg litt?

Utover det så vil jeg si at det er slett ikke sikkert en annen mann villle blitt bedre likt av dine barn.... De vil kanskje helst ha deg som mor - og ikke som en forelsket kvinne som bruker oppmerksomhet på noen andre enn dem. Og kanskje har de ubevisst et indre ønske om at om du skal være i lag med noen- så bør det være deres far?

[Gjest signert]

Dillemma det der- for barna flytter ut etter hvert og hva med deg da? Skal du sitte alene?

Du er glad i mannen, og hans store feil er at han er ærlig og for direkte.

Kan dere snakke om det? At ungene og dine venner reagerer på såpass direkte tale? Kanskje kan han dempe seg litt?

Utover det så vil jeg si at det er slett ikke sikkert en annen mann villle blitt bedre likt av dine barn.... De vil kanskje helst ha deg som mor - og ikke som en forelsket kvinne som bruker oppmerksomhet på noen andre enn dem. Og kanskje har de ubevisst et indre ønske om at om du skal være i lag med noen- så bør det være deres far?

Bra svar..

[JogT]

Tror godt du kan ta det opp med ham... si at for deg som mamma er barna alltid nummer en, og når han ikke fungerer godt med barna dine, så blir det vanskelig... Forklar ham at også du har reagert på hans oppførsel i forhold til dem og dine venner, og at det var hovedgrunnen til at du gjorde det slutt. Fortell ham at du er veldig glad i ham, men at det må skje endringer for at dere skal kunne ha et forhold... Kanskje han ikke ser helt selv hvordan han er? Det er mulig det er godt for ham å få vite det? Mannen skal selvsagt ikke endre personlighet, men noen ganger er det greit å få vite hvordan andre reagerer på saker og ting....

Lykke til

Takk

Jeg tar det opp med han, tror ikke han helt ser seg selv, det har du rett i.

Han mener ting bare godt, noen blir fornærmet av direkte ærlighet, og noen skjønner ikke at de må trå forsiktig...

Han er politiker og er vant til å "kjempe" frem sine meninger, og må bli flinkere

til å ta seg "fri".

Ha en riktig god påske!

[JogT]

Dillemma det der- for barna flytter ut etter hvert og hva med deg da? Skal du sitte alene?

Du er glad i mannen, og hans store feil er at han er ærlig og for direkte.

Kan dere snakke om det? At ungene og dine venner reagerer på såpass direkte tale? Kanskje kan han dempe seg litt?

Utover det så vil jeg si at det er slett ikke sikkert en annen mann villle blitt bedre likt av dine barn.... De vil kanskje helst ha deg som mor - og ikke som en forelsket kvinne som bruker oppmerksomhet på noen andre enn dem. Og kanskje har de ubevisst et indre ønske om at om du skal være i lag med noen- så bør det være deres far?

Takk for et veldig godt svar!

Jeg kunne ikke tenke meg en annen mann, er veldig glad i han.

Du har nok rett i at ingen er bra nok for mamma...

Men, undommene er nå 17, så om noen få år vil de nok ut av redet.

Hadde vært godt å fortsatt ha han som kjæreste da, og kanskje flytte

sammen når den tid kommer.

Jeg skal legge fram tankene mine og følelser, så får vi se hva han synes.

Ha en riktig god påske!

[Gjest togli]

Takk

Jeg tar det opp med han, tror ikke han helt ser seg selv, det har du rett i.

Han mener ting bare godt, noen blir fornærmet av direkte ærlighet, og noen skjønner ikke at de må trå forsiktig...

Han er politiker og er vant til å "kjempe" frem sine meninger, og må bli flinkere

til å ta seg "fri".

Ha en riktig god påske!

Du får forklare det på en så skånsom måte som mulig, så går det nok bra:)

God påske til deg også

[Dorthe]

Nå får jeg sikkert pes her, men jeg tror kanskje du gjorde det riktige jeg. Jeg har hatt en samboer etterat jeg ble skilt og ungene likte ham ikke overhode da han bodde her. De kjente ham fra før og likte ham da, men mislikte sterkt å ha ham i huset. Jeg skjønte hvorfor og det viste seg at de hadde veldig gode grunner til ikke å like ham og de var større enn jeg visste om.

Så han flyttet ut og siden har jeg ikke hatt noen kjæreste og ikke skal jeg ha noen heller før minstemann har flyttet ut. Har jeg vært alene i så mange år så kan jeg være alene noen år til.

Jeg tror jeg helst vil bo alene, men jeg ville nok gjerne hatt en kjæreste som kunne komme på besøk og vi kunne gjøre hyggelig ting sammen og overnatte hos hverandre. Jeg klarer å vente noen år til for ungen sin skyld.

[JogT]

Nå får jeg sikkert pes her, men jeg tror kanskje du gjorde det riktige jeg. Jeg har hatt en samboer etterat jeg ble skilt og ungene likte ham ikke overhode da han bodde her. De kjente ham fra før og likte ham da, men mislikte sterkt å ha ham i huset. Jeg skjønte hvorfor og det viste seg at de hadde veldig gode grunner til ikke å like ham og de var større enn jeg visste om.

Så han flyttet ut og siden har jeg ikke hatt noen kjæreste og ikke skal jeg ha noen heller før minstemann har flyttet ut. Har jeg vært alene i så mange år så kan jeg være alene noen år til.

Jeg tror jeg helst vil bo alene, men jeg ville nok gjerne hatt en kjæreste som kunne komme på besøk og vi kunne gjøre hyggelig ting sammen og overnatte hos hverandre. Jeg klarer å vente noen år til for ungen sin skyld.

Du sier noe...kan være en grunn til alt...

Fikk meg til å tenke på noe jeg har hørt, på bygda...

Men, jeg skal ikke flytte sammen med han.

Tenkte å gå et lite skritt om gangen og bare

være sammen med han innimellom.

Uff det er ikke enkelt alltid...

Takk for svar, god påske til deg!

[Dorthe]

Du sier noe...kan være en grunn til alt...

Fikk meg til å tenke på noe jeg har hørt, på bygda...

Men, jeg skal ikke flytte sammen med han.

Tenkte å gå et lite skritt om gangen og bare

være sammen med han innimellom.

Uff det er ikke enkelt alltid...

Takk for svar, god påske til deg!

God påske til deg også )