Poden til gubben...igjen...

[100%ull]

.

Mora til poden og hennes samboer ( podens stefar) har satt kroken på døra til deres hjem...det har vært atter en gang oppstart til voldsomheter i dette hjemmet...forrige gang endte det opp med politianmeldelse...

Poden får ikke komme hjem til dem flere ganger...

Mora og stefaren vil ikke ha noe mer med poden å gjøre...

Så da blir han boende hjemme hos oss fast...

Åjøjje meg...hvordan skal dette ende...hva blir det neste...???

Poden er bare 15 år...

Kjenner at jeg begynner å få nok av hele suppa nå...

[Gjest luftslott]

Da er det på tide at du setter deg ned med gubben og får fastlagt noen husregler. Nå når han skal bo der fast MÅ dere ha regler for hva som er tillatt eller ikke. Da må dere begge være klare og tydelige overfor ham på at blant annet tyveri, vold og rus ikke er tillatt.

Men det vil bare funke om du får gubben til å se det selv, for det er han som i bunn og grunn må stå for det han sier...

Ønsker deg lykke til og håper inderlig dere finner ut av det, så det blir litt mer harmonisk rundt deg!

[Mandolaika]

''Mora og stefaren vil ikke ha noe mer med poden å gjøre...''

Det går da vel ikke an at de (særlig mora hans) bare sier sånn?

Fraskriver hun seg ansvaret for sin 15 år gamle sønn og faren hans vil heller ikke innse problemene eller la hans handlinger få noen konsekvenser?

Og du som stemor får ikke lov å foreta deg noen ting?

Stakkars gutten.

[hidi, the scorpion]

''Mora og stefaren vil ikke ha noe mer med poden å gjøre...''

Det går da vel ikke an at de (særlig mora hans) bare sier sånn?

Fraskriver hun seg ansvaret for sin 15 år gamle sønn og faren hans vil heller ikke innse problemene eller la hans handlinger få noen konsekvenser?

Og du som stemor får ikke lov å foreta deg noen ting?

Stakkars gutten.

Høres ut som barnevernet må ta seg av den gutten...

[Mandolaika]

Høres ut som barnevernet må ta seg av den gutten...

Ja, kan hende de må ha hjelp fra barnevernet, men ikke faen om jeg hadde sagt til barnet mitt at jeg ikke ville ha noe mer med han/hun å gjøre, så lenge han/hun var under 18 år.

[hidi, the scorpion]

Ja, kan hende de må ha hjelp fra barnevernet, men ikke faen om jeg hadde sagt til barnet mitt at jeg ikke ville ha noe mer med han/hun å gjøre, så lenge han/hun var under 18 år.

Aldri jeg heller, men disse foreldrene høres ikke helt gode ut...(

Selv, hadde jeg aldri gitt opp mitt barn!

[frosken]

Jeg synes det er viktig at dere er i løpende kontakt med barnevernet. Ofte vil foreldre som selv ber om hjelp kunne få svært god bistand fra barnevernet, men det forutsetter at dere sørger for at de er løpende informert i forhold til guttens ganske dramatiske livssituasjon.

Hvis jeg hadde vært deg, så hadde jeg ringt barnevernet i morgen.

[Mandolaika]

Aldri jeg heller, men disse foreldrene høres ikke helt gode ut...(

Selv, hadde jeg aldri gitt opp mitt barn!

Nei, men jeg tenkte etter at jeg hadde postet innlegget, at jeg har jo ikke vært oppi disse problemene med gutten heller, så det er jo lett å si. Man kan sikkert bli så mektig lei at man rett og slett ikke vet ut eller inn, det har sikkert vært et sant helvete.

Men nei, man kan ikke gi dem opp.

[hidi, the scorpion]

Nei, men jeg tenkte etter at jeg hadde postet innlegget, at jeg har jo ikke vært oppi disse problemene med gutten heller, så det er jo lett å si. Man kan sikkert bli så mektig lei at man rett og slett ikke vet ut eller inn, det har sikkert vært et sant helvete.

Men nei, man kan ikke gi dem opp.

'' det har sikkert vært et sant helvete.

Men nei, man kan ikke gi dem opp.''

Tror jeg så gjerne, men gutten er 15 år, og med foreldre som samarbeider, så tror jeg gutten kan komme på rett vei!

[Dorthe]

Lykke til, sier jeg og gjør som frosken foreslår. Han er bare 15 og får han hjelp nå så kan det gå bra

[Gjest Skjønner deg godt]

Har lest gjennom flere av innleggene dine, og må si jeg skjønner deg godt. Og midt oppi alt dette er vel tross alt du den som klarer å tenke klarest. Jeg må bare si at jeg har vært igjennom det samme med mitt stebarn. Tyverier, både fra oss og andre, total mangel på forståelse, "stakkars-meg"-syndrom osv osv. Mor orker ikke mer og gir opp, far setter på skylapper. Jo-takk, jeg kjenner det igjen alt sammen, bortsett fra at i vårt tilfelle tok mor mesteparten av støyten. Men vi hadde våre runder her også. Det du må gjøre er å tilby gutten å bo hos dere, for gutten må jo ha et sted å bo. Kontakt barnevernet, sett opp kjørelister for oppførsel, toleransegrenser, straffereaksjone o.l sammen med gutten OG barnevernet. Prøv å få ett avlastningshjem en-to ganger pr mnd. Men med de problemene du beskriver trenger dere hjelp, NÅ, før ting blir enda verre. Som sagt vi har vært igjennom hele regla, og nå da barnet er blitt myndig, men fortsatt skoleelev går ting mye bedre. Det er håp, selv for den mest håpløse ungdom, men man må søke hjelp. Og gutten bør bli utredet for evt. diagnoser. Det var da det løsnet for oss, da man endelig fant ut hva som "feilte" ungen. Problemene ble ikke borte, men vi skjønte bedre hvorfor ting ble som de ble. Det var skikkelig tøft mens det sto på, jeg gråt meg i søvn, pappa brukte litt skylapper, men var også rimelig fortvilet. Vi har snakket, skreket, ropt, og grått, og alt har gått rett igjennom virket det som. Men som sagt, nå går det stort sett bra, og jeg tror at ungdommen tross alt er takknemlig for at vi stilte opp hele veien, selv om han ikke så det da. Men rist opp i pappa, han er nødt til å våkne, og ta kontakt med hjelpeapparatet. Det er derfor vi har det, noen ganger funker det, noen ganger ikke, men da kan iallefall samvittigheten din slappe av i trygg forvissing om at du tross alt har gjort ditt beste.

[Gjest signert]

huff da.. Jeg skjønner godt at du er sliten av dette.

Jeg synes du skal skaffe hjelp til dere, som andre her sier. Barnevernet har masse bra tiltak for både foreldre og barn. Det er overhode ingen automatikk i at de jobber for å ta fra foreldre barn. Tvert om.

Skaffe dere hjelp før det går for langt. Bare hopp i det, ikke utsett det. Jeg synes du er en god omsorgsperson som her viser at du bryr deg om gutten. Så om ikke annet, så gjør det for guttens skyld. Du kommer ikke til å angre på det.