Ung,nyskilt, nervøs ift nytt forhold. HJELP

[Gulda1365380620]

Jeg giftet meg for tre år siden, og ble skilt etter et år sammen. Når jeg ser tilbake på det nå visste jeg det nok hele tiden at det ikke kom til å vare, jeg var til og med irritert på han gjennom hele bryllupsdagen vår (..), men jeg giftet meg likevel og hadde en konstant diskusjon gående med meg selv i hodet om at 'joda, man kan leve med hvem som helst bare man tilpasser seg, det er jo mange menn som gjør ting slik han gjør jeg har jo ikke noe grunn til å mislike det' osv osv. Vi ble skilt, og nå har jeg møtt en ny mann. En fantastisk, spennende og eksotisk mann fra Australia som jeg møtte under en ferie down under tidligere i år og som jeg har hatt heftig telefon og mailkontakt med siden jeg kom hjem for noen måneder siden. Han er en del eldre enn meg, og han er tydelig på at han vil gifte seg med meg og vil at jeg skal komme og bo med han i Australia hvor han har en veldig bra jobb og kan tilby meg et veldig godt liv. Jeg er forelsket og har 'spilt med' på snakket om giftemål og flytting, men nå kjenner jeg at angsten kommer snikende. Hva om jeg gifter meg igjen og ender opp som ganske ung og skilt to ganger?? Hva om jeg flytter til Australia og ikke liker meg der? Denne nervøsiteten har kommet snikende de site par ukene ettersom det har gått opp for meg at kjæresten min er seriøs og faktisk vil dette nå i nær fremtid. Jeg er redd for å ta min nervøsitet og second thoughts opp med han, jeg vil ikke såre han og skape usikkerhet rundt hva jeg føler for han eller forholdet vårt. Jeg er redd for at jeg selvforskyld nå har havnet i en situasjon hvor jeg risikerer å knuse hjertet hans, og mitt eget, for jeg er virkelig forelsket i han, men jeg er forvirret og nervøs og trenger tid. Hvordan kan jeg ta dette opp med han på en god måte, eller er denne nervøsiteten nor jeg bør holde for meg selv og heller snakke med andre om for ikke å såre han og ødelegge mellom oss?

Setter pris på alle innspill! Takk!

[EnolaGay]

Reis til Australia. Men sørg for at du har full kontroll på livet ditt SELV. Hele tida.

Eget bosted første halvår minst. Jobb med det samme. Fritidsaktiviteter, venner. Sett deg inn i samfunnet og reglene.

SÅ kan du gifte deg om et par tre år, dersom alt går bra. ;0)

[Mandolaika]

Du er ung og du har alt vært gift en gang. Du trenger ikke forhaste deg denne gangen, du har ikke dårlig tid. Er du sikker på at du vil binde deg for resten av livet en gang til, så raskt og mens du fortsatt er så ung? Jo lengre du venter med å fortelle ham, jo vanskeligere blir det for deg å fortelle, så fortell. Han er en del eldre enn deg og bør forstå.

Ellers er jeg forøvrig enig i det EnolaGay skriver, du skal kunne stå på egne ben der nede dersom dette ikke funker.

[jubalong70]

Selvsagt må du snakke med ham om usikkerheten din!

Han ber deg om å flytte halve jordkloden for å bo hos seg, det hadde vært rart om du ikke var usikker på det.

Du har vært gift før, og det gikk ikke bra. Selvsagt blir du usikker i forhold til enda et giftemål.

Nå vet jeg ikke hvor ung du er, eller hvor bundet du er til Norge. Om du har mulighet, så dra til ham og bli for en begrenset, men lengre periode. Prøv om du kan få deg en jobb og se hvordan dere fungerer i hverdagslivet.

Ikke sett i gang med bryllupsplaner før dere har bodd sammen og hatt en god del hverdager sammen først.

Lykke til

[Lillemus]

Du har møtt denne mannen på ferie, altså i noen dager bare (?) og nå er han helt på felgen, vil ha deg nedover og gifte seg med deg?

Jeg hadde fått hetta forlengst... Dette høres temmelig overilt ut fra hans side synes jeg. Hvorfor er han sååå voldsomt ivrig? Joda, man kan møte den store kjærligheten og vite det umiddelbart, men hvor ofte skjer det? Å flytte til Australia er ikke akkurat som å flytte til nabokommunen heller...

[Gulda1365380620]

Du har møtt denne mannen på ferie, altså i noen dager bare (?) og nå er han helt på felgen, vil ha deg nedover og gifte seg med deg?

Jeg hadde fått hetta forlengst... Dette høres temmelig overilt ut fra hans side synes jeg. Hvorfor er han sååå voldsomt ivrig? Joda, man kan møte den store kjærligheten og vite det umiddelbart, men hvor ofte skjer det? Å flytte til Australia er ikke akkurat som å flytte til nabokommunen heller...

Tusen takk for mange fine tilbakemeldinger! Det høres ut som om rådet er: go for it, men gjør det på en måte hvor det finnes en vei ut. Jeg vil gjerne prøve og se hvordan en hverdag med han vil være og om jeg kan få til et liv dere. nede. Og jeg må kunne snakke med han om usikkerheten min. Vi bodde sammen i en måned da jeg møtte han i australia, så det var mer enn et par dager, og er et lite grunnlag for å si noe om hvordan vi kan få det sammen.

Men jeg er fortsatt usikker på hvordan jeg kan opp dette med usikkerheten min med han uten at det skaper tvil hos han om følelsene mine og hva jeg har lyst til. Nettopp fordi han er noe eldre enn meg og ikke har min bakgrunn (les:skilt) så er han veldig klar for familie og ekteskap, og dette er noe som er veldig viktig for ham. Jeg tenker at jeg får prøve meg, og at om han vil ha meg så må han takle at dette er noe som gir meg masse tanker og usikkerhet, og at jeg har behov for å diskutere det med han. Høres det fornuftig ut i all 'galskapen'?

jeg er vel også bekymret for om jeg enda en gang skal forelske meg i noen og binde meg til noen som det ikke vil fungere med, og dette kommer i tillegg til alle tankene omkring dt å flytte sååååå langt bort og skape meg et helt nytt liv. Det er forsåvidt bare naturlig at jeg er bekymra! Takk til dere alle sammen, bare kom med mer

[jubalong70]

Tusen takk for mange fine tilbakemeldinger! Det høres ut som om rådet er: go for it, men gjør det på en måte hvor det finnes en vei ut. Jeg vil gjerne prøve og se hvordan en hverdag med han vil være og om jeg kan få til et liv dere. nede. Og jeg må kunne snakke med han om usikkerheten min. Vi bodde sammen i en måned da jeg møtte han i australia, så det var mer enn et par dager, og er et lite grunnlag for å si noe om hvordan vi kan få det sammen.

Men jeg er fortsatt usikker på hvordan jeg kan opp dette med usikkerheten min med han uten at det skaper tvil hos han om følelsene mine og hva jeg har lyst til. Nettopp fordi han er noe eldre enn meg og ikke har min bakgrunn (les:skilt) så er han veldig klar for familie og ekteskap, og dette er noe som er veldig viktig for ham. Jeg tenker at jeg får prøve meg, og at om han vil ha meg så må han takle at dette er noe som gir meg masse tanker og usikkerhet, og at jeg har behov for å diskutere det med han. Høres det fornuftig ut i all 'galskapen'?

jeg er vel også bekymret for om jeg enda en gang skal forelske meg i noen og binde meg til noen som det ikke vil fungere med, og dette kommer i tillegg til alle tankene omkring dt å flytte sååååå langt bort og skape meg et helt nytt liv. Det er forsåvidt bare naturlig at jeg er bekymra! Takk til dere alle sammen, bare kom med mer

Synes du virker å ha tatt til deg de gode rådene du har fått.

Vil bare si at om du velger å flytte dit, så betyr ikke det at du må være der for alltid.

Ja, det er dyrt og tidkrevende å flytte tilbake, men det er absolutt noe du får til om ting skulle skjære seg.

Hadde jeg vært ung og barnløs, så hadde jeg absolutt satset! Men, jeg hadde sikret at jeg ikke var fullstendig avhengig av ham. Jeg hadde også, selvfølgelig, vært åpen med ham om tankene og følelsene mine.

Lykke til

[Gjest tripple]

En forutsetning for et godt og langvarig samliv/ekteskap er at man kan snakke sammen om ting. Kan dere ikke det på nåværende tidspunkt, så mangler en av de viktige forutsetningene.

[Gjest togli]

Flytt til ham i Australia for f.eks. et år eller to, men IKKE gift dere, og får for all del ikke barn før du er sikker på at dette er liv laga... Husk at hvis dere får barn sammen og samlivet går skeis, så sitter du "fast" der nede, langt fra Norge... Du kan ikke bare ta med deg barna og flytte "hjem" igjen uten hans tillatelse, og den får du vel neppe...