Syk, sta og gammel mor

[100%ull]

.

Moder`n på snart 70 år er syk, gammel og sta...

Hun bor i et stort hus på landet, et godt stykke unna oss døtre. Vi kan ikke bare stikke innom for å hjelpe henne når det trengs.

Huset er forfallent. Det kommer til å bli vanskelig å selge. Bånn pris vil det bli også

Hun klarer seg knapt nok alene... Helsa hennes er på bånn... Hun vet at hun bør flytte, men orker ikke begynne med salg. Hun vil ikke at vi døtre skal hjelpe henne med salg.

Hun vil ikke at vi tre voksne døtre skal hjelpe henne med å finne annen bolig for henne...

Hun vil ikke motta hjelp fra den kommunen hun tilhører fordi hun liker ikke de som jobber her.

Jeg har sagt hun kan få komme å bo hos oss for en stund. Vi har dårlig egnet bolig, men vi skal klare det. Hun vil ikke bo hos oss. Hun vil heller ikke flytte hjem til de andre døtrene.

En av døtrene har mulighet til å flytte hjem til henne for å bo og hjelpe henne. Hun vil ikke at noen flytter hjem til henne.

Hun orker ikke ta tak i noe for å bedre livskvaliteten sin...og hun vil heller ikke at vi døtrene skal hjelpe henne...

Hun er syk og gammel...men jaggu er hun sta...

Jeg har mange ganger bare hatt lyst til å gi opp... Jeg bruker så mye energi på ting som ikke nytter...men det er kanskje ikke rett å gi opp heller...

Hva kan gjøres i slike situasjoner?

[Gjest fklieo]

Ja så forskjellig kan mennesker bli. Jeg har en gammel mor på 80 år, kunne bare ikke la vær å sammenligne.

''Hun bor i et stort hus på landet, et godt stykke unna oss døtre. Vi kan ikke bare stikke innom for å hjelpe henne når det trengs.''

Vi barna bor alle i samme by, og hun forventer at vi stadig vekk stikker innom og fikser alt mulig rart. Selv en liten lyspære må byttes med en gang.

''Huset er forfallent. Det kommer til å bli vanskelig å selge. Bånn pris vil det bli også.''

Min mor bor i en leilighet som er i topp stand, fordi vi barna har pusset opp, men det er aldri bra nok. Hun finner stadig på nye ting som må gjøres, og blir fornærmet hvis det ikke passer. For hun er gammel, og det er barnas plikt å stile opp.

''Hun klarer seg knapt nok alene... Helsa hennes er på bånn... Hun vet at hun bør flytte, men orker ikke begynne med salg. Hun vil ikke at vi døtre skal hjelpe henne med salg.''

Min mor klarer seg utmerket. Men kan alikevel ringe fordi hun trenger at jeg kommer å følger henne 10m, over en vei.

''Hun vil ikke motta hjelp fra den kommunen hun tilhører fordi hun liker ikke de som jobber her.''

Min mor liker heller ikke de fra kommunen, hun synes de forskjellsbehandler veldig, og at hun aldri får den hjelpen alle andre får.

''Jeg har sagt hun kan få komme å bo hos oss for en stund. Vi har dårlig egnet bolig, men vi skal klare det. Hun vil ikke bo hos oss. Hun vil heller ikke flytte hjem til de andre døtrene.En av døtrene har mulighet til å flytte hjem til henne for å bo og hjelpe henne. Hun vil ikke at noen flytter hjem til henne.''

Dette hadde vært en ypperlig løsning i følge min mor. Sliter litt med å bo hos barna, aller helst vil hun ha oss hos henne, for der har hun alt hun er vant til. Hun forteller oss hele tiden at gamlehjem ikke er noen løsning hvis helsa svikter.

''Hun orker ikke ta tak i noe for å bedre livskvaliteten sin...og hun vil heller ikke at vi døtrene skal hjelpe henne...''

Min mor har løsningen for bedre livskvalitet. Hvert minutt uten selskap og hjelp av noe slag er hun ulykkelig, hun blomstrer under omsorg, men synes ikke hun kan be om det noe annet sted enn dem som skylder henne alt. Barna hennes.

Hadde hun lest innlegget ditt, hadde hun blitt lei seg og fortalt oss at det er slik døtre skal være. Vi vil aldri gjøre nok, eller være bra nok.

Du har en mor som er helt i andre enden av skalaen enn jeg har, ja tenkt så forskjellig mennesker kan bli.

Men jammen er moren din tøff, og ja sta. Hun har guts den moren din. På en måte beundrer jeg henne, og missuner deg, selv om jeg selvfølgelig ser det negative ved at hun avvsier all hjelpen dere vil gi henne.

[100%ull]

Ja så forskjellig kan mennesker bli. Jeg har en gammel mor på 80 år, kunne bare ikke la vær å sammenligne.

''Hun bor i et stort hus på landet, et godt stykke unna oss døtre. Vi kan ikke bare stikke innom for å hjelpe henne når det trengs.''

Vi barna bor alle i samme by, og hun forventer at vi stadig vekk stikker innom og fikser alt mulig rart. Selv en liten lyspære må byttes med en gang.

''Huset er forfallent. Det kommer til å bli vanskelig å selge. Bånn pris vil det bli også.''

Min mor bor i en leilighet som er i topp stand, fordi vi barna har pusset opp, men det er aldri bra nok. Hun finner stadig på nye ting som må gjøres, og blir fornærmet hvis det ikke passer. For hun er gammel, og det er barnas plikt å stile opp.

''Hun klarer seg knapt nok alene... Helsa hennes er på bånn... Hun vet at hun bør flytte, men orker ikke begynne med salg. Hun vil ikke at vi døtre skal hjelpe henne med salg.''

Min mor klarer seg utmerket. Men kan alikevel ringe fordi hun trenger at jeg kommer å følger henne 10m, over en vei.

''Hun vil ikke motta hjelp fra den kommunen hun tilhører fordi hun liker ikke de som jobber her.''

Min mor liker heller ikke de fra kommunen, hun synes de forskjellsbehandler veldig, og at hun aldri får den hjelpen alle andre får.

''Jeg har sagt hun kan få komme å bo hos oss for en stund. Vi har dårlig egnet bolig, men vi skal klare det. Hun vil ikke bo hos oss. Hun vil heller ikke flytte hjem til de andre døtrene.En av døtrene har mulighet til å flytte hjem til henne for å bo og hjelpe henne. Hun vil ikke at noen flytter hjem til henne.''

Dette hadde vært en ypperlig løsning i følge min mor. Sliter litt med å bo hos barna, aller helst vil hun ha oss hos henne, for der har hun alt hun er vant til. Hun forteller oss hele tiden at gamlehjem ikke er noen løsning hvis helsa svikter.

''Hun orker ikke ta tak i noe for å bedre livskvaliteten sin...og hun vil heller ikke at vi døtrene skal hjelpe henne...''

Min mor har løsningen for bedre livskvalitet. Hvert minutt uten selskap og hjelp av noe slag er hun ulykkelig, hun blomstrer under omsorg, men synes ikke hun kan be om det noe annet sted enn dem som skylder henne alt. Barna hennes.

Hadde hun lest innlegget ditt, hadde hun blitt lei seg og fortalt oss at det er slik døtre skal være. Vi vil aldri gjøre nok, eller være bra nok.

Du har en mor som er helt i andre enden av skalaen enn jeg har, ja tenkt så forskjellig mennesker kan bli.

Men jammen er moren din tøff, og ja sta. Hun har guts den moren din. På en måte beundrer jeg henne, og missuner deg, selv om jeg selvfølgelig ser det negative ved at hun avvsier all hjelpen dere vil gi henne.

.

Tusen takk for sammenligningen din med din egen mor...

Jeg fikk litt å tenke på når det gjelder min mor...om min rolle oppe denne situasjonen...

Takk igjen =)

[Gjest Gamleogsykemor]

Jeg har en mor av samme kaliber som du beskriver. Alt har vært prøvd fra ulike vinkler.

For å bevare egen helse har det vært nødvendig å la henne gjøre som hun vil uten noen form for innblanding.

All hjelp som er nødvendig er fra kommunen, og den er selvsagt ikke god nok i hennes øyne.

Hun er voksen og frisk nok i hodet til å ta egne avgjørelser. Også de avgjørelsene vi ikke liker.

Vi snakker bare om nøytrale temaer.

Hva som kan gjøre for å forbedre hennes situasjon har vært ikke-tema de siste årene. Ikke alltid like behagelig å se hva det fører til, men helt nødvendig for å ikke bli utslitt selv.

[100%ull]

Jeg har en mor av samme kaliber som du beskriver. Alt har vært prøvd fra ulike vinkler.

For å bevare egen helse har det vært nødvendig å la henne gjøre som hun vil uten noen form for innblanding.

All hjelp som er nødvendig er fra kommunen, og den er selvsagt ikke god nok i hennes øyne.

Hun er voksen og frisk nok i hodet til å ta egne avgjørelser. Også de avgjørelsene vi ikke liker.

Vi snakker bare om nøytrale temaer.

Hva som kan gjøre for å forbedre hennes situasjon har vært ikke-tema de siste årene. Ikke alltid like behagelig å se hva det fører til, men helt nødvendig for å ikke bli utslitt selv.

''For å bevare egen helse har det vært nødvendig å la henne gjøre som hun vil uten noen form for innblanding.''

''Hun er voksen og frisk nok i hodet til å ta egne avgjørelser. Også de avgjørelsene vi ikke liker. ''

''Vi snakker bare om nøytrale temaer.''

Takk for innspill =)

Jeg skal bruke disse ordene...for å ikke bli helt utslitt selv...

[Lillemus]

Jeg skjønner at det er vanskelig å se sin egen mor slik, men hun er et voksent menneske og så lenge hun er tilregnelig så har hun all rett til å ta sine egne valg. Selv om dere skulle være aldri så uenige i dem.

[PieLill]

Slik jeg forstår deg holder ikke moren din noen andre ansvarlige for sine problemer? Hun tillater heller ikke noen å hjelpe henne?

Da er det strengt tatt ikke så mye andre kan gjøre all den tid hun er mentalt oppegående.

Om hun derimot stadig beklager seg over situasjonen for så å avslå alle konstruktive og gjennomførbare forslag, hadde jeg kanskje vurdert å klubbe skoen i bordet. Enten får hun akseptere hjelp, eller så får holde beklagelsene til et minimum.

mvh