Samlivsbrudd av dimensjoner

[Gjest TristSituasjon]

Hei!

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, men tidligere i januar skrev jeg et innlegg her på doktoronline i panikk fordi kona mi fortalte meg at hun ikke elsket meg lenger og det endte med at hun flyttet ut etter at jeg oppdaget at hun hadde vært emosjonelt utro med meg i to måneder før jeg tok henne på det. Jeg kan beskrive henne som ei utrolig jente før dette skjedde. Vi har bodd sammen totalt i 9 år og vi giftet oss sommeren 2009. Og jeg trodde jeg kjente henne etter så lang tid..

vel, nå er dette fire måneder siden, hun stortrives i sin leilighet. Utroskapen hun har dyrket mens vi var gift (vi er nå separert) har utviklet seg enda mer. Det har seg slik at hun har funnet seg en mann som er 17 år eldre enn henne, og hun er 28 år. Han bor i New York, og hun har vært å besøkt han i februar. Dette konfronterte jeg henne med (før vi ble formelt separert) og fikk beskjed om at det hadde jeg ikke noe med... Jeg har fortalt henne hvor såret og knust jeg er av hennes umoralske handlinger, men det trenger ikke inn. Hun blir veldig såret selv når hun ser hvor vondt jeg har det, men allikevel kjører hun på. Nå har det seg slik at han også har vært å besøkt henne, jeg har sett bilder av dem sammen i leiligheten hennes og det er ingen tvil om at de koser seg. Den siste nyheten sjokkerte meg, for hun har bestemt seg for å bo hos han i hans hus i tre uker i juni for å se hvordan ting utvikler seg. Hun sier til han at hun er villig til å flytte så lenge hun kan forsørge seg selv og være glad.

Det høres bare så sykt ut, og jeg blir flau over å tenke på at jeg faktisk giftet meg med denne jenta for to år siden. Jeg satset alt på oss to, og nå er det jeg som blir lagt i ruin mens hun har det knallbra med den nye fyren sin.

Jeg sliter veldig daglig, men forsøker å komme meg videre. Problemet er at bestekameraten min er eks-svogeren min, altså broren til ekskona mi. Jeg har betalt billetten hans på en tur vi skal reise på til sommeren tilogmed, så det beskriver hvor tett vennskap vi har. Jeg har omtrent like godt vennskap til eks-svigerfar.

Ikke noen av disse vet om utroskapen og hva ekskona mi holder på med om dagen, og jeg har bestemt meg for å la henne en eller annen gang fortelle det selv. Når hun gjør det, så skal jeg jammen meg fortelle om utroskapen, men ikke før.

Akkurat nå burde jeg kanskje gjøre alt jeg kan for å fortelle hvor avsky jeg føler for henne og volde henne alt vondt jeg kan finne på ved å fortelle alt til familien hennes som jeg har tette bånd til, men jeg får meg ikke til det.. Jeg har ekte kjærlighet for henne, og nå valser hun bare over hele forholdet vårt og står på sine egne bein.

Til slutt vil jeg si at man hører jo om ekteskap som går i vasken.. Statistikken lover heller ikke bra, men jeg trodde hun og jeg hadde noe helt spesielt. Vi reiste 3 ganger årlig sammen og hadde det knall! Plutselig etter 9 år finner hun på noe sånt? Hvordan skal jeg klare å stole på noen igjen etter noe sånt? Det er jo bare helt utrolig!

Hvor realistisk er det egentlig at hun faktisk flytter til USA og bosetter seg der ? Jeg tror hun vil gjøre det, men da går hun fra en lederstilling i Norge, hun bryter med familien sin samt venner og satser alt på mr.america..

Klyp meg i armen, dette er et mareritt..

[Gjest sjøstjerna]

Trist situasjon, det du beskriver.

Det virker som hun har bestemt seg. Dere er separert, og pr i dag er hun meget fornøyd med situasjonen. Hun ønsker til og med å forsøke med den andre.

Dessverre er det lite du kan gjøre.

Du kan gjerne bevare det gode vennskapet til broren og faren hennes, men du må "slippe" henne.

Støtter deg i din ide om å ha henne fortelle om faenskapen til familien sin (til tross for at disse er dine venner). Lurt å ikke selv begynne baktale for dem.

Hun blir trist av og se deg bli trist. Men dette kan ikke "omdannes til kjærlighet". Hun vil nok da helst bare unngå møte deg- fordi du etterhvert forbindes med å gi henne triste følelser.

Hvordan hun kan gjøre dette etter 9 år forhold, er ikke godt å si. Kanksje er hun blendet av ny-forelskelsens rus. Gresset er sjelden eller aldri grønnere på den andre siden. Dessverre er det vanskelig å fortelle det til henne. Hun må oppdage det selv.

Kanskje vil det vise seg at hun blir lykkelig med sin nye. Eller motsatt- at hun innser den enorme tabben hun har gjort.

Uansett- mitt råd til deg- er at du gir deg selv et nytt liv. Uten henne. Døra kan være åpen, om du ønsker det- men forbered deg på liv uten henne. Ikke følg med hva hun gjør osv. Dere er separert. Gå ut litt du også. Meld deg på kurs eller ulike treningsaktiviteter. Treff flere mennesker. Gå på kino med kompiser. Eller på pub for øl.

Henne må du dessverre slippe.

Kanskje kommer hun krypende etter hvert- selv om jeg tviler. Men saken er at du er for mye verdt selv, til å sitte å vente sånn bare "for sikkerhets skyld".

Nei du Mann. Gå videre i livet ditt. Dette var et smell- men forsøk å kom deg på beina, og kom deg videre.

[EnolaGay]

Slipp det fra deg og konsentrer deg om ditt eget liv. Du kan ikke gjøre noe som helst med det, og ikke noe du sier eller gjør vil gå inn hos henne. For hun er ikke interesserrt.

Jo mer du jager etter, jo mer får hun bekreftet at hun valgte rett.

Hun kommer garantert til å få en hard landing, men det er ikke ditt problem. Eller din sak.

Skaff deg noen å snakke med, en terapeut eller en venn. Ikke si noe til familien, det er hennes jobb. Om de er dine venner kommer de av seg selv for å høre din versjon.

Gå videre med livet ditt. Det er beste måten.

Føler med deg, vært der jeg og.

[Lillemus]

Kjære deg - hun har gått fra deg, dere er separert og bor ikke under samme tak lenger. Du har faktisk _ingenting_ med hva hun gjør, hvem hun treffer eller hvor hun bosetter seg. Sånn er det bare.

At hun gikk bak din rygg mens dere fremdeles var gift var stygt gjort, men nå lever hun sitt liv og du lever ditt og det må du bare godta.

[PieLill]

Sterkt levert at du har avstått fra baktalelse og intriger.

Hva ville du gjort om hun ba om å få komme tilbake til deg i morgen? Tatt imot henne med åpne armer?

Det ville i så fall ha vært en katastrofe for dere begge, men sannsynligvis mest for deg.

Ingen tvil om at det hun er gjort er lite OK. Alle blir såret av slikt. Men du er i ferd med å bygge deg opp en forestilling om at ditt liv og velbefinnende helt og holdent avhenger av henne.

For det første er det bare tull. For det andre kjernedestruktivt. Som å insistere på å bli sittende i en synkende båt fordi de som skjøt hull i den ikke vil reparere holken.

Hvor urettferdig, uredelig og vondt det enn er så er faktum at du har mistet henne. Du får henne ikke tilbake ved å dyrke sårhet, hjelpeløshet og selvmedlidenhet. Du får henne heller ikke tilbake ved å ligge våken om nettene å lure på hvorfor.

Skulle hun av bekvemmelighet velge å komme tilbake til deg, har du likevel ikke vunnet hennes respekt. Og er du sikker på at du vil ha henne tilbake. Hvordan ser du for deg at du skal kunne få ny tillit til henne? Tror du hun vil kunne respektere deg, og vil du kunne stole på at hun gjør det?

Men du kan ta _livet_ditt_ tilbake ved å spa frem dine styrker, din selvrespekt og selvstendighet.

Hva er det som gjør deg villig til å krype for en person som har behandlet deg slik du beskriver? Hva er det som hindrer deg i å reise deg og riste støvet av deg? Har du ikke klart å ta situasjonen inn over deg ennå.

Ligger det en slags hevn i å vise henne hvor ulykkelig hun har gjort deg? Styrker det deg i rollen som uskyldig og hjelpeløst offer å insistere på å fortsette å elske henne? (Dette er ment som åpne, ikke retoriske spørsmål.) Føler du at du må holde fast på din sårhet frem til hun innrømmer skyld for å oppnå en slags rettferdighet?

Enten du forblir singel, finner en annen eller finner tilbake til henne er du nødt til å rette opp ryggen og kjenne at du står trygdt og tilfreds på egne ben. Ikke enkelt på noen som helst måte. Men likevel den eneste farbare veien.

mvh

[Gjest født 1980]

Kjære deg - hun har gått fra deg, dere er separert og bor ikke under samme tak lenger. Du har faktisk _ingenting_ med hva hun gjør, hvem hun treffer eller hvor hun bosetter seg. Sånn er det bare.

At hun gikk bak din rygg mens dere fremdeles var gift var stygt gjort, men nå lever hun sitt liv og du lever ditt og det må du bare godta.

Ikke "kjære deg meg", vis respekt eller la vær å skrive kommentarer. Jeg har aldri vært med på noe lignende som dette før, og søker svar her inne for å få andres meninger på en hyggelig måte, ikke bli irettesatt av slike som deg.

Beklager at du har opplevd flere samlivsbrudd enn meg og at jeg er mer uerfaren enn deg på området.

Jeg har selvfølgelig ikke rett til å ha noe med det å gjøre som du poengterer så sterkt, men etter å ha bodd 9 år sammen så knytter man seg vannvittig til hverandre og det er ufattelig at hun velger å være utro frem til 27 april som vi ble formelt separert.

I denne tiden frem til nå har hun latet som hun ikke har en affære på si, noe jeg syns er utrolig feigt og umoralsk da jeg har rett på å vite det.

[Gjest født 1980]

Trist situasjon, det du beskriver.

Det virker som hun har bestemt seg. Dere er separert, og pr i dag er hun meget fornøyd med situasjonen. Hun ønsker til og med å forsøke med den andre.

Dessverre er det lite du kan gjøre.

Du kan gjerne bevare det gode vennskapet til broren og faren hennes, men du må "slippe" henne.

Støtter deg i din ide om å ha henne fortelle om faenskapen til familien sin (til tross for at disse er dine venner). Lurt å ikke selv begynne baktale for dem.

Hun blir trist av og se deg bli trist. Men dette kan ikke "omdannes til kjærlighet". Hun vil nok da helst bare unngå møte deg- fordi du etterhvert forbindes med å gi henne triste følelser.

Hvordan hun kan gjøre dette etter 9 år forhold, er ikke godt å si. Kanksje er hun blendet av ny-forelskelsens rus. Gresset er sjelden eller aldri grønnere på den andre siden. Dessverre er det vanskelig å fortelle det til henne. Hun må oppdage det selv.

Kanskje vil det vise seg at hun blir lykkelig med sin nye. Eller motsatt- at hun innser den enorme tabben hun har gjort.

Uansett- mitt råd til deg- er at du gir deg selv et nytt liv. Uten henne. Døra kan være åpen, om du ønsker det- men forbered deg på liv uten henne. Ikke følg med hva hun gjør osv. Dere er separert. Gå ut litt du også. Meld deg på kurs eller ulike treningsaktiviteter. Treff flere mennesker. Gå på kino med kompiser. Eller på pub for øl.

Henne må du dessverre slippe.

Kanskje kommer hun krypende etter hvert- selv om jeg tviler. Men saken er at du er for mye verdt selv, til å sitte å vente sånn bare "for sikkerhets skyld".

Nei du Mann. Gå videre i livet ditt. Dette var et smell- men forsøk å kom deg på beina, og kom deg videre.

Takk for et fint svar! Jeg tar med meg tipsene videre, og konkluderer med at mye av det du nevner har jeg kommet frem til allerede

[Sør]

Ikke "kjære deg meg", vis respekt eller la vær å skrive kommentarer. Jeg har aldri vært med på noe lignende som dette før, og søker svar her inne for å få andres meninger på en hyggelig måte, ikke bli irettesatt av slike som deg.

Beklager at du har opplevd flere samlivsbrudd enn meg og at jeg er mer uerfaren enn deg på området.

Jeg har selvfølgelig ikke rett til å ha noe med det å gjøre som du poengterer så sterkt, men etter å ha bodd 9 år sammen så knytter man seg vannvittig til hverandre og det er ufattelig at hun velger å være utro frem til 27 april som vi ble formelt separert.

I denne tiden frem til nå har hun latet som hun ikke har en affære på si, noe jeg syns er utrolig feigt og umoralsk da jeg har rett på å vite det.

''I denne tiden frem til nå har hun latet som hun ikke har en affære på si, noe jeg syns er utrolig feigt og umoralsk da jeg har rett på å vite det.''

Du har selvsagt ikke "rett på å vite det" - hun plikter ikke å stå til rette for deg. Og det helt uavhengig av når hun var utro, for øvrlg. Sånn er det.

Med vennlig hilsen

[Gjest født 1980]

Slipp det fra deg og konsentrer deg om ditt eget liv. Du kan ikke gjøre noe som helst med det, og ikke noe du sier eller gjør vil gå inn hos henne. For hun er ikke interesserrt.

Jo mer du jager etter, jo mer får hun bekreftet at hun valgte rett.

Hun kommer garantert til å få en hard landing, men det er ikke ditt problem. Eller din sak.

Skaff deg noen å snakke med, en terapeut eller en venn. Ikke si noe til familien, det er hennes jobb. Om de er dine venner kommer de av seg selv for å høre din versjon.

Gå videre med livet ditt. Det er beste måten.

Føler med deg, vært der jeg og.

Takk for fint innlegg! Jeg kommer til å gi meg mer og mer med å ha kontakt med henne fremover nå. Har nå fortalt henne hvor avskyelig jeg syns hun oppfører seg og at hun har mistet all min respekt og tillit. Jeg har også poengtert at jeg ikke vil ha noe mer kontakt med henne, og det er ikke lenge før jeg tar avgjørelsen på delingen av huset hvor hun vil sitte igjen med svært lite. Hadde planer om å være grei og dele midt på, men jeg har krav på en del arv som jeg ikke ser noen grunn til at hun har fortjent å få av meg på noen som helst måte.

[Gjest født 1980]

''I denne tiden frem til nå har hun latet som hun ikke har en affære på si, noe jeg syns er utrolig feigt og umoralsk da jeg har rett på å vite det.''

Du har selvsagt ikke "rett på å vite det" - hun plikter ikke å stå til rette for deg. Og det helt uavhengig av når hun var utro, for øvrlg. Sånn er det.

Med vennlig hilsen

La meg modifisere meg selv: jeg hadde rett på å vite det frem til 27 april, og fortsatt er det umoralsk.

[Lillemus]

Ikke "kjære deg meg", vis respekt eller la vær å skrive kommentarer. Jeg har aldri vært med på noe lignende som dette før, og søker svar her inne for å få andres meninger på en hyggelig måte, ikke bli irettesatt av slike som deg.

Beklager at du har opplevd flere samlivsbrudd enn meg og at jeg er mer uerfaren enn deg på området.

Jeg har selvfølgelig ikke rett til å ha noe med det å gjøre som du poengterer så sterkt, men etter å ha bodd 9 år sammen så knytter man seg vannvittig til hverandre og det er ufattelig at hun velger å være utro frem til 27 april som vi ble formelt separert.

I denne tiden frem til nå har hun latet som hun ikke har en affære på si, noe jeg syns er utrolig feigt og umoralsk da jeg har rett på å vite det.

Jøjje meg. Det var på ingen måte meningen å være frekk og jeg beklager at du oppfattet det på den måten.

Jeg har ikke opplevd flere samlivsbrudd heldigvis, men det ene holder i lange baner og jeg ble også ført bak lyset slik du ble. Jeg ble derimot ferdig med fyren fort som faen (vi er dog gode venner i dag) og ja, vi hadde vært sammen dobbelt så lenge som dere da det ble slutt. Antagelig hadde vårt forhold hanglet mye mer i forkant enn hos dere og jeg er lei for at hun har sveket deg og såret deg så mye, det er vondt det der.

[Sør]

La meg modifisere meg selv: jeg hadde rett på å vite det frem til 27 april, og fortsatt er det umoralsk.

Hvor står den "retten"? Skal du tvinge henne til å snakke?

Hvis hun ikke sier noe så er det intet du kan gjøre med det. Hun trenger jo ikke si mer enn det hun ønsker, selv om du ønsker hun skal.

At det er "umoralsk", "uetisk" og sikkert mye annet kan du mene, men det er ikke lover mot det, og det er heller ingen lover mot utroskap (bortsett fra land som Iran).

Du må fokusere på noe annet, for det nytter ikke å se på fortiden.

Alt godt,

[Gjest født 1980]

Jøjje meg. Det var på ingen måte meningen å være frekk og jeg beklager at du oppfattet det på den måten.

Jeg har ikke opplevd flere samlivsbrudd heldigvis, men det ene holder i lange baner og jeg ble også ført bak lyset slik du ble. Jeg ble derimot ferdig med fyren fort som faen (vi er dog gode venner i dag) og ja, vi hadde vært sammen dobbelt så lenge som dere da det ble slutt. Antagelig hadde vårt forhold hanglet mye mer i forkant enn hos dere og jeg er lei for at hun har sveket deg og såret deg så mye, det er vondt det der.

Ok, jeg misforstod deg nok, når man ikke får kroppsuttrykkene over forum så blir det misforståelser ofte.

Jeg tolket det som en irettesettelse, og at jeg måtte skjerpe meg. Jeg er ikke helt klar for slikt akkurat nå hvor jeg er på toppen av frustrasjon i livet mitt.

Leit å høre at du har opplevd det samme, jeg kvittet meg ikke med henne like fort fordi jeg har hatt sterke forhåpninger om at det hun gjør bare er for å finne seg selv og at hun snarlig vil innse at hele greia er teit. Selv jeg syns det var absurd å tro at en fyr i USA vil være en trussel, så jeg lot henne få tid, men den tiden brukte hun da i stedet på å dyrke et annet forhold uten at jeg visste om det. Under denne tiden bekreftet hun og bedyret hun at hun trengte tid for seg selv og få energi igjen. Jeg hjalp henne å finne leilighet, å flytte, reparere bilen hennes som stoppet midt i oslo samt masse annet som man lover at man skal gjøre "i onde tider" ..

Men dette har hun utnyttet mens hun har vært forelsket i en annen. Det er usmakelig når jeg tenker på det nå..

[Lillemus]

Ok, jeg misforstod deg nok, når man ikke får kroppsuttrykkene over forum så blir det misforståelser ofte.

Jeg tolket det som en irettesettelse, og at jeg måtte skjerpe meg. Jeg er ikke helt klar for slikt akkurat nå hvor jeg er på toppen av frustrasjon i livet mitt.

Leit å høre at du har opplevd det samme, jeg kvittet meg ikke med henne like fort fordi jeg har hatt sterke forhåpninger om at det hun gjør bare er for å finne seg selv og at hun snarlig vil innse at hele greia er teit. Selv jeg syns det var absurd å tro at en fyr i USA vil være en trussel, så jeg lot henne få tid, men den tiden brukte hun da i stedet på å dyrke et annet forhold uten at jeg visste om det. Under denne tiden bekreftet hun og bedyret hun at hun trengte tid for seg selv og få energi igjen. Jeg hjalp henne å finne leilighet, å flytte, reparere bilen hennes som stoppet midt i oslo samt masse annet som man lover at man skal gjøre "i onde tider" ..

Men dette har hun utnyttet mens hun har vært forelsket i en annen. Det er usmakelig når jeg tenker på det nå..

Du har stilt opp mer enn noen kan forvente etter bruddet og man kan jo lure på om hun har utnyttet deg. Jeg reagerte motsatt av deg da bruddet var et faktum, jeg ville helst ut av huset så raskt som mulig, jeg ville jo ikke bo der sammen med ham når jeg visste at han helst ville ha en annen kvinne der!

Håper at du får en fin sommer tross i det som har skjedd, hvordan dette nå enn utvikler seg. *klem* (om du vil ha en da)

[Gjest født 1980]

Sterkt levert at du har avstått fra baktalelse og intriger.

Hva ville du gjort om hun ba om å få komme tilbake til deg i morgen? Tatt imot henne med åpne armer?

Det ville i så fall ha vært en katastrofe for dere begge, men sannsynligvis mest for deg.

Ingen tvil om at det hun er gjort er lite OK. Alle blir såret av slikt. Men du er i ferd med å bygge deg opp en forestilling om at ditt liv og velbefinnende helt og holdent avhenger av henne.

For det første er det bare tull. For det andre kjernedestruktivt. Som å insistere på å bli sittende i en synkende båt fordi de som skjøt hull i den ikke vil reparere holken.

Hvor urettferdig, uredelig og vondt det enn er så er faktum at du har mistet henne. Du får henne ikke tilbake ved å dyrke sårhet, hjelpeløshet og selvmedlidenhet. Du får henne heller ikke tilbake ved å ligge våken om nettene å lure på hvorfor.

Skulle hun av bekvemmelighet velge å komme tilbake til deg, har du likevel ikke vunnet hennes respekt. Og er du sikker på at du vil ha henne tilbake. Hvordan ser du for deg at du skal kunne få ny tillit til henne? Tror du hun vil kunne respektere deg, og vil du kunne stole på at hun gjør det?

Men du kan ta _livet_ditt_ tilbake ved å spa frem dine styrker, din selvrespekt og selvstendighet.

Hva er det som gjør deg villig til å krype for en person som har behandlet deg slik du beskriver? Hva er det som hindrer deg i å reise deg og riste støvet av deg? Har du ikke klart å ta situasjonen inn over deg ennå.

Ligger det en slags hevn i å vise henne hvor ulykkelig hun har gjort deg? Styrker det deg i rollen som uskyldig og hjelpeløst offer å insistere på å fortsette å elske henne? (Dette er ment som åpne, ikke retoriske spørsmål.) Føler du at du må holde fast på din sårhet frem til hun innrømmer skyld for å oppnå en slags rettferdighet?

Enten du forblir singel, finner en annen eller finner tilbake til henne er du nødt til å rette opp ryggen og kjenne at du står trygdt og tilfreds på egne ben. Ikke enkelt på noen som helst måte. Men likevel den eneste farbare veien.

mvh

Jeg føler selv at det har vært en tøff tid å avstå fra intriger ja.. vet ikke om det var verdt det, men jeg tror jeg har en litt bedre selvfølelse nå enn hvis det motsatte hadde skjedd.

Umiddelbart ville jeg ikke tatt henne i mot dersom hun kommer tilbake i morgen, det toget har nå gått.

Men jeg ville iallefall fortstått at hun angrer på alt hun har gjort, og det kan jeg leve videre med.

Jeg er litt uenig i det du sier at jeg har bygget opp en forestilling at jeg er avhengig av henne. Det var nok en forestilling jeg hadde for noen måneder tilbake, hvor jeg lurte på hvordan jeg skulle klare meg og slikt.

Jeg sover veldig godt om nettene av en eller annen grunn og det er jeg veldig glad for

Akkurat nå i dag er det nok en hevnlystenhet der for å vise hvor ulykkelig hun har gjort meg, ja.. Men det er bare fordi hun ikke viser at hun angrer på _måten_ hun har brutt ut av ekteskapet med meg på. Det tok lang tid før jeg fridde (7 år), av litt forskjellige grunner, men jeg var av oppfattning at dersom man gifter seg så er det endelig og man bør tenke seg godt om før man går til det steget.. Jeg tror nok hun har hatt noen baktanker om forholdet vårt var bra før vi giftet oss, men hun tenkte kanskje (ubevisst?) at dersom hun gifter seg, så ordner alt seg... det er derfor veldig dumt at hun ikke fortalte meg dette i stedet.

Jeg kommer ikke til å holde på min sårhet fremover, jeg vil gjøre alt for å skyve henne bort og glemme henne. Starte et nytt liv som jeg blir rådet til og stå på egne ben.

Takk for et veldig fint innlegg, jeg er glad du tok deg tid til å svare meg så godt og grundig!

[Gjest født 1980]

Du har stilt opp mer enn noen kan forvente etter bruddet og man kan jo lure på om hun har utnyttet deg. Jeg reagerte motsatt av deg da bruddet var et faktum, jeg ville helst ut av huset så raskt som mulig, jeg ville jo ikke bo der sammen med ham når jeg visste at han helst ville ha en annen kvinne der!

Håper at du får en fin sommer tross i det som har skjedd, hvordan dette nå enn utvikler seg. *klem* (om du vil ha en da)

*klem* tilbake, det trengs glemmer her om dagen så det er veldig godt mottatt, takk skal du ha

Da har du reagert på en annen måte ja, jeg fikk veldig panikk selv.. Jeg kunne ikke fatte det. Hun og jeg har jo reist jorda rundt og har hatt det bare SÅ koselig. Så går det litt nedover med oss, og hvor hun da velger den enkleste løsningen i stedet for å prate sammen med meg, hvor hun finner seg et eventyr og hopper på det toget.. Alle rundt oss har sett på oss som et perfekt par, og folk har sagt til meg at de trodde forholdet vårt skulle vare evig.. Og det følte jeg selv også for vi var jammen meg en god match!

Jeg er veldig skuffet over at hun hoppet ut av det, uten å jobbe noe som helst med problemene.. så ja.. akkurat den biten er nok sår fortsatt, men jeg skal komme meg over det.

Jeg skal få en fin sommer, det er min innstilling.. Skal en tur til New York faktisk, men ikke for å gi en lusing til konerapperen altså

[PieLill]

Jeg føler selv at det har vært en tøff tid å avstå fra intriger ja.. vet ikke om det var verdt det, men jeg tror jeg har en litt bedre selvfølelse nå enn hvis det motsatte hadde skjedd.

Umiddelbart ville jeg ikke tatt henne i mot dersom hun kommer tilbake i morgen, det toget har nå gått.

Men jeg ville iallefall fortstått at hun angrer på alt hun har gjort, og det kan jeg leve videre med.

Jeg er litt uenig i det du sier at jeg har bygget opp en forestilling at jeg er avhengig av henne. Det var nok en forestilling jeg hadde for noen måneder tilbake, hvor jeg lurte på hvordan jeg skulle klare meg og slikt.

Jeg sover veldig godt om nettene av en eller annen grunn og det er jeg veldig glad for

Akkurat nå i dag er det nok en hevnlystenhet der for å vise hvor ulykkelig hun har gjort meg, ja.. Men det er bare fordi hun ikke viser at hun angrer på _måten_ hun har brutt ut av ekteskapet med meg på. Det tok lang tid før jeg fridde (7 år), av litt forskjellige grunner, men jeg var av oppfattning at dersom man gifter seg så er det endelig og man bør tenke seg godt om før man går til det steget.. Jeg tror nok hun har hatt noen baktanker om forholdet vårt var bra før vi giftet oss, men hun tenkte kanskje (ubevisst?) at dersom hun gifter seg, så ordner alt seg... det er derfor veldig dumt at hun ikke fortalte meg dette i stedet.

Jeg kommer ikke til å holde på min sårhet fremover, jeg vil gjøre alt for å skyve henne bort og glemme henne. Starte et nytt liv som jeg blir rådet til og stå på egne ben.

Takk for et veldig fint innlegg, jeg er glad du tok deg tid til å svare meg så godt og grundig!

''Jeg er litt uenig i det du sier at jeg har bygget opp en forestilling at jeg er avhengig av henne. Det var nok en forestilling jeg hadde for noen måneder tilbake, hvor jeg lurte på hvordan jeg skulle klare meg og slikt.

Jeg sover veldig godt om nettene av en eller annen grunn og det er jeg veldig glad for

Akkurat nå i dag er det nok en hevnlystenhet der for å vise hvor ulykkelig hun har gjort meg, ja.. Men det er bare fordi hun ikke viser at hun angrer på _måten_ hun har brutt ut av ekteskapet med meg på.''

Flott at du sover godt om nettene. Det viser styrke og er en styrke.

Om du forsøker å hevne deg ved å 'demonstrere' hvor ulykkelig hun har gjort deg - 'spille lidende', vil det lett kunne ha en motsatt effekt. Det vil kunne få deg til å fremstå som hjelpeløs, avhengig og ynkelig og bekrefte for henne at hun ikke trenger å respektere deg. Men det er kanskje ikke det du gjør.

Å la henne vite at du er skuffet og sint, men samtidig vise at du rydder henne ut av livet ditt og går videre med hevet hode, er oftes en bedre strategi. Og kanskje den du har valgt?

Synes du gjør rett i å beholde den del av felles bo som er rettmessig din.

mvh

[Gjest jahsådet]

Jeg har blitt sviktet på samme måte. Reagerte med samme type tanker som deg.

Husk at hvis du vil ha et best mulig utgangspunkt når du møter en ny dame, gjør alt du kan for å komme over eksen på en best mulig måte. Ta den tiden du trenger til å takle følelsene dine, men ikke dyrk sviket og de vonde følelsene mer enn nødvendig. Og for allllll del, ikke la det forgifte ditt neste forhold eller potensielle forhold.