Overhøvling...fortjent eller ikke fortjent?

[Katt-ja]

Det første mener jeg omsorgspersoner bør heve seg over. At hun er stemor er ikke noe gutten burde merke - selv om det sikkert kan være vanskelig for begge parter. Dette er noe den voksne part bør klare å håndtere voksent.

Det andre avsnittet ditt stiller muligens saken i et litt annet lys. Dette var jeg ikke klar over. Jeg så for meg en vanlig, skikkelig gutt, som nå fikk pes pga det som må kunne sees som en bagatell.

Hvis han hele tiden presser grensene er det kanskje en annen sak.

Likevel: Hvis dette er en fyr som hele tiden havner i bråk bør kanskje det å ikke overholde reglene for leggetid sees på som framgang?

''Likevel: Hvis dette er en fyr som hele tiden havner i bråk bør kanskje det å ikke overholde reglene for leggetid sees på som framgang?''

Ja, er egentlig litt enig i det :-)

Når det gjelder hva steforeldre bør føle og gjøre og slikt, er det noe med at man bør ha gått en mil i noens sko før man kan vite hvordan de har det... Tror stebarn/steforeldre-saker kan være noe av det vanskeligste som er.

[Gjest gå dypere]

''Tror det er best at du snakker med mannen din og ikke spekulerer om dette med totalt ukjente, som selvsagt ikke har PEILING på hva dette egentlig handler om.''

Dette forumet er for alle ukjente som har lyst til å si sin mening...

Jeg er klar over det og nå fikk du min mening.

Jeg mener at svaret finner du neppe i deg selv og neppe hos totalt ukjente, men i en dialog med din mann.

[ShitDiddelyDo]

''Likevel: Hvis dette er en fyr som hele tiden havner i bråk bør kanskje det å ikke overholde reglene for leggetid sees på som framgang?''

Ja, er egentlig litt enig i det :-)

Når det gjelder hva steforeldre bør føle og gjøre og slikt, er det noe med at man bør ha gått en mil i noens sko før man kan vite hvordan de har det... Tror stebarn/steforeldre-saker kan være noe av det vanskeligste som er.

Det har du muligens rett i at det kan være.

[candyqueen_83]

Det spørs jo hvor sint du ble da, men jeg mener du hvertfall hadde all lov til å si i fra til dem, og sende dem til sengs. Dette var jo ikke en del av avtalen.

Så lenge dere bor i samme hus må jo du også ha lov til å irettesette sønnen hans uten å få kjeft tilbake.

[laban]

Stemor. Mor. Hun bor sammen med ham. Det er ganske uvesentlig.

Eller skal man behandle stebarn annerledes?

Det kan nok være litt forskjell på rollen som mor og som "bare" fars nye kone / samboer.

Grunnen til at jeg trakk det inn, var at du skrev "jobben som mor" - og at det nettopp er forholdet mellom henne og faren når det gjelder å irettesette fars sønn, som er tema her.

[songbirdy]

Jeg hadde blitt irritert, som deg. Jeg hadde nok ikke kjefta, men brukt streng og irritert stemme. I min sønns ører er dette kjeft. I min samboers ører er dette ALT for mildt! (Han ikke guttens far)

Her i huset er det også "døgning" når det er overnatting, vi (jeg)er inneforstått med det. Men de får jaggu meg ta hensyn og LISTE seg rundt. Dvs. ingen renning i dørene (og smelling), de skal lukkes stille. Mat må de gjerne ordne seg, men steking og styring (feks egg og bacon), får de vente med til vi andre er våkne, det holder med brødskive eller en pizza. Tallerkener og bestikk, samt skapdører skal ordnes STILLE etter et visst tidspunkt! Dette har de fått konkret beskjed om, som beskrevet over. (Altså HVA det innebærer å være stille og ta hensyn når det er natt)

Jeg har sendt poden(e) i seng mange ganger i 4-5 tida med irritert beskjed om at nå får det holde for i natt! Jeg våkner ikke lett altså, så når jeg først våkner så blir jeg irritert, for da skjønner jeg at de har bråkt.

Samboer sover ekstremt lett og frustrerer seg veldig over denne nattlige aktiviteten. Gutta holder seg stort sett i kjelleren da, men er en del inn og ut for å røyke, eller opp i 1. etg for å ordne seg mat/annet. Og da mener jeg de får værsegod ta hensyn og la folk sove når det er natt!

Så nei - jeg syns ikke at mannen din gjorde rett i å overhøvle deg sånn, og fortsette neste dag. Når han i tillegg gjør det foran øynene til gutta, så undergraver han din autoritet (siden han er guttens far og "bestemmer mer"). Jeg syns generelt (ut fra det jeg har lest av dine innlegg tidligere) at han virker veldig umoden og konfliktsky ovf. sønnen sin - så jeg skjønner at du strever med å trives i den situasjonen du er kommet i - når dere er såpass uenige i hva som må gjøres!

Jeg vet at det er vanskelig å bryte. Er i en vanskelig situasjon selv. Jeg vet at min situasjon ikke er bra for meg, så jeg håper at jeg klarer å komme meg helskinnet ut av det, uten å bli for nedbrutt psykisk og fysisk. Håper du også klarer å gjøre noen grep som gjør det mer levelig for deg. Ønsker deg lykke til..... klem

[PieLill]

Kan din samboers reaksjon være toppen av isfjellet. Har dere en omfattende konflikt på dette området som toppet seg med dette?

Avtalen om at de skulle legge seg klokka et høres i overkant optimistisk ut og litt som frivillig tvang, synes jeg. Altså godtok de ikke disse vilkårene, ble det ikke noe av noe som helst. Da vil mange gå med på en avtale de hverken er enige i eller respekterer.

Var din samboer enig i dissi vilkårene?

Utskjellingene du fikk, virker å være lite konstruktive. Det samme med langsintheten. Hvor berettiget samboerens frustrasjon var kommer an på mange omstendigheter omkring både avtaleinngåelsen og hvordan du snakket til guttene.

mvh

[100%ull]

Kan din samboers reaksjon være toppen av isfjellet. Har dere en omfattende konflikt på dette området som toppet seg med dette?

Avtalen om at de skulle legge seg klokka et høres i overkant optimistisk ut og litt som frivillig tvang, synes jeg. Altså godtok de ikke disse vilkårene, ble det ikke noe av noe som helst. Da vil mange gå med på en avtale de hverken er enige i eller respekterer.

Var din samboer enig i dissi vilkårene?

Utskjellingene du fikk, virker å være lite konstruktive. Det samme med langsintheten. Hvor berettiget samboerens frustrasjon var kommer an på mange omstendigheter omkring både avtaleinngåelsen og hvordan du snakket til guttene.

mvh

''Var din samboer enig i dissi vilkårene?''

Det var han som ble med å satte vilkårene sammen med meg...

Innetiden ble gjort enig med overnattingsgjestens foreldre...

Guttene var enige i vilkårene...

[PieLill]

''Var din samboer enig i dissi vilkårene?''

Det var han som ble med å satte vilkårene sammen med meg...

Innetiden ble gjort enig med overnattingsgjestens foreldre...

Guttene var enige i vilkårene...

''Det var han som ble med å satte vilkårene sammen med meg... Innetiden ble gjort enig med overnattingsgjestens foreldre...

Guttene var enige i vilkårene...''

Det jeg tror kanskje kan være verdt å spørre seg selv er om både samboeren og guttene virkelig var enige i at dette var rimelige vilkår eller om de bare _sa_ seg enig fordi de ikke så noen annen løsning.

Altså om guttene trodde (med rette eller ikke) at om de ikke aksepterte vilkårene, ble det ikke noe av hele greiene. At de ikke hadde noen innflytelse på hvordan avtalen ble lydende. At (deler av) avtalen for dem var et diktat. Frivillig tvang.

Da blir sjansen for etterlevelse langt mindre.

Kan din samboer ha hatt en en opplevelse av at (deler av) dette var noe du trumfet gjennom, som han måtte akseptere selv om han ikke var enig.

Litt på siden. 'Avtale' synes jeg ofte er et missbrut ord. Ordet avtale indikerer i mine ører noe to parter i fellesskap har blitt enige om. Det har et demokratisk skjær over seg.

Men ofte brukes ordet avtale i situasjoner der vilkårene settes ensidig av den ene part. I seg selv ikke nødvendigvis galt. Men da bør man være ærlig om hva det er: Vilkår/krav stilt av den sterke part.

Det offentlige f.eks. barnevernet kan også kalle rene diktat og frivillig tvang for 'avtaler'. Ikke prinsippielt galt at de går inn og overstyrer, men da bør de være ærlige med at det er det de gjør.

Det kan være provoserende når diktat fremstilles som avtaler man var enige om. Iblant burde foreldre i stedet for å inngå 'avtaler' heller si at kravene/vilkårene for at du skal få.... er. Er du villig til å overholde dette? Da tvinger man ikke barna til å late som de er enige i noe som de i realiteten finner seg i fordi de ikke har noe annet valg.

Bryter de vilkårene, slipper de å høre "Men vi var jo enige om...!" når de slett ikke var enige. Man kan heller si: "Du gikk med på å..." Tror man i en del situasjoner kan vekke mindre trass på den måten.

Om dette er relevant i denne saken vet jeg ikke. Bare en tanke.

Jeg skriver ikke dette fordi jeg mener du fortjente gjentatte utskjellinger, men fordi det muligens kan være noe av forklaringen på hvorfor det ekskalerte til det uhåndterlige.

mvh

[100%ull]

''Det var han som ble med å satte vilkårene sammen med meg... Innetiden ble gjort enig med overnattingsgjestens foreldre...

Guttene var enige i vilkårene...''

Det jeg tror kanskje kan være verdt å spørre seg selv er om både samboeren og guttene virkelig var enige i at dette var rimelige vilkår eller om de bare _sa_ seg enig fordi de ikke så noen annen løsning.

Altså om guttene trodde (med rette eller ikke) at om de ikke aksepterte vilkårene, ble det ikke noe av hele greiene. At de ikke hadde noen innflytelse på hvordan avtalen ble lydende. At (deler av) avtalen for dem var et diktat. Frivillig tvang.

Da blir sjansen for etterlevelse langt mindre.

Kan din samboer ha hatt en en opplevelse av at (deler av) dette var noe du trumfet gjennom, som han måtte akseptere selv om han ikke var enig.

Litt på siden. 'Avtale' synes jeg ofte er et missbrut ord. Ordet avtale indikerer i mine ører noe to parter i fellesskap har blitt enige om. Det har et demokratisk skjær over seg.

Men ofte brukes ordet avtale i situasjoner der vilkårene settes ensidig av den ene part. I seg selv ikke nødvendigvis galt. Men da bør man være ærlig om hva det er: Vilkår/krav stilt av den sterke part.

Det offentlige f.eks. barnevernet kan også kalle rene diktat og frivillig tvang for 'avtaler'. Ikke prinsippielt galt at de går inn og overstyrer, men da bør de være ærlige med at det er det de gjør.

Det kan være provoserende når diktat fremstilles som avtaler man var enige om. Iblant burde foreldre i stedet for å inngå 'avtaler' heller si at kravene/vilkårene for at du skal få.... er. Er du villig til å overholde dette? Da tvinger man ikke barna til å late som de er enige i noe som de i realiteten finner seg i fordi de ikke har noe annet valg.

Bryter de vilkårene, slipper de å høre "Men vi var jo enige om...!" når de slett ikke var enige. Man kan heller si: "Du gikk med på å..." Tror man i en del situasjoner kan vekke mindre trass på den måten.

Om dette er relevant i denne saken vet jeg ikke. Bare en tanke.

Jeg skriver ikke dette fordi jeg mener du fortjente gjentatte utskjellinger, men fordi det muligens kan være noe av forklaringen på hvorfor det ekskalerte til det uhåndterlige.

mvh

.

Hvis de egentlig ikke aksepterte vilkårene...så burde de ha vært så ærlig at de hadde sagt det...

Da hadde det vært mulighet for å finne en annen løsning på saken...

Så lenge de sa seg enig...så gikk jeg ut fra at de var ærlig...

[PieLill]

.

Hvis de egentlig ikke aksepterte vilkårene...så burde de ha vært så ærlig at de hadde sagt det...

Da hadde det vært mulighet for å finne en annen løsning på saken...

Så lenge de sa seg enig...så gikk jeg ut fra at de var ærlig...

''Hvis de egentlig ikke aksepterte vilkårene...så burde de ha vært så ærlig at de hadde sagt det...

Da hadde det vært mulighet for å finne en annen løsning på saken...

Så lenge de sa seg enig...så gikk jeg ut fra at de var ærlig...''

Hvor ærlige folk er i en slik sammenheng handler i stor grad om hvilken mulighet de tror de har for å påvirke. Og hvor mye de orker å argumentere.

Om jeg opplevde det som om jeg ble servert et ultimatum under dekke av 'avtale', ville jeg også holdt kjeft og bare "vært enig". Jeg ville også hatt begrenset respekt for den 'avtalen' jeg hadde inngått.

Jeg sier ikke at det er dette som har skjedd. Det kan selvfølgelig ikke jeg vite. Men jeg tror det kan være hensiktsmessig for deg å utforske dette senariet. Slikt er ikke så uvanlig i kommunikasjon mellom parter med ulike ståsted og ulik autoritet/innflytelse. Ofte uten at noen av partene reflekterer over at det var det som skjedde.

Slikt kan skape mye forbitrelse og opprør.

mvh