Er det valig at menn er så late?

[Mandolaika]

''Mulig det er mer som ligger bak her? Hvorfor fikk du barn med en som setter seg selv først?''

Hvordan kunne hun vite det før de fikk barn sammen?

Tror mange menn er slik jeg...

''Hvordan kunne hun vite det før de fikk barn sammen?''

Ofte er det en egenskap man har i personligheten sin, og hun ville kanskje merket det ved at han satte seg selv før henne før de fikk barn sammen f.eks.

''Tror mange menn er slik jeg...''

Det tror jeg er veldig forskjellig fra mann til mann.

[Mandolaika]

''SKal barna bli flinke å lese så må de leses for. Var det han som fikk bestemme så ble det jo ingen lesing.''

Det er nok slik i de fleste familier, at man ikke har helt de samme prioriteringene.

Jeg er enig med deg i at det er viktig å lese for barna, og jeg gjør det stort sett hver kveld selv om de begynner å bli store. De elsker det, og jeg tror det gir flere positive effekter: Leseglede, kunnskap, nærhet bl.a.

Annenhver uke bor de hos sin far. Han leser aldri for dem. Men det er helt OK, for han gjør mye annet.

Han tar dem med på sykkelturer og fotballkamper. Før leggetid herjer han med dem, og de går til sengs glade og lattermilde :-). Jeg er glad for at jeg har mulighet til å lese for dem så ofte som jeg gjør, men aksepterer at faren har andre prioriteringer og ser at det han gjør også er verdifullt. Jeg tror at denne miksen tilfører dem noe som jeg ikke ville få til alene.

''Jeg tror at denne miksen tilfører dem noe som jeg ikke ville få til alene.''

Viktig poeng!

[laban]

I dag har hun et problem en gang i måneden. Hvis hun går fra ham, får hun et problem minst annenhver helg og en kveld i uken - kanskje annenhver uke.

Akkurat det tenkte jeg også på - og skrev det ovenfor her.

Og selv om han evt. skulle forandre på opplegget hvis han har ansvaret for ungene oftere, må hun leve med at hun ikke _vet_ detaljene rundt rutinene hans.

[Mandolaika]

Det jeg nevnte var ekspempler. Han legger de oså uten å vaske de. Ansikt og hender er heller ikke vasket. Jeg mener alt sånt er en selfølge. Oppvaksen står igjen. Ikke noe er gjort når jeg er borte, det er saken. BAre en rask lite tannpuss var alt som var gjort. Mat pleier de å be om nå¨r jeg er borte så det får jeg jo tro de fikk. Hans måte å gjøre det på er omsrogssvikt om det fikk holde på over tid. Derfor må jeg sterkt begrense det å være ute på kveldene og turnusjobb jeg hadde skjønte jeg fort jeg måtte slutte med.

Jeg ser på disse tingene som en selvfølge også, så jeg innrømmer at jeg ville fått problemer om faren til ungene mine var sånn som faren til dine unger.

[Gjest GA]

Det er nok vanlig at mor og far har litt ulike måter å utføre kveldsstell og leggeritualer på. Ungene overlever helt sikkert selv med litt avvik i rutinene. Det er da ingen som får varige mèn av å sove i joggebukse eller glemme fluortabletten?

Hos oss har vi vært en forelder alene på kveldstid helt siden eldtstemann var baby, jeg har vært på jobb et par kvelder i uka og pappa'n har vært borte et par kvelder i uka. Ungene forholder seg helt greit til det. De vet jo hva som skal gjøres de også.

Det var en periode jeg var litt oppgitt over å måtte begynne kveldsstellet når jeg kom hjem fra jobb rundt 2030 på kvelden, ikke akkurat det jeg hadde mest overskudd til etter lang arbeidsdag. Det endte med at vi tok en prat, og uka etter ble jeg møtt av en sjokkert 5-åring som sto i trappa og sa "Mamma, kommer du n å ?!-også pappa som ikke har l a g t meg ennå!?"

[Mammantil3]

Her i huset er både jeg og faren til barna alene med ungene relativt ofte, og hadde ikke de ordinære huslige tingen blitt gjort (som å lage middag, rydde av bordet, sette på/rydde ut av maskina osv.) hadde jeg klikka i vinkel. Det der er ikke mer min jobb enn hans, det er vår jobb.

Hva leggerutiner angår, så ble vi enige om hvordan dette skulle være en gang i tida - og det fulgte vi begge to. Selvfølgelig - vi var enige. Og derfor lurer jeg litt på hvordan dere har kommet fram til de rutinene dere følger? Er det du, eller dere?

Jeg kan overhode ikke se at det er omsorgssvikt det din mann bedriver, men det er respektløst overfor deg å la huset flyte når du er borte.

Dessuten er jeg slett ikke tilhenger av at uke-kvelder hvor mor er borte er ekstra lørdager. Jeg har aldri skjønt hvorfor pappaer bare skal ha den festlige siden av barneoppdragelsen, mens det er mor som skal være grensesetter. Helt meningsløst.

Jeg synes ikke det høres ut som du er noe særlig begeistret for partneren din, og du må nok ta et valg om hva du vil i framtida. Ungene er såvidt store at de kan ta endel av kveldsstellet selv, også når du er hjemme. Det har de ikke vondt av.

[Gjest Hulderen]

Det at barna ikke blir lest for en sjelden gang, betyr da ikke at de grunnleggende behovene ikke blir dekket. Er du forresten sikker på at barna TRENGER å bli lest for? Det er da i høyeste grad individuelt. En av våre ble masse lest for som liten, og hater bøker nå, mens den andre ikke ble lest for, og elsker å lese nå.

Grunnleggende behov er mat, varme, kjærlighet og klær. Det er ikke omsorgssvikt å ikke lese for en sjelden gang, når du er borte, eller å legge seg i en gørrskitten bukse en sjelden gang.

Det høres ut som om du vil ha alt på DIN måte, og forventer at mannen skal innrette seg etter dine regler.

Dette blir litt utenom tema. Men jeg lurer på hvorfor dere ikke leste for det ene barnet? Og hva slags bøker var det dere leste for det andre, siden det ikke ga barnet leseglede? Spørsmålet er ikke ment som et angrep, det var bare så merkelig å lese at barna dine reagerte helt motsatt på det å bli/ikke bli lest for enn det teoriene sier.

[Gjest anti-rødstrømpe]

Men noen oppgaver mener jeg er en selfølge. En må da først tenke på barna før en tenker på seg selv. SKal barna bli flinke å lese så må de leses for. Var det han som fikk bestemme så ble det jo ingen lesing. Normal hygiene synes jeg også er en selfølge. Det som er en selfølge og som er normalt i bra hjem er ingen selfølge for ham. Men for meg er det det. For meg kommer barna først. Men for ham så kommer han selv først så det er nok mye av forskjellen på oss to.

Sorry, du fremstår som en kontrollfreak og som dramatiserer istedet for å være rasjonell. Slapp av!

[Gjest Gjøkeniburet]

Brrrr, som du minner om exen min. Trøste meg så glad jeg er at jeg er singel. Det er naturligvis_din_måte som er den riktige i ett og alt som skjer i hjemmet.

Han rett og slett KOSER seg de sjeldne gangene du forlater fortet.

Forskjellen på din mann, og meg, er at jeg stilte med alt i orden, og likevel fikk kjeft/tilsnakk - kall det hva du vil.

Jeg gikk på gummisåler, og gjorde_hva_som helst for å beholde husfreden - i ca. 14 år.

But no more, nå kan jeg gjøre som jeg vil, og jeg har et GODT liv :-)))

Brrrr, jeg synes jeg hører deg......

Fri og bevares :-O Som enkelte damer stresser for at ALT skal være perfekt.

Har du hørt om "curling foreldre" ?

Les litt, før dere må på samlivskurs.

Lykke til :-)

[Gjest slp]

Jeg skjønner godt at du er fortvilet og sint!

[Sommerbris]

) Jeg var gift med en mann, som ikke så på ting på samme måte som meg, ja.

Barna kunne godt ha på seg skitne klær dagen etter at jeg ville lagt de til vask. Han pusset ikke tennene på samme måte som meg, sang ulike sanger enn jeg gjorde til de ved legging sov. Han kunne til og med gi de taco og pølser midt i uka til middag..

Vel, da jeg var en "ung" mor, kunne jeg nok bli både arg og frustrert ja...

MEN...

I dag er jeg skilt, og barna er annenhver uke hos faren sin. Jeg legger meg ikke veldig mye opp i hva han kler på de (men klærne bør være i rett størelse), gir de til middag osv.

Ungene elsker pappa'n sin. Måten han gjør tingene på, trenger ikke være feil, men ulik min måte, fordi vi er to forskjellige individer, som tenker forskjellig.

-Og så er pappaer mye mer avslappet til tingenes tilstand, enn hva vi damer er... noe som faktisk kan være POSITIVT for ungene våre

Prøv å rettlede mannen din istedenfor å bli dømmende, sint og usaklig. Ikke påstå at det du gjør nødvendigvis er rett

Lykke til!

[Katt-ja]

Dette blir litt utenom tema. Men jeg lurer på hvorfor dere ikke leste for det ene barnet? Og hva slags bøker var det dere leste for det andre, siden det ikke ga barnet leseglede? Spørsmålet er ikke ment som et angrep, det var bare så merkelig å lese at barna dine reagerte helt motsatt på det å bli/ikke bli lest for enn det teoriene sier.

Begge mine barn ble lest ganske mye for. De er ikke spesielt glade i å lese bøker nå som de er store. Den ene noe, men den andre ikke i det hele tatt.

[Gjest Hulderen]

Begge mine barn ble lest ganske mye for. De er ikke spesielt glade i å lese bøker nå som de er store. Den ene noe, men den andre ikke i det hele tatt.

Jeg lurer på om det noen gang har blitt gjort en studie på virkningen av å bli lest for. Det hadde vært interessant å sett konklusjonen.

Jeg er overbevist om at det betyr mye for ban der og da, kosen og oppmerksomheten de får i tillegg til underholdningen fra bøkene.

Men langtidsvirkningene, om det har betydning for lesergleden til ungdom og voksne.

[Gjest Merlen]

Har dere noen gang snakket om hvordan alt dette skal være? Hvem har ansvar for å rydde etter måltidene, hvem skal lage dem, hvordan vil dere ha rutinene rundt legging av barna?

Det aner meg at svaret er nei, og da vil jeg på det STERKESTE anbefale at dere gjør dette, ettersom dere tydeligvis har vidt forskjellige oppfatninger av disse tingene.

Her i huset bytter vi på, annenhver uke har en av oss ansvaret for matlaging/rydding, å få ungene til fritidsaktiviteter, og å legge dem. Er det i hans uke rotete på kjøkkenet lar jeg være å si noe, det er HANS ansvar. Løsningen anbefales på det sterkeste.

Vi er heldigvis enige om legging av ungene, dvs de store trekkene. Detaljene får en se på som krydder.

Dere er to ulike personer med ulike meninger, og slik må det være. Bli bare enige om de store trekkene!

[Gjest Tatjana]

Skill mellom viktige ting og bagateller.

''En ting er at oppvasken ikke er tatt, det kan jeg tåle.''

Hvis du kan tåle det og syns det er greit, så lar du det ligge. Vi har oppvaksmaskin og jeg forventer at både far i huset og barna setter inn brukt dekketøy etter seg.

''Men barna blir heller ikke stelt. Han har kun pusset tennene deres. Ikke fluortablett eller tanntråd, selv om den ene har et nesten hull mellom to tenner.''

Å hoppe over tanntråd en gang i måneden er vel ikke det jeg ville kalle et stort problem... Mine unger har elsket fluortabletter og nærmest _krevd_ å få det etter tannpuss, men om vi har glemt det ca tolv ganger i året ville jeg ikke syns det var noen krise. Selv med et begynnende hull.

''Ene ungen hadde lagt seg med en skitten joggebukse som han hadde gått med hele dagen på skolen, inne og ute.''

Det er ikke veldig ålreit, og sengetøyet blir møkkete. Men når ungene er så store som 5 og 8 år, hvorfor kom de ikke på selv at de måtte skifte til pysj?

''Ikke hadde han lest for de på sengen heller slik vi pleier å gjøre hver kveld.''

Definitivt uviktig, spør du meg. Jeg har alltid satt min ære i å lese for ungene, men det blir ikke absolutt hver eneste kveld. Og på tross av at vi noen ganger hopper over lesinga, har alle tre blitt både skoleflinke og gode lesere.

''Vet ikke om de har fått noe særlig mat heller. ''

Sier de ikke fra når de er sultne? Mine barn ville aldri funnet seg i å legge seg uten mat. Aldri. Hadde jeg eller faren "glemt" kveldsmat ville de sagt i fra sånn like før leggetid, og brukt det til fulle for å utsette leggetida en halvtime eller noe. Jeg var slik selv også. Og mannen min.

Jeg mener ikke å bagatellisere alle dine problemer og bekymringer, men når du henger deg opp i at absolutt alt MÅ gjøres på din måte, fremstår du som masete og som en som henger seg opp i bagateller. Kaster du alt dette i hodet på mannen din vil han avfeie det som hysterisk gnål fre ei masete kjerring som henger seg opp i masse uviktige detaljer. Derfor bør du konsentrere deg om det viktigste, gjerne kun EN ting. For eksempel tanntråd og fluortablett. Eller pysj. (Selv ville jeg valgt oppvasken.) Fokuser kun på den ene tingen, ansvarliggjør gjerne ungene også.

[Gjest togli]

Det er like ille hver gang. Dessuten ikke bar elitt skitten joggebukse, den var vedlig skitten. Tror ikke du skjønner problemet helt. Greit nok at de skal få gjøre det på sin måte men ikke på en måte som ikke dekker barnas grunneleggende behov. Da er det ikke snakk om å gjøre det på sin måte, da er det snakk om å sluntre unna. Barna trenger å bli lest for. De trenger tannhygiene for å unngå hull. De trenger nattøy for å unngå å fryse. Å legge seg i møkkete tøy er heller ikke bra. Har bestemt meg for at han skal få skifte sengetøy på senga selv denne ganger så får jeg håpe han kanskje lærer. Før har jeg skiftet på sengene selv når de har ligget i skitne klær men nå skal han få se hvor kjedelig det blir når han slurver sånn. Blir jo som å ha en unge til i hus.

Lesningen hadde jeg absolutt ikke hengt meg opp i... Det er tross alt ikke snakk om daglig slurving mht lesning.. Mine barn leses ikke så ofte for lenger (enda jeg er lærer ) og de er tre flotte unger allikevel

Skittent tøy i senga hadde jeg ikke likt særlig godt....

[Gjest togli]

Jeg lurer på om det noen gang har blitt gjort en studie på virkningen av å bli lest for. Det hadde vært interessant å sett konklusjonen.

Jeg er overbevist om at det betyr mye for ban der og da, kosen og oppmerksomheten de får i tillegg til underholdningen fra bøkene.

Men langtidsvirkningene, om det har betydning for lesergleden til ungdom og voksne.

Man trenger jo ikke lese for barna for å få den tette kontakten... MInsta på seks leses sjelden for siden hun leser flytende selv og elsker å lese... men det fortelles ofte egenproduserte historier på sengekanten... Historiene handler om Prins Alfonso som er en liten "Emil"

[Gjest Hulderen]

Man trenger jo ikke lese for barna for å få den tette kontakten... MInsta på seks leses sjelden for siden hun leser flytende selv og elsker å lese... men det fortelles ofte egenproduserte historier på sengekanten... Historiene handler om Prins Alfonso som er en liten "Emil"

Du burde samle på historiene du lager, det kan bli barnebøker en vakker dag. Det var sånn bøkene om Pippi begynte; som godnatthistorier.

[Gjest togli]

Du burde samle på historiene du lager, det kan bli barnebøker en vakker dag. Det var sånn bøkene om Pippi begynte; som godnatthistorier.

Ja, skulle nesten gjort det )

Ikke alltid jeg har like god tid og da blir det en kjapp en, og for at den skal falle i smak (siden den er kort), så må den inneholde litt "enkel" humor. Igår var den sånn: "Prins Alfonso gikk i 17.mai-toget og hadde så lyst å finne på noe morsomt, så han bestemte seg for å lage en stor promp for å se hva som skjedde! Han prompa så voldsomt at alle bak ham ramla som dominobrikker!!" ...og seksåringen lo lenge etter at jeg hadde gått ut av rommet..Hun er enkel sånn

[trollemor;o)]

Min mann er nok ikke like nøye på ting som jeg er, men han er ikke så ille som din mann.... Ungene må få både mat, tannpuss og annet nødvendig stell! jeg syns ikk du skal slutte å gå ut, men heller ta ham i lære og fortelle ham hvorfor det er viktig.