Er det valig at menn er så late?

[Gjest Hulderen]

Ja, skulle nesten gjort det )

Ikke alltid jeg har like god tid og da blir det en kjapp en, og for at den skal falle i smak (siden den er kort), så må den inneholde litt "enkel" humor. Igår var den sånn: "Prins Alfonso gikk i 17.mai-toget og hadde så lyst å finne på noe morsomt, så han bestemte seg for å lage en stor promp for å se hva som skjedde! Han prompa så voldsomt at alle bak ham ramla som dominobrikker!!" ...og seksåringen lo lenge etter at jeg hadde gått ut av rommet..Hun er enkel sånn

Det gjelder å kjenne sitt publikum

[Gjest Elextra]

''Mulig det er mer som ligger bak her? Hvorfor fikk du barn med en som setter seg selv først?''

Hvordan kunne hun vite det før de fikk barn sammen?

Tror mange menn er slik jeg...

''Hvordan kunne hun vite det før de fikk barn sammen?''

En trenger da ikke ha barn sammen for å bli kjent med hverandres grunnleggende egenskaper, herunder om man først og fremst tenker på seg selv.

''Tror mange menn er slik jeg...''

Har heldigvis "til gode" å være sammen med typen :-).

[Gjest Elextra]

Jeg klarer ikke å se at det er så farlig om barna får litt dårligere stell når du er ute en sjelden gang. Men det kan sikkert være lurt om dere setter dere ned sammen og setter standarden for hvordan ting bør være. Slik det er nå, kan det synes som om det er du som bestemmer alt vedrørende barna, og at han er uenig i standarden som er satt.

Jeg ville også blitt skikkelig irritert om huset stod helt på hodet når jeg kom hjem etter å ha vært borte en kveld eller noen dager. Her hos oss er det "heldigvis" omvendt. Dvs. huset står ikke på hodet når han kommer hjem, men det ser faktisk bedre ut når han har vært alene med barna enn når jeg har vær det. Uten at han blir sint eller lei av den grunn :-)).

[Gjest snakke sammen]

Du bør jo snakke med ham om det du er fortvilet over. men før det, bør du rolig tenke over hva som er viktig og hva som ikke er viktig.

For min egen del, så ville jeg reagert mest på det som

a) var farlig / skadelig for barna

og

det som jeg oppfattet for lite respekt for det arbeidet jeg vanligvis tok ansvaret for og eller som tydeliggjorde hvor lite av det daglige i familien han tar anvar for / initiativ til (men bare utfører på "kommando").

Hvis du legger det frem som at barna tar skade av at ikke de daglige rutinene ble fulgt en enkelt gang, så vil han ha helt rett i at det ikke stemmer, og så har du en dårlig sak, men bare virker masete.

Det er jo slik som kan skje i en helg eller ferie, og om det skjer på en hverdag en sjelden gang er det ikke farlig.

Tannpuss kommer inn underpkt a, det skal utføres hver dag, uansett om det er hverdag eller ferie, og særlig hvis barnet har kariesproblematikk, så skipper man ikke dette selv en dag hvor rutinene ellers ikke følges.

De andre tingene, kommer mer inn under pkt . Hvis du tar alt ansvar / initiativ for at barna hver dag får et ok kosthold, ok hygiene og nok søvn, og at huset ser nokså ok ut, og han lar alt dette fare når du ikke er der og ikke sier nøyaktig hva som skal gjøres, så viser det mangel på respekt for at det du gjør er viktig.

Så da ville jeg bedt ham om å komme med forslag til hvordan han kan ta mer av ansvaret og initiativet for disse tingene i hverdagen, og at du i større grad overtar rollen som en som ufører ting / hjelper til, men ikke bestemmer når og hvordan. Slik at det blir mer likt. I såfall må du også godta noe av hans standard for hva som er bra nok mht kost / hygiene / søvn / ryddighet osv

Eller - hvis dere har (og ønsker) en mer tradisjonell arbeidsdeling, hvor du tar mest ansvar hjemme og han har en større forsørgerrolle, så kan du be om at han, for å vise respekt for den innsatsen du gjør til daglig, følger opp på en ordentlig måte når du for en gangs skyld ikke er hjemme.

Dette er jeg veldig enig i!

[Gjest togli]

Det gjelder å kjenne sitt publikum

Det er jeg god på

[tzatziki1365380058]

Dette blir litt utenom tema. Men jeg lurer på hvorfor dere ikke leste for det ene barnet? Og hva slags bøker var det dere leste for det andre, siden det ikke ga barnet leseglede? Spørsmålet er ikke ment som et angrep, det var bare så merkelig å lese at barna dine reagerte helt motsatt på det å bli/ikke bli lest for enn det teoriene sier.

Nå var det jo ikke sånn at det ene barnet ALDRI ble lest for. Men veldig stor forskjell på eldstemann, som systematisk ble lest for hver kveld fra nyfødtalder omtrent, og minstemann som aldri ble lest for systematisk, men som ble lest for innimellom, når det passet sånn. Årsaken til at det ble sånn forskjell, er vel den velkjente tidsklemma, pluss at det er såpass stor forskjell i alder at vi ikke kunne lese det samme for begge.

For eldstemann leste vi trad barnebøker, fra Karsten og Petra til Roald Dahl, men det måtte fenge. Astrid Lindgren og Anne Cath. Westly ble altor kjedelig.

Og der tror jeg mye av svaret på dem som større barn også ligger. Eldsten er utålmodig, trenger "action", og er dessuten mattefantast, mens yngsten er rolig, tålmodig, og elsker å¨pusle med sitt. Dessuten leste yngsten selv allerede fra 4årsalder, og begynte ganske raskt å lese bøker selv.

[Gjest Elextra]

Jeg lurer på om det noen gang har blitt gjort en studie på virkningen av å bli lest for. Det hadde vært interessant å sett konklusjonen.

Jeg er overbevist om at det betyr mye for ban der og da, kosen og oppmerksomheten de får i tillegg til underholdningen fra bøkene.

Men langtidsvirkningene, om det har betydning for lesergleden til ungdom og voksne.

http://www.forskning.no/artikler/2008/mai/181614

http://www.foreningenles.no/index.php?option=com_content&view=article&id=680:hoytlesing-gir-barna-fordeler&catid=132:hoytlesing&Itemid=150

(blant mange eksempler vedr. forskning rundt betydningen av lesing for barn)

[Gjest Hulderen]

Nå var det jo ikke sånn at det ene barnet ALDRI ble lest for. Men veldig stor forskjell på eldstemann, som systematisk ble lest for hver kveld fra nyfødtalder omtrent, og minstemann som aldri ble lest for systematisk, men som ble lest for innimellom, når det passet sånn. Årsaken til at det ble sånn forskjell, er vel den velkjente tidsklemma, pluss at det er såpass stor forskjell i alder at vi ikke kunne lese det samme for begge.

For eldstemann leste vi trad barnebøker, fra Karsten og Petra til Roald Dahl, men det måtte fenge. Astrid Lindgren og Anne Cath. Westly ble altor kjedelig.

Og der tror jeg mye av svaret på dem som større barn også ligger. Eldsten er utålmodig, trenger "action", og er dessuten mattefantast, mens yngsten er rolig, tålmodig, og elsker å¨pusle med sitt. Dessuten leste yngsten selv allerede fra 4årsalder, og begynte ganske raskt å lese bøker selv.

Anne Cath Vestly og Astrid Lindgren er gått ut på dato for lengst. Barna kjenner seg ikke igjen. Så det overrasker meg ikke at de ble for kjedelige.

Du har sikkert rett i at barns personlighet har større betydning for deres senere leserglede enn om de ble lest for. Takk for svar.

[Gjest Hulderen]

http://www.forskning.no/artikler/2008/mai/181614

http://www.foreningenles.no/index.php?option=com_content&view=article&id=680:hoytlesing-gir-barna-fordeler&catid=132:hoytlesing&Itemid=150

(blant mange eksempler vedr. forskning rundt betydningen av lesing for barn)

Takk for linkene. Det var interessant at det også er forsket på at det har betydning hvordan foreldrene leser, og at lydbøker ikke kan erstatte det å bli lest for.

[tzatziki1365380058]

Anne Cath Vestly og Astrid Lindgren er gått ut på dato for lengst. Barna kjenner seg ikke igjen. Så det overrasker meg ikke at de ble for kjedelige.

Du har sikkert rett i at barns personlighet har større betydning for deres senere leserglede enn om de ble lest for. Takk for svar.

Men på en annen side så vet jeg jo ikke hva som hadde skjedd hvis eldsten ikke ble lest for. Kan hende hadde interessen da vært enda mindre. Så kan godt hende lesingen har hatt effekt, selv om barnet ikke er superinteressert nå, akkurat.

[Gjest sosos]

jeg synest det er håpløst at fedre tar så lett på det med omsorgen for barna sine.

Har det på samme måte.

Hva om han hadde aleneomsorgen for barna,og hadde lagt opp til en slik måte å ta ansvar på?Da hadde det fått konsekvenser.

Det jeg tror er at hvis du hadde sluppet han mer til i hverdagen gitt han mer ansvar hadde han også tatt det mer alvorlig.

Han tenker vel at du står for det meste og ordner opp de andre kveldene, og da kan han bare slappe av den ene kvelden han har ansvaret.

Hadde han hatt ansvaret hele tiden, hadde han til slutt innsett at han ¨måtte være mer nøye.Da hadde han sakte men sikkert lært om barnas behov.

[Sør]

jeg synest det er håpløst at fedre tar så lett på det med omsorgen for barna sine.

Har det på samme måte.

Hva om han hadde aleneomsorgen for barna,og hadde lagt opp til en slik måte å ta ansvar på?Da hadde det fått konsekvenser.

Det jeg tror er at hvis du hadde sluppet han mer til i hverdagen gitt han mer ansvar hadde han også tatt det mer alvorlig.

Han tenker vel at du står for det meste og ordner opp de andre kveldene, og da kan han bare slappe av den ene kvelden han har ansvaret.

Hadde han hatt ansvaret hele tiden, hadde han til slutt innsett at han ¨måtte være mer nøye.Da hadde han sakte men sikkert lært om barnas behov.

''gitt han mer ansvar hadde han også tatt det mer alvorlig.''

Så lenge man snakker som om man er sjef, og den med myndighet til å "gi ansvar", så er det vel ikke rart at ting er som de er?

Med vennlig hilsen

[Ugga]

Slapp av! Er det rart det blir skilsmisser, sier jeg.

[petter smart]

Kanskje grunnen til at han gjør lite når du er borte er fordi han aldri klarer å gjøre det like bra som deg, det blir aldri bra nok uansett hva han gjør? Dermed ender han opp med å kun gjøre det han anser som helt nødvendig?

Kanskje han ville gjøre mer dersom han fikk ta mer ansvar og bestemme mer selv?

Mange mødre tror de har fasiten på barneoppdragelse og at det er de som skal bestemme alt, både hva som skal gjøres og hvordan det skal gjøres. Dette kan føre til at far melder seg helt ut. Og kan da virke lat.

[Gjest sosos]

''gitt han mer ansvar hadde han også tatt det mer alvorlig.''

Så lenge man snakker som om man er sjef, og den med myndighet til å "gi ansvar", så er det vel ikke rart at ting er som de er?

Med vennlig hilsen

Det skulle egentlig være unødvendig å "gi noen ansvar"for sine egne barn, dette er noe man tar uoppfordret.Men når moren er ute så overlater jo hun ansvaret til faren og har dermed gitt han han ansvaret, på lik linje med faren som gir moren ansvar når han er ute.

I dette tilfelle synest ikke jeg etter min mening at han har tatt nok ansvar.

Kan godt gi eksempler på det.Bare det å ikke rydde opp , legge unger med skitne klær, ikke sikkert de har fått mat?

Det jeg mener med å gi ansvar er å rett og slett å overlate ungene og husarbeidet til faren i større grad.

Det vil også si å ikke komme i ettertid å rydde opp etter mannen, men la det flyte.. helt til han skjønner selv at noe må gjøres.

Noen gang nytter det ikke , det går vel en grense for hvor lenge man kan se barna sine gå rundt skitne ustelt og sultne.

Jeg synest dette ikke går ann, det sier seg selv at helt elementære behov må dekkes, og det er respektløst å overlate ryddingen til moren.Det handler ikke om at de gjør ting på forskjellige måter i dette tilfelle, men at ting som er en ren selvfølge bør gjøres når man ansvar for barn og hjem .

[Ugga]

Det skulle egentlig være unødvendig å "gi noen ansvar"for sine egne barn, dette er noe man tar uoppfordret.Men når moren er ute så overlater jo hun ansvaret til faren og har dermed gitt han han ansvaret, på lik linje med faren som gir moren ansvar når han er ute.

I dette tilfelle synest ikke jeg etter min mening at han har tatt nok ansvar.

Kan godt gi eksempler på det.Bare det å ikke rydde opp , legge unger med skitne klær, ikke sikkert de har fått mat?

Det jeg mener med å gi ansvar er å rett og slett å overlate ungene og husarbeidet til faren i større grad.

Det vil også si å ikke komme i ettertid å rydde opp etter mannen, men la det flyte.. helt til han skjønner selv at noe må gjøres.

Noen gang nytter det ikke , det går vel en grense for hvor lenge man kan se barna sine gå rundt skitne ustelt og sultne.

Jeg synest dette ikke går ann, det sier seg selv at helt elementære behov må dekkes, og det er respektløst å overlate ryddingen til moren.Det handler ikke om at de gjør ting på forskjellige måter i dette tilfelle, men at ting som er en ren selvfølge bør gjøres når man ansvar for barn og hjem .

Jeg stusser over at hun sier at ungene ikke har fått mat, samtidig som hun sier at han ikke har tatt oppvasken. Hvordan har han klart å produsere skitten oppvask da?

[laban]

Jeg stusser over at hun sier at ungene ikke har fått mat, samtidig som hun sier at han ikke har tatt oppvasken. Hvordan har han klart å produsere skitten oppvask da?

Ungene fikk ikke kveldsmat, og faren tok ikke middags-oppvasken? Det er mange muligheter, avhengig av når de vasket opp sist...

[Gjest Modern77]

Jeg tror enkelte menn trenger en liste å forholde seg til.

Det er kanskje du som tar deg av det meste av dette i det daglige, så da har han ikke helt rutinene på dette og tar den enkleste veien.

Neste gang du skal ut, lag en liste over ting som skal gjøres,

selv naturlige ting som tannpuss, tanntråd osv...når de skal ha kvelds bla bla...

Enkelte menn må ha det inn med teskje.

[Gjest listeja]

Jeg tror enkelte menn trenger en liste å forholde seg til.

Det er kanskje du som tar deg av det meste av dette i det daglige, så da har han ikke helt rutinene på dette og tar den enkleste veien.

Neste gang du skal ut, lag en liste over ting som skal gjøres,

selv naturlige ting som tannpuss, tanntråd osv...når de skal ha kvelds bla bla...

Enkelte menn må ha det inn med teskje.

Det har du veldig rett i, jeg måtte prøve med en detaljert liste en gang, og det gik som smurt, han fulgte listen slavisk.Og jeg tror dette også er ønskelig for enkelte menn.

De vet ikke bedre stakkars:-)

Og siden den tid har han alltid spurt etter listen:-)

[Ugga]

Ungene fikk ikke kveldsmat, og faren tok ikke middags-oppvasken? Det er mange muligheter, avhengig av når de vasket opp sist...

Jeg synes likevel det er drøyt å si at det er "respektølst" at han ikke har tatt oppvasken en dag.

Om oppvasken ikke er tatt en kveld jeg kommer hjem, så vil jeg bare tenke at mannen enten har glemt det eller ikke hatt tid, og så vil jeg selv sette tallerknene inn i oppvaskmaskinen uten å lage noe bråk om det eller tenke mer på det. Det skal verre ting til før det går på respekten løs.

Men jeg har en følelse av at det er noe mer som ligger bak enn bare det som hendte denne kvelden.