Er det valig at menn er så late?

[Gjest sosos]

Jeg synes likevel det er drøyt å si at det er "respektølst" at han ikke har tatt oppvasken en dag.

Om oppvasken ikke er tatt en kveld jeg kommer hjem, så vil jeg bare tenke at mannen enten har glemt det eller ikke hatt tid, og så vil jeg selv sette tallerknene inn i oppvaskmaskinen uten å lage noe bråk om det eller tenke mer på det. Det skal verre ting til før det går på respekten løs.

Men jeg har en følelse av at det er noe mer som ligger bak enn bare det som hendte denne kvelden.

hun sier jo at det alltid er sånn når hun er ute, så da vil jeg kalle det respektløst.

[Ugga]

hun sier jo at det alltid er sånn når hun er ute, så da vil jeg kalle det respektløst.

Ja vel, da får de snakke sammen og avtale arbeidsfordeling seg imellom.

[Sør]

Det skulle egentlig være unødvendig å "gi noen ansvar"for sine egne barn, dette er noe man tar uoppfordret.Men når moren er ute så overlater jo hun ansvaret til faren og har dermed gitt han han ansvaret, på lik linje med faren som gir moren ansvar når han er ute.

I dette tilfelle synest ikke jeg etter min mening at han har tatt nok ansvar.

Kan godt gi eksempler på det.Bare det å ikke rydde opp , legge unger med skitne klær, ikke sikkert de har fått mat?

Det jeg mener med å gi ansvar er å rett og slett å overlate ungene og husarbeidet til faren i større grad.

Det vil også si å ikke komme i ettertid å rydde opp etter mannen, men la det flyte.. helt til han skjønner selv at noe må gjøres.

Noen gang nytter det ikke , det går vel en grense for hvor lenge man kan se barna sine gå rundt skitne ustelt og sultne.

Jeg synest dette ikke går ann, det sier seg selv at helt elementære behov må dekkes, og det er respektløst å overlate ryddingen til moren.Det handler ikke om at de gjør ting på forskjellige måter i dette tilfelle, men at ting som er en ren selvfølge bør gjøres når man ansvar for barn og hjem .

Hei,

Poenget her, er at du snakker som om hun er "sjefen" som sitter med hovedansvaret, og han kun får ansvar når hun er borte. Han er liksom "nummer 2".

Så lenge man har en slik "ansvarsfordeling" så er det klart det ikke funker.

Med vennlig hilsen

[laban]

Jeg synes likevel det er drøyt å si at det er "respektølst" at han ikke har tatt oppvasken en dag.

Om oppvasken ikke er tatt en kveld jeg kommer hjem, så vil jeg bare tenke at mannen enten har glemt det eller ikke hatt tid, og så vil jeg selv sette tallerknene inn i oppvaskmaskinen uten å lage noe bråk om det eller tenke mer på det. Det skal verre ting til før det går på respekten løs.

Men jeg har en følelse av at det er noe mer som ligger bak enn bare det som hendte denne kvelden.

Jeg synes også hun overdriver, ref. svaret mitt et annet sted her. Jeg ville bare oppklare hvordan det kunne stå oppvask på vent selv om han ikke hadde tilberedt noe måltid

[Gjest surkveis]

Du er ei skikkelig sur og grinete kjerring og blir ikke overrasket om det en dag ender med skilsmisse. Og eg er kjerring sjøl, til info.

Ungende dauer ikke om de ikke får fluorabletten sin en gang innimellom. Regner med du ikke er ute å farter så ofte at det skulle ha noen betydning for deres generelle helsetilstand.

So what om oppvasken ikke er tatt, eller om buksa var litt skitten, det er da ikke megakrise!! Kanskje ikke helt som du ville gjort det, men ungene har da sikkert hatt det helt greit og kommet seg gjennom dette uten varige mèn.

Hvis jeg hadde hatt en mann, så hadde jeg klint til ham om han våget å komme hjem og kritisere alt jeg hadde gjort feil eller unnlatt å gjøre. Jeg er da ikke et barn og hvis jeg ikke gadd å vaske klær den dagen, eller dreit i middagen, så har jeg som voksent menneske lov til det. Om min standard hadde vært annerledes enn hans, ja så måtte vi bare lære å leve med det.

Og hadde jeg vært så heldig å ha en mann i huset som gjorde det mulig for meg å i det hele tatt ta meg en tur ut på kveldstid, ville jeg heller vært takknmelig.

Skippet oppvasken til neste dag, kysset ungene god natt og tatt mannen med til sengs. Noen ganger er det bare så befriende å gi faen!!! Og det gjør jeg rett som det er, travelt opptatt enslig mor som jeg er.

Kravene er senket for lenge siden, og jeg kan til og med kjenne meg lykkelig selv om kjøkkenet er kaos og ungene skitne!

[Babette]

Late og late, de er ofte ikke så flinke til å se oppgavene og må ha dem opplistet.

[Ugga]

Du er ei skikkelig sur og grinete kjerring og blir ikke overrasket om det en dag ender med skilsmisse. Og eg er kjerring sjøl, til info.

Ungende dauer ikke om de ikke får fluorabletten sin en gang innimellom. Regner med du ikke er ute å farter så ofte at det skulle ha noen betydning for deres generelle helsetilstand.

So what om oppvasken ikke er tatt, eller om buksa var litt skitten, det er da ikke megakrise!! Kanskje ikke helt som du ville gjort det, men ungene har da sikkert hatt det helt greit og kommet seg gjennom dette uten varige mèn.

Hvis jeg hadde hatt en mann, så hadde jeg klint til ham om han våget å komme hjem og kritisere alt jeg hadde gjort feil eller unnlatt å gjøre. Jeg er da ikke et barn og hvis jeg ikke gadd å vaske klær den dagen, eller dreit i middagen, så har jeg som voksent menneske lov til det. Om min standard hadde vært annerledes enn hans, ja så måtte vi bare lære å leve med det.

Og hadde jeg vært så heldig å ha en mann i huset som gjorde det mulig for meg å i det hele tatt ta meg en tur ut på kveldstid, ville jeg heller vært takknmelig.

Skippet oppvasken til neste dag, kysset ungene god natt og tatt mannen med til sengs. Noen ganger er det bare så befriende å gi faen!!! Og det gjør jeg rett som det er, travelt opptatt enslig mor som jeg er.

Kravene er senket for lenge siden, og jeg kan til og med kjenne meg lykkelig selv om kjøkkenet er kaos og ungene skitne!

Kravene er senket for lenge siden her også.

En skitten bukse i senga blir plutselig det minste problemet når man har et barn som ikke vil sove i det hele tatt og som aldri vil ha på pysjamas, eller bleie for den saks skyld, og som har satt seg ned og bæsjet i senga. Eller som insisterer på å ha votter på når man går til barnehagen i mai når det er 20 plussgrader ute.

Personlig synes jeg skitten bukse i senga er bedre enn ingen bukse, ihvertfall om vinteren når det er kaldt og hun i tillegg sparker av seg dyna.

Hvis jeg er ute en kveld, så er jeg glad hvis barna i det hele tatt sover når jeg kommer hjem kl 22-23.

Trådstarter skal være glad for at hun har barn som legger seg greit om kvelden uten nevneverdige problemer. At mannen ikke har tatt oppvasken er en bagatell, og det finnes folk som har mer alvorlige problemer.

[Gjest enig med deg]

Kravene er senket for lenge siden her også.

En skitten bukse i senga blir plutselig det minste problemet når man har et barn som ikke vil sove i det hele tatt og som aldri vil ha på pysjamas, eller bleie for den saks skyld, og som har satt seg ned og bæsjet i senga. Eller som insisterer på å ha votter på når man går til barnehagen i mai når det er 20 plussgrader ute.

Personlig synes jeg skitten bukse i senga er bedre enn ingen bukse, ihvertfall om vinteren når det er kaldt og hun i tillegg sparker av seg dyna.

Hvis jeg er ute en kveld, så er jeg glad hvis barna i det hele tatt sover når jeg kommer hjem kl 22-23.

Trådstarter skal være glad for at hun har barn som legger seg greit om kvelden uten nevneverdige problemer. At mannen ikke har tatt oppvasken er en bagatell, og det finnes folk som har mer alvorlige problemer.

Bagatller bør en "ta med en klype salt". Heller være glad for alt som er positivt, for noen har en kamp vær dag og natt. En må velge sine kamper!

[Ugga]

Kravene er senket for lenge siden her også.

En skitten bukse i senga blir plutselig det minste problemet når man har et barn som ikke vil sove i det hele tatt og som aldri vil ha på pysjamas, eller bleie for den saks skyld, og som har satt seg ned og bæsjet i senga. Eller som insisterer på å ha votter på når man går til barnehagen i mai når det er 20 plussgrader ute.

Personlig synes jeg skitten bukse i senga er bedre enn ingen bukse, ihvertfall om vinteren når det er kaldt og hun i tillegg sparker av seg dyna.

Hvis jeg er ute en kveld, så er jeg glad hvis barna i det hele tatt sover når jeg kommer hjem kl 22-23.

Trådstarter skal være glad for at hun har barn som legger seg greit om kvelden uten nevneverdige problemer. At mannen ikke har tatt oppvasken er en bagatell, og det finnes folk som har mer alvorlige problemer.

Velge sine kamper, ja. I går kveld satt jeg i over 2 timer på rommet til min 2-åring i påvente av at hun skulle sovne. Hun sovnet omsider kl 22, og det siste hun gjorde før hun sovnet var faktisk å dra på seg buksa hun hadde gått i tidligere på dagen. Jeg kunne selvsagt ha valgt å protestere og krangle på det, men da hadde klokka sikkert blitt enda mer før hun hadde funnet roen og sovnet, derfor ga jeg faen og lot henne sove i den skitne buksa. Men jeg tenkte faktisk på denne tråden.

Siden vi også har en baby som i dag startet dagen før kl 5 om morgenen, så er det grenser for hvor mange kamper man gidder ta med 2-åringen kl 22, eller med mannen for den saks skyld.

[spiky]

Det er mange her som ikke er enig med deg ser jeg. Men jeg skjønner deg veldig godt. Noen mener at man skal reagere når det først blir farlig for barna. HVORFOR DET? Man burde forvente såpass av far til barna at han på egen hånd kan sørge for mat og stell når mor er borte.

Makan!