Å flytte fra hverandre, men ingen separasjon

[Gjest sammenhverfoross]

Vi trenger en pause fra hverandre, men ønsker å gjøre det minst mulig dramatisk.

Vi har muligheten til å bo gratis/billig i hver vår leilighet, mens vi bor vher vår uke hos barna i felles hus. Vi tar ikke ut separasjon, vi endringer ikke adresse eller gjør noe økonomisk oppgjør. Vi kommer til å lage en avtale i forhold til ungene, og ting som regulerer opphold i huset, Vi kommer til å ha en tidsbegrensing for det, men det sier vi ikke til ungene. De kommer til å få vite at vi gjør dette, fordi vi trenger en pause fra hverandre.

Vi samarbeider fantastisk om barna, men det er kjæresteforholdet som har problemer.

Noen som har erfaring med dette?

[avidi]

Har ingen erfaring, vil bar ønske dere lykke til. Jeg synes det høres slitsomt ut å flytte ut og inn hos barna annehver uke, men det erfarer dere jo etterhvert.

[Gjest Hulderen]

Har ingen erfaring, vil bar ønske dere lykke til. Jeg synes det høres slitsomt ut å flytte ut og inn hos barna annehver uke, men det erfarer dere jo etterhvert.

Ja, det er vel omtrent like slitsomt som for alle de barna som må flytte mellom foreldrene hver uke. Jeg syns det er flott at det er foreldrene som tar flyttebelastningen. Det er tross alt de som har kjæresteproblemer, ikke barna.

[Gjest togli]

Ja, det er vel omtrent like slitsomt som for alle de barna som må flytte mellom foreldrene hver uke. Jeg syns det er flott at det er foreldrene som tar flyttebelastningen. Det er tross alt de som har kjæresteproblemer, ikke barna.

Du har et godt poeng der, men skjønner sikkert at det rett og slett er umulig å dele bolig i mange år etter en skilsmisse

I separasjonstida tenker jeg det kan være mulig å gå for en slik løsning, men etter en skilsmisse virker det ikke særlig hensiktsmessig.

[Gjest Hulderen]

Du har et godt poeng der, men skjønner sikkert at det rett og slett er umulig å dele bolig i mange år etter en skilsmisse

I separasjonstida tenker jeg det kan være mulig å gå for en slik løsning, men etter en skilsmisse virker det ikke særlig hensiktsmessig.

Jeg skjønner at det er vanskelig med en slik løsning permanent, ikke minst økonomisk. Det er sjelden man har tilgang på to gratis leiligheter for foreldrene.

Det jeg reagerte på, er at avidi kommenterer at flyttingen blir slitsom for forldrene, uten å reflektere over hvor slitsom flytting er for skilsmissebarn.

[Gjest togli]

Jeg skjønner at det er vanskelig med en slik løsning permanent, ikke minst økonomisk. Det er sjelden man har tilgang på to gratis leiligheter for foreldrene.

Det jeg reagerte på, er at avidi kommenterer at flyttingen blir slitsom for forldrene, uten å reflektere over hvor slitsom flytting er for skilsmissebarn.

Ja, ser den..... Skulle virkelig ønske mine barn slapp å bo i to ulike hjem Foreløpig er de hos pappaen annenhver helg (overnatting) og ser ham ellers to ettermiddager i uka. Håper inderlig han er villig til å fortsette sånn siden jeg tror det kan føre til mer rotløshet å være en uke hos hver av oss...huff, vanskelig dette her :/

[Lillemus]

Jeg skjønner at det er vanskelig med en slik løsning permanent, ikke minst økonomisk. Det er sjelden man har tilgang på to gratis leiligheter for foreldrene.

Det jeg reagerte på, er at avidi kommenterer at flyttingen blir slitsom for forldrene, uten å reflektere over hvor slitsom flytting er for skilsmissebarn.

''Det jeg reagerte på, er at avidi kommenterer at flyttingen blir slitsom for forldrene, uten å reflektere over hvor slitsom flytting er for skilsmissebarn.''

Da er det opp til foreldrene å tilrettelegge så godt som overhodet mulig for at det ikke skal bli så slitsomt for ungene. Som å bo i samme nærområde slik at barnet slipper å dra så langt til skolen eller til den foreldren som bor nærmest skolen. I de tilfeller dette er mulig, noen foreldre er jo så tilbakestående at dette rett og slett ikke går an.

[Lillemus]

Ja, ser den..... Skulle virkelig ønske mine barn slapp å bo i to ulike hjem Foreløpig er de hos pappaen annenhver helg (overnatting) og ser ham ellers to ettermiddager i uka. Håper inderlig han er villig til å fortsette sånn siden jeg tror det kan føre til mer rotløshet å være en uke hos hver av oss...huff, vanskelig dette her :/

''Håper inderlig han er villig til å fortsette sånn siden jeg tror det kan føre til mer rotløshet å være en uke hos hver av oss...huff, vanskelig dette her :/''

Vi har en litt pussig turnus på samværet i og med at vi begge har en seinvakt i uka. Funker greit for ungene, de er vant til det og som jentungen sier - da slipper de å være så lenge borte fra den ene foreldren i gangen så da blir ikke savnet så stort. ) Vi bor begge i gangavstand til skolen da, hver sin retning riktignok. )

[....AV]

Du har et godt poeng der, men skjønner sikkert at det rett og slett er umulig å dele bolig i mange år etter en skilsmisse

I separasjonstida tenker jeg det kan være mulig å gå for en slik løsning, men etter en skilsmisse virker det ikke særlig hensiktsmessig.

''Du har et godt poeng der, men skjønner sikkert at det rett og slett er umulig å dele bolig i mange år etter en skilsmisse ;)''

Umulig er det ikke. Vi har noen her i nabolaget som har hatt en slik ordning i flere år nå.

[Gjest togli]

''Håper inderlig han er villig til å fortsette sånn siden jeg tror det kan føre til mer rotløshet å være en uke hos hver av oss...huff, vanskelig dette her :/''

Vi har en litt pussig turnus på samværet i og med at vi begge har en seinvakt i uka. Funker greit for ungene, de er vant til det og som jentungen sier - da slipper de å være så lenge borte fra den ene foreldren i gangen så da blir ikke savnet så stort. ) Vi bor begge i gangavstand til skolen da, hver sin retning riktignok. )

Så lenge barna er fornøyde, så er det det viktigste:) Jeg føler ting har gått seg veldig bra til her, og orker liksom ikke tanken på at ungene skal oppleve nok en forandring... De ser ham som sagt to ettermiddager hver uke, uansett om han har dem i helga eller ikke:)

[Gjest togli]

''Du har et godt poeng der, men skjønner sikkert at det rett og slett er umulig å dele bolig i mange år etter en skilsmisse ;)''

Umulig er det ikke. Vi har noen her i nabolaget som har hatt en slik ordning i flere år nå.

Hvordan løser de det når de får nye partnere som kanskje også har barn?

Hvordan kan den ene da kjøpe ut den andre slik at den andre kan kjøpe nytt bosted osv?

Hadde vi gått for denne løsningen, vet jeg ikke hvem av oss som skulle kjøpt ut hvem? Hvem hadde stått som eier av huset? Skulle eksens kjæreste flytta inn i huset mitt de ukene jeg ikke var her? Ville hun akseptert det? Hadde vi greid å bevare vennskapet ved en slik ordning (neppe) - og hvordan ville det påvirka ungene?

[morsan]

Jeg har ingen personlig erfaring med dette, men jeg synes det er kjempefint at dere i det minste ønsker å forsøke en slik ordning.

Jeg kjenner noen som gjorde dette, men etter et par års tid sluttet de og fikk til 'vanlig deling'. (De hadde dog ikke adgang til gratis bolig utenom huset)

Men disse årene ga i det minste barna god tid til å venne seg til at foreldrene ikke var kjærester mer før hele deres verden ble kastet om.

Ihvertfall i Oslo-området er boliger ofte såpass dyre at mange ikke har råd til å kjøpe ut eksen fra huset, så en skilsmisse betyr derfor at begge foreldrene må inn i nye boliger. Da kan det være ekstra viktig å gi barna en slik tilvenningstid.

Og ikke minst kan det jo gi foreldrene lettere muligheten til å ombestemme seg mht samlivsbruddet enn der alle broer er brent.

[morsan]

Hvordan løser de det når de får nye partnere som kanskje også har barn?

Hvordan kan den ene da kjøpe ut den andre slik at den andre kan kjøpe nytt bosted osv?

Hadde vi gått for denne løsningen, vet jeg ikke hvem av oss som skulle kjøpt ut hvem? Hvem hadde stått som eier av huset? Skulle eksens kjæreste flytta inn i huset mitt de ukene jeg ikke var her? Ville hun akseptert det? Hadde vi greid å bevare vennskapet ved en slik ordning (neppe) - og hvordan ville det påvirka ungene?

Da må man rett og slett være særbo med sin nye kjæreste.

Jeg skjønner at det kan være fristende å flytte sammen med ny kjæreste, spesielt hvis man er såpass ung at man vurderer å starte på ny runde med barn. Men har begge (halvstore) barn fra før kan det ofte være bedre at man ikke påtvinger barn både steforelder og stesøsken - ihvertfall ikke kort tid etter bruddet.

[Lillemus]

Hvordan løser de det når de får nye partnere som kanskje også har barn?

Hvordan kan den ene da kjøpe ut den andre slik at den andre kan kjøpe nytt bosted osv?

Hadde vi gått for denne løsningen, vet jeg ikke hvem av oss som skulle kjøpt ut hvem? Hvem hadde stått som eier av huset? Skulle eksens kjæreste flytta inn i huset mitt de ukene jeg ikke var her? Ville hun akseptert det? Hadde vi greid å bevare vennskapet ved en slik ordning (neppe) - og hvordan ville det påvirka ungene?

''Hvordan kan den ene da kjøpe ut den andre slik at den andre kan kjøpe nytt bosted osv?''

De færreste har jo råd til halvannen "husleie" (lån + husleie) for å dekke opp fellesboligen + særboligen, for å kalle det det. Eller bor disse andre kanskje i samme leilighet begge periodene, bare ikke samtidig? Jeg tror man skal være alt for selvutslettende om man går inn for en slik ordning. Jeg vil ha rotet mitt i fred!

[Gjest Hulderen]

''Det jeg reagerte på, er at avidi kommenterer at flyttingen blir slitsom for forldrene, uten å reflektere over hvor slitsom flytting er for skilsmissebarn.''

Da er det opp til foreldrene å tilrettelegge så godt som overhodet mulig for at det ikke skal bli så slitsomt for ungene. Som å bo i samme nærområde slik at barnet slipper å dra så langt til skolen eller til den foreldren som bor nærmest skolen. I de tilfeller dette er mulig, noen foreldre er jo så tilbakestående at dette rett og slett ikke går an.

Om foreldre er tilbakestående, skal jeg ikke uttale meg om. Men jeg kjenner barn som klager veldig over å være "fremogtilbakebarn" (deres ord) ogjeg vet om foreldre som lar barna sine gå på to ulike skoler, fordi det blir for langt å kjøre dem når de flytter hver uke.

[morsan]

Om foreldre er tilbakestående, skal jeg ikke uttale meg om. Men jeg kjenner barn som klager veldig over å være "fremogtilbakebarn" (deres ord) ogjeg vet om foreldre som lar barna sine gå på to ulike skoler, fordi det blir for langt å kjøre dem når de flytter hver uke.

Jeg hørte om sønnen til en bekjent som sa omtrent følgende da han flyttet på hybel for å studere: "Endelig har jeg ett hjem"

[Lillemus]

Om foreldre er tilbakestående, skal jeg ikke uttale meg om. Men jeg kjenner barn som klager veldig over å være "fremogtilbakebarn" (deres ord) ogjeg vet om foreldre som lar barna sine gå på to ulike skoler, fordi det blir for langt å kjøre dem når de flytter hver uke.

''Om foreldre er tilbakestående, skal jeg ikke uttale meg om.''

Dessverre er det og har vært en god del eksempler på det bare her inne.

[....AV]

Hvordan løser de det når de får nye partnere som kanskje også har barn?

Hvordan kan den ene da kjøpe ut den andre slik at den andre kan kjøpe nytt bosted osv?

Hadde vi gått for denne løsningen, vet jeg ikke hvem av oss som skulle kjøpt ut hvem? Hvem hadde stått som eier av huset? Skulle eksens kjæreste flytta inn i huset mitt de ukene jeg ikke var her? Ville hun akseptert det? Hadde vi greid å bevare vennskapet ved en slik ordning (neppe) - og hvordan ville det påvirka ungene?

Den ene har ny partner, men jeg vet ikke om han har barn. Partneren er ikke med den uken moren bor sammen med barna.

Ellers har jeg ingen svar, jeg kjenner dem ikke så godt, men ser at det har fungert for dem i hvertfall i 3-4 år nå.

[Gjest Hulderen]

Jeg hørte om sønnen til en bekjent som sa omtrent følgende da han flyttet på hybel for å studere: "Endelig har jeg ett hjem"

Det tror jeg på!

De barna som kalte seg "fremogtilbakebarn" gjorde etter hvert opprør, og forlangte å bo bare hos den ene forelderen. Da var de også store nok til fritt å besøke den andre når de ønsket.

[Gjest togli]

Da må man rett og slett være særbo med sin nye kjæreste.

Jeg skjønner at det kan være fristende å flytte sammen med ny kjæreste, spesielt hvis man er såpass ung at man vurderer å starte på ny runde med barn. Men har begge (halvstore) barn fra før kan det ofte være bedre at man ikke påtvinger barn både steforelder og stesøsken - ihvertfall ikke kort tid etter bruddet.

Problemet er at det er så dyrt å bo alene i Norge at jeg skjønner at mange ønsker å flytte sammen framfor å betale "dobbelt opp" ved å bo hver for seg....

Mine barn gleder seg til jeg får meg kjæreste som kan bo sammen med oss, og han bør helst ha to barn (en gutt og ei jente) som skal være yngre enn dem - så her har de planene klare

Jeg kommer iallefall ikke til å stresse med dette, men håper faktisk pappaen flytter sammen med kjæresten. Tror han blir en enda bedre pappa når han kan dele på ansvaret med en han bor sammen med:)