Jeg holder på å bli paranoid av sjalusi!

[Gjest Hvordan fikse dette??]

Hei!

Jeg har et problem som holder på å gjøre meg gal! Og sikkert samboeren min og..!

Men - jeg har vært i flere forhold, uten noe sjalusi. Har aldri hatt problemer med noe, og har bestandig fått høre det også. Om kjæresten ville ut på byen, var det flott for meg! Mine filmer og godterier for meg selv! Jeg trives godt alene!

Men denne gangen, med denne samboeren jeg har nå..så sliter jeg! Jeg har jo ikke LYST å være sånn her..men hva i all verden er det man gjør med et sånt problem??

Vi har hatt en del å gå gjennom i forholdet, mye tull og rot egentlig..jeg tror ikke han var så klar for noe ansvar eller andre å tenke på.. og jeg hadde masse bagasje med dårlige/voldelige forhold og usikkerhet og angst.

Vi går veldig bra sammen og er veldig like på mye.. Men på enkelte ting er vi litt ulike..og de tingene er kanskje viktige å være like på..:/

Jeg kan ta opp en hendelse..som egentlig ikke ER en hendelse, men som forklarer litt om hvordan jeg tenker..jeg kan høres veldig fæl ut, men jeg er bare ærlig og forklarer det som det er..for jeg SER jo at jeg er urimelig og paranoid..jeg bare skjønner ikke hvorfor jeg har blitt sånn..

.

Sambo skulle på tur sammen med jobben en langhelg i utlandet.

Man kunne ta med følge, men det måtte betales for, og det hadde ikke vi råd til. Allerede der reagerte jeg..at han hadde meldt seg på og skulle dra uten å nevne det først.. ikke at jeg skulle si om han fikk lov eller ikke..men..det blir litt som å kjøpe seg bil e.l.. man tar det liksom opp, uten at man spør om lov da..

Vi hadde hatt masse problemer og hadde vært litt på og av de siste mnd..var en grusom tid hvor jeg bodde hos mine foreldre.. så..jeg var kanskje bare usikker.. jeg vet ikke.. Men samboer visste godt at jeg var usikker, dette hadde vi snakket om..og han forstod dette. Det var godt.

Vi hadde blitt gravide, og rett før han skulle dra, mistet vi..dette tok jeg tungt. Jeg reagerte på at han ikke engang spurte om jeg trengte at han ble igjen (men jeg hadde ikke bedt han om det).

Før han dro, hadde han låst bad-døra da han sto å barberte seg. Reagerte med en gang på det av en eller annen grunn..og begynte å lure på om han barberte seg nedentil siden han hadde låst..for det er ikke noe han gjør ofte for å si d sånn..

Da han kom ut av dusjen, måtte jeg allikavel bare se..og da jeg så han var barbert, stakk det litt..og jeg måtte bare gå ut så han ikke oppdaget det. Føler meg jo teit som reagerte på det..det er jo normalt å gjøre det.. Men bare så typisk rett før turen, når jeg var usikker..da blir man jo paranoid..? Jeg tok dette opp med han..måtte jo bare spørre..for det er liksom sånn han gjør av og til..ser bedre ut når man har sex..heh..han trengte det jo ikke da om han skulle vekk fra meg?

Så skulle han innom apoteket før han skulle dra til flyplassen..han spurte om jeg satt i bilen og ventet. Jeg sa det var ok..men fikk vondt i magen. Gikk ut å tok en røyk, og så han kom fra en annen butikk. Da hadde han vært å kjøpt seg cognac til å ta med seg. Cognac er noe han har lovt meg å holde seg unna etter masse prat og samlivsproblemene vi hadde...for han tåler det bare ikke! Dette reagerte jeg også på..da han har lovt det. Men det var bare en liten flaske, for han hadde så vondt i halsen, var svaret. Det er ok..men..kunne han ikke bare ha nevnt det? For å passe på at det ikke fører til mer usikkerhet..?

Pga han visste jeg var usikker, lovte han å ringe hver kveld..og det føltes godt.. var bare urolig og klarte ikke tenke på noe annet enn han når han hadde dratt..

Men han ringte ikke de to første kveldene..jeg fikk beskjed om at han hadde mistet stemmen 100%, så han kunne ikke snakke i tlf...allikavel hadde han sittet å pratet med de andre nede på hotellet etter middagen..til klokka var rundt tre...trodde ikke han _kunne_ snakke...

Neste dag var han mye bedre og kunne snakke..men den kvelden hørte jeg ingenting fra han heller...

Dette har ført til null matlyst, kvalme og vondt i magen.. Jeg plages virkelig når det blir sånn..uten at det faktisk er noe galt..han er jo borte og skal kose seg, ikke tenke på meg..jeg vet ikke.. Jeg bare skulle ønske han forstod hvor vondt det er, og at jeg kan jo ingenting for det.. Det er så veldig små ting han kunne gjort for å gjøre meg roligere..tenker jeg..

Men..hva kan JEG gjøre med dette?? Jeg kan jo ikke være sånn her..når jeg først fikk ei helg heeelt alene, så fikk jeg ikke kost meg med den i det hele tatt, som jeg ellers ville gjort! Og jeg kommer jo til å drive han vekk fra meg om jeg fortsetter å være så usikker..Ingen vil ha det.

Jeg tenkte på å gjøre han litt usikker..for å få han til å forstå at man ikke styrer over dette selv..men det ble kanskje litt fjollete! Jeg bare trenger hjelp, ideer..uansett..hva gjør jeg med meg ??

[Gjest mmmmmm-skeptisk]

Tja - jeg tror du har grunn til å være sjalu. Han oppfører seg meget merkelig, og det med barberinga synes jeg toppet det hele.

[Lillemus]

Når det gjelder jobbturen - jeg synes ikke man skal være nødt til å be om lov av partner til å dra på jobbtur. Selv om dette er i en helg.

Når det gjelder de andre tingene - kan det hende han skjuler dette for deg fordi han vet hvordan du vil reagere når du oppdager det? I hans hode kan det være en lettere måte å gjøre det på enn å si at han gjør det for sitt eget velbefinnende rett og slett. Jeg kunne godt tatt en underlivsbarbering om jeg skulle bort på tur, selv om jeg selvfølgelig ikke hadde noen tanker eller planer om å harve over noen andre på turen! Det er bare deilig å føle seg vel, for sin egen del. )

Jeg synes dere skal sette dere ned og ta en lang prat om dette og ikke bli hysterisk eller bebreidende, prøv å være saklig og rolig, da er det mye lettere å nå frem med budskapet ditt. )

I tillegg kan du gå via fastlegen og be om henvisning til psykolog for tankene dine om du føler at du kan ha behov for det.

[Gjest hovedinnlegger]

Når det gjelder jobbturen - jeg synes ikke man skal være nødt til å be om lov av partner til å dra på jobbtur. Selv om dette er i en helg.

Når det gjelder de andre tingene - kan det hende han skjuler dette for deg fordi han vet hvordan du vil reagere når du oppdager det? I hans hode kan det være en lettere måte å gjøre det på enn å si at han gjør det for sitt eget velbefinnende rett og slett. Jeg kunne godt tatt en underlivsbarbering om jeg skulle bort på tur, selv om jeg selvfølgelig ikke hadde noen tanker eller planer om å harve over noen andre på turen! Det er bare deilig å føle seg vel, for sin egen del. )

Jeg synes dere skal sette dere ned og ta en lang prat om dette og ikke bli hysterisk eller bebreidende, prøv å være saklig og rolig, da er det mye lettere å nå frem med budskapet ditt. )

I tillegg kan du gå via fastlegen og be om henvisning til psykolog for tankene dine om du føler at du kan ha behov for det.

Takk for svar!

Jo du har kanskje rett i det..det er jo og en måte å tenke på ..jeg bare er litt usikker på om han ville tenkt sånn..?

Joo jeg barberer meg jo også når jeg skal bort (og gjerne også ut), selv om sambo ikke er med.

Men jeg gjør dette jevnlig, alltid. Ikke han..derfor reagerte jeg..

Jo jeg har gått til psykolog i noen år..pga mye fælt som har hendt, og reaksjoner på dette i ettertid. Men det henger jo ennå litt igjen.. Jeg klarer ikke helt å tro på det om jeg får komplimenter, eller noen sier de er glade i meg. Og dette gjelder samboer også..hvorfor skulle han _ikke_ ha lyst på noen andre..? Han har liten tro på seg selv og det å få andre damer virker det som..og da lurer jeg på om han har meg kun fordi han _tror_ han ikke får andre....

Jeg blir rett og slett utslitt av dette..jeg får ikke gjort noe heller..

Kan ta dette opp med han..men er veldig redd for at han skal misforstå meg, tro at jeg beskylder han for noe eller lignende.. at han ikke skal se poenget mitt, som er det at _jeg_ har et problem, og det er ødeleggende og fryktelig slitsomt..

[Gjest hovedinnlegger]

Tja - jeg tror du har grunn til å være sjalu. Han oppfører seg meget merkelig, og det med barberinga synes jeg toppet det hele.

Venninna mi reagerte litt på det, men sa samtidig at det kunne jo bare være som han sa..pga hygiene..og at man gjerne ble litt paranoid når man var usikker, og at jeg skulle bare prøve å slappe av.

Men..det var bare så typisk.. _:måtte_ han gjøre det akkurat da..? Han gjør det jo nesten aldri ellers.

Men jeg er ekspert i å ta en ting, spinne litt på det, og få helt rare tanker av noe som i utgangspunktet var ingenting.

Mao. paranoid.. :/

[Gjest Hulderen]

Jeg ble litt usikker etter det innlegget ditt. På den ene siden kan alt feiest bort med at det er normalt, men på den annen side ser det ut som et mønster...

Jeg syns ikke at kjæresten din skal trenge å spørre om lov til å reise på tur med jobben, det er sånt man bare informerer om. Men det var dumt at dere ikke har råd til at du kunne være med.

De andre tingene... Jeg hadde virkelig lurt hvis mannen min låste døra til badet. At han barberte seg nedentil akkurat når han skal bort, hvis han ikke bruker å gjøre det ellers. Jeg vet ikke om jeg ville reagert på barberingen, men i kombinasjon med låst baddør.. .Hvis det virket som om han ikke hadde lyst til å ha meg med på apoteket. Det kan selvsagt være at du bare misforstod ham, at han ville være grei og la deg slippe å bli med. Men hvis dere har en avtale om at han ikke skal drikke cognack, så er det latterlig å skylde på vondt i halsen. Da burde han heller kjøpt noen kraftige halstabletter på apoteket.

Jeg bruker ikke å ringe min mann hver kveld når jeg er borte. Men så har jeg heller ikke lovet det på forhånd. Hadde han ikke stemme, så kunne han sendt deg en SMS.

Hver for seg er det småting, men samlet ser det ikke helt bra ut. Spesielt når han vet at du i utgangspunktet er usikker på hele forholdet.

[Gjest hovedinnlegger]

Jeg ble litt usikker etter det innlegget ditt. På den ene siden kan alt feiest bort med at det er normalt, men på den annen side ser det ut som et mønster...

Jeg syns ikke at kjæresten din skal trenge å spørre om lov til å reise på tur med jobben, det er sånt man bare informerer om. Men det var dumt at dere ikke har råd til at du kunne være med.

De andre tingene... Jeg hadde virkelig lurt hvis mannen min låste døra til badet. At han barberte seg nedentil akkurat når han skal bort, hvis han ikke bruker å gjøre det ellers. Jeg vet ikke om jeg ville reagert på barberingen, men i kombinasjon med låst baddør.. .Hvis det virket som om han ikke hadde lyst til å ha meg med på apoteket. Det kan selvsagt være at du bare misforstod ham, at han ville være grei og la deg slippe å bli med. Men hvis dere har en avtale om at han ikke skal drikke cognack, så er det latterlig å skylde på vondt i halsen. Da burde han heller kjøpt noen kraftige halstabletter på apoteket.

Jeg bruker ikke å ringe min mann hver kveld når jeg er borte. Men så har jeg heller ikke lovet det på forhånd. Hadde han ikke stemme, så kunne han sendt deg en SMS.

Hver for seg er det småting, men samlet ser det ikke helt bra ut. Spesielt når han vet at du i utgangspunktet er usikker på hele forholdet.

Tusen takk for svar.

Nei du har nok rett i at han ikke burde spørre om å få lov å dra på tur..Jeg har bare blitt litt streng etter alt som har vært..

Men ser jo selv..jeg hadde nok ikke spurt om det samme..men jeg hadde nok nevnt det til han før jeg meldte meg på noe/bestilte tur..i tilfelle det var noe.. men så er jo det bare sånn jeg er..

De tingene er jo som du sier..småting.. Og de blir kanskje litt større når en som er paranoid skal legge de ut her..heh..

Jeg trenger bare hjelp/tips til å vite hvordan jeg kan takle disse tingene litt bedre..som feks når han skal bort..å ikke gå å se etter disse småtingene..

MEN usikker eller ikke..så synes jeg han kunne håndtert usikkerheten min på en bedre måte..for det er jo ikke bare bare å innrømme for samboeren at man er såpass usikker.. da håper man jo på hjelp til å få dette til å gå over..og da synes jeg han kunne hoppet over cognacen...(gjerne barberingen også..hehe..).

det med drikke var noe han har lovt ja. Og det løftet var en av grunnene til at jeg gikk med på å prøve på nytt..

Det kan jo hende det har vært hormoner og..? Siden jeg er SÅ paranoid..? Var jo som sagt gravid (og mistet)..og man blir kanskje litt ustabil da og.. (men var jo ikke sånn her da jeg gikk gravid med jenta mi..).

Og det ble kanskje litt mye da jeg måtte på sykehus samme dagen som han dro..fikk beskjed om at jeg mistet, men så mistenkte de graviditet utenfor livmoren..osv..det ble kanskje bare litt masse..

Huff føler meg så dum..det å være usikker ødelegger jo bare.. og så aner jeg ikke hva jeg skal gjøre med det/meg!

[Gjest Hulderen]

Tusen takk for svar.

Nei du har nok rett i at han ikke burde spørre om å få lov å dra på tur..Jeg har bare blitt litt streng etter alt som har vært..

Men ser jo selv..jeg hadde nok ikke spurt om det samme..men jeg hadde nok nevnt det til han før jeg meldte meg på noe/bestilte tur..i tilfelle det var noe.. men så er jo det bare sånn jeg er..

De tingene er jo som du sier..småting.. Og de blir kanskje litt større når en som er paranoid skal legge de ut her..heh..

Jeg trenger bare hjelp/tips til å vite hvordan jeg kan takle disse tingene litt bedre..som feks når han skal bort..å ikke gå å se etter disse småtingene..

MEN usikker eller ikke..så synes jeg han kunne håndtert usikkerheten min på en bedre måte..for det er jo ikke bare bare å innrømme for samboeren at man er såpass usikker.. da håper man jo på hjelp til å få dette til å gå over..og da synes jeg han kunne hoppet over cognacen...(gjerne barberingen også..hehe..).

det med drikke var noe han har lovt ja. Og det løftet var en av grunnene til at jeg gikk med på å prøve på nytt..

Det kan jo hende det har vært hormoner og..? Siden jeg er SÅ paranoid..? Var jo som sagt gravid (og mistet)..og man blir kanskje litt ustabil da og.. (men var jo ikke sånn her da jeg gikk gravid med jenta mi..).

Og det ble kanskje litt mye da jeg måtte på sykehus samme dagen som han dro..fikk beskjed om at jeg mistet, men så mistenkte de graviditet utenfor livmoren..osv..det ble kanskje bare litt masse..

Huff føler meg så dum..det å være usikker ødelegger jo bare.. og så aner jeg ikke hva jeg skal gjøre med det/meg!

Jeg syns ikke at du skal føle deg dum. Du ser selv at det er mulig at du overdriver. Det er ikke sikkert at samboeren din hadde planlagt å gjøre noe galt, eller at han har gjort det, for den saks skyld.

Men en ting som er sikkert, er at han skal holde det han har lovet deg. Har han lovet å ikke drikke cognack, så skal han ikke drikke cognack. Basta. Han kan ha glemt å ringe deg, og skylder på stemmen. Men den type løfter bør han prøve å holde. Det er bedre at han beklager, og sier at han glemte det, enn å komme med utflukter.

[Ugga]

Hvis han lover å la være å drikke cognac, og hvis han lover å ringe deg hver kveld, så bør han holde det. Ellers får han heller la være å love ting i øst og vest.

Jeg synes heller ikke det høres ut som noen god ide å bli gravid når man har slike tanker og problemer i forholdet.

Hvorvidt du har grunn til å være sjalu eller ikke vet jeg ikke noe om.

[Franzeska]

Jeg er kanskje paranoid av person selv. Men hadde selv reagert på samme måte som deg i denne situasjonen.

Dersom mannen din ikke barberer seg så ofte til vanlig, er det svært mistenkelig at han gjør det rett før han drar...

Hva var hans unnskyldning for å gjøre dette? Og hvorfor han låste han baderomsdøren?

[Gjest sjøstjerna]

Han kjenner vel deg, og vet du reagerer på ting. Kanskje derfor han tydde til hvite løgner (conjac for halsen, manglende stemme osv). Han tenkte vel det ble et helv... om han skulle sagt han _glemte_ deg noen kvelder?

SKjønner at du ikke liker avtale-brudd. De færreste gjør det. Men to hendelser i forbindelse med en jobb-tur kan være bagatell. Jobb-tur kan innebære mye jobb og aktiviteter utover kvelden (for å styrke samhold blant kollegaer). Det å huske/få tid til å ringe hjem er ikke selvfølge. Personlig ringer jeg aldri hjem på slike turer.

Det å spørre om lov på forhånd- gjør jeg/min mann heller aldri.Vi bare informerer hverandre om at da og da er vi bortreist i regi av jobben. Det blir for dumt om jeg/min mann skulle sagt til sjefen at " ..eh... jeg vet ikke... jeg må først spørre min sambo om jeg kan dra...jeg svarer i morgen". Nei, så lenge man vet at man ikke skal i konfirmasjoner eller andre familieselskaper i samme tidsperiode- så ser jeg ingen grunn til å "spørre eller informere" _før_ jeg har sagt ja til jobb-turen

To stykker i et forhold- er jo fremdeles to individer som kan ta uavhengige beslutninger. Det å alltid skulle diskutere før en beslutning er slitsomt- særlig på slike småting som jobb-tur, venninnekveld/pub-kveld-med-gutta, treningsturer osv.

Ja, du er inne på noe. Du må selv ta tak i sjalusien. Det er ikke hans ansvar at du skal føle deg vel.

Han er sammen med deg fordi han er glad i deg. Akkurat deg- og ikke de andre damene. Fokuser på det. Ikke kvel han eller jag han fra deg med mistenksomhet/sjalusi.

[PieLill]

Har dere en historie med mye brutt tillit? Er i så fall slike episoder også knyttet til at han koster ting under matten, bagatelliserer, unnlater å rydde opp og kanskje til og med problematiserer at du reagerer.

Jeg får følelsen av at dette er en blanding av berettiget misstro og overtolkninger. Om du over tid har opplevd at dine berettigede innvendinger har blitt hakket i småbiter, kan dette føre til at det blir vanskeligere å skille viktig fra uviktig.

Som par behøver man ikke å be hverandre om lov til alt mulig. Men man bør samordne og bli enige om ting. En del menn ser ikke ut til å klare og skille mellom å ta hensyn til at den andre trenger å vite hva som foregår og 'å be om lov'.

På den ene siden er det litt i høygir å få ham til å love å ringe hver kveld. På den andre siden er det borte i hampen tåpelig å lyve på seg en halsinfeksjon som unnskyldning.

Alkohol er også et tema for dere. Har man opplevd gjentatte brutte løfter på dette området med det svik og de problemer dette medfører, er det ikke rart om toleransen er lav.

Skyldes din sjalusi og misstenksomhet en iboende hang hos deg til slike følelser? Eller har tilliten blitt slått i småbiter så mange ganger, uten et solid reparasjonsarbeid i etterkant, at vesentlige deler av grunnlaget for å stole på ham mangler?

Forsøker du å påtvinge deg selv en tillit som du erfaringsmessig vet det ikke er dekning for?

Det jeg nevner i denne tråden er kun forslag. Din virkelighet kan selvsagt være en helt annen enn det jeg skisserer.

mvh