Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

En av klassene på "vår" skole prøvde ut dette. Det fungerte dårlig!

Dvs. de var jo ingen kjempeklasse, men var vel ca 35 stykker i klassen. I første klasse hadde de to lærere inne, men erfaringen var at det fungerte dårlig med undervisning til så mange små, så de delte klassen fra 2. klasse.

Det jeg hører fra foreldrene til elevene i disse klassene, er at klassemiljøet ble bedre og at undervisningsmiljøet ble utrolig mye bedre.

Gjest prust

På vår skole var de veldig fokusert på "trinntankegangen", at alle elvene var en stor klasse, men at de ble delt opp i grupper av praktiske hensyn. Alle skulle oppleve det samme, og alle skulle kjenne hverandre og ha alle lærerene i større og mindre grad.

Nå går barna mine i 6., 4. og 1. Etterhvert som de ble eldre, har de hatt mindre fokus på dette med trinn, og det er mer fokus på gruppa (som er 20-27 elever).

Jeg synes det er mye bedre å ha fokus på en mindre gruppe enn at alle skal føle seg som del av en stor gruppe på 70-80 elever (som de er på 4. og 6. trinn.)

En av klassene på "vår" skole prøvde ut dette. Det fungerte dårlig!

Dvs. de var jo ingen kjempeklasse, men var vel ca 35 stykker i klassen. I første klasse hadde de to lærere inne, men erfaringen var at det fungerte dårlig med undervisning til så mange små, så de delte klassen fra 2. klasse.

Det jeg hører fra foreldrene til elevene i disse klassene, er at klassemiljøet ble bedre og at undervisningsmiljøet ble utrolig mye bedre.

Her gjelder det en enda større gruppe enn du forteller om.

Interessant det du sier om at det fungerte bedre etter at gruppa ble delt.

På vår skole var de veldig fokusert på "trinntankegangen", at alle elvene var en stor klasse, men at de ble delt opp i grupper av praktiske hensyn. Alle skulle oppleve det samme, og alle skulle kjenne hverandre og ha alle lærerene i større og mindre grad.

Nå går barna mine i 6., 4. og 1. Etterhvert som de ble eldre, har de hatt mindre fokus på dette med trinn, og det er mer fokus på gruppa (som er 20-27 elever).

Jeg synes det er mye bedre å ha fokus på en mindre gruppe enn at alle skal føle seg som del av en stor gruppe på 70-80 elever (som de er på 4. og 6. trinn.)

Ja, jeg lurer litt på om man kjenner seg som en del av gruppa, når det blir så mange.

Her gjelder det en enda større gruppe enn du forteller om.

Interessant det du sier om at det fungerte bedre etter at gruppa ble delt.

Inni hodet mitt virker det jo også logisk.

Ta 40-50 5-6 åring og sett dem i samme rom. Hva skjer?

Stort sett kaos :)

Ta 40-50 30-åring og sett dem sammen i et kontorfellesskap. Forskning viser at det fører til dårligere arbeidsmiljø og økt sykefravær.

Jeg tror på opplæring i mindre grupper, særlig for de minste. Da er det mindre distraksjon, og det blir lettere å ha fokus på det læreren formidler.

Samtidig blir det lettere å forholde seg til klassekameratene og bli trygg på det å snakke høyt i timen f.eks. (For de som er litt beskjedne.)

Jeg tenker også at det er lettere å få til en avslappet dialog mellom lærer og elev når det er 15-20 å forholde seg til, og ikke mange flere.

Men, dette er basert på antagelser og erfaringer som elev selv og som forelder til skolebarn. Det er ikke basert på erfaringer som lærer eller annen pedagogisk fagperson.

Annonse

Inni hodet mitt virker det jo også logisk.

Ta 40-50 5-6 åring og sett dem i samme rom. Hva skjer?

Stort sett kaos :)

Ta 40-50 30-åring og sett dem sammen i et kontorfellesskap. Forskning viser at det fører til dårligere arbeidsmiljø og økt sykefravær.

Jeg tror på opplæring i mindre grupper, særlig for de minste. Da er det mindre distraksjon, og det blir lettere å ha fokus på det læreren formidler.

Samtidig blir det lettere å forholde seg til klassekameratene og bli trygg på det å snakke høyt i timen f.eks. (For de som er litt beskjedne.)

Jeg tenker også at det er lettere å få til en avslappet dialog mellom lærer og elev når det er 15-20 å forholde seg til, og ikke mange flere.

Men, dette er basert på antagelser og erfaringer som elev selv og som forelder til skolebarn. Det er ikke basert på erfaringer som lærer eller annen pedagogisk fagperson.

De skal visst uansett dele opp i mindre grupper, så hele gjengen blir vel ikke samla i klasserommet samtidig. Men synes uansett det virker uoversiktlig. Vanskelig å vite hva jeg skal mene, har ingen erfaring med dette fra før. Skulle gjerne sett noe forskning el.l.

De skal visst uansett dele opp i mindre grupper, så hele gjengen blir vel ikke samla i klasserommet samtidig. Men synes uansett det virker uoversiktlig. Vanskelig å vite hva jeg skal mene, har ingen erfaring med dette fra før. Skulle gjerne sett noe forskning el.l.

Jeg synes det er legitimt og be skolen om å vise til forskning på dette feltet. De bør ha et solid faglig fundament for å gjøre som de gjør.

Jeg synes det er legitimt og be skolen om å vise til forskning på dette feltet. De bør ha et solid faglig fundament for å gjøre som de gjør.

Så vidt jeg har funnet ut på nettet, er ikke lenger klassedeling obligatorisk fra 2002 eller 2003. Så det må jo være flere som har prøvd, og dermed burde det finnes noen som har publisert noe på det.

Gjest hurra for skolen vår!

Det fungerer strålende på vår skole, trinnene er på ca 55 elever, fordelt på 2 - 3 basisgrupper.

Fordelene er at det er flere lærere inne enn det ellers ville vært, noe som igjen gjør at de er rågode på tilpasset undervisning. Lærerteamene er satt sammen sånn at alle fag blir dekket av noen som virkelig kan faget - ikke sånn at en lærer tar alle fag fra 1. til 7 . I tillegg drar elevene fordel av å ha flere voksne å forholde seg til, slik at det alltid finnes en voksen som barna "klaffer med". Elevene får store nettverk, og kjenner absolutt alle på trinnet - noe mine gir klart uttrykk for at de liker. Skolen er bygget som åpen skole, og er fantastisk med tanke på alternative lokaler/arbeidsformer osv. HVert trinn har sitt areal med kjøkken, og benyttes som SFO-baser. Trinn-inndeling på SFO gjør at miljøet blir tettere og mer oversiktlig enn det ble på skolen hvor vi hadde barn tidligere.

Men- en absolutt forutsetning for at en sånn skole skal fungere, er at det velges pedagogikk og arbeidsmetodikk som passer til denne måten å organisere på. Organiseringen setter STORE krav til klasseledelse, noe som også legges vekt på når teamene settes sammen. En svært god klasseleder pr trinn ser ut til å være normen.

Her forteller lærerne at de holdt på å slite seg ut første året, fordi de forsøkte å benytte klasseromsundervisning og - pedagogikk selv om de gikk over til åpen skole. Det gikk seg til etter et år. Når det gjelder trinnene, så var det jo ingen overraskelse at de yngste trinnene trivdes bedre med overgangen enn de eldre gjorde, og for de som har begynt i 1. klasse, har organiseringen i hovedsak vært uproblematisk.

Jeg synes svartmalingen av åpne skoler som foregår rundt omkring er helt utrolig, og jeg tror det bunner i motstand mot endringer, liten kjennskap til formen, og manglende fokus på klasseledelse og endring i pedagogisk tilnærming som konsekvens av ny organisering.

Når det gjelder resultat fra nasjonale prøver, ligger skolen vår på topp i fylket. I tillegg blir resultatene bedre og bedre for hvert år. Mine barn går på en fantastisk skole, og når man snakker om nivåsenking i skolen i dag, så kjenner jeg meg absolutt ikke igjen.

Jeg tror middelmådige lærere har det "bedre" i klasseromsskoler. De kan opererer mer for seg selv, og har ikke andres øyne SÅ direkte rettet mot seg hele dagen.

Det jeg ser som ulemper ved åpne skoler, er at det blir noe mer støy enn i et klasserom. Og for barn som av en eller annen grunn sliter sosialt, kan nok antall barn og lærere som de må forholde seg til, være en utfordring.

Men - generelt kan barn ha det bra i hvilken som helst skole. Det som er viktig er at arbeidsform tilpasses lokaler og organisering, og at lærerne er dyktige. I de 7 årene vi har hatt barn i åpen skole,har vi aldri vurdert løsningen som uhensiktsmessig eller mindreverdig klasseromsundervisning. Heller tvert i mot, når det funker, mener jeg at det overgår tradisjonell klasseorganisering. Utfordringen er som sagt at det nok finnes flere fallgruver man kan gå i, dersom man ikke vet hva organiseringen krever.

Gjest hurra for skolen vår!

Ja, jeg lurer litt på om man kjenner seg som en del av gruppa, når det blir så mange.

Jeg ville absolutt ikke vært bekymret for at barna ikke skal føle seg som en del av gruppa. Det er ikke noe problem - her fokuserer barna våre på at de er en del av TRINNET! De har sine basisgrupper, men forholder seg i liten grad til dem.

Så vidt jeg har funnet ut på nettet, er ikke lenger klassedeling obligatorisk fra 2002 eller 2003. Så det må jo være flere som har prøvd, og dermed burde det finnes noen som har publisert noe på det.

Det finnes helt sikkert mye publisert på det. Samtidig tenker jeg at skolen godt kan hoste opp slikt til undrende foreldre :)

Annonse

Er ikke dette den vanlige måten å gjøre det på nå, da? Overalt, mener jeg?

I vår kommune er det slik, og i alle de kommuner mine venninner har barn er det i alle fall slik, og det er da endel.

Man ser trinnet under ett, og deler opp i ulike grupper. Elevene har basisgrupper på ca 20 elever i hver gruppe, og disse har sitt faste klasserom ett sted. Så er det andre grupper i de ulike basisfagene som norsk, matte og engelsk, dette for at alle skal få undervisning som er tilpasset sitt nivå.

Jeg har bare hørt om èn skole som har kjørt såkalt åpen løsning, der alle elevene på trinnet er samlet. Denne ene skolen gav opp etter bare et par år, det ble komplett umulig.

Den metoden som kjøres nå er veldig bra, de blir fort kjent først i sin basisgruppe, så med de andre gruppene og slik kjenner de etterhvert alle på sitt trinn. Og det er en kjempefordel.

Gjest hurra for skolen vår!

Sønnen min var med i et slikt prøveprosjekt i ungdomsskolen, alt ble bare kaos og han lærte absolutt ingenting.

Slik organisering lar seg ikke gjennomføre som prøveprosjekt. For at man skal lykkes, må lærerne være innstilt på det, og legge om arbeidsmetodikk og pedagogikk til å passe til den åpne organiseringen. I tillegg krever det svært mye av lærerne når det gjelder sterk klasseledelse.

Dette er umulig å få til som prøveprosjekt. På vår skole, brukte lærerene nesten to år før det fungerte skikkelig. Og nå trives lærerne jevnt over svært godt, og vil ikke tilbake. Sier de i alle fall.

Gjest Høstløv

Slik organisering lar seg ikke gjennomføre som prøveprosjekt. For at man skal lykkes, må lærerne være innstilt på det, og legge om arbeidsmetodikk og pedagogikk til å passe til den åpne organiseringen. I tillegg krever det svært mye av lærerne når det gjelder sterk klasseledelse.

Dette er umulig å få til som prøveprosjekt. På vår skole, brukte lærerene nesten to år før det fungerte skikkelig. Og nå trives lærerne jevnt over svært godt, og vil ikke tilbake. Sier de i alle fall.

''Slik organisering lar seg ikke gjennomføre som prøveprosjekt. For at man skal lykkes, må lærerne være innstilt på det, og legge om arbeidsmetodikk og pedagogikk til å passe til den åpne organiseringen. I tillegg krever det svært mye av lærerne når det gjelder sterk klasseledelse.''

Dette var et prøveprosjekt for denne skolen, lærene var innstilt på dette, prosjektet varte i to år, før de innså at de ikke greidde oppgaven.

''I tillegg krever det svært mye av lærerne når det gjelder sterk klasseledelse.''

Problemet var vel at det var tre lærere som skulle dele på klasseledelsen, og dermed var det ingen som påtok seg ansvaret.

Gjest hurra for skolen vår!

''Slik organisering lar seg ikke gjennomføre som prøveprosjekt. For at man skal lykkes, må lærerne være innstilt på det, og legge om arbeidsmetodikk og pedagogikk til å passe til den åpne organiseringen. I tillegg krever det svært mye av lærerne når det gjelder sterk klasseledelse.''

Dette var et prøveprosjekt for denne skolen, lærene var innstilt på dette, prosjektet varte i to år, før de innså at de ikke greidde oppgaven.

''I tillegg krever det svært mye av lærerne når det gjelder sterk klasseledelse.''

Problemet var vel at det var tre lærere som skulle dele på klasseledelsen, og dermed var det ingen som påtok seg ansvaret.

Poenget mitt var ikke hvor lenge prøveprosjektet varte,men at det å gjennomføre en slik endring som PRØVEprosjekt, hvor man altså har en vei tilbake,aldri vil fungere.Det er en såkrevende omlegging, at mange vil gi opp dersom man har en retrettmulighet.

At klasseledelsen forsvant da modellen ble innført, sier jo sitt om at lærerene overhodet ikke skjønte, eller var innstilt på å gjøre, det modellen krevet av dem for å fungere.

Det er jo ingen vits i å diskutere om modellen kan fungere. Det kan den helt opplagt - det er vår skole og en rekke andre skoler, eksempler på. Det som skiller disse fra skolene som ikke får det til å fungere, er nødvendigvis mennesklige faktorer. Skoleledelse, klasseledelse, evne og vilje til å innhente kunnskap fra skoler som "får til", vilje til omstilling og endring osv.

Jeg har hatt barn i klasseinndelt skole, og i åpen skole - begge skoler har vært/er ansett som "mønsterskoler". Det er ikke noen tvil om at åpen skole er en mye mer krevende modell, men i mine øyne er den overlegen klasseinndelt skole når den fungerer som den skal. Ikke minst fordi dårlige lærer - som det dessverre er en del av - blir synliggjort, stilt krav til og dessuten "nøytralisert" når de ikke får sitte med sin egen klasse og "kukkelure" på egen hånd.

Gjest Høstløv

Poenget mitt var ikke hvor lenge prøveprosjektet varte,men at det å gjennomføre en slik endring som PRØVEprosjekt, hvor man altså har en vei tilbake,aldri vil fungere.Det er en såkrevende omlegging, at mange vil gi opp dersom man har en retrettmulighet.

At klasseledelsen forsvant da modellen ble innført, sier jo sitt om at lærerene overhodet ikke skjønte, eller var innstilt på å gjøre, det modellen krevet av dem for å fungere.

Det er jo ingen vits i å diskutere om modellen kan fungere. Det kan den helt opplagt - det er vår skole og en rekke andre skoler, eksempler på. Det som skiller disse fra skolene som ikke får det til å fungere, er nødvendigvis mennesklige faktorer. Skoleledelse, klasseledelse, evne og vilje til å innhente kunnskap fra skoler som "får til", vilje til omstilling og endring osv.

Jeg har hatt barn i klasseinndelt skole, og i åpen skole - begge skoler har vært/er ansett som "mønsterskoler". Det er ikke noen tvil om at åpen skole er en mye mer krevende modell, men i mine øyne er den overlegen klasseinndelt skole når den fungerer som den skal. Ikke minst fordi dårlige lærer - som det dessverre er en del av - blir synliggjort, stilt krav til og dessuten "nøytralisert" når de ikke får sitte med sin egen klasse og "kukkelure" på egen hånd.

Trådstarter spurte etter positive og negative erfaringer og jeg delte mine erfaringer.

Hvorvidt skolen har gjort dette på rett måte eller ei, har egentlig underordnet betydning for mine negative erfaringer.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...