når legger 6 åringer seg?

[Gjest 6år]

hvor mange timer søvn trenger egentlig en 6 åring?

Og når legger deres 6 åringer seg?

Varierer dette mye fra barn til barn?

[nitty-gritty]

Min 5,5-åring legger seg mellom 7 og 8, han sovner mellom 8 og 8.30, så han bruker tid i sengen til å lese litt og slikt. Han står opp mellom 7 og 8.

[Gjest Elextra]

Ja, det varierer veldig mye. Tror søvn fra f.eks. 20-7 er temmelig vanlig, men det er som sagt store variasjoner.

[Gjest prust]

Nå har hun minste vår nylig fylt 7 år da - men hun legger seg som regel 20.30 og sover til 7.15. Noen kvelder blir det seinere (bla. i går), og i dag pusset hun tennene klokka 19, men la seg til å sove litt før 20.

Vi prøvde vel å holde leggetid til klokka 20 siste barnehageåret, men det har alstå sklidd ut en halvtime nå.

[hidi, the scorpion]

Mine pleide å legge seg syv- halv åtte. Vi måtte tidlig opp dagen etter! Vi sto opp ca 6-halv sju, og de trengte den søvnen;)

Og de sovnet alltid rimelig raskt;)

Så det er min erfaring.

[mariaflyfly]

Min 7-åring (førsteklassing) legger seg 19.30 på hverdager og står opp 06.45 Hun må så og si dras ut av senga da, hun har alltid trengt mye søvn.

I helgene legger hun seg en time - halvannen seinere og sover gjerne til 8.30

[AAA]

Tja... Mener du i teorien eller i virkeligheten? ;-)

førsteklassingen vår skal i teorien være i seng mellom 1930 og 2000. I praksis blir det opp mot en time senere, nå når det er så lyst ute og de fyker rundt ute og leker.

Hun står opp uten problemer ca kl 0700.

[cizz]

Vår seksåring har leggetid ca 1930, men noen kvelder blir den 20. Det varierer hvor fort han sovner, noen ganger leser han til 2030, andre ganger sovner han før hodet treffer puta. Han står opp 07 på hverdager, og ligger kanskje til 0730-08 i helgene.

[Gjest togli]

Datra mi blir syv imorgen og legger seg mellom 19.30 og 20.00. Hun står opp ca halv sju.

[jubalong70]

Vår minste fyller 6 i oktober. Hans leggetid varierer ganske mye, særlig nå på sommeren.

Stort sett legger han seg mellom kl. 19 og 19.30, men det hender den blir 20 også før han er i seng - særlig om vi har vært på hytta, eller han har lekt ute.

Han står stort sett opp kl. 07. I helgene kan han våkne tidligere, eller senere - alt ettersom.

[Madelenemie]

Hei!

Mine barn også 6 åringen bestemmer selv når de vil legge seg.

De må bare stelle seg og pusse tenner, roe ned litt med en bok, men legge seg for å sove bestemmer de selv når de er klare for.

Jeg har lest om naturfolk der barn er mye friere og tidlig blir opplært til å føle sine behov, ta ansvar og de blir sterke og selvstendige mennesker av dette, en selvstendighet som er svært viktig når man feks sitter ute på en vidde helt alene og ikke vet når stormen roer seg og man kan dra videre.

Jeg leste en bok som heter the continuum consept, den handler om indianeres i sør Amerikas oppdragelse av barn, som mer gir sterke og tidlig selvstendige mennesker. Jeg ble fascinert av dette og innførte dermed den friheten til mine barn. Jeg har derfor lagt til rette for selvstendighet fra barna er små.

Jeg selv liker å bestemme selv og derfor tenkte jeg det vil jo barn også, de må bare lære å gjøre kloke valg for sine liv, de trenger mer en form for veiledning og forbilder. Dette betyr ikke fri barneoppdragelse, man må også innenfor en indianerstamme forholde seg til normer og regler.

Jeg forstod imidlertid at naturmennesker har en verdi ved sine liv og de sterke menneskene de er som man har mistet mye av i dag.

For meg handler det mer om å leve sammen enn om noen oppdragelse, for barna har oppdratt/lært meg like mye som jeg har oppdratt eller lært dem.

Gammelsamisk syn på barn og oppdragelse har mye det samme i seg, barn blir tidlig sterke, uavhengige og selvstendige.

Jeg skulle ønsket meg en bok om gammelsamisk oppdragelse av barn (ordet oppdragelse blir kanskje feil) , jeg har ikke funnet så mye, leste mye før jeg fikk barn. Adferdsvansker fins nesten ikke blant naturfolk, slik at vi burde ikke bare riste på hodet av deres måte å tenke på. Eller misforstå og tolke det i retning fri barneoppdragelse, det er det ikke, det er oppdragelse til selvstendighet.

[Gjest prust]

Hei!

Mine barn også 6 åringen bestemmer selv når de vil legge seg.

De må bare stelle seg og pusse tenner, roe ned litt med en bok, men legge seg for å sove bestemmer de selv når de er klare for.

Jeg har lest om naturfolk der barn er mye friere og tidlig blir opplært til å føle sine behov, ta ansvar og de blir sterke og selvstendige mennesker av dette, en selvstendighet som er svært viktig når man feks sitter ute på en vidde helt alene og ikke vet når stormen roer seg og man kan dra videre.

Jeg leste en bok som heter the continuum consept, den handler om indianeres i sør Amerikas oppdragelse av barn, som mer gir sterke og tidlig selvstendige mennesker. Jeg ble fascinert av dette og innførte dermed den friheten til mine barn. Jeg har derfor lagt til rette for selvstendighet fra barna er små.

Jeg selv liker å bestemme selv og derfor tenkte jeg det vil jo barn også, de må bare lære å gjøre kloke valg for sine liv, de trenger mer en form for veiledning og forbilder. Dette betyr ikke fri barneoppdragelse, man må også innenfor en indianerstamme forholde seg til normer og regler.

Jeg forstod imidlertid at naturmennesker har en verdi ved sine liv og de sterke menneskene de er som man har mistet mye av i dag.

For meg handler det mer om å leve sammen enn om noen oppdragelse, for barna har oppdratt/lært meg like mye som jeg har oppdratt eller lært dem.

Gammelsamisk syn på barn og oppdragelse har mye det samme i seg, barn blir tidlig sterke, uavhengige og selvstendige.

Jeg skulle ønsket meg en bok om gammelsamisk oppdragelse av barn (ordet oppdragelse blir kanskje feil) , jeg har ikke funnet så mye, leste mye før jeg fikk barn. Adferdsvansker fins nesten ikke blant naturfolk, slik at vi burde ikke bare riste på hodet av deres måte å tenke på. Eller misforstå og tolke det i retning fri barneoppdragelse, det er det ikke, det er oppdragelse til selvstendighet.

Interessant det du skriver. Men tar de virkelig ansvar selv da? Mine barn drøyer og drøyer det de kan med legging hvis de får anledning, og forstår ikke sammenhengen mellom å være oppe seint og det å være trøtt neste dag. ELler vil ikke tenke konsekvens er vel mer korrekt.

Det hender ganske ofte hun minste bare sovner i sofaen før hun har stelt seg, og da blir det jo trøblete med tannpuss og tissing - vi må da sette henne på do mens hun sover og putte i henne en fluortablett. Hun går altså ikke selv på badet når hun er trøtt.

Tror de fornekter følelsen av å være trøtt. Det er jeg som sier til dem at nå må de gå på badet - da kan de si at de ikke er trøtte, men når de først legger seg, kjenner de og innrømmer de at de er trøtte likevel.

[Gjest Elextra]

Interessant det du skriver. Men tar de virkelig ansvar selv da? Mine barn drøyer og drøyer det de kan med legging hvis de får anledning, og forstår ikke sammenhengen mellom å være oppe seint og det å være trøtt neste dag. ELler vil ikke tenke konsekvens er vel mer korrekt.

Det hender ganske ofte hun minste bare sovner i sofaen før hun har stelt seg, og da blir det jo trøblete med tannpuss og tissing - vi må da sette henne på do mens hun sover og putte i henne en fluortablett. Hun går altså ikke selv på badet når hun er trøtt.

Tror de fornekter følelsen av å være trøtt. Det er jeg som sier til dem at nå må de gå på badet - da kan de si at de ikke er trøtte, men når de først legger seg, kjenner de og innrømmer de at de er trøtte likevel.

''Mine barn drøyer og drøyer det de kan med legging hvis de får anledning, og forstår ikke sammenhengen mellom å være oppe seint og det å være trøtt neste dag. ELler vil ikke tenke konsekvens er vel mer korrekt.

''

Samme her. Særlig mitt ene barn er et utpreget B-menneske og kan være fryktelig trøtt om morgenen. Har mistanke om at han enkelte ganger ikke får med seg alt i første timen på skolen :/. Nå begynner han å bli så stor at jeg kan snakke med ham om viktigheten av nok søvn, men det har han absolutt ikke forstått tidligere.

[Ugga]

Hei!

Mine barn også 6 åringen bestemmer selv når de vil legge seg.

De må bare stelle seg og pusse tenner, roe ned litt med en bok, men legge seg for å sove bestemmer de selv når de er klare for.

Jeg har lest om naturfolk der barn er mye friere og tidlig blir opplært til å føle sine behov, ta ansvar og de blir sterke og selvstendige mennesker av dette, en selvstendighet som er svært viktig når man feks sitter ute på en vidde helt alene og ikke vet når stormen roer seg og man kan dra videre.

Jeg leste en bok som heter the continuum consept, den handler om indianeres i sør Amerikas oppdragelse av barn, som mer gir sterke og tidlig selvstendige mennesker. Jeg ble fascinert av dette og innførte dermed den friheten til mine barn. Jeg har derfor lagt til rette for selvstendighet fra barna er små.

Jeg selv liker å bestemme selv og derfor tenkte jeg det vil jo barn også, de må bare lære å gjøre kloke valg for sine liv, de trenger mer en form for veiledning og forbilder. Dette betyr ikke fri barneoppdragelse, man må også innenfor en indianerstamme forholde seg til normer og regler.

Jeg forstod imidlertid at naturmennesker har en verdi ved sine liv og de sterke menneskene de er som man har mistet mye av i dag.

For meg handler det mer om å leve sammen enn om noen oppdragelse, for barna har oppdratt/lært meg like mye som jeg har oppdratt eller lært dem.

Gammelsamisk syn på barn og oppdragelse har mye det samme i seg, barn blir tidlig sterke, uavhengige og selvstendige.

Jeg skulle ønsket meg en bok om gammelsamisk oppdragelse av barn (ordet oppdragelse blir kanskje feil) , jeg har ikke funnet så mye, leste mye før jeg fikk barn. Adferdsvansker fins nesten ikke blant naturfolk, slik at vi burde ikke bare riste på hodet av deres måte å tenke på. Eller misforstå og tolke det i retning fri barneoppdragelse, det er det ikke, det er oppdragelse til selvstendighet.

Hvis jeg skulle la barna legge seg når de vil, så vil den ene legge seg midnatt og den andre våkne kl 6, så da blir det for lite søvn på oss foreldrene i lengden.

Det du skriver høres vakkert ut i teorien, men umulig å gjennomføre i praksis. De fleste av oss er nok nødt til å forsøke å styre ungenes søvnmønster.

[trollemor;o)]

Hei!

Mine barn også 6 åringen bestemmer selv når de vil legge seg.

De må bare stelle seg og pusse tenner, roe ned litt med en bok, men legge seg for å sove bestemmer de selv når de er klare for.

Jeg har lest om naturfolk der barn er mye friere og tidlig blir opplært til å føle sine behov, ta ansvar og de blir sterke og selvstendige mennesker av dette, en selvstendighet som er svært viktig når man feks sitter ute på en vidde helt alene og ikke vet når stormen roer seg og man kan dra videre.

Jeg leste en bok som heter the continuum consept, den handler om indianeres i sør Amerikas oppdragelse av barn, som mer gir sterke og tidlig selvstendige mennesker. Jeg ble fascinert av dette og innførte dermed den friheten til mine barn. Jeg har derfor lagt til rette for selvstendighet fra barna er små.

Jeg selv liker å bestemme selv og derfor tenkte jeg det vil jo barn også, de må bare lære å gjøre kloke valg for sine liv, de trenger mer en form for veiledning og forbilder. Dette betyr ikke fri barneoppdragelse, man må også innenfor en indianerstamme forholde seg til normer og regler.

Jeg forstod imidlertid at naturmennesker har en verdi ved sine liv og de sterke menneskene de er som man har mistet mye av i dag.

For meg handler det mer om å leve sammen enn om noen oppdragelse, for barna har oppdratt/lært meg like mye som jeg har oppdratt eller lært dem.

Gammelsamisk syn på barn og oppdragelse har mye det samme i seg, barn blir tidlig sterke, uavhengige og selvstendige.

Jeg skulle ønsket meg en bok om gammelsamisk oppdragelse av barn (ordet oppdragelse blir kanskje feil) , jeg har ikke funnet så mye, leste mye før jeg fikk barn. Adferdsvansker fins nesten ikke blant naturfolk, slik at vi burde ikke bare riste på hodet av deres måte å tenke på. Eller misforstå og tolke det i retning fri barneoppdragelse, det er det ikke, det er oppdragelse til selvstendighet.

Du verden..... Noen ganger i året får mine barn være oppe så lenge de vil, men det ender alltid med at vi går å legger oss først og at de da litt snurt og motvillig finner senga. (det er jo kjedelig å være oppe aleine)

Dette hadde helt klart ikke fungert hos oss. Mine barn vil gjerne være oppe leeeeenge hver eneste dag og spes minstemann er vanskelig å få opp om morgenen.

[Madelenemie]

Interessant det du skriver. Men tar de virkelig ansvar selv da? Mine barn drøyer og drøyer det de kan med legging hvis de får anledning, og forstår ikke sammenhengen mellom å være oppe seint og det å være trøtt neste dag. ELler vil ikke tenke konsekvens er vel mer korrekt.

Det hender ganske ofte hun minste bare sovner i sofaen før hun har stelt seg, og da blir det jo trøblete med tannpuss og tissing - vi må da sette henne på do mens hun sover og putte i henne en fluortablett. Hun går altså ikke selv på badet når hun er trøtt.

Tror de fornekter følelsen av å være trøtt. Det er jeg som sier til dem at nå må de gå på badet - da kan de si at de ikke er trøtte, men når de først legger seg, kjenner de og innrømmer de at de er trøtte likevel.

Hei!

Ja jeg skjønner.

Dette vil jeg tro tar tid å innøve for barn som er uvante med det.

De har lagt seg til en "uvane" delvis fordi de ikke har lært å kjenne på tretthetsfølelsen, samt ikke har fått friheten og dermed får de vil jeg tro et litt sånn krampeaktig forhold til det og være oppe.

Min yngste datter sovner hver kveld bak meg, enten jeg leser eller ser TV eller skriver, så er bordet og sofaene vår leirplass og der vet hun at hun kan sove. (jeg er den moderne indianermammaen med PC i fanget:)

Nå sier jeg/vi feks at kl er feks 19 eller 20.00 så man bør spise, pusse tenner og ta på seg pysj, det gjør de, men de vet at så etter det bestemmer de selv om de vil leke litt, lese eller tegne. Min ene sønn på 8 år satt i går kveld med ninjago lego og bygde når kl var ca 21.30 sa jeg "Tror du ikke at du blir for trøtt i morgen tidlig hvis du ikke legger deg i sengen snart", han svarte "Mamma jeg er aldri trøtt om morgenen", det siste er nesten riktig, det hender han er trøtt og jeg sier da til han at i kveld tror jeg du bør tenke på å legge deg litt før for husk man vokser når man sover og man vokser ikke like mye når kroppen er sliten osv... Det tenker han så på og legger seg tidligere nesten kveld. Ofte sier han feks i kveld er jeg sliten og jeg legger meg nå, men da velger han kanskje han også å sove bak meg, for han liker fortsatt å sovne rundt "leirbålet". Håper dere skjønner hva jeg mener, med leirplass/bål)

Men man må få kanskje lære å kjenne på følelsen av tretthet hvis man alltid har hatt en bestemt leggetid for alle barna. Jeg syns også barn er forskjellige med sitt søvnbehov. Nå er disse systemene mine så motsatt av alt helsesøster og helsestasjoner mener slik at jeg orket ikke gå på de stedene der. Jeg hadde mer tro på fornuften naturmennesker besitter og jeg tror deres selvstendighet og indre trygghet facinerer meg.

Jeg har sett en 5 timers uredigert dokumentar fra en indianer stamme, her står bare et kamera på, nettopp for at man skal gi et mer riktig innblikk i deres liv. Her så jeg ingen gråt, ingen trassalder, harmoni, ikke krangling men mye latter og en form for toleranse jeg ikke hadde sett før. Det ble visuelt fremstilt for meg og jeg oppfattet at disse menneskene har noe å lære meg.

Alt kan jo ikke overføres til vårt moderne liv, men jeg tenkte at måten de med respekt snakket til hverandre på, friheten til og med de små babyene hadde og omsorgen alle hadde for dem, var lærerik og fin å se.

Jeg vil anta dere kan søke opp dokumentaren på nettet, boken heter "The Continuum Consept" av Jean Liedloff.

Mine barn lærer feks å spille musikk etter morsmålsmetoden, ikke etter noter, det blir litt det samme, man hører og tar etter, man opparbeider også her evnen til å lytte, gehør og selvstendighet. Man blir ikke bundet og ufri.

[Gjest Elextra]

Du verden..... Noen ganger i året får mine barn være oppe så lenge de vil, men det ender alltid med at vi går å legger oss først og at de da litt snurt og motvillig finner senga. (det er jo kjedelig å være oppe aleine)

Dette hadde helt klart ikke fungert hos oss. Mine barn vil gjerne være oppe leeeeenge hver eneste dag og spes minstemann er vanskelig å få opp om morgenen.

Vi har det omtrent som hos dere, men mulig det ville vært annerledes om barna var vant med å styre leggingen selv? Klart det er stas å bestemme selv og være lenge oppe når det skjer sjelden.

Har ikke løsningen, men skulle gjerne sett at barna mine etterhvert lærte seg å ta mer ansvar for legging. Men vi er nok ikke der på en stund - tviler på at eldstemann (ni og et halvt) da ville lagt seg før kl. 23... på hverdager.

[Gjest Elextra]

Interessant det du skriver. Men tar de virkelig ansvar selv da? Mine barn drøyer og drøyer det de kan med legging hvis de får anledning, og forstår ikke sammenhengen mellom å være oppe seint og det å være trøtt neste dag. ELler vil ikke tenke konsekvens er vel mer korrekt.

Det hender ganske ofte hun minste bare sovner i sofaen før hun har stelt seg, og da blir det jo trøblete med tannpuss og tissing - vi må da sette henne på do mens hun sover og putte i henne en fluortablett. Hun går altså ikke selv på badet når hun er trøtt.

Tror de fornekter følelsen av å være trøtt. Det er jeg som sier til dem at nå må de gå på badet - da kan de si at de ikke er trøtte, men når de først legger seg, kjenner de og innrømmer de at de er trøtte likevel.

''Det hender ganske ofte hun minste bare sovner i sofaen før hun har stelt seg, og da blir det jo trøblete med tannpuss og tissing - vi må da sette henne på do mens hun sover og putte i henne en fluortablett. ''

Oi, slikt har aldri mine gjort. Ene blir "aldri" trøtt og andre blir bare sur og grinete om han er trøttt. Men han har vel aldri sovet før sengen. Og begge ville uansett våknet om de ble flyttet på etter at de var sovnet. Barn er ulike (som resten av oss) :-)

[Madelenemie]

Hvis jeg skulle la barna legge seg når de vil, så vil den ene legge seg midnatt og den andre våkne kl 6, så da blir det for lite søvn på oss foreldrene i lengden.

Det du skriver høres vakkert ut i teorien, men umulig å gjennomføre i praksis. De fleste av oss er nok nødt til å forsøke å styre ungenes søvnmønster.

Hei!

Det er ikke umulig i det hele tatt.

Våre barn er ikke mer slitne enn andre barn og gode skoleresultater er mer enn bevis nok. Man må bare begynne å se at barn har evner til å forstå mye av seg selv, hvis de blir gitt sjansen.

[Ugga]

Hei!

Ja jeg skjønner.

Dette vil jeg tro tar tid å innøve for barn som er uvante med det.

De har lagt seg til en "uvane" delvis fordi de ikke har lært å kjenne på tretthetsfølelsen, samt ikke har fått friheten og dermed får de vil jeg tro et litt sånn krampeaktig forhold til det og være oppe.

Min yngste datter sovner hver kveld bak meg, enten jeg leser eller ser TV eller skriver, så er bordet og sofaene vår leirplass og der vet hun at hun kan sove. (jeg er den moderne indianermammaen med PC i fanget:)

Nå sier jeg/vi feks at kl er feks 19 eller 20.00 så man bør spise, pusse tenner og ta på seg pysj, det gjør de, men de vet at så etter det bestemmer de selv om de vil leke litt, lese eller tegne. Min ene sønn på 8 år satt i går kveld med ninjago lego og bygde når kl var ca 21.30 sa jeg "Tror du ikke at du blir for trøtt i morgen tidlig hvis du ikke legger deg i sengen snart", han svarte "Mamma jeg er aldri trøtt om morgenen", det siste er nesten riktig, det hender han er trøtt og jeg sier da til han at i kveld tror jeg du bør tenke på å legge deg litt før for husk man vokser når man sover og man vokser ikke like mye når kroppen er sliten osv... Det tenker han så på og legger seg tidligere nesten kveld. Ofte sier han feks i kveld er jeg sliten og jeg legger meg nå, men da velger han kanskje han også å sove bak meg, for han liker fortsatt å sovne rundt "leirbålet". Håper dere skjønner hva jeg mener, med leirplass/bål)

Men man må få kanskje lære å kjenne på følelsen av tretthet hvis man alltid har hatt en bestemt leggetid for alle barna. Jeg syns også barn er forskjellige med sitt søvnbehov. Nå er disse systemene mine så motsatt av alt helsesøster og helsestasjoner mener slik at jeg orket ikke gå på de stedene der. Jeg hadde mer tro på fornuften naturmennesker besitter og jeg tror deres selvstendighet og indre trygghet facinerer meg.

Jeg har sett en 5 timers uredigert dokumentar fra en indianer stamme, her står bare et kamera på, nettopp for at man skal gi et mer riktig innblikk i deres liv. Her så jeg ingen gråt, ingen trassalder, harmoni, ikke krangling men mye latter og en form for toleranse jeg ikke hadde sett før. Det ble visuelt fremstilt for meg og jeg oppfattet at disse menneskene har noe å lære meg.

Alt kan jo ikke overføres til vårt moderne liv, men jeg tenkte at måten de med respekt snakket til hverandre på, friheten til og med de små babyene hadde og omsorgen alle hadde for dem, var lærerik og fin å se.

Jeg vil anta dere kan søke opp dokumentaren på nettet, boken heter "The Continuum Consept" av Jean Liedloff.

Mine barn lærer feks å spille musikk etter morsmålsmetoden, ikke etter noter, det blir litt det samme, man hører og tar etter, man opparbeider også her evnen til å lytte, gehør og selvstendighet. Man blir ikke bundet og ufri.

At indianere aldri krangler, eller at barna deres aldri gråter eller kommer i trassalder tror jeg rett og slett ikke noe på.