Hvordan forklare barnet

[Gjest at far er psykopat]

Ble skilt for 8 år siden, da barnet vårt var baby. Far er psykopat/diagnostisert pf. Han er fradømt samvær og barnet husker ikke far. Barnet går nå i 3.klasse, det er kommet meg for øre at barnet har fortalt at faren har sittet i fengsel, at han død osv. Vi har ikke snakket om dette hjemme, jeg har vært opptatt med å glemme fortiden og barnet har aldri spurt.

Nå er det vel på tide klargjøre en del ting for barnet. Vil ikke at det skal gå rundt å lage fantasihistorier. Men, hvordan kan man forklare et barn på en lettfattelig måte at faren har en personlighet som både barnet og jeg vil ta skade av? At det er umulig å ha kontakt. Har grublet en stund på dette, men finner ikke noen god måte å forklare dette på.

[hidi, the scorpion]

Hver ærlig på en skånsom måte. Barnet er bare 8 år, men trenger fremdeles litt forklaring. Desto eldre barnet blir, desto mer kan du fortelle. Selv om man holder visse sannheter for seg selv...

Jeg kunne sagt mye mer, men ikke her på DOL;(

[Gjest at far er psykopat]

Hver ærlig på en skånsom måte. Barnet er bare 8 år, men trenger fremdeles litt forklaring. Desto eldre barnet blir, desto mer kan du fortelle. Selv om man holder visse sannheter for seg selv...

Jeg kunne sagt mye mer, men ikke her på DOL;(

Jeg ønsker å være ærlig, helt klart. Synes bare det er vondt å formulere meg på en slik måte at barnet forstår. Kommer ikke til å bruke ordet "psykopat", men kanskje mer i retning av at far har en slags sykdom som han ikke blir frisk av og som gjør at han gjør slemme ting???

[hidi, the scorpion]

Jeg ønsker å være ærlig, helt klart. Synes bare det er vondt å formulere meg på en slik måte at barnet forstår. Kommer ikke til å bruke ordet "psykopat", men kanskje mer i retning av at far har en slags sykdom som han ikke blir frisk av og som gjør at han gjør slemme ting???

Vent med "slemme ting" om far, si bare at far har en sykdom, som gjør det vanskelig for dere å være sammen!

Si at pappa er glad i gutten sin, men han er for syk til å vise det akkurat nå.

Jeg føler så med deg, at far er psykopat, men barnet trenger din støtte og kjærlighet (noe jeg ikke tviler på at han får), men vent med å gjøre far til "den store stygge ulven"!

Bare du og sønnen din tjener på det!

[Dorthe]

Kan du ikke bare si at faren er syk og at du heller skal forklare det når barnet blir eldre.

[Lillemus]

Du kan si at han er syk på sinnet, det er jo det han er. Og at noen som har det sånn har det så vanskelig med seg selv at de ikke klarer å ta vare på et barn og en kjæreste, men har mer enn nok med å prøve å ta vare på seg selv. F.eks.

[Gjest Svarttrost]

Du må gjøre det enkelt. Kanskje noe i retning av at "far har en sykdom i hodet, den gjør at han har nok med å klare seg selv, han kan ikke være med oss" Ville også presisert at det ikke er noe det går an å bli frisk av.

Om det ikke er sannheten, så er det kanskje nær nok inntil barnet blir litt større.

Jeg ville ikke sagt at han er slem, men om barnet spør videre, kanskje sagt noe i retning av at "han kan gjøre ting mot oss som ikke er bra, fordi han er syk."

Føler med deg!

[Gjest vært i lignende situasjon]

Vent med "slemme ting" om far, si bare at far har en sykdom, som gjør det vanskelig for dere å være sammen!

Si at pappa er glad i gutten sin, men han er for syk til å vise det akkurat nå.

Jeg føler så med deg, at far er psykopat, men barnet trenger din støtte og kjærlighet (noe jeg ikke tviler på at han får), men vent med å gjøre far til "den store stygge ulven"!

Bare du og sønnen din tjener på det!

Svært godt råd, hidi :-)

[Persille1365381127]

Jeg har en åtteåring og har forklart følgende om morfar:

Morfar har en sykdom som gjør at det er vanskelig for ham å være en god morfar. Han er veldig glad i deg, og i meg, men han klarer ikke å være morfar. Han er noen ganger bare litt syk, og noen ganger veldig syk, men fordi han ikke vet når han blir veldig syk så er det beste for ham å ikke være sammen med oss. Når han er sammen med oss blir han minnet på hvor dårlig han er på å være morfar, og det er trist for ham og da blir han ennå sykere. Jeg synes også det er trist at han ikke kan være morfar nå, men jeg vet at han har det bedre når han ikke er sammen med oss - og jeg slipper å bli trist fordi jeg slipper å se at han ikke har det bra. Nå vet jeg i hjertet mitt at han har det bedre alene, derfor kan jeg være glad også. Noen mennesker klarer ikke vise andre mennesker at de er glade i dem, og morfar er en av dem. Han er ikke noen dårlig person eller slem eller dum, han vet bare ikke hvordan han skal gjøre det.

Sånn omtrent....

[Nikki]

Jeg har en åtteåring og har forklart følgende om morfar:

Morfar har en sykdom som gjør at det er vanskelig for ham å være en god morfar. Han er veldig glad i deg, og i meg, men han klarer ikke å være morfar. Han er noen ganger bare litt syk, og noen ganger veldig syk, men fordi han ikke vet når han blir veldig syk så er det beste for ham å ikke være sammen med oss. Når han er sammen med oss blir han minnet på hvor dårlig han er på å være morfar, og det er trist for ham og da blir han ennå sykere. Jeg synes også det er trist at han ikke kan være morfar nå, men jeg vet at han har det bedre når han ikke er sammen med oss - og jeg slipper å bli trist fordi jeg slipper å se at han ikke har det bra. Nå vet jeg i hjertet mitt at han har det bedre alene, derfor kan jeg være glad også. Noen mennesker klarer ikke vise andre mennesker at de er glade i dem, og morfar er en av dem. Han er ikke noen dårlig person eller slem eller dum, han vet bare ikke hvordan han skal gjøre det.

Sånn omtrent....

Det var veldig godt forklart syns jeg!

[frosken]

Jeg har en åtteåring og har forklart følgende om morfar:

Morfar har en sykdom som gjør at det er vanskelig for ham å være en god morfar. Han er veldig glad i deg, og i meg, men han klarer ikke å være morfar. Han er noen ganger bare litt syk, og noen ganger veldig syk, men fordi han ikke vet når han blir veldig syk så er det beste for ham å ikke være sammen med oss. Når han er sammen med oss blir han minnet på hvor dårlig han er på å være morfar, og det er trist for ham og da blir han ennå sykere. Jeg synes også det er trist at han ikke kan være morfar nå, men jeg vet at han har det bedre når han ikke er sammen med oss - og jeg slipper å bli trist fordi jeg slipper å se at han ikke har det bra. Nå vet jeg i hjertet mitt at han har det bedre alene, derfor kan jeg være glad også. Noen mennesker klarer ikke vise andre mennesker at de er glade i dem, og morfar er en av dem. Han er ikke noen dårlig person eller slem eller dum, han vet bare ikke hvordan han skal gjøre det.

Sånn omtrent....

Det der synes jeg var en svært god forklaring på noe som er nesten umulig å få formidlet på en god måte :-)

[Ugga]

Det var veldig godt forklart syns jeg!

Enig!

[Liliaceae]

Du kan vel ta utgangspunkt i at faren er syk? Og fortelle ut fra det...? (Han har nok med seg selv, og klarer ikke å ta vare på barn. Han har ikke et forhold til andre mennesker som barnet har, mht å ha venner og skape/opprettholde relasjoner)

[Gjest Svarttrost]

Jeg har en åtteåring og har forklart følgende om morfar:

Morfar har en sykdom som gjør at det er vanskelig for ham å være en god morfar. Han er veldig glad i deg, og i meg, men han klarer ikke å være morfar. Han er noen ganger bare litt syk, og noen ganger veldig syk, men fordi han ikke vet når han blir veldig syk så er det beste for ham å ikke være sammen med oss. Når han er sammen med oss blir han minnet på hvor dårlig han er på å være morfar, og det er trist for ham og da blir han ennå sykere. Jeg synes også det er trist at han ikke kan være morfar nå, men jeg vet at han har det bedre når han ikke er sammen med oss - og jeg slipper å bli trist fordi jeg slipper å se at han ikke har det bra. Nå vet jeg i hjertet mitt at han har det bedre alene, derfor kan jeg være glad også. Noen mennesker klarer ikke vise andre mennesker at de er glade i dem, og morfar er en av dem. Han er ikke noen dårlig person eller slem eller dum, han vet bare ikke hvordan han skal gjøre det.

Sånn omtrent....

Den der forklaring var så god, jeg tror jeg vil leie deg inn en gang jeg trenger å få noe vanskelig forklart til noen!

[morsan]

Jeg har en åtteåring og har forklart følgende om morfar:

Morfar har en sykdom som gjør at det er vanskelig for ham å være en god morfar. Han er veldig glad i deg, og i meg, men han klarer ikke å være morfar. Han er noen ganger bare litt syk, og noen ganger veldig syk, men fordi han ikke vet når han blir veldig syk så er det beste for ham å ikke være sammen med oss. Når han er sammen med oss blir han minnet på hvor dårlig han er på å være morfar, og det er trist for ham og da blir han ennå sykere. Jeg synes også det er trist at han ikke kan være morfar nå, men jeg vet at han har det bedre når han ikke er sammen med oss - og jeg slipper å bli trist fordi jeg slipper å se at han ikke har det bra. Nå vet jeg i hjertet mitt at han har det bedre alene, derfor kan jeg være glad også. Noen mennesker klarer ikke vise andre mennesker at de er glade i dem, og morfar er en av dem. Han er ikke noen dårlig person eller slem eller dum, han vet bare ikke hvordan han skal gjøre det.

Sånn omtrent....

veldig bra forklaring.

[PieLill]

Jeg har stor tro på å alltid snakke sant ut fra barnets mulighet og behov for å forstå situasjonen. Med andre ord er det mye man ikke behøver å si og mye som kan forenkles. Detaljerte fakta spiller liten rolle. Det viktigste er i starten barnets følelsesmessige forståelse av situasjonen.

Du trenger ikke gå inn på alle de begredelige detaljene.

Fortell at pappa er syk. Så syk at han dessverre ikke kunne klare å ta pappajobben. Trengs utdyping kan du si at sykdommen gjør at pappa ofte blir både sint og lei. Da er det ikke så lett for ham å være sammen med andre.

Målet med slike samtaler er at barnet gradvis skal kunne vokse inn i slike vanskelige sannheter. Dernest at barnet ikke skal ta på seg skyldfølelse eller få en gal emosjonell forståelse av situasjonen. Man må si tilstrekkelig til å forhindre at barnet fantasi løper løpsk. Og lite nok til at barnet ikke blir tragifisert og traumatisert i forhold til dette.

mvh

[Persille1365381127]

veldig bra forklaring.

Takk

[Persille1365381127]

Den der forklaring var så god, jeg tror jeg vil leie deg inn en gang jeg trenger å få noe vanskelig forklart til noen!

Det må du bare gjøre!

Jeg har tro på å være ærlig i sånne situasjoner, spesielt med barn - fordi sannheten alltid kommer frem til slutt. Da er det greit å vite at man har vært så ærlig man kan, uten å ha vært ufin (mot den andre) eller løyet om ting som barnet senere kan føle som et svik av en eller annen art.

Og så er barn smarte. De skjønner mer enn vi tror...

[Persille1365381127]

Det der synes jeg var en svært god forklaring på noe som er nesten umulig å få formidlet på en god måte :-)

Takk

[Persille1365381127]

Det var veldig godt forklart syns jeg!

Takk