Prøve på nytt...

[Gjest skeptisk av natur]

For et halvt års tid siden datet jeg en mann over lengre tid, men det ble ikke noe mer. Hovedsaklig fordi jeg var i en veldig krevende situasjon med sykdom og død i familien + andre ting som kom til overflaten. Jeg ble veldig skuffet over han da, fordi han ikke stilte opp for meg når jeg trengte det, så jeg brøt kontakten og snakket ikke med han på flere måneder. Men jeg har tenkt litt på om jeg kanskje krevde litt mye da jeg ville han skulle stille opp. Vi hadde kun kjent hverandre 2 mnd, så kan jo forstå det ble litt mye.

For en stund siden tok vi opp igjen kontakten, men siden vi ikke bor i samme by har vi kun snakket på telefon. Det har vært veldig hyggelig, og han har også gitt uttrykk for at han savner meg og at han har lyst å treffe meg igjen. Jeg har vært veldig skeptisk til dette, for jeg vil heller være alene og vite at jeg klarer utfordringer alene enn å bli sviktet når jeg trenger det som mest. Man vil jo alltid møte utfordringer, livet er ikke lett. Til slutt sa jeg det var greit at han kunne komme, jeg har bestandig tenkt på hva som er "smart", ikke latt hjertet bestemme, så bestemte meg for å ta en sjanse for en gang skyld. Nå kommer han i morgen og samtidig som jeg gleder meg begynner jeg å lure på om det var "riktig" beslutning.

Er det noen som har opplevd at noe liknende har fungert etter hvert? Eller er det som regel sånn, at det som ikke fungerer i starten fungerer ikke senere heller?

(noe som også har endret seg er at han har fått ny jobb her i byen jeg bor, så kommer til å flytte hit i september... Da blir ikke avstanden noe problem på den måten lenger...)

[Gjest skeptisk av erfaring]

Hva spør du om egentlig?

Som regel en grunn for at det ikke funket tidligere tenker jeg, for min del iallefall.

Lytter du til hjertet når du tenker at at han kommer til å bo i samme by er praktisk? Litt selvmotsigende. Men forstår at du er usikker...

Vær ærlig iallefall, nå har du latt ham tro at dere kan prøve på nytt igjen.

[PieLill]

''Jeg har vært veldig skeptisk til dette, for jeg vil heller være alene og vite at jeg klarer utfordringer alene enn å bli sviktet når jeg trenger det som mest. Man vil jo alltid møte utfordringer, livet er ikke lett.''

Hva legger du i å bli sviktet?

For meg handler det enten om å bli dolket i ryggen eller at folk går fra ting de har lovt og forpliktet seg til. Altså at de ikke innfrir det jeg anser som et rettmessig krav. Svikte er et sterkt ord synes jeg.

Skuffet blir man når noen ikke lever opp til det man ønsker eller forventer. Våre ønsker og forventninger kan ha vært mer eller mindre velfunderte og berettigede.

Kanskje du vil ha nytte av å ta en runde med deg selv på hva som er reelle svik av andre mot deg og hva som kun er egen skuffelse fordi folk ikke innfrir dine mer eller mindre berettigede forventninger.

mvh

[Ugga]

Enig med PieLill i at du må tenke gjennom om det virkelig var et svik. Det er slett ikke sikkert at han mente å såre deg på noen måte. Det at dere ikke hadde vært sammen så lenge teller til hans fordel vil jeg si. Hadde dere vært gift og hatt hus, stasjonsvogn og 3 barn, så hadde han også hatt en større forpliktelse til å støtte deg gjennom vonde tider. Det er ihvertfall min mening.