Nerveskade?

[Gjest mar89]

Hei! Er en 22 år gammel mann (studerer fysioterapi, så det er forresten greit med litt faguttrykk). Har en sykehistorie som begynner å bli lang. Men det har seg så at i oktober i fjor opplevde jeg at jeg våknet en morgen uten følelse i skrittet og nedover innsiden av lårene. Tenkte med en gang at dette kunne vere et prolaps, og gikk på legevakta. Fikk MR samme dag, som var negativ. Ble da sendt fra ortopeden med forklaringen "perifer nerveskade av n.pudendus". Siden jeg sykler mye (daglig frem til dette skjedde), mente han at det kunne vere grunnen. Dette anså jeg også som ganske trolig. Men denne nummenheten i skrittet fortsatte å vedvare, selv om jeg ikke hverken syklet eller gjorde andre ting som evt. kunne provosere det. Og i julen opplevde jeg at hele venstrefoten dovnet bort når jeg gikk. Ble da sendt på nevrologisk avdeling og lå der i 4 dager. Der ble det tatt MR av hode og hele columna (til LS-overgang), blodprøver, spinalpunksjon, blærescan og nevrografi av nervene distalt for kneet. Ingenting viste noe. De sendte meg da hjem med den samme "sykkel-forklaringen". De mente at langvarige trykkskader på nerven kunne ha gjort dette, og at det kunne ta mange måneder før følelsen kom tilbake (opptil et år, kanskje mer). Men nå har det gått 7 måneder og dette er bare blitt ørlite grann bedre, følelsen har kommet ganske bra tilbake i pungen/testiklene, men penis er fortsatt veldig nummen. Følelsen av orgasme var helt borte i starten, denne er nå så godt som normal. Ereksjonen var nesten helt borte første ukene da jeg fikk dette, men den er ettehvert blitt bedre, dog føler jeg at det tar lengre tid å få ereksjon enn før. Mulig dette er litt psykisk, siden jeg så og si har null sexlyst lenger, pga.depresjonen disse probleme har ført til. Har også vært drøssevis av ganger innom fastlegen. Han har ingen bedre forklaring på hvorfor dette aldri blir bra, og mente at det meste av det var psykisk. Det skal altså sies at alt dette har gjort meg svært deprimert (har også tidliger slitt med depresjon), og sliter nå veldig med søvn og konsentrasjon. Har i perioder nesten vært avhengig av å ta en Sobril for å klare meg gjennom dagen uten å gå amok av tvangsgrubling. Er redd for at dette aldri skal bli bra, eller at det er noe alvorlig annet som feiler meg. Har jo blitt sjekket grundig for både MS, borrelia, B12-mangel, diabetes og alt annet det kan være, så forstår liksom ingenting lenger! Har aldri tidligere hørt om syklister som har fått varige nerveskader i underlivet av å sitte på sykkelsetet? Er det mulig at dette virkelig er en nerveskade, og er det fortsatt mulig at den kan bli bra/bedre? Hva evt.annet kan dette være? NB: Har ingen smerter eller symptomer andre steder i kroppen. Vannlating og avføring har aldri vært noe problemer med.

[Stig Bruset - Alt. medisin]

Etter min erfaring kan mye sykling, for eksempel rittet Trondheim-Oslo, føre til lignende symptomer, men det pleier å normalisere seg i løpet av dager til uker. Har dessverre ikke noen konkrete råd om hvordan dette kan bli bedre, men det er positivt at det er en bedring og vi får håpe at du blir helt bra igjen. Det virker som om du har fått grundige undersøkelser og blitt tatt på alvor av fastlege og spesialister.

[indigoykn]

Hei.

Jeg vil bare si at jeg synes at du har vært ekstremt heldig med utredningen du har fått.

Da jeg fikk nummenhet i underlivet på den ene siden, så tok jeg ikke kontakt med lege før etter noen uker til en måned og da jeg ble henvist til MR av lumbosakralkolumna kun fordi jeg ba om det og med ventetid på over en måned.

Foruten nummenhet så hadde jeg også nyoppstått urinhesitasjon og anorgasmia. Dette kom ikke frem i henvisningen da allmennlegen jeg var hos kun hadde hørt om inkontinens av former for autonom dysfunksjon. Det ble feilaktig skrevet i henvisningen at jeg ikke hadde noen form for autonom dysfunksjon i forbindelse med nummenhet, hvilket kan ha påvirket ventetiden om ikke også noe mer.

Jeg har også hatt noe prikkinger fra foten på samme side. Av og til så sovner jo føtter, så det ville jeg ikke ha tenkt så mye over egentlig.

Jeg har fremdeles akkurat samme problemet nå 2 år senere. Det har eventuelt bare blitt verre. Det mest plagsomme for meg er egentlig anorgasmian og tap av seksuell følelse der nede. Jeg har fremdeles lik lyst (om ikke mer) som vanlig psykisk, det er bare mindre genital følsomhet og at orgasmene uteblir eller blir svært forsinkede med redusert intensitet. Det er noe mindre lubrikasjon enn det jeg er vant med, men det er mindre signifikant forskjell der.

Mulig det er pga at du er mann at du har blitt tatt så veldig på alvor, eller at du er veldig flink til å snakke for deg og har vært heldig med legene. Ikke noe vondt ment altså.

Endret 10. august 2021 av indigoykn