Utagering belønnes med resurser.

[Axcia]

''Jeg er ikke villig til å ofre verken stille eller utagerende barn, men det er ikke noe BEDRE å ofre utagerende enn stille barn. Det er ikke en prestasjon å være stille, like lite som det er en prestasjon å være utagerende. Begge typer personligheter har krav på å bli møtt på best mulig måte. Og så lenge ressursene ikke rekker til å møte alles behov 100%, er jeg for at man opererer etter prinsippene "størts mulig nytte for flest mulig". Og jeg opplever at det er det som faktisk også blir gjort.''

Det jeg gang på gang ser barn og deres foreldre erfare er at barna som lager støy får hjelp med både adferd og læring, mens de som ikke skaper problemer ikke får noe. Blir barnet til slutt så frustert at det begynner å lage støy, kommer resursene.

Jeg påstår ikke at det er slik i alle situasjoner. Men det er langt lettere å riste løs resurser til de som ødelegger for andre.

Skal man følge prinsippet om størst mulig nytte for flest mulig, bør man rett og slett begynne med å fjerne de mest destruktive elevene fra skolen.

mvh

Helt enig.

[frosken]

''Jeg er ikke villig til å ofre verken stille eller utagerende barn, men det er ikke noe BEDRE å ofre utagerende enn stille barn. Det er ikke en prestasjon å være stille, like lite som det er en prestasjon å være utagerende. Begge typer personligheter har krav på å bli møtt på best mulig måte. Og så lenge ressursene ikke rekker til å møte alles behov 100%, er jeg for at man opererer etter prinsippene "størts mulig nytte for flest mulig". Og jeg opplever at det er det som faktisk også blir gjort.''

Det jeg gang på gang ser barn og deres foreldre erfare er at barna som lager støy får hjelp med både adferd og læring, mens de som ikke skaper problemer ikke får noe. Blir barnet til slutt så frustert at det begynner å lage støy, kommer resursene.

Jeg påstår ikke at det er slik i alle situasjoner. Men det er langt lettere å riste løs resurser til de som ødelegger for andre.

Skal man følge prinsippet om størst mulig nytte for flest mulig, bør man rett og slett begynne med å fjerne de mest destruktive elevene fra skolen.

mvh

''Det jeg gang på gang ser barn og deres foreldre erfare er at barna som lager støy får hjelp med både adferd og læring, mens de som ikke skaper problemer ikke får noe. Blir barnet til slutt så frustert at det begynner å lage støy, kommer resursene.''

Det er liten grunn til å tro at det stille barnet ville fått tildelt mer ressurser om skolen var kvitt alle med adhd. Det stille barnet må ha tilstrekkelig med lærevansker for at ressurser utløses, og det utløses uavhengig av om klassen også har en elev med adhd eller ikke.

''Jeg påstår ikke at det er slik i alle situasjoner. Men det er langt lettere å riste løs resurser til de som ødelegger for andre.''

Det bevilges nok oftere ressurser til assistent til de ungene som er urolige, men ikke spesialpedagog. Assistenthjelp innebærer ikke nødvendigvis noe bedre tilbud i forhold til opplæring.

''Skal man følge prinsippet om størst mulig nytte for flest mulig, bør man rett og slett begynne med å fjerne de mest destruktive elevene fra skolen.''

Ønsket om utstøtning av barn som ikke fungerer optimalt på skolen har lang tradisjon i norsk skolehistorie. Erfaringene fra den gangen dette var vanlig, frister ikke til gjentagelse.

[PieLill]

Så du mener altså at utagering i hovedsak er situasjonsbetinget.

Jeg tror det kan stemme når det gjelder vanlig utrustede barn med "lømmelatferd", men jeg har ingen tro på det, når det er mer fundamentale, grunnleggende årsaker til at barnet utagerer. Problemer i hjemmet, eller "diagnose" er typiske eksempler på slike årsaker.

Dersom teorien din var korrekt, så kunne man løst både de utagerende og de stille barnas utfordringer ved å flytte dem. Det er ingen grunn til at stille, innadvendte barn med problemer skulle reagere annerledes på miljøskifte enn utagerende barn skulle gjøre.

Denne løsningen tror jeg rett og slett ikke på.

''Så du mener altså at utagering i hovedsak er situasjonsbetinget. ''

I hvilken grad utagerende adferd får ta overhånd har veldig mye med hvordan voksne håndterer situasjonen.

''Jeg tror det kan stemme når det gjelder vanlig utrustede barn med "lømmelatferd", men jeg har ingen tro på det, når det er mer fundamentale, grunnleggende årsaker til at barnet utagerer. Problemer i hjemmet, eller "diagnose" er typiske eksempler på slike årsaker.''

Veldig mye negativ adferd i skolen utøves av barn som verken har hjem eller diagnose og skylde på. Skoler som ikke en gang klarer å håndtere dette, er neppe rustet til å takle elever som har dårligere forutsetninger for konstruktiv oppførsel. Man finner mye dilldall og vilje til å unnskylde det mest avskyelige.

''Dersom teorien din var korrekt, så kunne man løst både de utagerende og de stille barnas utfordringer ved å flytte dem. Det er ingen grunn til at stille, innadvendte barn med problemer skulle reagere annerledes på miljøskifte enn utagerende barn skulle gjøre.''

I fastlåste situasjoner kan det å flytte på seg være en god løsning. Voksne gjør det stadig vekk. Skal det være gang i må man selvsagt tilsette litt vett og forstand til prosessen.

''Denne løsningen tror jeg rett og slett ikke på.''

Som en løsning på et hvert problem, fungerer det selvfølgelig ikke. Like lite som at man på død og liv alltid skal løse et hvert problem uten å flytte på noen er et konstruktivt utgangspunkt.

_Noen_ganger_ får barn et nytt liv ved å bytte skole. Det er en kjennsgjerning.

mvh

[black wealch]

Hva som er den riktige løsningen i det konkrete tilfelle, vet jeg ikke.

Men jeg synes de som foreslår opp til 100% stilling på en utagerende elev, bør tenke gjennom hvilken enorm resursbruk dette er.

mvh

''Men jeg synes de som foreslår opp til 100% stilling på en utagerende elev, bør tenke gjennom hvilken enorm resursbruk dette er.''

Burde vært spesialskoler for disse tilfellene. Bedre for de andre i klassen/skolen, og for den eleven som ikke klarer å tilpasse seg.

[black wealch]

Jeg er helt enig med deg i det du skriver. Hele samfunnet er bygget opp på prinsippet. De som skriker høyest blir først hørt.

For å ta dette med skolesituasjon, er dette et resulatat av litt for mye snillisme. Dette var sjelden et problem i gamle dagers skolesystem hvor elevene hadde stor respekt for lærer.

Det er jo ikke meningen vi skal tilbake til tidene hvor elvene fikk linjalen over fingrene som straff, og fryktet avstraffing i så høy grad at de holdt seg i skinnet, men i dag er vi helt i andre enden. Nå blir utagering belønnet.

Sønnen min kom hjem som 7 åring fra skolen og hevdet hardnakket at det lønte seg å være slem. Med det mente han at han hadde en medelev som gjorde ting som i hans øyne ikke var snilt. Denne eleven ble tatt ut av klassen og fikk dra på fisketurer, tivoli osv av en spesiallærer.

De andre fikk være med en og en i alfabetisk rekkefølge, og med et elevtall på 30, kan dere jo tenke hvor ofte det ble.

Det ble lagt ned voldsomme ressurser på denne elven, som utagerte med vold. Det ble ødelagt ting, stukket medelever med passer, sparket lærere. Dette pågikk i flere år, og det ble innrømmet på skolemøter at det gikk ut over andre elver som trengte hjelp. Og ikke hjalp det. Til slutt ble eleven alikevel flyttet, og det gikk mye bedre for eleven og resten av klassen.

Jeg kan ikke fatte at det går an å bruke så mye på en enkel elev i en klasse hvor det er flere andre som trenger hjelp.

Alle har rett på skolegang, ja men har ikke alle rett på en trygg skolegang?. Med en elev som utøver vold mot andre, og i tilleg blir belønnet for det er det ikke rart, at sønnen min vokste opp med null tiltro til systemet.

Enig!

Og jeg tror det også er en fordel for de utagerende å få hjelp på egne skoler, hvor de har kompetanse for slike problemer.

[Gjest ikkeidagkjære]

''Siden det var så mange var det letteste å foreslå at jeg er den som skulle fjernes..for det var letteste utvei. Jeg skjønner den, men skulle ønske det var annerledes..''

På kort sikt er det enklest. Akkurat som det er enklere i øyeblikket å belønne en vrælende unge med sjokolade.

Skal man komme til roten av problemet, må man selvsagt også ta det ved roten, altså de som mobber. Selvsagt burde skolen tatt seg umaken ved å flytte 4-5 elever til andre skoler.

Det er denne kortsiktigheten hos både skoleledelser og de som sitter på pengesekken jeg vil til livs.

mvh

)

[black wealch]

''Erfaringsmessig tas resursene fra de som sliter, men ikke utagerer. For alt vi vet (tenkt tilfelle) kan det i den samme klassen være en annen elev som sliter ennå mer faglig og på hjemmefronten. Og som har vært utsatt for vold i tillegg . Men han utagerer ikke og blir dermed sittende i sin krok. Ennå mer glemt enn før siden de få resursene han hadde blir omprioritert til den utagerende eleven.''

Jeg synes du snur hele greia på hodet.

For det første virker det som om du synes det er verre å ha problemer uten å velge uagering som strategi enn det er å ha problemer og velge utagering som strategi, og at det derfor er mer synd på den første typen elever. Sannsynligvis er situasjonen for barna akkurat like ille, og de velger den strategien de synes fungerer best for dem.

For det andre, så vil den stille eleven sannsynligvis også nyte godt av at man får den utagerende eleven "under kontroll". Selv om det koster penger, vil kreftene til resten av lærerne kunne fordeles mer effektivt på de ikke- utagerende barna.

For det tredje, tror jeg det er best å løse problemene der de oppstår. Nisser følger med på lasset, det ser man om og om igjen. Naturligvis finnes det unntak, spesielt i tilfeller der det dreier seg om miljøer av "uheldige elementer", noe som ikke er tilfellet i Madelenemie-saken. Det dreier seg om EN elev, som lager bråk for flere elever. Det er vanskelig å tenke seg at dette vil forandres særlig, selv om eleven blir flyttet til en annen skole, dersom det ikke medfølger ressurser til å håndtere situasjonen. Og hvor ok er det for barna på en eventuell mottagende skole, at slike elver blir overført uten at andre tiltak settes i verk? Det KAN fungere, men det kan like gjerne - og mest sannsynlig - ikke gjøre det.

I dette tilfellet dreier det seg også om et barn med en "diagnose".Og selv om en adhd-diagnose ikke er en unnskyldning for dårlig oppførsel, så er jo nettopp " grenesløshet" et element som kjennetegner disse barna. Desto mindre grunn er det til å tro at problemet forsvinner dersom barnet overføres til ny skole.

Man må flytte den utagerende eleven på en spesialskole hvor han kan få hjelp. Ikke bare til en annen vanlig skole hvor han fortsetter å ødelegge og forpeste hverdagen til andre elever.

[black wealch]

Jeg er enig med deg i at spesialskolefobien tilsynelatende ikke har vært et gode for skolen. Men jeg deler ikke din generelle virkelighetsoppfatning av norsk skole. Jeg synes fokuset i høyeste grad er på fag, og på at alle skal lære - og osgå faktisk lærer - grunnleggende ferdigheter. Når man snakker om det stille barnet med problemer vs. den utagerende, så er de ikke først og fremst det faglige jeg er bekymret for.

Som sagt, jeg har ikke det minste tro på at utagerende barns problemer kan løses verken ved å flytte dem eller "flytte rundt på" dem. Jeg er helt enig i at ikke alle lærere klarer å takle alle typer barn, men da får skolen løse lærerutfordringen da, ved å styrke trinnet med lærer som faktisk klarer det. Man har ingen garanti for at læreren barnet havner i klassen til, på ny skole, er riktig for barnet heller, så saken kan like gjerne løses på skolen barnet allerede går. Hvis det ikke er mulig, så er det vel mest sannsynlig at problemet er selve skolen, skoleledelsen, struktur osv. Og da er det i så fall disse problemene som må løses.

Det finnes helt sikkert unntak, situasjoner hvor bytting av skole for den utagerende er den eneste, riktige løsningen. Men som generell regel, har jeg ingen tro på det.

Jeg er ikke villig til å ofre verken stille eller utagerende barn, men det er ikke noe BEDRE å ofre utagerende enn stille barn. Det er ikke en prestasjon å være stille, like lite som det er en prestasjon å være utagerende. Begge typer personligheter har krav på å bli møtt på best mulig måte. Og så lenge ressursene ikke rekker til å møte alles behov 100%, er jeg for at man opererer etter prinsippene "størts mulig nytte for flest mulig". Og jeg opplever at det er det som faktisk også blir gjort.

For øvrig lærerne selv som må sørge for å ta tilbake rollen som tydelig voksenperson, etablere disiplin, ta ledelsen. Skolen barna mine har gått på/går på, har nærmest 50-talls ordensregler som verdier for skolen og skolearbeidet, og har 0 - toleranse for mobbing. I all hovedsak støtter foreldrene opp om denne strategien. Med noen unntak, naturligvis - eksempler a la "dere fokuserer FOR mye på forebygging av mobbing" og "gutter må få være gutter", men stort sett støtter foreldrene skolens noe "stramme" linje. Disiplin er på moten igjen, i alle fall hos oss. Og det er jeg glad for!

''Jeg er ikke villig til å ofre verken stille eller utagerende barn, men det er ikke noe BEDRE å ofre utagerende enn stille barn. ''

Men et enkelt utagerende barn, ødelegger for en hel klasse!

Det må være grenser for hvor mye en klasse skal lide, og miste arbeidsro og læring pga uro. Nei få innført spesialskolene igjen, det vil lette skolehverdagen for veldig mange.

Du kan si at det må gjøres noe med lærerressurser og ledelsen, men det løses ikke. Og imens lider og taper mange elever som vil lære.. Er dette riktig da? Noe må gjøres med dagens skole og uromomenter der.

[black wealch]

Selvsagt kan det bli verre. Han mister de få kjente han hadde, og må begynne helt på nytt. Selvsagt kan det bli bedre, men det kan også bli verre.

I stedet for å "sparke ball" med vanskelige elever bør man faktisk gjøre noe med skolen, hvis den er så dårlig.

Med vennlig hilsen

''I stedet for å "sparke ball" med vanskelige elever bør man faktisk gjøre noe med skolen, hvis den er så dårlig.''

Det blir ikke gjort noe med skolen, og dagelig taper de rolige elevene som vil lære. Vi må innføre spesialskoler igjen.

[Sør]

Jeg er helt enig med deg i det du skriver. Hele samfunnet er bygget opp på prinsippet. De som skriker høyest blir først hørt.

For å ta dette med skolesituasjon, er dette et resulatat av litt for mye snillisme. Dette var sjelden et problem i gamle dagers skolesystem hvor elevene hadde stor respekt for lærer.

Det er jo ikke meningen vi skal tilbake til tidene hvor elvene fikk linjalen over fingrene som straff, og fryktet avstraffing i så høy grad at de holdt seg i skinnet, men i dag er vi helt i andre enden. Nå blir utagering belønnet.

Sønnen min kom hjem som 7 åring fra skolen og hevdet hardnakket at det lønte seg å være slem. Med det mente han at han hadde en medelev som gjorde ting som i hans øyne ikke var snilt. Denne eleven ble tatt ut av klassen og fikk dra på fisketurer, tivoli osv av en spesiallærer.

De andre fikk være med en og en i alfabetisk rekkefølge, og med et elevtall på 30, kan dere jo tenke hvor ofte det ble.

Det ble lagt ned voldsomme ressurser på denne elven, som utagerte med vold. Det ble ødelagt ting, stukket medelever med passer, sparket lærere. Dette pågikk i flere år, og det ble innrømmet på skolemøter at det gikk ut over andre elver som trengte hjelp. Og ikke hjalp det. Til slutt ble eleven alikevel flyttet, og det gikk mye bedre for eleven og resten av klassen.

Jeg kan ikke fatte at det går an å bruke så mye på en enkel elev i en klasse hvor det er flere andre som trenger hjelp.

Alle har rett på skolegang, ja men har ikke alle rett på en trygg skolegang?. Med en elev som utøver vold mot andre, og i tilleg blir belønnet for det er det ikke rart, at sønnen min vokste opp med null tiltro til systemet.

Du kan være meget sikker på at et slikt system fører ikke bare til at flere "faller ut", men også til at færre av de du ønsket å hjelpe, faktisk blir sett.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Man må flytte den utagerende eleven på en spesialskole hvor han kan få hjelp. Ikke bare til en annen vanlig skole hvor han fortsetter å ødelegge og forpeste hverdagen til andre elever.

Det var jo slik, og det funket ikke da heller.

Med vennlig hilsen

[PieLill]

''Det jeg gang på gang ser barn og deres foreldre erfare er at barna som lager støy får hjelp med både adferd og læring, mens de som ikke skaper problemer ikke får noe. Blir barnet til slutt så frustert at det begynner å lage støy, kommer resursene.''

Det er liten grunn til å tro at det stille barnet ville fått tildelt mer ressurser om skolen var kvitt alle med adhd. Det stille barnet må ha tilstrekkelig med lærevansker for at ressurser utløses, og det utløses uavhengig av om klassen også har en elev med adhd eller ikke.

''Jeg påstår ikke at det er slik i alle situasjoner. Men det er langt lettere å riste løs resurser til de som ødelegger for andre.''

Det bevilges nok oftere ressurser til assistent til de ungene som er urolige, men ikke spesialpedagog. Assistenthjelp innebærer ikke nødvendigvis noe bedre tilbud i forhold til opplæring.

''Skal man følge prinsippet om størst mulig nytte for flest mulig, bør man rett og slett begynne med å fjerne de mest destruktive elevene fra skolen.''

Ønsket om utstøtning av barn som ikke fungerer optimalt på skolen har lang tradisjon i norsk skolehistorie. Erfaringene fra den gangen dette var vanlig, frister ikke til gjentagelse.

''Det er liten grunn til å tro at det stille barnet ville fått tildelt mer ressurser om skolen var kvitt alle med adhd. Det stille barnet må ha tilstrekkelig med lærevansker for at ressurser utløses, og det utløses uavhengig av om klassen også har en elev med adhd eller ikke.''

Nå har jeg aldri foreslått at skolen skal kvitte seg med alle som har ADHD. Barn med ADHD er ikke automatisk utagerende. Og de som ikke utagerer har på en del skoler en tendens til å få null hjelp, mens de som utagerer får både forsterket pedagogisk støtte og evt. andre resurser mhp adferd.

''Det bevilges nok oftere ressurser til assistent til de ungene som er urolige, men ikke spesialpedagog. Assistenthjelp innebærer ikke nødvendigvis noe bedre tilbud i forhold til opplæring.''

Min erfaring er at på de skolene er ikke-utagerende barn med problemer ignoreres, følger ekstra pedagogiske resurser som hånd i hanske til de utagerende barna. (Det behøver ikke være ekstrem utagering. Bare nok til at man blir et problem for andre enn seg selv.) Altså er det større sannsynlighet for at et utagerende barn med ADHD får lære å lese enn et ikke-utagerende barn med ADHD.

Det er mange som erfarer at det er vanskeligere å skaffe nødvendige _pedagogiske_ resurser til ikke-utagerende barn, enn barn som utagerer. Jeg er litt forudret over at du benekter at dette kan være tilfelle.

''Ønsket om utstøtning av barn som ikke fungerer optimalt på skolen har lang tradisjon i norsk skolehistorie. Erfaringene fra den gangen dette var vanlig, frister ikke til gjentagelse.''

Man er midt på stien på vei fra den ene grøften til den andre. Visst har det vært gjort mye galt i forhold til spesialskoler. Det er en historie man bør kjenne til og lære av. Men totalintegreringsprinsippet slår like galt ut den andre veien.

Elever som, uavhengig av årsak, over tid krever kontinuerlig fotfølging for ikke å utgjøre en fare for sine medelever, hører ikke hjemme i en vanlig klasse. Akkurat som så farlige og utagerende personer ikke hører hjemme på en vanlig arbeidsplass.

Det er ikke snakk om å kvitte seg med, men å gi barn med en særlig vanskelig situasjon et miljø de har muligheter til å fungere i.

For øvrig kjemper en del foreldre hardt for at deres barn skal slippe og tvangsintegreres i vanlige skoleklasser som de ikke har noen som helst mulighet til å fungere i.

Denne tråden var et forsøk på å belyse skjevhetene i hvordan midler fordeles mellom utagerende og ikke utagerende barn. Jeg ville ønsket at alle fikk det de trengte for å lære seg og lese, skrive og regne. Om resursene er for knappe, bør vi se med kritiske øyne på holdniger som gir nesten automatisk prioritet til de som gjør seg til et problem for andre.

mvh

[tzatziki1365380058]

''Jeg er ikke villig til å ofre verken stille eller utagerende barn, men det er ikke noe BEDRE å ofre utagerende enn stille barn. Det er ikke en prestasjon å være stille, like lite som det er en prestasjon å være utagerende. Begge typer personligheter har krav på å bli møtt på best mulig måte. Og så lenge ressursene ikke rekker til å møte alles behov 100%, er jeg for at man opererer etter prinsippene "størts mulig nytte for flest mulig". Og jeg opplever at det er det som faktisk også blir gjort.''

Det jeg gang på gang ser barn og deres foreldre erfare er at barna som lager støy får hjelp med både adferd og læring, mens de som ikke skaper problemer ikke får noe. Blir barnet til slutt så frustert at det begynner å lage støy, kommer resursene.

Jeg påstår ikke at det er slik i alle situasjoner. Men det er langt lettere å riste løs resurser til de som ødelegger for andre.

Skal man følge prinsippet om størst mulig nytte for flest mulig, bør man rett og slett begynne med å fjerne de mest destruktive elevene fra skolen.

mvh

''Skal man følge prinsippet om størst mulig nytte for flest mulig, bør man rett og slett begynne med å fjerne de mest destruktive elevene fra skolen.''

For det første: Nei, man får akkurat samme effekt ved å sette inn strenge tiltak, for eksempel en 100% ressurs. Ofte er ikke det heller nødvendig, det er nok at man forsterker lærerteamet rundt eleven.

For det andre, hva legger du i "mest destruktive"? Jeg er enig dersom du tenker på halv - eller helkriminelle, personer som bevisst velger å sette seg på utsiden, og bedriver lømmelatferd mot bedre vitende. Men hvor mange er det av disse? Svært få!

Og eksemplet Madelenemie har beskrevet, faller ikke inn under kategorien. På langt nær...

[tzatziki1365380058]

''Jeg er ikke villig til å ofre verken stille eller utagerende barn, men det er ikke noe BEDRE å ofre utagerende enn stille barn. ''

Men et enkelt utagerende barn, ødelegger for en hel klasse!

Det må være grenser for hvor mye en klasse skal lide, og miste arbeidsro og læring pga uro. Nei få innført spesialskolene igjen, det vil lette skolehverdagen for veldig mange.

Du kan si at det må gjøres noe med lærerressurser og ledelsen, men det løses ikke. Og imens lider og taper mange elever som vil lære.. Er dette riktig da? Noe må gjøres med dagens skole og uromomenter der.

Jeg mener ikke at elevere skal få ødelegge for andre. Men jeg tror ikke at man - i flertallet av tilfellene - trenger å gå til så drastiske skritt at man fjerner eleven fra skolen/klassen, eller sender på spesialskole.

[black wealch]

Det var jo slik, og det funket ikke da heller.

Med vennlig hilsen

Jo, det var roligere i klassene.

[tzatziki1365380058]

''Så du mener altså at utagering i hovedsak er situasjonsbetinget. ''

I hvilken grad utagerende adferd får ta overhånd har veldig mye med hvordan voksne håndterer situasjonen.

''Jeg tror det kan stemme når det gjelder vanlig utrustede barn med "lømmelatferd", men jeg har ingen tro på det, når det er mer fundamentale, grunnleggende årsaker til at barnet utagerer. Problemer i hjemmet, eller "diagnose" er typiske eksempler på slike årsaker.''

Veldig mye negativ adferd i skolen utøves av barn som verken har hjem eller diagnose og skylde på. Skoler som ikke en gang klarer å håndtere dette, er neppe rustet til å takle elever som har dårligere forutsetninger for konstruktiv oppførsel. Man finner mye dilldall og vilje til å unnskylde det mest avskyelige.

''Dersom teorien din var korrekt, så kunne man løst både de utagerende og de stille barnas utfordringer ved å flytte dem. Det er ingen grunn til at stille, innadvendte barn med problemer skulle reagere annerledes på miljøskifte enn utagerende barn skulle gjøre.''

I fastlåste situasjoner kan det å flytte på seg være en god løsning. Voksne gjør det stadig vekk. Skal det være gang i må man selvsagt tilsette litt vett og forstand til prosessen.

''Denne løsningen tror jeg rett og slett ikke på.''

Som en løsning på et hvert problem, fungerer det selvfølgelig ikke. Like lite som at man på død og liv alltid skal løse et hvert problem uten å flytte på noen er et konstruktivt utgangspunkt.

_Noen_ganger_ får barn et nytt liv ved å bytte skole. Det er en kjennsgjerning.

mvh

''_Noen_ganger_ får barn et nytt liv ved å bytte skole. Det er en kjennsgjerning.''

Akkurat dette er vi enige om, i alle fall.

[black wealch]

Jeg mener ikke at elevere skal få ødelegge for andre. Men jeg tror ikke at man - i flertallet av tilfellene - trenger å gå til så drastiske skritt at man fjerner eleven fra skolen/klassen, eller sender på spesialskole.

Jeg er bare så lei av at et uromoment kan ødelegge for en hel klasse.. Og at rolige jenter skal bli brukt som buffere, og måtte tåle klyping ol i skolehverdagen.

[Sør]

Jo, det var roligere i klassene.

...eh...

1) Du får komme med dokumentasjon på at folk lærte mer da enn nå. Faktum er at flere får høyere utdanning nå.

2) Å fjerne elever fra klassen fjerner kanskje problemet der og da, men lager et langt større problem som du få i ansiktet noen år etterpå. Ergo er det best å bruke pengene tidlig for å forhindre at slikt skjer.

Med vennlig hilsen

[PieLill]

''Skal man følge prinsippet om størst mulig nytte for flest mulig, bør man rett og slett begynne med å fjerne de mest destruktive elevene fra skolen.''

For det første: Nei, man får akkurat samme effekt ved å sette inn strenge tiltak, for eksempel en 100% ressurs. Ofte er ikke det heller nødvendig, det er nok at man forsterker lærerteamet rundt eleven.

For det andre, hva legger du i "mest destruktive"? Jeg er enig dersom du tenker på halv - eller helkriminelle, personer som bevisst velger å sette seg på utsiden, og bedriver lømmelatferd mot bedre vitende. Men hvor mange er det av disse? Svært få!

Og eksemplet Madelenemie har beskrevet, faller ikke inn under kategorien. På langt nær...

''For det første: Nei, man får akkurat samme effekt ved å sette inn strenge tiltak, for eksempel en 100% ressurs. Ofte er ikke det heller nødvendig, det er nok at man forsterker lærerteamet rundt eleven.''

Om en elev roper, skriker, hyler og kaster ting rundt seg tross at det er en ekstra voksen der, gir det ikke samme arbeidsro, men litt større fysisk trygghet for medelevene. Vi må innse at noen elever ikke vil klare å fungere i en vanlig klasse.

''For det andre, hva legger du i "mest destruktive"? Jeg er enig dersom du tenker på halv - eller helkriminelle, personer som bevisst velger å sette seg på utsiden, og bedriver lømmelatferd mot bedre vitende. Men hvor mange er det av disse? Svært få! ''

De er mange nok og ille nok til å gjøre medelever redde for å gå på skolen, lære mindre, ha mareritt om nettene, holde seg hjemme fra skolen og i verste drive medelever til selvmord. Få lærere til å finne seg et annet yrke. En slik elev på en skole, er en for mye.

Hvor vil du gjøre av disse få.

''Og eksemplet Madelenemie har beskrevet, faller ikke inn under kategorien. På langt nær...''

Jeg har forsøkt å starte en tråd hvor man på mer _generelt_ grunnlag ser på resursfordeling i skolen og hvordan manglende utagering i en del situasjoner stenger for at eleven får helt nødvendig pedagogisk oppfølging.

Hva som er riktig den saken Madelenemie beskriver vet jeg ikke. Om jeg hadde vært mor til det utagerende barnet, er det meget mulig jeg for lenge siden hadde sett meg om etter en bedre skole.

mvh

[tzatziki1365380058]

'' Hvis 90prosent av ressursene brukes på barnet med atferdsvansker så er det knappe ressurser igjen til et barn som sliter faglig eller psykisk (uten utagering).

Hvis skolen bruker flere år på å jobbe med eleven med utagerende atferd, så vil det stille barnet ha gått glipp av mye hjelp .

''

Hvis ikke ting har endret seg dramatisk de siste årene, så er det vel fortsatt slik at barn med særskilte behov av et visst omfang, tildeles ressurser i form av et enkeltvedtak som angir hjelpenes omfang. Det går ikke av det ordinære skolebudsjettet. Dersom det barnet som er stille også har store lærevansker, så vil også dette barnet få et enkeltvedtak om ressurstildeling ut i fra de behov barnet har.

Jeg er ikke i stand til å se at noe som helst løses ved å være opptatt av å ikke bruke ressurser på de barna som har atferdsvansker i skolen. De trenger den hjelpen de kan få for å kunne fungere i samfunnet senere, akkurat som ungene med dysleksi trenger hjelp til å lære å lese og skrive.

''Hvis ikke ting har endret seg dramatisk de siste årene, så er det vel fortsatt slik at barn med særskilte behov av et visst omfang, tildeles ressurser i form av et enkeltvedtak som angir hjelpenes omfang. Det går ikke av det ordinære skolebudsjettet. ''

Det stemmer fremdelesat barn tildeles ressurser i form av enkeltvedtak.Men - i vår kommune, får skolene tildelt et visst beløp over budsjettet, som også skal dekke behovene for ekstraressurser. Det budsjetteres altså i form av et estimat på hvor mange ekstraressurser det antas å bli behov for, basert på det totaleantall elever.

Det tilføres altså ikke ekstra ressurser hver gang et barn får enkeltvedtak "på seg". Så - i de årene skolen har mange "paragrafbarn", fører det i praksis til at det blir mindre penger til vanlig drift.