Trenger noen kloke råd

[Gjest Marinette2]

Å være sammen med en kjæreste er og skal være lystbetont, og man strekker seg langt for å være sammen, særlig i ferien.

Prioriterer han annet i ferien, uten egentlig god grunn, diskvalifiserer han seg som kjæreste, mener jeg.

Ja, er enig i det, men jeg klarer ikke å la vær å ha sympati for han heller. Jeg skjønner jo at det blir billigere å bo hos familie og han vil få fred og ro der, men det er summen av alle tingene som får meg til å føle meg nedprioritert. Ikke minmst at han ikke har forståelse og vrir det til at jeg er sjalu og at han bare skal være sammen med meg..

[Gjest Marinette2]

Masse kloke ord i tråden, så vet ikke hvorfor jeg sier noe engang, men klarer ikke dy meg.

Jeg er sjokkert!

Han har gått i 'stakkars-syke-meg'-fella og ser bare sin egen situasjon. Det er 'syndest på ham', så da kan ingen av dine problemer eller bekymringer eller følelser konkurrere med hans uansett, LIKSOM?!

Snyltete, egoistisk og ufølsom, synes jeg han er i disse situasjonene du beskriver. Han har egentlig beslaglagt all din tid (hvor 'fri' har du vært?) og nå kaller han deg kontrollerende og baktaler deg til kameraten.

Skaff deg livet ditt tilbake. Prioriter venner du garantert ikke har sett på en stund. Hvis du ikke har noen gode venner å dra på ferie med, så ville jeg jaggu hoppet på en slik tur med fremmede mennesker, seilbåt til Seychellene eller noe slikt!. Alt for å få tilbake litt selvtillit og autonomitet. Ta tilbake livet ditt.

Du har helt rett. Vennene mine er blitt kraftig nedprioritert i det siste. Jeg har ingen å reise på feire med, familie og venner har fulle planer. Så der vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Bare det at han enda ikke har gitt meg en tilbakemelding på om det var greit for søsteren at jeg var med sier sitt. Vrir seg i magen når jeg tenker på hva jeg har gjort for han, og hva han sikkert sitter og sier til kompisen no. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre men takk for støtten

[Ugga]

Du har helt rett. Vennene mine er blitt kraftig nedprioritert i det siste. Jeg har ingen å reise på feire med, familie og venner har fulle planer. Så der vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Bare det at han enda ikke har gitt meg en tilbakemelding på om det var greit for søsteren at jeg var med sier sitt. Vrir seg i magen når jeg tenker på hva jeg har gjort for han, og hva han sikkert sitter og sier til kompisen no. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre men takk for støtten

Reis på ferie alene! Det er hyggeligere enn du tror.

[Gjest Elextra]

Ja, er enig i det, men jeg klarer ikke å la vær å ha sympati for han heller. Jeg skjønner jo at det blir billigere å bo hos familie og han vil få fred og ro der, men det er summen av alle tingene som får meg til å føle meg nedprioritert. Ikke minmst at han ikke har forståelse og vrir det til at jeg er sjalu og at han bare skal være sammen med meg..

''Ja, er enig i det, men jeg klarer ikke å la vær å ha sympati for han heller. ''

Du kan gjerne ha sympati for ham som en venn, men du kan ikke være kjæreste med ham av sympati.

[mah-jong]

Du har helt rett. Vennene mine er blitt kraftig nedprioritert i det siste. Jeg har ingen å reise på feire med, familie og venner har fulle planer. Så der vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Bare det at han enda ikke har gitt meg en tilbakemelding på om det var greit for søsteren at jeg var med sier sitt. Vrir seg i magen når jeg tenker på hva jeg har gjort for han, og hva han sikkert sitter og sier til kompisen no. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre men takk for støtten

Jeg hadde blitt veldig lei meg om kjæresten min hadde avlyst ferien vår, og sagt at _han_ skal til sin søster istedet, for å spare penger osv. At jeg skulle ha måttet *be* om han kunne spørre om det var 'greit' at jeg oså kom...

Lei meg? Sint!

Har du noe lyst til å være 14 dager sammen med han og hans søster nå?

Det vanskelige her er at du ikke har noen alternativer, ikke noen du får øye på ihvertfall. Har du mulighet til å spare ferien til senere, eller må du ta den akurat på det tidspunktet?

Start ihvertfall snarest med å gjenskape livet ditt. Kanskje noe dukker opp. Selv hadde jeg antageligvist kost meg med 14 dager alene, men jeg har mange venner og bekjente (og trives alene også). Jeg kunne få pusset opp litt på balkongen, badet og gjort det jeg ville, trent og syklet lange turer.

[mah-jong]

Reis på ferie alene! Det er hyggeligere enn du tror.

Ja, det var akkurat det jeg kom på at jeg glemte å si! Ferie alene, go girl!

[PieLill]

Han må jo ha det flott.

Han har gratis sykepleier, sekretær, hushjelp og underholdningsdame som endog betaler for å få jobbe for ham.

Det virker som han bruker sykdommen sin bevisst for å utnytte deg. Du blir den perfekte "Jeg er den du vet."

At han avlyser avtaler dere har dreier seg ikke om sykdom i det hele tatt. Det er bare den unnskyldningen han vet du alltid kjøper.

Han var også utro på starten av forholdet? Hva får du egentlig ut av dette utenom å bli martyr?

mvh

[Gjest Tatjana]

Han må jo ha det flott.

Han har gratis sykepleier, sekretær, hushjelp og underholdningsdame som endog betaler for å få jobbe for ham.

Det virker som han bruker sykdommen sin bevisst for å utnytte deg. Du blir den perfekte "Jeg er den du vet."

At han avlyser avtaler dere har dreier seg ikke om sykdom i det hele tatt. Det er bare den unnskyldningen han vet du alltid kjøper.

Han var også utro på starten av forholdet? Hva får du egentlig ut av dette utenom å bli martyr?

mvh

Applaus!

[PieLill]

Godt å høre at det er andre som tenker som meg. Jeg har snakket med han igjen og han sa spydig "stakkars deg som ikke får den turen du hadde lyst til" Han sa at så kjipt som jeg synes det var så kjipt hadde han det hver dag.

Det er ikke lett.

Tredjegrads manipulasjon!

Med andre ord mener han at hans sykdom gir ham krav på et forhold der han har alle rettigheter og fritak mens du har alle plikter og byrder.

Han spiller fiolin på skyldfølelsen din. Du tillater at han sykdom og ynkelighet skal være et uslåelig trumfkort.

Jeg er redd at du først og fremst er en bekvemmelighet for ham, ikke en kjæreste han er glad i.

Hvor lenge er du villig til å sette ditt eget liv på vent for en som ikke verdsetter deg og ikke har noen interesse av å gi noe tilbake?

mvh

[PieLill]

Ja jeg må nok det:( Jeg ringte han og ønsket han god tur i dag, i går planlagte han og være der bare et døgn, men sa nå at han ble sikkert værende en uke hvis han orket. Jeg sa at jeg faktisk reagerer på det. VI skulle jo være på feire en uke, og hvordan skal han orke å bo sammen med to kompiser så lenge?

jeg prøver å få frem at det er ikke det at jeg ikke vil at han skal ha det koselig og gjøre ting, men det er sårt at han reiser der no en mnd før vi egentlig skulle på tur, og har null forståelse for at jeg reagerer.

Men han vil ikke forstå, han er syk. Han slengte på røret og skrev en melding at han nå var på vei hjem istede og at jeg hadde ødelagt turen. Kan tenke meg kameraten får høre hvor kontrollerende og sjalu jeg er.

''Men han vil ikke forstå, han er syk....''

Feil. Han er en manipulerende egoist som blir forb.. når du ikke vil la deg utnytte.

''Han slengte på røret og skrev en melding at han nå var på vei hjem istede og at jeg hadde ødelagt turen. Kan tenke meg kameraten får høre hvor kontrollerende og sjalu jeg er.''

Hva skal han ta seg til når han ikke lengre har deg å skylde på?

En slik oppførsel og slike holdninger har ingen ting med sykdom å gjøre. Det handler om hvem og hvordan han _velger_ å være.

Gjør det slutt så skal du se at han lover deg gull og grønne skoger. For så å falle tilbake i det samme mønsteret straks han føler seg tygg på at han har den samme gamle maken over deg.

mvh

[fyrlykt]

Dump han - glem han - bli den du var før du møtte han. Han eier ikke respekt for deg, din verdi, din innsats, din kjærlighet og tar deg som en selvfølge som han kan behandle som en dritt når det passer han.

[PieLill]

Ja, er enig i det, men jeg klarer ikke å la vær å ha sympati for han heller. Jeg skjønner jo at det blir billigere å bo hos familie og han vil få fred og ro der, men det er summen av alle tingene som får meg til å føle meg nedprioritert. Ikke minmst at han ikke har forståelse og vrir det til at jeg er sjalu og at han bare skal være sammen med meg..

Det er bare unnskyldninger. Og du kjøper dem fordi han, dakar putte-nutte, er så forskrekkelig syk. Ser du ikke hvor inn i hampen han manipulerer deg?

Høres ut som han har deg bare som en hverdagsbekvemmlighet og ekstra bankkonto. På sitt beste forsøker han å manipulere deg til å betale ferien for ham.

Det som er komplett uakseptabel oppførsel av en frisk person, er fremdeles like uakseptabelt om man blir syk.

mvh

[PieLill]

Du har helt rett. Vennene mine er blitt kraftig nedprioritert i det siste. Jeg har ingen å reise på feire med, familie og venner har fulle planer. Så der vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Bare det at han enda ikke har gitt meg en tilbakemelding på om det var greit for søsteren at jeg var med sier sitt. Vrir seg i magen når jeg tenker på hva jeg har gjort for han, og hva han sikkert sitter og sier til kompisen no. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre men takk for støtten

Han bryter avtaler over en lav sko uten noen som helst reell gyldig unnskyldning.

Og så finner du deg i å gå og vente på ham.

Det er du som gir og gir og gir og gir i dette forholdet. Likevel ender du opp som en tigger. Planlegg din egen ferie. Og gled deg til å ikke lengre behøv å kjøre fem timer for å være hushjelp, sekretær, sykepleier og minibank.

Du virker å være en omteksom, oppofrende, vennlig og givende person. Derfor fortjener du en mann som vet å verdsette deg for dette og gi tilbake. I stedet for en som legger sin ære i manipuler og utnytte deg, for så å snakke dritt om deg og være utro.

mvh

[jubalong70]

Hmmm, jeg får en følelse av at dette er en mann som ikke vil binde seg, ikke vil gjøre noe som ikke passer ham, men som synes det er veldig beleilig at du kommer og stuller og steller...