Å føle seg spesiell i forholdet

[snuppsina]

Jeg vet at jeg på mange områder er bortskjemt. Av alle de problemene mange sliter med her inne, lever jeg et lett og flott liv. Min kjære hjelper med lillemor, hjelper til i huset, holder orden på hus, hytte og hage. Egentlig gjør han alt...

Men... Dette gjør han for alle. Stiller opp for dem som spør. Er hyggelig og blid mot alle.Oppfører seg slik at alle føler seg velkomne, vel og spesielle. En kjempeflott side ved min kjære. Og nok en ting som gjør ham til rett og slett min supermann. :-)

Problemet mitt er at jeg er sjalu. Og da ikke i forhold til andre kvinner, men i forhold til tidsbruken hans. Hva han prioriterer og hvor han legger inn en ekstra innsats.

Vi har vært gjennom tøffe tak, ikke selve forholdet, men sykdom og relaterte ting. Jeg har vel tidvis savnet litt kjærestetid. Og jeg savner følelsen av å være hans spesielle.

Etter råd fra lege, mente han at vi burde sette av tid, som er vår. Jeg kunne tenkt meg ei helg ei gang i blant. Kom med forslag om hver første lørdag i måneden, men det var han redd for. For tenk om det dukket opp invitasjoner fra andre, eller været tilsa tur på motorsykkelen, eller tur på hytta eller... Gikk da ned til for eksempel hver første lørdag, hver tredje måned. Men fremdles like mye skepsis. Vi er jo så mye sammen ellers...

Og ja, vi er jo mye sammen, men vi er ikke flinke til å prioritere oss. Vi ordner det som ordnes skal. Og så slapper vi gjerne av med å se på tv sammen. Men vi er ikke flinke nok til å bruke denne tiden til å nyte hverandre. Sexlivet er topp, så det er ikke det, men...

Jeg er for eksempel innflytter her, men han har ikke vist meg rundt. Vi spiser så og si aldri ute. Jeg vet han ikke liker kjøpesentre og jeg vet han ikke liker å tilbringe en lørdag på byen, så derfor ønsker jeg ikke dra ham med på slike ting heller.

Men når vi da får gjester og han foreslår å gå på byen og kjøre turistveiene sammen med dem på nettopp en lørdag, føler jeg stikk av sjalusi. Når han samtidig skryter av både det ene og det andre disse gjestene gjør og sier... og jeg innerst inne vet at han ikke mener helt det han sier, så føler jeg sjalusi. Når han er kreativ i forhold til å få venner og gjester til å føle seg spesielle, føler jeg sjalusi fordi han ikke oppfører seg slik overfor meg. Jeg sitter hele tiden igjen med en følelse av å være kjedelig, mens alle andre er morsomme. Og at alle andre er mye morsommere å finne på ting med.

Han har ikke lyst å dra på spa med meg, for han ser ikke seg selv som en spamann. Og det er helt greit for meg. Respekterer den. Men han kunne gjerne dratt en hel gjeng til et spahotell og "festet" der.

Vi har snakket om skihelger, men han skal hele tiden invitere med andre.

Vi har snakket litt om dette. Og han sier at det er viktig for ham at gjester skal føle seg velkomne og spesielle. Og det er en flott egenskap, men jeg synes ikke han skal gå på kant med seg selv, og heller ikke lyve direkte. Og for meg, så er han min spesielle. Jeg vil også gjøre det meste for at gjester skal føle seg velkomne og spesielle, men for meg er det enda viktigere at han vet at jeg setter ham enda høyere.

Skal jeg jobbe med meg selv, være fornøyd med at jeg tross alt har en drømmemann i forhold til hva mange andre sliter med, eller skal jeg prøve å forklare ham hva jeg føler. Og hvorfor jeg finner disse tingene viktig?

[Gjest Tatjana]

Leser jeg innlegget riktig når han ikke vil dra på tur alene med deg, ikke vil gjøre ting sammen med deg alene, er redd for å gå glipp av noe "bedre" og helst vil ha med mange andre på alt?

Da hadde jeg følt meg nedprioritert og lurt på hvorfor han var sammen med meg, når han tydeligvis ikke hadde noe lyst til å være alene med meg.

Jeg var en gang sammen med en fyr som aldri ville danse med meg, men som gladelig danset med alle andre. Jeg syntes det var veldig sårende. Ikke det at han danset med andre, men at han syntes det var fint å danse med alle andre enn meg - for meg danset han ikke meg. Det varte ikke så lenge, det forholdet...

Jeg er ikke av den veldig sjalu typen, men i ditt tilfelle hadde jeg blitt usikker på hele forholdet. Kan du få ham med til familierådgivning og få fortalt ham i klartekst hvordan dette er for deg?

[Dark-Angel 82]

Hva med å vise han hva du har skrevet her? Kanskje han "ser" det bedre da?

Om ikke det nytter snakke med han ville jeg kanskje fått inn en tredje person som kan hjelpe dere med åf orstå hverandre bedre.

Jeg skjønner deg veldig godt, og hadde følt meg lite spesiell om jeg ble nedprioritert sånn...

*klem*

[Gjest Elextra]

Ja, jeg synes faktisk du virker litt bortskjemt eller utakknemlig.

Jeg forstår savnet ditt, og tror absolutt det kan være verd å ta opp med din kjære på en ordentlig måte. Han bør kunne prioritere bare dere to i blant, i det minste fordi det betyr mye for deg.

Men å ha en mann som tar i et tak for de som trenger det, som deltar bra hjemme, som viser at han er glad i deg og som du har topp sex med, er nok nær det de fleste drømmer om, selv om ikke _alt_ er ideelt.

[Liliaceae]

Høres litt sårt ut..

Men istedet for å avtale en fast dag i uken/måneden, kan du heller avtale en uke frem i tid. Ordne med barnevakt og si at du har en overraskelse til han, og han må holde av lørd-sønd.

Gi han slike overraskelsesdager innimellom, og han vil helt sikkert få smaken på det, og ha lyst til å finne på hyggelige ting med deg.

Snu det til noe positivt. Ta styringen selv!

Ellers hadde jeg planlagt hyggelige ting for meg selv og barnet, om han ikke viser interesse. Men, klart at det er jo kjedelig at man som familie ikke deler opplevelser sammen.