Finnes det et halmstrå?

[selma38]

Har blitt dumpet av en flott kjæreste, som jeg egentlig ikke har noe vondt å si om.

Men jeg savner ham, og lurer veldig på om det finnes et halmstrå der ute….

Traff ham på nettet for et halvt år siden faktisk, han var veldig interessert da, jeg også. Jeg trengte ham da for å komme over et veldig usunt forhold som hadde tatt slutt et par mnder før, så forelskelsen i han kom gradvis, og først nå er jeg helt ferdig med han forrige.

Oppdaget etter hvert at han er ekstremt reservert, men siden jeg er en veldig åpen person klarte han også å åpne seg gradvis. Vi har barn begge to, bor 2 timer fra hverandre, så ikke så lett å treffes ofte, da han har barna 80% av tiden, og ikke ønsket å inkludere barna før han var sikker på sine følelser for meg.

Han fortalte etter hvert at han ikke var forelska i meg, men hadde likevel mye følelser for meg. Skjønner ikke helt den forskjellen jeg, er vel heller graden av forelskelse for meg, om det er følelser der.

Vi har hatt det fantastisk bra når vi har vært sammen, men det har gått opptil 3,5 uker uten at vi har fått til å treffes, for så å ha noen dager sammen en sjelden gang.

Da mener jeg at forelskelsen ikke har fått grobunn til å vokse frem, da dette er for sjelden.

Han er en ærlig person, men bekymrer seg nok en del for bagateller, litt ulikt menn flest.

Har opplevd litt potensproblemer en gang iblant, men har ikke gjort noen sak utav det og det har da gått over, men merker at han har tatt det tungt når det har skjedd.

I helgen var vi sammen 5 dager, og på tur sammen, han kom med masse komplimenter, jeg var gullet og skatten hans, fineste dama i lokalet, han elsker å bli tatt på av meg, har niholdt rundt meg mange ganger, spesielt når vi våkner om morgenen. så er helt tydelig glad i meg.

Jeg tok opp i helgen at jeg syntes vi treftes for lite, og lurte på om jeg ikke kunne besøke ham når han hadde barn, og jeg ikke hadde barn. Det syntes han var en god ide, og var helt med på dette.

Det skal sies at jeg var nok litt sutrete da jeg tok opp dette på natta, etter noen øl, mente han utnyttet meg, etc, og han fikk nok inntrykk av at jeg var misfornøyd med ham, og at jeg da ønsket å gjøre det slutt. Han gråt for seg selv inne på badet om morgenen, hørte ham, og jeg foreslo så dette med barna, og vi var lykkelige begge to etter dette.

Da vi kom hjem fikk han ereksjonssvikt igjen, 2 dager på rad, og jeg skjønte at han nok hadde fått angst av tanken på å ta forholdet et skritt videre. Han fikk det da plutselig for seg at han hadde mistet tenninga på meg, og at det måtte være slutt……

Dette ble et totalt sjokk for meg, da han var sååå glad i meg i helgen, og jeg brukte flere timer på å forsøke å overtale ham til å sove på saken, og ta en beslutning om en uke, da jeg skulle kommet til ham uansett. Dette ville han bare ikke, han var sååå bestemt på at det måtte være slutt, han var ikke forelsket i meg mente han, selv om han fortsatt elsker å kose med meg. Begge gråt, og var helt fortvilt. Han var sikker på at han ikke kom til å ombestemme seg sa han.

Jeg spurte om han ville fortsatt forholdet om jeg bodde nær ham, og det sa han at han hadde villet. Vi kan jo aldri bli samboere nå mente han uansett pga barna. Det tolker jeg slik at han da er glad nok i meg til å fortsette forholdet, men at avstanden og ereksjonssvikten er problemet.

Jeg mente jeg kunne besøke han om noen dager som planlagt, så kunne vi ta beslutningen der.

Han gikk til slutt med på det, men da skulle vi ikke være kjærester sa han.

Deretter dro han, ville nesten ikke slippe meg før han dro, men jeg har ikke hørt noe fra ham siden. Har villet gi ham tid.

Hva menet dere, er det noe håp om at han kan ombestemme seg? Er det noen vits at jeg drar til ham om noen dager, vet ikke om han ønsker at jeg kommer, om han er så sikker på at han ikke vil mer. Jeg ønsker at han skal se meg en siste gang i hvert fall, for å sjekke reaksjonen han, selv om det blir tungt for meg etterpå. Er dette lurt? Hva bør jeg evt gjøre? Kun la ham være i fred?

Er dette en mann som rett og slett er livredd for kronisk potenssvikt, og nå forbinder meg med dette?

Han glemte bilsetet til barnet sitt hos meg, men har ikke informert ham om dette, da han kan se det som en unnskyldning for at jeg tar kontakt…..

[songbirdy]

Hvis du virkelig ikke vil at det skal være slutt, så må du SLUTTE å lage drama og si at det er slutt mellom dere, selv om det er etter noen øl. Det skaper en utrygghet i han. Når han i utgangspunktet er en reservert mann, som (klokelig nok) holder ungene sine unna en ny kjæreste til han VET at dette er liv laga, så må du også være forsiktig og ikke vingle i dine uttalelser. Vær tydelig og konsekvent på hva du føler, og fortell det (uten å være klengete og kvelende), og ikke minst VIS det!

Potensproblemene bunner kanskje mest trolig i en usikkerhet - og han trekker seg kanskje heller fra hele forholdet enn å gå inn i noe utrygt og uforutsigbart. Dere bor langt unna hverandre. Dere har møtt hverandre på internett (blir kjent på en annen måte i virkeligheten). Dette er også faktorer som kan telle negativt for en så forsiktig mann som han.

Jeg syns på en måte at du skal respektere det han sier, og trekke deg unna. Samtidig, hvis du HØRER hva han sier og prøver å tilpasse deg litt hans behov også (og dere snakker ut om dette sammen), så syns jeg du kanskje skal reise og se hva som skjer. Antar at dere ikke er pur unge siden dere begge har barn (husker ikke om du skrev alder), men mitt råd er iallefall å slutte å vingle og komme med barnslige trusler om å gjøre det slutt når du IKKE mener det! Det er drepen for alle kjærlige følelser...........

[selma38]

Hvis du virkelig ikke vil at det skal være slutt, så må du SLUTTE å lage drama og si at det er slutt mellom dere, selv om det er etter noen øl. Det skaper en utrygghet i han. Når han i utgangspunktet er en reservert mann, som (klokelig nok) holder ungene sine unna en ny kjæreste til han VET at dette er liv laga, så må du også være forsiktig og ikke vingle i dine uttalelser. Vær tydelig og konsekvent på hva du føler, og fortell det (uten å være klengete og kvelende), og ikke minst VIS det!

Potensproblemene bunner kanskje mest trolig i en usikkerhet - og han trekker seg kanskje heller fra hele forholdet enn å gå inn i noe utrygt og uforutsigbart. Dere bor langt unna hverandre. Dere har møtt hverandre på internett (blir kjent på en annen måte i virkeligheten). Dette er også faktorer som kan telle negativt for en så forsiktig mann som han.

Jeg syns på en måte at du skal respektere det han sier, og trekke deg unna. Samtidig, hvis du HØRER hva han sier og prøver å tilpasse deg litt hans behov også (og dere snakker ut om dette sammen), så syns jeg du kanskje skal reise og se hva som skjer. Antar at dere ikke er pur unge siden dere begge har barn (husker ikke om du skrev alder), men mitt råd er iallefall å slutte å vingle og komme med barnslige trusler om å gjøre det slutt når du IKKE mener det! Det er drepen for alle kjærlige følelser...........

Enig med deg i det du skriver, men jeg har ikke direkte truet med å gjøre det slutt, jeg har bare gravdis blitt frustrert fordi han ikke har tatt initiativ til å gå videre med foholdet, og at det bare er meg som har følt at vi ser hverandre for lite.

Han har mange interesser i tillegg til barna, og han har vært avhengig av barnevakt for å treffes, og det går jo ikke i lengden. Min frustrasjon rant vel over i helgen, og jeg sa vel at jeg følte at han ikke var så interessert som han gav uttrykk for, og at vi er nødt til å gjøre noe for å treffes mer, om forholdet skulle utvikle seg. Dette kan hende han tolket slik at vi ellers måtte kutte, ikke vet jeg, at han derfor var så deppa om morgenen når vi våknet. Inntil jeg foreslo at jeg kunne besøke han når han hadde barn, og ikke jeg......da ble han glad og såååå enig i at det var en god ide. Og så hadde vi en knall koselig dag etter dette.....inntil potensen sviktet...

[Gjest Jenny42]

Fyren høres jo ikke så veldig interessert ut da, etter min mening. Det er vel mulig å treffes litt oftere enn etter 3-4 uker til tross for barn 80 prosent av tiden....? Om han hadde vært forelsket så hadde han reist de to timene for å besøke deg når han hadde "fri"- tror du ikke det?

Unnskyld, at jeg sier det, men hvorfor skylder du på ereksjonsproblemer? Vet du at det har vært et problem i lengre tid-altså før han traff deg? Nå har jo mannen også sagt at han ikke var forelsket i deg.

[Liliaceae]

Enig med deg i det du skriver, men jeg har ikke direkte truet med å gjøre det slutt, jeg har bare gravdis blitt frustrert fordi han ikke har tatt initiativ til å gå videre med foholdet, og at det bare er meg som har følt at vi ser hverandre for lite.

Han har mange interesser i tillegg til barna, og han har vært avhengig av barnevakt for å treffes, og det går jo ikke i lengden. Min frustrasjon rant vel over i helgen, og jeg sa vel at jeg følte at han ikke var så interessert som han gav uttrykk for, og at vi er nødt til å gjøre noe for å treffes mer, om forholdet skulle utvikle seg. Dette kan hende han tolket slik at vi ellers måtte kutte, ikke vet jeg, at han derfor var så deppa om morgenen når vi våknet. Inntil jeg foreslo at jeg kunne besøke han når han hadde barn, og ikke jeg......da ble han glad og såååå enig i at det var en god ide. Og så hadde vi en knall koselig dag etter dette.....inntil potensen sviktet...

Kan hende du var litt mer klar for å gå litt videre med forholdet enn han? Siden han også virker mer sky og forsiktig enn deg, kanskje han ikke fikk formidlet at han er fornøyd slik dere har det nå, og ikke er klar for noe mer riktig ennå?

Hvis du har truet om at det skal bli slutt, eller gjort han usikker på noe vis, er dette en klar trussel for forholdet. Dere har tross alt ikke vært lenge sammen, og når dere bor så langt fra hverandre, trenger dere nok lenger tid enn andre til å få forholdet til å bli mer "satt".

Ellers høres det fornuftig ut å vente med å involvere barna til dere vet om forholdet er liv laga..

Du kan jo vente et par dager før du tar kontakt ang. bilsetet, så oppdager han det nok selv og ringer deg..