Jeg vet ikke om jeg klarer mer!

[ST91]

Jeg trenger hjelp!

Jeg (jente) og min kjæreste har snart vært sammen i 5 måneder, vi er to veldig like personer, begge er ganske sta også..

I starten da vi møttes var kjæresten min (mann) veldig flink til å kos med meg, vie meg oppmerksomhet med fine ord osv. (Den første tiden var han sykmeldt i 1mnd og satt derfor veldig mye hjemme alene om dagene osv.) Da var han alltid glad når jeg kom hjem fra jobb og var kontaktsøkende, etter 3 måneder begynte dette å avta.. Nå gir han aldri uttrykk for at han er glad for at jeg kommer hjem, han vier meg ikke mye oppmerksomhet lengre, jeg føler at det ikke har så stor betydning for han om jeg er der i d heletatt eller ikke, jeg er alltid den som må si at jeg er glad i han først, og han koser så og si aldri med meg lengre.. Jeg har prøvd å snakket me han om dette, og han sier at ingenting er galt.. Men jeg føler at ingen av oss er lykkelige, hva kan jeg gjøre for at vi skal få det slik vi hadde det før ? Det er utrolig vondt for meg alt dette siden jeg er så glad i han og jeg føler at det er bare jeg som vil i dette forholdet...

[Gjest sjøstjerna]

La merke til at du savner hans kos, hans nærhet, hans ord osv.

Hva GIR du da? Forhold er å gi og ta.

Dersom du GIR kos, gir gode ord osv kan det besvares.

Men generelt så er det ganske så vanlig at forelskelsens brus daler etter en tid. I et modent forhold er man såpass sikre på hverandre at man ikke daglig trenger muntlig gi uttrykk for sin kjærlighet osv.

[ST91]

La merke til at du savner hans kos, hans nærhet, hans ord osv.

Hva GIR du da? Forhold er å gi og ta.

Dersom du GIR kos, gir gode ord osv kan det besvares.

Men generelt så er det ganske så vanlig at forelskelsens brus daler etter en tid. I et modent forhold er man såpass sikre på hverandre at man ikke daglig trenger muntlig gi uttrykk for sin kjærlighet osv.

Jeg GIR hele tiden, jeg vil jo kose, så da er det jeg som må ta kontakt med han, jeg sier at jeg er glad i han osv, jeg føler at det er jeg som gir alt men ikke får stort tilbake..

Jeg vet jo at det daler litt etter en tid, men jeg synes ikke det er normalt at det skal bli slik etter 3-4 mnd, om natta så ligger han alltid med ryggen til meg, før lå han alltid og holdt rundt meg og koset med meg osv..

[Gjest GPn]

Jeg GIR hele tiden, jeg vil jo kose, så da er det jeg som må ta kontakt med han, jeg sier at jeg er glad i han osv, jeg føler at det er jeg som gir alt men ikke får stort tilbake..

Jeg vet jo at det daler litt etter en tid, men jeg synes ikke det er normalt at det skal bli slik etter 3-4 mnd, om natta så ligger han alltid med ryggen til meg, før lå han alltid og holdt rundt meg og koset med meg osv..

Forholdet har ingen fremtid. Du kan like godt innse det og avslutte.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg GIR hele tiden, jeg vil jo kose, så da er det jeg som må ta kontakt med han, jeg sier at jeg er glad i han osv, jeg føler at det er jeg som gir alt men ikke får stort tilbake..

Jeg vet jo at det daler litt etter en tid, men jeg synes ikke det er normalt at det skal bli slik etter 3-4 mnd, om natta så ligger han alltid med ryggen til meg, før lå han alltid og holdt rundt meg og koset med meg osv..

Blir det for mye av det gode da? Kanksje han ikke behøver ta noe initiativ fordi alle hans behov er dekt?

Kanskje bedre strategi er at du ikke sier så mye om det å være glad i, og heller ikke koser med han - på en stund? Og se om dette medfører økt initiativ fra han?

Ja- den stormende forelskelsen med mye kos/klem/ord GÅR over. Det er bare midlertidig greie. Deretter varierer det fra par til par hvor mye kos/klem/ord det blir pr uke (eller pr måned!).

[Lillemus]

Han har begynt å jobbe igjen nå? Da bruker han jo mye energi på andre ting enn å sitte hjemme og vente på deg.

Ikke alle menn er av den typen som kommer med røde roser og fagre ord hele tiden - min bl.a. Vi hadde noen diskusjoner om dette det første året, men så ble jeg trygg på at han elsker meg selv om han er lite flink til å si det med ord. )

Når det gjelder natten - legger han seg med ryggen til med en gang dere går til sengs eller kan dere ligge og småprate litt først? Vi ligger også gjerne med ryggen til hverandre om natten, vi sover best med litt armslag, men jeg ligger alltid på armen en stund først da - det har jeg forlangt og etterhvert har han også satt mer og mer pris på det virker det som. )

Har du snakket med ham om det du tenker og føler? Menn er overhodet ikke tankelesere og så lenge du ikke sier noe så tror han at alt er i skjønneste orden. Det hadde forøvrig jeg trodd også om ikke partneren min hadde gitt uttrykk for at noe var galt på en eller annen måte.

[Gjest gi og ta]

La merke til at du savner hans kos, hans nærhet, hans ord osv.

Hva GIR du da? Forhold er å gi og ta.

Dersom du GIR kos, gir gode ord osv kan det besvares.

Men generelt så er det ganske så vanlig at forelskelsens brus daler etter en tid. I et modent forhold er man såpass sikre på hverandre at man ikke daglig trenger muntlig gi uttrykk for sin kjærlighet osv.

da jeg og min mann var i starten av forholdet, hvor jeg forsøkte å gi .... da vrei han seg vekk, avviste meg på en måte, gjaldt fra en klem til noe mer .... vel etterhvert lærte jeg meg med å leve med det, sluttet å bli skuffet, og sluttet å gi .....

Vi har vært gift i endel nå ...... men nå vurderer jeg sterkt om jeg orker mer ..... satt her om dagen å tenkte tilbake om når han ga meg en klem sist, fant ut at det var i september ..... når det gjelder "på privaten", er det faktisk 2 måneder siden sist .....

Blir til at jeg stenger meg mer og mer inni meg selv, tenker mer og mer på at jeg vil ut av dette, men så er det barna, økonomi, hus og bil

[ST91]

Blir det for mye av det gode da? Kanksje han ikke behøver ta noe initiativ fordi alle hans behov er dekt?

Kanskje bedre strategi er at du ikke sier så mye om det å være glad i, og heller ikke koser med han - på en stund? Og se om dette medfører økt initiativ fra han?

Ja- den stormende forelskelsen med mye kos/klem/ord GÅR over. Det er bare midlertidig greie. Deretter varierer det fra par til par hvor mye kos/klem/ord det blir pr uke (eller pr måned!).

Nei jeg føler ikke at jeg gjør det heller egentlig, MEN om jeg slutter å gi så mye kos og si at jeg er glad i han og alt det der, så blir det helle ringen kos, jeg føler at jeg har prøvd dette også..

Det har vært mange ganger at jeg ligger og gråter om kveldene før vi legger oss, det var en periode at vi hadde mange samtaler om dette (gjerne etter vi hadde lagt oss på kveldene) Og da var det alltid jeg som måtte bringe dette på bane, da begynte jeg som regel og gråte, mens han ligger der iskald og blir irritert over at jeg "klager" på han.. Han engasjerer seg lite, hvis jeg ikke prater eller stiller han spørsmål så kan han finnepå å legge seg til for å sove mens JEG har samtalen med han.. Det var også en kveld for en stund siden at jeg gråt etter vi hadde lagt oss, og jeg VET at han hørte det, men han ignorerte det og la seg til for å sove.. Jeg føler ikke at han viser noe omsorg eller følelser for meg..

[ST91]

Han har begynt å jobbe igjen nå? Da bruker han jo mye energi på andre ting enn å sitte hjemme og vente på deg.

Ikke alle menn er av den typen som kommer med røde roser og fagre ord hele tiden - min bl.a. Vi hadde noen diskusjoner om dette det første året, men så ble jeg trygg på at han elsker meg selv om han er lite flink til å si det med ord. )

Når det gjelder natten - legger han seg med ryggen til med en gang dere går til sengs eller kan dere ligge og småprate litt først? Vi ligger også gjerne med ryggen til hverandre om natten, vi sover best med litt armslag, men jeg ligger alltid på armen en stund først da - det har jeg forlangt og etterhvert har han også satt mer og mer pris på det virker det som. )

Har du snakket med ham om det du tenker og føler? Menn er overhodet ikke tankelesere og så lenge du ikke sier noe så tror han at alt er i skjønneste orden. Det hadde forøvrig jeg trodd også om ikke partneren min hadde gitt uttrykk for at noe var galt på en eller annen måte.

Hei, ja han er på jobb igjen nå, det er nettopp derfor jeg også har tenkt på dette om at det var slik i starten bare for at han satt mye hjemme osv.

Han er ikke av typen som koser mye osv. d har han sagt selv også, menhan gjorde jo det i starten! Og da VILLE han jo gjøre det, jeg synes det er merkelig at hvis han elsker meg og er så glad i meg, hvorfor vil han ikke kose med meg da ?

Jeg harpratet med han om dette maaange ganger, men det blir fortsatt ingen forandring.. Han sier at han er glad i meg osv. og nå jeg forteller hva jeg føler, så blir han ofte irritert og sur for at jeg "ikke synes han er bra nokk" osv.

Når vi legger oss om kvelden så ligger jeg på armen hans i starten (da må jeg be om det, hvis ikke legger han seg med ryggen til med en gang )

[ST91]

Han har begynt å jobbe igjen nå? Da bruker han jo mye energi på andre ting enn å sitte hjemme og vente på deg.

Ikke alle menn er av den typen som kommer med røde roser og fagre ord hele tiden - min bl.a. Vi hadde noen diskusjoner om dette det første året, men så ble jeg trygg på at han elsker meg selv om han er lite flink til å si det med ord. )

Når det gjelder natten - legger han seg med ryggen til med en gang dere går til sengs eller kan dere ligge og småprate litt først? Vi ligger også gjerne med ryggen til hverandre om natten, vi sover best med litt armslag, men jeg ligger alltid på armen en stund først da - det har jeg forlangt og etterhvert har han også satt mer og mer pris på det virker det som. )

Har du snakket med ham om det du tenker og føler? Menn er overhodet ikke tankelesere og så lenge du ikke sier noe så tror han at alt er i skjønneste orden. Det hadde forøvrig jeg trodd også om ikke partneren min hadde gitt uttrykk for at noe var galt på en eller annen måte.

Det er heller ikke ofte at vi ler sammen lengre føler jeg.. Og vi begge er egentlig to glad-personer.. Jeg føler ikke at han er lykkelig med meg lengre, og det er nesten så jeg "venter" på at han skal komme å si at han ikke orker mer..

[Gjest Hulderen]

Hei, ja han er på jobb igjen nå, det er nettopp derfor jeg også har tenkt på dette om at det var slik i starten bare for at han satt mye hjemme osv.

Han er ikke av typen som koser mye osv. d har han sagt selv også, menhan gjorde jo det i starten! Og da VILLE han jo gjøre det, jeg synes det er merkelig at hvis han elsker meg og er så glad i meg, hvorfor vil han ikke kose med meg da ?

Jeg harpratet med han om dette maaange ganger, men det blir fortsatt ingen forandring.. Han sier at han er glad i meg osv. og nå jeg forteller hva jeg føler, så blir han ofte irritert og sur for at jeg "ikke synes han er bra nokk" osv.

Når vi legger oss om kvelden så ligger jeg på armen hans i starten (da må jeg be om det, hvis ikke legger han seg med ryggen til med en gang )

''Når vi legger oss om kvelden så ligger jeg på armen hans i starten (da må jeg be om det, hvis ikke legger han seg med ryggen til med en gang )''

Hvis du ligger på armen hans hver kveld, så har dere mye kroppskontakt. Kanskje han syns det er nok, at han ikke har behov for så mye kos i tillegg? Folk flest er trøtte når de legger seg, og ønsker å sovne fort. Fint å kunne ligge på armen nå og da, men hver kveld syns jeg høres mye ut, når man bor sammen fast.

Forventer du at mannen din skal lyse opp i glede og ta i mot deg hver dag? Han er ingen hund! Man får mer avslappet forhold når man bor sammen, da behandler man ikke hverandre som en gjest eller som en kjæreste man bare treffer et par ganger i uken.

[laban]

Hei, ja han er på jobb igjen nå, det er nettopp derfor jeg også har tenkt på dette om at det var slik i starten bare for at han satt mye hjemme osv.

Han er ikke av typen som koser mye osv. d har han sagt selv også, menhan gjorde jo det i starten! Og da VILLE han jo gjøre det, jeg synes det er merkelig at hvis han elsker meg og er så glad i meg, hvorfor vil han ikke kose med meg da ?

Jeg harpratet med han om dette maaange ganger, men det blir fortsatt ingen forandring.. Han sier at han er glad i meg osv. og nå jeg forteller hva jeg føler, så blir han ofte irritert og sur for at jeg "ikke synes han er bra nokk" osv.

Når vi legger oss om kvelden så ligger jeg på armen hans i starten (da må jeg be om det, hvis ikke legger han seg med ryggen til med en gang )

Er 91 fødselsåret ditt, slik at dere er ganske unge?

Hvis du har rukket å ta opp dette en rekke ganger i løpet av tre måneder, er det sannsynlig at han føler at du maser noe veldig. Jeg tar ikke stilling til hvem som burde forandre seg, men det virker som om dere har ganske forskjellig behov på det området. Som flere har nevnt her - hverdagen er et stykke fra en romantisk film for svært mange, så ikke mål kjærligheten i antall kjærtegn på en vanlig mandag.

Ligg helt lavt noen uker, ikke krev noe som ikke kommer naturlig. Se om han kommer deg litt i møte. Ta opp saken igjen når det har gått en god stund, på et tidspunkt da ingen er stresset eller sure fra før. Spør hvordan han har det også, ikke bare kom med det du er misfornøyd med.

Hvis dere da konstaterer at han er tilfreds med å leve omtrent som et halvgammelt ektepar, mens du føler det mangler noe vesentlig, kan det tenkes at dere er for forskjellige til at det vil gå bra i lengden. Det er slitsomt hvis en av partene må undertrykke store deler av personligheten sin.

[Lillemus]

''Når vi legger oss om kvelden så ligger jeg på armen hans i starten (da må jeg be om det, hvis ikke legger han seg med ryggen til med en gang )''

Hvis du ligger på armen hans hver kveld, så har dere mye kroppskontakt. Kanskje han syns det er nok, at han ikke har behov for så mye kos i tillegg? Folk flest er trøtte når de legger seg, og ønsker å sovne fort. Fint å kunne ligge på armen nå og da, men hver kveld syns jeg høres mye ut, når man bor sammen fast.

Forventer du at mannen din skal lyse opp i glede og ta i mot deg hver dag? Han er ingen hund! Man får mer avslappet forhold når man bor sammen, da behandler man ikke hverandre som en gjest eller som en kjæreste man bare treffer et par ganger i uken.

''Fint å kunne ligge på armen nå og da, men hver kveld syns jeg høres mye ut, når man bor sammen fast.''

Er du ironisk nå eller mener du det? Jeg ligger alltid en god stund på armen hver eneste kveld vi er sammen og om sommeren dreier det seg jo gjerne om over to mnd i strekk faktisk... Og ja - det ville jeg gjort om vi bodde sammen også, det er en deilig måte å avslutte dagen på.

[trollemor;o)]

mannfolk...

[Gjest Hulderen]

''Fint å kunne ligge på armen nå og da, men hver kveld syns jeg høres mye ut, når man bor sammen fast.''

Er du ironisk nå eller mener du det? Jeg ligger alltid en god stund på armen hver eneste kveld vi er sammen og om sommeren dreier det seg jo gjerne om over to mnd i strekk faktisk... Og ja - det ville jeg gjort om vi bodde sammen også, det er en deilig måte å avslutte dagen på.

Nei, jeg var slett ikke ironisk.

[Gjest iglo81]

Hei!

Du minner meg litt om meg selv da jeg var i mitt første forhold... Utrolig forelsket og så fortvilet da forholdet ikke var like intenst som i starten. Men mitt råd er å ikke tviholde på det som var og ikke "kvel" han med at du hele tiden vil ha bekreftelse. Det kan slå motsatt vei enn det du ønsker. La han få puste litt og få tid til å savne deg. Selv om det sikkert er det siste du har lyst til, men jeg tror det er viktig slik at han ikke tar deg for gitt og får tid til å tenke over følelsene sine.

Håper det ordner seg.

[ST91]

Hei!

Du minner meg litt om meg selv da jeg var i mitt første forhold... Utrolig forelsket og så fortvilet da forholdet ikke var like intenst som i starten. Men mitt råd er å ikke tviholde på det som var og ikke "kvel" han med at du hele tiden vil ha bekreftelse. Det kan slå motsatt vei enn det du ønsker. La han få puste litt og få tid til å savne deg. Selv om det sikkert er det siste du har lyst til, men jeg tror det er viktig slik at han ikke tar deg for gitt og får tid til å tenke over følelsene sine.

Håper det ordner seg.

Ja jeg føler at jeg prøver å la være også, men det gjør så vondt når vi på en måte har blitt "enige" om hvordan vi skal gjøre ting for å gjøre det bedre, men så føler jeg at det er bare jeg som prøver, jeg har nå bestemt meg for at jeg reiser hjem til mor og far hele neste uke og til over neste helg.. Så får jeg se da.. Om jeg savner han og om han savner meg..

Takk

[ST91]

Er 91 fødselsåret ditt, slik at dere er ganske unge?

Hvis du har rukket å ta opp dette en rekke ganger i løpet av tre måneder, er det sannsynlig at han føler at du maser noe veldig. Jeg tar ikke stilling til hvem som burde forandre seg, men det virker som om dere har ganske forskjellig behov på det området. Som flere har nevnt her - hverdagen er et stykke fra en romantisk film for svært mange, så ikke mål kjærligheten i antall kjærtegn på en vanlig mandag.

Ligg helt lavt noen uker, ikke krev noe som ikke kommer naturlig. Se om han kommer deg litt i møte. Ta opp saken igjen når det har gått en god stund, på et tidspunkt da ingen er stresset eller sure fra før. Spør hvordan han har det også, ikke bare kom med det du er misfornøyd med.

Hvis dere da konstaterer at han er tilfreds med å leve omtrent som et halvgammelt ektepar, mens du føler det mangler noe vesentlig, kan det tenkes at dere er for forskjellige til at det vil gå bra i lengden. Det er slitsomt hvis en av partene må undertrykke store deler av personligheten sin.

Jeg skal prøve noe som dette, det blir ikke lett, men jeg får bite tennene sammen !

[ST91]

Hei!

Du minner meg litt om meg selv da jeg var i mitt første forhold... Utrolig forelsket og så fortvilet da forholdet ikke var like intenst som i starten. Men mitt råd er å ikke tviholde på det som var og ikke "kvel" han med at du hele tiden vil ha bekreftelse. Det kan slå motsatt vei enn det du ønsker. La han få puste litt og få tid til å savne deg. Selv om det sikkert er det siste du har lyst til, men jeg tror det er viktig slik at han ikke tar deg for gitt og får tid til å tenke over følelsene sine.

Håper det ordner seg.

Men mener du at jeg bør la være å kose med han osv. når jeg er hjemme sammen med han da eller ? For sånn som det er nå så er det jeg som må BE om at vi skal kose, det er jeg som ALLTID må gå bort til han å gi han et kyss osv. Han er veldig ømfintlig når det kommer til dårlig stemning, så jeg kan på ingen måte vise at jeg er "irritert eller oppgitt" over at han ikke tar tak i det som gjør at vi har problemer, nemlig kose..

[Gjest iglo81]

Men mener du at jeg bør la være å kose med han osv. når jeg er hjemme sammen med han da eller ? For sånn som det er nå så er det jeg som må BE om at vi skal kose, det er jeg som ALLTID må gå bort til han å gi han et kyss osv. Han er veldig ømfintlig når det kommer til dårlig stemning, så jeg kan på ingen måte vise at jeg er "irritert eller oppgitt" over at han ikke tar tak i det som gjør at vi har problemer, nemlig kose..

Ja, jeg synes du skal ta det litt med ro en stund og ikke kose så veldig.. Han har vel kanskje ikke samme behov som deg med kos, det trenger ikke bety at han er mindre glad i deg fordet, men hvis du da hele tiden krever at han skal kose osv kan det oppfattes som mas. Det kan kanskje virke som du søker veldig etter bekreftelse fra han? Jeg vil råde deg til å gjøre ting for deg selv du kan få bekreftelse gjennom, slik at det ikke bestandig avhenger av han. Treffe venninner eller gjøre noe på kveldene. Hvis du er veldig intens kan det virke mot sin hensikt, istedet for at han blir med kosete skyver du han heller fra deg...