sende dette til hekteren?

[huuff]

Jeg har i løpet av noen mnd mistet mye av meg selv i dette håpløse "forholdet" til han. Gangsynet mitt er mildt sagt noe forstyrret. Jeg vil avslutte med han innen 2 uker og tenker da noe sånt, se nedenfor... Er budskapet klart? Taper jeg meg? Glad for alle innspill:)

Hei du..

Jeg greier visst ikke å si dette til deg ansikt til ansikt, så sender deg derfor en mail. Nå er det over et år siden vi begynte å treffe hverandre. - Et år jeg har digget og nytt, men også opplevd som følelsesmessig vanskelig. - Jeg har vært ”på” hele tiden, mens du har vekslet mellom å være ”på” og veldig ”av.” Dette har gitt meg mange bekymringsrynker. For jeg har jo hatt så lyst til å treffe deg…

Når jeg nå tar av meg de ”svermeriske brillene,” innser jeg at ”av” skyldes manglende interesse. Jeg er vel kun en kilde til litt ekstra spenning i hverdagen for deg, og du ønsker å styre når du vil benytte deg av ”tilbudet.” Jeg har imidlertid slitt med å forstå at du kan gjøre dette bare for sex, så trodde at hjerte/hode var mer med enn det åpenbart er. Særlig når vi har vært villige til å ta sjansen på noe så graverende som dette. Det er en stor risiko å ta hvis du allerede har det du ønsker deg i livet sammen med x?

Jeg falt for hele deg før ”supersex” startet, og jeg har periodevis følt meg sykt lykkelig når vi har hatt kontakt. Jeg synes vi matcher i alle livets områder, og jeg ville ofret alt for deg. Du gir meg en følelse i hjertet som jeg ikke har kjent på lenge…

Når disse følelsene er enveiskjørt, blir alt vanskelig. Jeg orker ikke mer av denne sporadiske kontakten. Jeg er ikke et 2.valg… Jeg vil ha alt – hele deg! Men når det er hennes kvaliteter og det livet du vil ha, må den vissheten nå hjelpe meg til å glemme deg. For hva er du verdt av min tid og energi, når jeg ikke er den viktigste for deg – og du er den aller viktigste for meg…

Jeg er glad i deg, x, og ønsker deg alt godt videre.

x

[ranablaster]

Hmm, kan hende det er noe som våkner i han etter dette. gi han litt tid til å fordøye dette så får vi håpe at du ikke er helt tom for følelser for han å at du har gitt helt opp.

Lykke til.

[XbellaX]

Jeg ville du skulle gått for 5, med de eksakt samme begrunnelsene som Pie Lill så klokt skrev til deg. Men jeg tror du trenger å gjøre dette for din egen del. Jeg tror du trenger å være ærlig ovenfor deg selv, og for ham, for i det hele tatt å kunne komme deg videre.

[PieLill]

Jeg ville som jeg tidligere har sagt enten la være å begrunne bruddet med annet enn at du ikke vil mer eller kort begrunne det med at dere har ulike mål. På sikt vil det være mer håndterlig for dere begge.

Husk at hvert eneste utsagn og hver eneste 'opplysning' du kommer med kan gi grunnlag for en diskusjon som gjør deg mer sårbar.

Jo mer du begrunner og utbroderer, jo mer sårbar gjør du deg selv. Og jo mer gir du ham å diskutere og argumentere med. Om dette bare har handlet om sex for ham, ikke gi det en masse annet innhold overfor ham.

Om du ønsker og tror det finnes noen mulighet for å redde ditt samboerforhold, er det ikke nødvendigvis så gunstig å ha erklært sin kjærlighet til og håp om framtid sammen med en annen.

Nettopp fordi 'Gangsynet ditt er mildt sagt noe forstyrret,' bør du si minst mulig. Dette mener du i dag. Men på et senere tidspunkt kan du se helt annerledes på det. Da er det ikke så gunstig å ha levert fra seg et slikt budskap skriftlig.

Du kan f.eks. skrive:

"Jeg har i lengre tid vurdert forholdet vårt og må innrømme at jeg ikke ser noen framtid i det. Derfor har jeg bestemt meg for at vi ikke lengre skal møte hverandre eller ha annen kontakt. Jeg håper du respekterer dette. Ønsker deg alt godt i fremtiden."

Eller:

"Jeg har i lengre tid vurdert forholdet vårt. Det er åpenbart at vi har helt ulike ønsker og mål om hva det skal innebære. Derfor har jeg bestemt meg for at vi ikke lengre skal møte hverandre eller ha annen kontakt. Jeg håper du respekterer dette.

Ønsker deg alt godt i fremtiden."

Stiller han mange spørsmål eller argumenterer hit og dit kan du svare det samme hver gang:

"Jeg er fast bestemt på dette og har ikke noe å tilføye. Nå ber jeg deg om å respektere dette. Lev vel."

Jo mer du diskuterer og begrunner jo større er sjansen for at han snakker deg i senk og triller deg rundt lillefingeren. Du vil bare bli mer forvirret.

Opptre på en måte som gjør det tydelig både for ham og deg selv hva du vil og at din avgjørelse er endelig. Alle de små følelsesmessige detaljene er ikke viktige i sluttkommunikasjonen med ham.

Det du mener som en forklaring kan han oppfatte som en mulighet til å dra deg inn i samme sporet en gang til.

Dette er min mening. Jeg er ikke i dine sko. Så du må selvsagt gjøre det du synes er mest riktig.

mvh

[Mirabell]

Nei, jeg syns IKKE du skulle sende det brevet til ham! Jeg syns PieLill har et mye bedre forslag til brev. Det utleverer deg ikke på samme måten, men han bør forstå tegninga likevel.

[Gjest Elextra]

Nei, gjør heller som PieLill foreslår (og som flere av oss har foreslått i tidligere tråd).

[Gjest MayLynn]

Hm - jeg syns ikke brevet var så ille jeg... Tenker det er lettere for ham å akseptere det når du har skrevet hvorfor. Forhåpentligvis lar han deg i fred eller han får noe å tenke på. Og jeg tror det er lettere for DEG når du ikke trenger å gå rundt å lure på om han forstår hvor mye han betyr for deg.

Ja - det er utleverende og klart det kan brukes mot deg ved en senere anledning, men dere har jo hatt et forhold i ett år og det er vel ikke bare brevet som kan være grunnen til at dette evt kommer ut. Senere når du antageligvis finner ut at han slett ikke var noe å samle på så kan du forklare brevet ut fra de rosa brillene.

[Lillemus]

Hør på PieLill du. I dette brevet synes jeg du kryper for ham som bare det og gjør deg selv liten og det synes jeg ikke du skal.

[huuff]

Jeg ville som jeg tidligere har sagt enten la være å begrunne bruddet med annet enn at du ikke vil mer eller kort begrunne det med at dere har ulike mål. På sikt vil det være mer håndterlig for dere begge.

Husk at hvert eneste utsagn og hver eneste 'opplysning' du kommer med kan gi grunnlag for en diskusjon som gjør deg mer sårbar.

Jo mer du begrunner og utbroderer, jo mer sårbar gjør du deg selv. Og jo mer gir du ham å diskutere og argumentere med. Om dette bare har handlet om sex for ham, ikke gi det en masse annet innhold overfor ham.

Om du ønsker og tror det finnes noen mulighet for å redde ditt samboerforhold, er det ikke nødvendigvis så gunstig å ha erklært sin kjærlighet til og håp om framtid sammen med en annen.

Nettopp fordi 'Gangsynet ditt er mildt sagt noe forstyrret,' bør du si minst mulig. Dette mener du i dag. Men på et senere tidspunkt kan du se helt annerledes på det. Da er det ikke så gunstig å ha levert fra seg et slikt budskap skriftlig.

Du kan f.eks. skrive:

"Jeg har i lengre tid vurdert forholdet vårt og må innrømme at jeg ikke ser noen framtid i det. Derfor har jeg bestemt meg for at vi ikke lengre skal møte hverandre eller ha annen kontakt. Jeg håper du respekterer dette. Ønsker deg alt godt i fremtiden."

Eller:

"Jeg har i lengre tid vurdert forholdet vårt. Det er åpenbart at vi har helt ulike ønsker og mål om hva det skal innebære. Derfor har jeg bestemt meg for at vi ikke lengre skal møte hverandre eller ha annen kontakt. Jeg håper du respekterer dette.

Ønsker deg alt godt i fremtiden."

Stiller han mange spørsmål eller argumenterer hit og dit kan du svare det samme hver gang:

"Jeg er fast bestemt på dette og har ikke noe å tilføye. Nå ber jeg deg om å respektere dette. Lev vel."

Jo mer du diskuterer og begrunner jo større er sjansen for at han snakker deg i senk og triller deg rundt lillefingeren. Du vil bare bli mer forvirret.

Opptre på en måte som gjør det tydelig både for ham og deg selv hva du vil og at din avgjørelse er endelig. Alle de små følelsesmessige detaljene er ikke viktige i sluttkommunikasjonen med ham.

Det du mener som en forklaring kan han oppfatte som en mulighet til å dra deg inn i samme sporet en gang til.

Dette er min mening. Jeg er ikke i dine sko. Så du må selvsagt gjøre det du synes er mest riktig.

mvh

Tusen takk for gode alternativ, PieLill. Jeg likte godt alternativ nummer 2 og det kan jeg sende pr sms også. Det var dessuten meget "korrekt" skrevet og sier mye. De fleste her synes enig i det også.

Jo mer jeg tenker på han og hvordan han er, jo mindre får jeg lyst til å skryte han opp i skyene. Det er godt mulig at det er som du har skrevet før - jeg lever på en fantasi... Jeg er likevel svært lei meg i dag - deprimert for at han ikke har lyst til å melde meg eller treffe meg. Og det er krise mtp jobbsituasjonen min -jeg må holde meg konsentrert og fokusert litt over en uke til. Åååå, dette ødelegger så mye. Også her hjemme. I dag våknet jeg deprimert. Orket ikke å trene og er i ferd med å sabotere hele pinsedagen her hjemme pga tankene om hva HAN og hun gjør... Misunnelse og sjalusi = to ikke gode følelser. (og ikke særlig flatterende heller)

Jeg lurer også på om jeg skal si det til han face to face - eller nei, når jeg tenker meg om nå, så ender det vel med at jeg mister besinnelsen og begynner å gråte eller snakke nedlatende om samboeren hans osv og så blir det helt håpløst. Det har bygd seg opp så mye, så det er nok dumt. Men også mest voksent kanskje?

Det jeg ønsker med dette er å helt klart få fram mine følelser for han. Så han vet. (selv om han sikkert gjør det?) Og jeg skulle gjerne hatt hans ord direkte til meg - at han velger henne og at dette kun er seksuelt. Han kunne vært såpass real mot meg. Jeg synes det hadde vært godt å høre også.

Når han ikke vil ha meg, så er ditt alternativ PieLill kanskje best for meg på sikt - og så svir det nok litt for han. Og så eksisterer det ikke et dokument med mine personlige ytringer.

Dette ble rotete, men sånn føler jeg meg nå. Veksler mellom å drømme og være beinhard realist.

[huuff]

Hm - jeg syns ikke brevet var så ille jeg... Tenker det er lettere for ham å akseptere det når du har skrevet hvorfor. Forhåpentligvis lar han deg i fred eller han får noe å tenke på. Og jeg tror det er lettere for DEG når du ikke trenger å gå rundt å lure på om han forstår hvor mye han betyr for deg.

Ja - det er utleverende og klart det kan brukes mot deg ved en senere anledning, men dere har jo hatt et forhold i ett år og det er vel ikke bare brevet som kan være grunnen til at dette evt kommer ut. Senere når du antageligvis finner ut at han slett ikke var noe å samle på så kan du forklare brevet ut fra de rosa brillene.

Det er akkurat det du skriver som får meg til å ville sende min variant. Han må vite. Jeg vil at det skal være helt klart. (men er det fordi det i mitt hode fortsatt er et ørlite håp?)

Jeg tror også at når det står sånn, så blir det håpløst for han å begynne å mase om sex osv. Forvirret, ja!!!

[huuff]

Jeg ville som jeg tidligere har sagt enten la være å begrunne bruddet med annet enn at du ikke vil mer eller kort begrunne det med at dere har ulike mål. På sikt vil det være mer håndterlig for dere begge.

Husk at hvert eneste utsagn og hver eneste 'opplysning' du kommer med kan gi grunnlag for en diskusjon som gjør deg mer sårbar.

Jo mer du begrunner og utbroderer, jo mer sårbar gjør du deg selv. Og jo mer gir du ham å diskutere og argumentere med. Om dette bare har handlet om sex for ham, ikke gi det en masse annet innhold overfor ham.

Om du ønsker og tror det finnes noen mulighet for å redde ditt samboerforhold, er det ikke nødvendigvis så gunstig å ha erklært sin kjærlighet til og håp om framtid sammen med en annen.

Nettopp fordi 'Gangsynet ditt er mildt sagt noe forstyrret,' bør du si minst mulig. Dette mener du i dag. Men på et senere tidspunkt kan du se helt annerledes på det. Da er det ikke så gunstig å ha levert fra seg et slikt budskap skriftlig.

Du kan f.eks. skrive:

"Jeg har i lengre tid vurdert forholdet vårt og må innrømme at jeg ikke ser noen framtid i det. Derfor har jeg bestemt meg for at vi ikke lengre skal møte hverandre eller ha annen kontakt. Jeg håper du respekterer dette. Ønsker deg alt godt i fremtiden."

Eller:

"Jeg har i lengre tid vurdert forholdet vårt. Det er åpenbart at vi har helt ulike ønsker og mål om hva det skal innebære. Derfor har jeg bestemt meg for at vi ikke lengre skal møte hverandre eller ha annen kontakt. Jeg håper du respekterer dette.

Ønsker deg alt godt i fremtiden."

Stiller han mange spørsmål eller argumenterer hit og dit kan du svare det samme hver gang:

"Jeg er fast bestemt på dette og har ikke noe å tilføye. Nå ber jeg deg om å respektere dette. Lev vel."

Jo mer du diskuterer og begrunner jo større er sjansen for at han snakker deg i senk og triller deg rundt lillefingeren. Du vil bare bli mer forvirret.

Opptre på en måte som gjør det tydelig både for ham og deg selv hva du vil og at din avgjørelse er endelig. Alle de små følelsesmessige detaljene er ikke viktige i sluttkommunikasjonen med ham.

Det du mener som en forklaring kan han oppfatte som en mulighet til å dra deg inn i samme sporet en gang til.

Dette er min mening. Jeg er ikke i dine sko. Så du må selvsagt gjøre det du synes er mest riktig.

mvh

Jeg leser det igjen og igjen, PieLill - Takk for at du gidder å svare på dette.

Jeg tipper han vil melde meg ut i neste uke. Først feire happy pinse med henne, så får han nok litt lyst på noe igjen. Jeg tar stort sett aldri kontakt med han. Jeg gjør ikke det nå heller. Hver gang jeg har sååå lyst til å melde meg, tenker jeg: stopp! Han hadde meldet meg hvis han ville.

[Gjest Elextra]

Det er akkurat det du skriver som får meg til å ville sende min variant. Han må vite. Jeg vil at det skal være helt klart. (men er det fordi det i mitt hode fortsatt er et ørlite håp?)

Jeg tror også at når det står sånn, så blir det håpløst for han å begynne å mase om sex osv. Forvirret, ja!!!

''Han må vite. Jeg vil at det skal være helt klart. (men er det fordi det i mitt hode fortsatt er et ørlite håp?)''

Tror grunnen til at du vil sende mailen er at du klamrer deg til håpet om det skal være en "wake-up call" for han, og at vil skjønne hva han kan miste. Men dette vet han nok i stor grad allerede, og du kryper dermed for ham.

[PieLill]

Det er akkurat det du skriver som får meg til å ville sende min variant. Han må vite. Jeg vil at det skal være helt klart. (men er det fordi det i mitt hode fortsatt er et ørlite håp?)

Jeg tror også at når det står sånn, så blir det håpløst for han å begynne å mase om sex osv. Forvirret, ja!!!

MayLynn skrev:

''Hm - jeg syns ikke brevet var så ille jeg... Tenker det er lettere for ham å akseptere det når du har skrevet hvorfor. Forhåpentligvis lar han deg i fred eller han får noe å tenke på.''

Dette forutsetter at han har samme utgangspunkt, mål, følelsesregister og etikk som deg. Det har han sannsynligvis ikke.

Han reaksjon på et følelsesdryppende brev kan like godt bli: "Men i hele vide verden? Skjerp deg kjerring!" Eller om han er riktig kynisk kan han vite enda bedre hvordan han skal holde deg med snakk og godt håp for å få det som han vil. Helt uten forpliktelser.

Hadde han vært interessert i noe mer hadde du fått respons på dine (forsiktige?) forespørsler for lenge siden.

Elextra har nok rett i at den tåredryppende varianten bare gir mening om du klynger deg til et lite håp. Men hvilken balanse vil det bli i et forhold der du tigger og kryper?

Og prøv å ta de rosa brillene av en liten stund. Hva ser du egentlig i ham og et forhold med ham, fantasi og ønsketenkning til side?

Husk at når man møter noen sjeldent og det virker vanskelig/umulig oppnåelig, har man størst mulighet for å bygge seg luftslott. Man blir sjeldent og aldri konfrontert med virkeligheten.

mvh

[Gjest luftslott]

Hør på PieLill her, ikke kryp for ham. Det brevet du har skrevet utleverer deg fullstendig og gir ham et enormt overtak på deg. Jeg likte best PieLill sitt forslag nr 2, det er perfekt. Bruk det, og hold deg til det!

Det virker som du ønsker at han vil "våkne" og innse at det er bare deg han vil ha bare han får vite hvor glad du er i ham. Det kommer ikke til å skje, det er bare en del av illusjonen du har bygd opp. Derfor har det ingen hensikt å skrive det til ham, det eneste du oppnår er at han får et ennå sterkere tak på deg fordi han nå vet, og har det skriftlig. Han kommer garantert til å bruke det mot deg, eller bruke det for å få deg tilbake som puledokke.

Ikke gi ham mer tak på deg enn han allerede har. Bruk PieLill sine forslag, og hold deg til dem. Saklig, bestemt og urokkelig.

[huuff]

MayLynn skrev:

''Hm - jeg syns ikke brevet var så ille jeg... Tenker det er lettere for ham å akseptere det når du har skrevet hvorfor. Forhåpentligvis lar han deg i fred eller han får noe å tenke på.''

Dette forutsetter at han har samme utgangspunkt, mål, følelsesregister og etikk som deg. Det har han sannsynligvis ikke.

Han reaksjon på et følelsesdryppende brev kan like godt bli: "Men i hele vide verden? Skjerp deg kjerring!" Eller om han er riktig kynisk kan han vite enda bedre hvordan han skal holde deg med snakk og godt håp for å få det som han vil. Helt uten forpliktelser.

Hadde han vært interessert i noe mer hadde du fått respons på dine (forsiktige?) forespørsler for lenge siden.

Elextra har nok rett i at den tåredryppende varianten bare gir mening om du klynger deg til et lite håp. Men hvilken balanse vil det bli i et forhold der du tigger og kryper?

Og prøv å ta de rosa brillene av en liten stund. Hva ser du egentlig i ham og et forhold med ham, fantasi og ønsketenkning til side?

Husk at når man møter noen sjeldent og det virker vanskelig/umulig oppnåelig, har man størst mulighet for å bygge seg luftslott. Man blir sjeldent og aldri konfrontert med virkeligheten.

mvh

Det er det som er så ille: jeg kjenner han jo godt fra før!! Jeg har opplevd han i mange sammenhenger, og jeg vet vi matcher! Vi elsker de samme tingene, har seksuell kjemi osv. Men han har tydeligvis mer med henne... Så jeg klarer ikke å redusere han til et luftslott - jeg vet vi ville hatt det bra hvis vi var sammen. Det som kan redusere han er tanken om at han vil ha henne!

Det eneste jeg tror ville vært et problem er at meg snakker han ikke "rundt." Han er heller ikke overlegen i kunnskap, venner osv ifht meg.

[songbirdy]

Hei.

Har du spurt han rett ut hva han vil med dette forholdet? (husker ikke hva du har skrevet i tidligere innlegg). Dersom du gir han et ultimatum face to face, så får du det klart tilbake. Dersom han nøler, er det som regel et nei.

Men det er jo klart: Han vil ha i pose og sekk! Det vil vel du også, det er vel derfor dere har holdt på så lenge. Ingen av dere vil bryte med samboeren for dere må ha en i reserve.....

Dersom han fikk et reellt alternativ; "sats på meg, eller mist meg", så ville du visst. Hvis du sender en sånn mail, så utleverer du deg selv kraftig. Du kryper for han, og jeg ser mange ting i mailen han kan bruke for å spille på dine følelser og holde på deg lengre. Du gir han det han trenger, for å si det sånn. Og det vil fortsette, for du er svak (pga dine sterke følelser for han).

Jeg er sterkt i mot utroskap, og mener at man ordner opp i eget reir før man roter i andres. Derfor mener jeg forsåvidt det samme som PieLill, avslutt dette kort og konsist, og helst så fort som mulig. Ikke noe mer "forklaringssamtaler" frem og tilbake. Hvorfor skal han trenge forklaringer? Det er IKKE GREIT slik som dere holder på - å bare ha samboeren som "reserve"!

Hvis han elsker DEG, så hvorfor er han sammen med HENNE? Hvis du bryter med han - så kan det gjøre det enklere for han å finne ut hva han vil. Kanskje han bryter med henne og kommer etter deg. Men mest sannsynlig bytter han deg ut med en annen på sikt, for han trenger spenningen og det ekstra krydderet den andre gir han....

[PieLill]

Det er det som er så ille: jeg kjenner han jo godt fra før!! Jeg har opplevd han i mange sammenhenger, og jeg vet vi matcher! Vi elsker de samme tingene, har seksuell kjemi osv. Men han har tydeligvis mer med henne... Så jeg klarer ikke å redusere han til et luftslott - jeg vet vi ville hatt det bra hvis vi var sammen. Det som kan redusere han er tanken om at han vil ha henne!

Det eneste jeg tror ville vært et problem er at meg snakker han ikke "rundt." Han er heller ikke overlegen i kunnskap, venner osv ifht meg.

Forholdet er ikke testet mot hverdagens virkelighet.

Han snakker deg runt når og triller deg rundt lillefingeren nå du spør om dere har en framtid sammen og klisjeer som "det blir oss" får deg til køys.

Både utgangspunktet og utviklingen av dette forholdet tilsier at det sannsynligvis vlir en meget kortvarig lykke om dere skulle bli et par.

mvh

[PieLill]

Hei.

Har du spurt han rett ut hva han vil med dette forholdet? (husker ikke hva du har skrevet i tidligere innlegg). Dersom du gir han et ultimatum face to face, så får du det klart tilbake. Dersom han nøler, er det som regel et nei.

Men det er jo klart: Han vil ha i pose og sekk! Det vil vel du også, det er vel derfor dere har holdt på så lenge. Ingen av dere vil bryte med samboeren for dere må ha en i reserve.....

Dersom han fikk et reellt alternativ; "sats på meg, eller mist meg", så ville du visst. Hvis du sender en sånn mail, så utleverer du deg selv kraftig. Du kryper for han, og jeg ser mange ting i mailen han kan bruke for å spille på dine følelser og holde på deg lengre. Du gir han det han trenger, for å si det sånn. Og det vil fortsette, for du er svak (pga dine sterke følelser for han).

Jeg er sterkt i mot utroskap, og mener at man ordner opp i eget reir før man roter i andres. Derfor mener jeg forsåvidt det samme som PieLill, avslutt dette kort og konsist, og helst så fort som mulig. Ikke noe mer "forklaringssamtaler" frem og tilbake. Hvorfor skal han trenge forklaringer? Det er IKKE GREIT slik som dere holder på - å bare ha samboeren som "reserve"!

Hvis han elsker DEG, så hvorfor er han sammen med HENNE? Hvis du bryter med han - så kan det gjøre det enklere for han å finne ut hva han vil. Kanskje han bryter med henne og kommer etter deg. Men mest sannsynlig bytter han deg ut med en annen på sikt, for han trenger spenningen og det ekstra krydderet den andre gir han....

Du sier det veldig tydelig og rett.

Tiltredes.

mvh

[huuff]

Hei.

Har du spurt han rett ut hva han vil med dette forholdet? (husker ikke hva du har skrevet i tidligere innlegg). Dersom du gir han et ultimatum face to face, så får du det klart tilbake. Dersom han nøler, er det som regel et nei.

Men det er jo klart: Han vil ha i pose og sekk! Det vil vel du også, det er vel derfor dere har holdt på så lenge. Ingen av dere vil bryte med samboeren for dere må ha en i reserve.....

Dersom han fikk et reellt alternativ; "sats på meg, eller mist meg", så ville du visst. Hvis du sender en sånn mail, så utleverer du deg selv kraftig. Du kryper for han, og jeg ser mange ting i mailen han kan bruke for å spille på dine følelser og holde på deg lengre. Du gir han det han trenger, for å si det sånn. Og det vil fortsette, for du er svak (pga dine sterke følelser for han).

Jeg er sterkt i mot utroskap, og mener at man ordner opp i eget reir før man roter i andres. Derfor mener jeg forsåvidt det samme som PieLill, avslutt dette kort og konsist, og helst så fort som mulig. Ikke noe mer "forklaringssamtaler" frem og tilbake. Hvorfor skal han trenge forklaringer? Det er IKKE GREIT slik som dere holder på - å bare ha samboeren som "reserve"!

Hvis han elsker DEG, så hvorfor er han sammen med HENNE? Hvis du bryter med han - så kan det gjøre det enklere for han å finne ut hva han vil. Kanskje han bryter med henne og kommer etter deg. Men mest sannsynlig bytter han deg ut med en annen på sikt, for han trenger spenningen og det ekstra krydderet den andre gir han....

Ja, det ser veldig mørkt ut for meg. Jeg har aldri gitt han valget - bare små hentydninger når vi har meldet. En gang var det han som tok opp den tråden og skrev "skal vi gi faen og bli sammen." Da ble jeg så redd at jeg klarte ikke å ta opp tråden... Det kan hende han ikke tror jeg vil gå også, jeg vet ikke. Uansett så styrer han hele showet, og det gidder jeg ikke mer. Jeg sliter med å leve med hva vi har gjort hvis det kun ble dette ut av det.

På en måte fortjener han meldingen fra PieLill, på den andre siden er det sånn det står i mitt brev jeg føler. Mitt eneste mål er å få ham - eller å komme så bra fra det som mulig. Jeg synes ikke at jeg kryper - gjør jeg det da? Jeg snakker til han fra hjertet! Men enig i at han ikke bør ha den mailen liggende.

Takk for svar - blir litt borte her, men skal lese alt grundig snart!!

[PieLill]

Ja, det ser veldig mørkt ut for meg. Jeg har aldri gitt han valget - bare små hentydninger når vi har meldet. En gang var det han som tok opp den tråden og skrev "skal vi gi faen og bli sammen." Da ble jeg så redd at jeg klarte ikke å ta opp tråden... Det kan hende han ikke tror jeg vil gå også, jeg vet ikke. Uansett så styrer han hele showet, og det gidder jeg ikke mer. Jeg sliter med å leve med hva vi har gjort hvis det kun ble dette ut av det.

På en måte fortjener han meldingen fra PieLill, på den andre siden er det sånn det står i mitt brev jeg føler. Mitt eneste mål er å få ham - eller å komme så bra fra det som mulig. Jeg synes ikke at jeg kryper - gjør jeg det da? Jeg snakker til han fra hjertet! Men enig i at han ikke bør ha den mailen liggende.

Takk for svar - blir litt borte her, men skal lese alt grundig snart!!

''På en måte fortjener han meldingen fra PieLill, på den andre siden er det sånn det står i mitt brev jeg føler.'' En slik melding er ikke en hevn. Det er en ryddig måte å avslutte et fryktelig uryddig forhold på. Siste varianten gir ham all den informasjonen han trenger. De begredelige detaljene er uvesentlig.

''Mitt eneste mål er å få ham - eller å komme så bra fra det som mulig.''Dette er nok årsaken til din forvirring, vingling og ubeslutsomhet.

For det første har du ikke tatt en entydig og fast avgjørelse på å dumpe ham. Jeg har minimal tro på at du vil være i stand til å stå ved et brudd om du tillater deg selv å ønsketenke og vingle frem og tilbake i dine mål. Man kommer ingen steds hen ved å forsøke å gå i to motsatte retninger på en gang.

For det andre har du kanskje fortsatt for stort fokus på å beskytte og unnskylde deg selv. Lar du uviljen mot å tåle det nødvendige ubehaget styre, risikerer du å i stede påføre deg selv og andre ekstra og helt unødig smerte.

''Jeg synes ikke at jeg kryper - gjør jeg det da?'' Du kryper så det nesten gjør vondt å lese. Ser for meg en redd og krypende hund. Eller en fattigman som lar kongen trø over seg. Du gjør ham uerstattelig for deg uten å kreve noe tilbake.

''Jeg snakker til han fra hjertet!'' I så fall et hjerte som har mistet så mye selvrespekt at det er villig til å krype og tigge.

''Men enig i at han ikke bør ha den mailen liggende.'' Han bør aldri få det budskapet.

Bare en tanke, selvsagt kan jeg ta feil. Er ditt forsvar, din unnskyldning og din bortforklaring for din uttroskap bygget på at det er så mye ekte følelser og en så mye bedre relasjon med elskeren at det bare måtte følges opp? Har du (hele veien) fortalt deg selv at du skal bryte med samboeren og satse på din nye flamme?

Du er ikke i utgangspunktet tilhenger av uttroskap? I så fall har du noen grunnsteiner i unnskyldningen du har bygd opp overfor deg selv. Hva er disse?

Kan det være slik at du ved å innrømme at elskeren ikke var den store kjærligheten og alle superegenskapene du ønsker og tilegne ham vil du tvinges til et moralsk oppgjør med deg selv?

Kan hende er jeg helt ute på viddene nå.

Uansett vil du nok bli mer klartenkt og beslutningsdyktig om du var villig til å ta et oppgjør med deg selv og de unnskyldningene, kompromissene og bortforklaringene du har lullet deg selv inn i.

For all del. Ikke som en straffeeksersis. Ikke som et VM i selvfordømmelse. Men som en oppklarende realitetsorientering.

Skal du kunne tenke og handle annerledes, trenger du å finne ut hva som nå er feil.

mvh