sende dette til hekteren?

[Gjest Kayia]

Tusen takk for gode alternativ, PieLill. Jeg likte godt alternativ nummer 2 og det kan jeg sende pr sms også. Det var dessuten meget "korrekt" skrevet og sier mye. De fleste her synes enig i det også.

Jo mer jeg tenker på han og hvordan han er, jo mindre får jeg lyst til å skryte han opp i skyene. Det er godt mulig at det er som du har skrevet før - jeg lever på en fantasi... Jeg er likevel svært lei meg i dag - deprimert for at han ikke har lyst til å melde meg eller treffe meg. Og det er krise mtp jobbsituasjonen min -jeg må holde meg konsentrert og fokusert litt over en uke til. Åååå, dette ødelegger så mye. Også her hjemme. I dag våknet jeg deprimert. Orket ikke å trene og er i ferd med å sabotere hele pinsedagen her hjemme pga tankene om hva HAN og hun gjør... Misunnelse og sjalusi = to ikke gode følelser. (og ikke særlig flatterende heller)

Jeg lurer også på om jeg skal si det til han face to face - eller nei, når jeg tenker meg om nå, så ender det vel med at jeg mister besinnelsen og begynner å gråte eller snakke nedlatende om samboeren hans osv og så blir det helt håpløst. Det har bygd seg opp så mye, så det er nok dumt. Men også mest voksent kanskje?

Det jeg ønsker med dette er å helt klart få fram mine følelser for han. Så han vet. (selv om han sikkert gjør det?) Og jeg skulle gjerne hatt hans ord direkte til meg - at han velger henne og at dette kun er seksuelt. Han kunne vært såpass real mot meg. Jeg synes det hadde vært godt å høre også.

Når han ikke vil ha meg, så er ditt alternativ PieLill kanskje best for meg på sikt - og så svir det nok litt for han. Og så eksisterer det ikke et dokument med mine personlige ytringer.

Dette ble rotete, men sånn føler jeg meg nå. Veksler mellom å drømme og være beinhard realist.

''Det jeg ønsker med dette er å helt klart få fram mine følelser for han. Så han vet. (selv om han sikkert gjør det?) Og jeg skulle gjerne hatt hans ord direkte til meg - at han velger henne og at dette kun er seksuelt. Han kunne vært såpass real mot meg'' Jeg tror ikke han kommer til å være så real jeg. Han kommer neppe til å være tydelig, kanskje prøver han å legge det på deg ved å si en variant av "Ja om du ikke vil så..." også. Hva vil du føle da?

Dessuten tror jeg ikke det trenger å være så svart-hvitt heller. Kan godt være at han er glad i deg på et vis, at han ikke tenker dette som "bare sex", og ikke vil kjenne seg igen i det.

Saken er imidlertid at det ikke endrer noe for deg all den tid han velger å fortsette samboerskapet, og det er det som er essensielt her. Du ønsker ikke å være nr to, og målet ditt er å komme deg ut av en situasjon der det er tilfelle. Jeg ville gått for PieLills alternativ to, og sendt det på sms i dag.

Lykke til!

[Gjest Tatjana]

Det er det som er så ille: jeg kjenner han jo godt fra før!! Jeg har opplevd han i mange sammenhenger, og jeg vet vi matcher! Vi elsker de samme tingene, har seksuell kjemi osv. Men han har tydeligvis mer med henne... Så jeg klarer ikke å redusere han til et luftslott - jeg vet vi ville hatt det bra hvis vi var sammen. Det som kan redusere han er tanken om at han vil ha henne!

Det eneste jeg tror ville vært et problem er at meg snakker han ikke "rundt." Han er heller ikke overlegen i kunnskap, venner osv ifht meg.

'' Så jeg klarer ikke å redusere han til et luftslott - jeg vet vi ville hatt det bra hvis vi var sammen.''

Nei, det ville dere ikke. Du ville gått og lurt hele tiden på hva han egentlig gjorde når han sa han skulle jobbe overtid eller gå ut med gutta. Og han ville -før eller senere- vært utro mot deg også. Mulig dere ville hatt det fint en liten stund, men hvor lenge ville det vart, tror du, før han jaktet på spenningen ved en elskerinne igjen?

''Det som kan redusere han er tanken om at han vil ha henne!''

Men han vil ikke bare ha henne, han vil ha i pose og sekk. Han vil fortsette samboerforholdet med henne og ha en elskerinne på si'. Han høres ut som en forferdelig fyr, kronisk utro og upålitelig. Vær glad du slipper unna!

[mariaflyfly]

Kan du ikke bare sende et eller annet? Du legger ut masse her i håp om at noen skal støtte deg i at du skal fortsette dette forholdet.

Du gjør deg selv til et offer i dette og inntar rollen som små-forsmådd og stakkarslig. Det er ikke deg det er synd på her, det er kjæresten din og dama til han du har et forhold til som sitter som to vattnisser og ikke veit en dritt om hva som har foregått.

Offerrollen er det ingen som kler.

Bli ferdig med dette, bestem deg for hva du skal gjøre og gjennomfør det. Just do it.

[huuff]

Kan du ikke bare sende et eller annet? Du legger ut masse her i håp om at noen skal støtte deg i at du skal fortsette dette forholdet.

Du gjør deg selv til et offer i dette og inntar rollen som små-forsmådd og stakkarslig. Det er ikke deg det er synd på her, det er kjæresten din og dama til han du har et forhold til som sitter som to vattnisser og ikke veit en dritt om hva som har foregått.

Offerrollen er det ingen som kler.

Bli ferdig med dette, bestem deg for hva du skal gjøre og gjennomfør det. Just do it.

Jeg skriver da vitterlig ikke her for å få sympati eller grønt lys til å fortsette forholdet! Jeg skriver her fordi jeg opplever det som en slags hjelp i en fortvilet situasjon. For det er det nemlig - uansett hvor uanstendig og selvpåført den er.

Jeg synes jeg får mange perspektiv på "saken" her inne og er glad for at mange gidder å svare.

[huuff]

''Det jeg ønsker med dette er å helt klart få fram mine følelser for han. Så han vet. (selv om han sikkert gjør det?) Og jeg skulle gjerne hatt hans ord direkte til meg - at han velger henne og at dette kun er seksuelt. Han kunne vært såpass real mot meg'' Jeg tror ikke han kommer til å være så real jeg. Han kommer neppe til å være tydelig, kanskje prøver han å legge det på deg ved å si en variant av "Ja om du ikke vil så..." også. Hva vil du føle da?

Dessuten tror jeg ikke det trenger å være så svart-hvitt heller. Kan godt være at han er glad i deg på et vis, at han ikke tenker dette som "bare sex", og ikke vil kjenne seg igen i det.

Saken er imidlertid at det ikke endrer noe for deg all den tid han velger å fortsette samboerskapet, og det er det som er essensielt her. Du ønsker ikke å være nr to, og målet ditt er å komme deg ut av en situasjon der det er tilfelle. Jeg ville gått for PieLills alternativ to, og sendt det på sms i dag.

Lykke til!

Ja, det er det som er essensen her: så lenge han vil fortsette der han er, så er det slutt på "oss." Såpass sterk er jeg. Jeg er overhodet ikke interessert i et seksuelt forhold på si - som jeg dessverre har havnet inn i.

[huuff]

Jeg ville du skulle gått for 5, med de eksakt samme begrunnelsene som Pie Lill så klokt skrev til deg. Men jeg tror du trenger å gjøre dette for din egen del. Jeg tror du trenger å være ærlig ovenfor deg selv, og for ham, for i det hele tatt å kunne komme deg videre.

Ja, det er en god beskrivelse av problemstillingen her... Har lyst til å sende "følelsene mine" - men det er vel fordi jeg har et lite håp. Det kan også gjøre så han innser alvoret og holder seg borte når han vet. Jeg blir likevel veldig i tvil når jeg leser her...

[huuff]

''På en måte fortjener han meldingen fra PieLill, på den andre siden er det sånn det står i mitt brev jeg føler.'' En slik melding er ikke en hevn. Det er en ryddig måte å avslutte et fryktelig uryddig forhold på. Siste varianten gir ham all den informasjonen han trenger. De begredelige detaljene er uvesentlig.

''Mitt eneste mål er å få ham - eller å komme så bra fra det som mulig.''Dette er nok årsaken til din forvirring, vingling og ubeslutsomhet.

For det første har du ikke tatt en entydig og fast avgjørelse på å dumpe ham. Jeg har minimal tro på at du vil være i stand til å stå ved et brudd om du tillater deg selv å ønsketenke og vingle frem og tilbake i dine mål. Man kommer ingen steds hen ved å forsøke å gå i to motsatte retninger på en gang.

For det andre har du kanskje fortsatt for stort fokus på å beskytte og unnskylde deg selv. Lar du uviljen mot å tåle det nødvendige ubehaget styre, risikerer du å i stede påføre deg selv og andre ekstra og helt unødig smerte.

''Jeg synes ikke at jeg kryper - gjør jeg det da?'' Du kryper så det nesten gjør vondt å lese. Ser for meg en redd og krypende hund. Eller en fattigman som lar kongen trø over seg. Du gjør ham uerstattelig for deg uten å kreve noe tilbake.

''Jeg snakker til han fra hjertet!'' I så fall et hjerte som har mistet så mye selvrespekt at det er villig til å krype og tigge.

''Men enig i at han ikke bør ha den mailen liggende.'' Han bør aldri få det budskapet.

Bare en tanke, selvsagt kan jeg ta feil. Er ditt forsvar, din unnskyldning og din bortforklaring for din uttroskap bygget på at det er så mye ekte følelser og en så mye bedre relasjon med elskeren at det bare måtte følges opp? Har du (hele veien) fortalt deg selv at du skal bryte med samboeren og satse på din nye flamme?

Du er ikke i utgangspunktet tilhenger av uttroskap? I så fall har du noen grunnsteiner i unnskyldningen du har bygd opp overfor deg selv. Hva er disse?

Kan det være slik at du ved å innrømme at elskeren ikke var den store kjærligheten og alle superegenskapene du ønsker og tilegne ham vil du tvinges til et moralsk oppgjør med deg selv?

Kan hende er jeg helt ute på viddene nå.

Uansett vil du nok bli mer klartenkt og beslutningsdyktig om du var villig til å ta et oppgjør med deg selv og de unnskyldningene, kompromissene og bortforklaringene du har lullet deg selv inn i.

For all del. Ikke som en straffeeksersis. Ikke som et VM i selvfordømmelse. Men som en oppklarende realitetsorientering.

Skal du kunne tenke og handle annerledes, trenger du å finne ut hva som nå er feil.

mvh

Igjen - takk for et langt og reflektert svar! Jeg vet ikke om jeg er i stand til å svare særlig godt...

Jeg mener i alle fall at jeg ikke har noen unnskyldning for utroskapen. Jeg falt pladask og klarte ikke å motstå. Jeg fatter det ikke nå i ettertid. Hva tenkte jeg på? Hva så jeg for meg? Jeg var gal av forelskelse og trodde det skulle bli oss! På det tidspunktet var mitt eget forhold dårlig. Jeg følte vi var på vei i forskjellige retninger.. Jeg klarte likevel ikke å gå, og jeg skal klare å leve med det jeg har gjort. Som jeg har skrevet før, det fins andre bedrag enn utroskap også.

Jeg synes jeg har et klart definert mål. Jeg skal kutte han helt ut hvis han ikke velger meg som nr.1. Hadde han valgt meg, så ville jeg hatt han. Velger han henne, så skal alt opphøre.

Jeg er fortsatt ikke overbevist om hvorfor det er så ille å være ærlig med følelsene mine - jeg er fast bestemt på å kutte tvert når han ikke velger meg. Høres jeg så desperat ut da? Jeg synes jeg snakker fra hjertet. Men jeg tar så klart det til etterretning og nå frister det ikke å sende brevet. En muntlig variant er et alternativ. Jeg synes ikke budskapet gir han noe makt eller gjør det vanskelig for meg. Da vet han, noe som kan skremme han bort og det blir ikke noe mer mas. Jeg er usikker på hvorvidt han vil akseptere ditt forslag uten videre spørsmål.

[Mary Poppins]

Jeg synes ikke brevet var så ille, men du kan korte det ned en del.

Jeg er helt uenig med de som mener at du ikke skal begrunne hvorfor du ønsker å avslutte kontakten. Videre mener jeg at dersom du skriver det som Pielill foreslår, vil det komme masse spørsmål fra hans side, og du kommer ikke til å klare å la være å svare. Det er bedre å si det som det er, at du har følelser, og må jobbe med å komme deg videre.

Jeg blir litt oppgitt over at man hele tiden blir rådet her inne til å være så himla tøff. Det er ikke flaut å ha følelser for noen, selv om følelsene ikke er gjengjeldt.

[huuff]

Jeg synes ikke brevet var så ille, men du kan korte det ned en del.

Jeg er helt uenig med de som mener at du ikke skal begrunne hvorfor du ønsker å avslutte kontakten. Videre mener jeg at dersom du skriver det som Pielill foreslår, vil det komme masse spørsmål fra hans side, og du kommer ikke til å klare å la være å svare. Det er bedre å si det som det er, at du har følelser, og må jobbe med å komme deg videre.

Jeg blir litt oppgitt over at man hele tiden blir rådet her inne til å være så himla tøff. Det er ikke flaut å ha følelser for noen, selv om følelsene ikke er gjengjeldt.

Jeg tenker som deg - og skjønner at jeg kan korte ned brevet.

Det som er bra nå - uansett hvor vondt det er - er at jeg virkelig begynner å miste lysten på han. Ikke fader om jeg vil holde på med en mann som heller vil ha en annen enn meg.

[PieLill]

Igjen - takk for et langt og reflektert svar! Jeg vet ikke om jeg er i stand til å svare særlig godt...

Jeg mener i alle fall at jeg ikke har noen unnskyldning for utroskapen. Jeg falt pladask og klarte ikke å motstå. Jeg fatter det ikke nå i ettertid. Hva tenkte jeg på? Hva så jeg for meg? Jeg var gal av forelskelse og trodde det skulle bli oss! På det tidspunktet var mitt eget forhold dårlig. Jeg følte vi var på vei i forskjellige retninger.. Jeg klarte likevel ikke å gå, og jeg skal klare å leve med det jeg har gjort. Som jeg har skrevet før, det fins andre bedrag enn utroskap også.

Jeg synes jeg har et klart definert mål. Jeg skal kutte han helt ut hvis han ikke velger meg som nr.1. Hadde han valgt meg, så ville jeg hatt han. Velger han henne, så skal alt opphøre.

Jeg er fortsatt ikke overbevist om hvorfor det er så ille å være ærlig med følelsene mine - jeg er fast bestemt på å kutte tvert når han ikke velger meg. Høres jeg så desperat ut da? Jeg synes jeg snakker fra hjertet. Men jeg tar så klart det til etterretning og nå frister det ikke å sende brevet. En muntlig variant er et alternativ. Jeg synes ikke budskapet gir han noe makt eller gjør det vanskelig for meg. Da vet han, noe som kan skremme han bort og det blir ikke noe mer mas. Jeg er usikker på hvorvidt han vil akseptere ditt forslag uten videre spørsmål.

''Jeg synes jeg har et klart definert mål. Jeg skal kutte han helt ut hvis han ikke velger meg som nr.1. Hadde han valgt meg, så ville jeg hatt han. Velger han henne, så skal alt opphøre. ''

Da synes jeg du aller først skal bryte med samboeren. Han er helt klart ikke en prioritet i ditt liv. Kun en hendig komoditet og reserveløsning. Bruk og kast, men ikke riktig ennå. Han fortjener bedre. Dessuten er det lite sannsynlig at dere kan reparere forholdet når du ikke eier respekt for ham.

Jeg har vanskelig for å tro at du innser hvor galt det er å holde en mann for narr på denne måten i et helt år. Hadde du skjønt det, hadde du fått slutt på det umiddelbart.

Hadde du hatt som mål å bryte med elskeren for å forsøke å reparere forholdet til samboeren hadde det vært noe annet.

Grunnen til at jeg tror du blir spillet og forvirret om du ikke bestemmer deg for å gjøre det slutt med elskeren er at han nok fint vil klare å holde deg med tilstrekkelig med godt snakk til at du øyner håp og dermed aksepterer status quo.

mvh

[PieLill]

Jeg tenker som deg - og skjønner at jeg kan korte ned brevet.

Det som er bra nå - uansett hvor vondt det er - er at jeg virkelig begynner å miste lysten på han. Ikke fader om jeg vil holde på med en mann som heller vil ha en annen enn meg.

''Ikke fader om jeg vil holde på med en mann som heller vil ha en annen enn meg.''

Men det er helt greit å bedra en mann til å holde på med deg når du egentlig vil ha en annen?

mvh

[Gjest æggen]

''Ikke fader om jeg vil holde på med en mann som heller vil ha en annen enn meg.''

Men det er helt greit å bedra en mann til å holde på med deg når du egentlig vil ha en annen?

mvh

Godt spm i grunnen.

[huuff]

''Ikke fader om jeg vil holde på med en mann som heller vil ha en annen enn meg.''

Men det er helt greit å bedra en mann til å holde på med deg når du egentlig vil ha en annen?

mvh

Tenker vi ikke alle først og fremst på oss selv? Jeg er stormende forelsket i HAN, men også meget glad i min samboer. Jeg tror jeg kan leve et stabilt liv med sistnevnte - ikke kriblende følelser, men helt greit. Når jeg nå avslutter med HAN, vil jeg bruke sommeren på å vurdere forholdet her hjemme. Jeg antar at de fleste mennesker tar nummer 2 om man ikke får nummer 1. Brutalt, men sant.

[huuff]

''Jeg synes jeg har et klart definert mål. Jeg skal kutte han helt ut hvis han ikke velger meg som nr.1. Hadde han valgt meg, så ville jeg hatt han. Velger han henne, så skal alt opphøre. ''

Da synes jeg du aller først skal bryte med samboeren. Han er helt klart ikke en prioritet i ditt liv. Kun en hendig komoditet og reserveløsning. Bruk og kast, men ikke riktig ennå. Han fortjener bedre. Dessuten er det lite sannsynlig at dere kan reparere forholdet når du ikke eier respekt for ham.

Jeg har vanskelig for å tro at du innser hvor galt det er å holde en mann for narr på denne måten i et helt år. Hadde du skjønt det, hadde du fått slutt på det umiddelbart.

Hadde du hatt som mål å bryte med elskeren for å forsøke å reparere forholdet til samboeren hadde det vært noe annet.

Grunnen til at jeg tror du blir spillet og forvirret om du ikke bestemmer deg for å gjøre det slutt med elskeren er at han nok fint vil klare å holde deg med tilstrekkelig med godt snakk til at du øyner håp og dermed aksepterer status quo.

mvh

Jeg har som sagt tidligere svært vondt overfor min samboer pga dette. Men det er mange former for bedrag, og jeg ønsker ikke å utdype denne situasjonen her inne.

[Franzeska]

Tenker vi ikke alle først og fremst på oss selv? Jeg er stormende forelsket i HAN, men også meget glad i min samboer. Jeg tror jeg kan leve et stabilt liv med sistnevnte - ikke kriblende følelser, men helt greit. Når jeg nå avslutter med HAN, vil jeg bruke sommeren på å vurdere forholdet her hjemme. Jeg antar at de fleste mennesker tar nummer 2 om man ikke får nummer 1. Brutalt, men sant.

Men hadde du vært like glad i din samboer og du visste han gikk bak ryggen din og var stormende forelsket- og elsket med ei annen?

Han fortjener å vite hvem han lever sammen med, og ta sine egne valg derifra!

[Franzeska]

Dum og naive er to sider av samme sak.

Jeg tenker at du må være minst like lite smart som kjæresten hans, når du gidder å la deg utnytte på denne måten.

[PieLill]

Tenker vi ikke alle først og fremst på oss selv? Jeg er stormende forelsket i HAN, men også meget glad i min samboer. Jeg tror jeg kan leve et stabilt liv med sistnevnte - ikke kriblende følelser, men helt greit. Når jeg nå avslutter med HAN, vil jeg bruke sommeren på å vurdere forholdet her hjemme. Jeg antar at de fleste mennesker tar nummer 2 om man ikke får nummer 1. Brutalt, men sant.

Billig, billig unskyldning.

Du bedrar samboeren din. Hadde han visst hvordan du holder på, ville han ganske sikkert brutt med deg. Men du er ikke villig til å gi ham et reelt valg.

Ikke alle svindler og bedrar for å sikre seg tilgang til sitt andrevalg.

mvh

[PieLill]

Jeg har som sagt tidligere svært vondt overfor min samboer pga dette. Men det er mange former for bedrag, og jeg ønsker ikke å utdype denne situasjonen her inne.

''Jeg har som sagt tidligere svært vondt overfor min samboer pga dette. Men det er mange former for bedrag, og jeg ønsker ikke å utdype denne situasjonen her inne.''

Det hjelper ingen ting at du påstår du har 'svært vondt' overfor ham så lenge du ikke eier et milligram av vilje til å gjøre noe med det.

Din påståtte dårlige samvittighet betyr ingen ting, aller minst for ham, så lenge du ikke er villig til å _gjøre_ noe med det.

Hva har du forresten tenkt å gjøre neste gang det kommer en drømmeprins forbi? Akkurat det samme? Enten du sitter igjen med førstevalget eller andrevalget.

Du har nevt tidligere at din samboer var uttro ved et engangstilfelle? Er det det du mener gir deg rett til å holde på som du gjør. Eller har dere et forhold der dere gjensidig bedrar hverandre? Hva er i så fall det å satse på?

Jo, de fleste setter seg selv først. Likevel kan det være greit å ha noen grenser for hvor mange lik man vil tråkke over for å trumfe gjennom sitt eget.

mvh

[huuff]

Dum og naive er to sider av samme sak.

Jeg tenker at du må være minst like lite smart som kjæresten hans, når du gidder å la deg utnytte på denne måten.

Ja, jeg er klar over at jeg ikke viser meg fra en særlig god side i denne saken... Derfor synes jeg det er fint å skrive anonymt her da...

[huuff]

''Ikke fader om jeg vil holde på med en mann som heller vil ha en annen enn meg.''

Men det er helt greit å bedra en mann til å holde på med deg når du egentlig vil ha en annen?

mvh

Nei, det er det selvfølgelig ikke, men det betyr vel ikke noe at jeg skriver det når situasjonen er som den er?