Jeg greide det ikke...

[mariaflyfly]

Hvis jeg var ute etter mer seksuell kontakt med han, så hadde det vært det enkleste i verden å fortsette med. Han vil fortsette. Jeg kunne lagt av meg de nervøse utbruddene mine, ikke krevd noe, smilt og vært glad videre. Poenget er jo at jeg ikke vil det. Jeg vil ha alt - eller ville det.

Man må da kunne forvente at et voksent menneske som man har kjent i flere år, hatt et slags forhold til i over et år, skal kunne snakke sammen og avslutte på en ryddig måte. Fakta på bordet og ferdig med det. Jeg kan ikke tro at han vil ta kontakt med meg mer hvis han virkelig vet.

Du kjører ditt eget løp uansett, til tross for at du ber om råd her inne.

Dette er så patetisk at jeg ikke finner ord. Beklager.

[Gjest Nickløsheletiden]

Det fins jo en del yrker man ikke jobber 8-16 i. Men han gjør det også når hun sover.

Jeg forstår ikke hvorfor du ønsker deg en mann med slike karaktertrekk.

[huuff]

Jeg forstår ikke hvorfor du ønsker deg en mann med slike karaktertrekk.

Nei, du kan så si. Jeg er ikke noe bedre selv da. Men har vel trodd at vi gjorde dette fordi det var oss som var de rette for hverandre. Jeg mener vi har så utrolig mange match, men når han heller vil ha henne, bør det være nok til at jeg ikke vil ha han. (han vil heller ha henne! prøver jeg å tenke hver gang jeg drømmer om han nå...)

[Gjest fyi]

Er det deg som har noe på gang med svogeren din?

Jeg biter meg merke i et par ting. For det første er du flink til å beskrive hvordan prosessen mellom din "sluttstrek" som går over i videre kontakt går - så det er tydeligvis noe du er bevisst på at skjer.

''Så går det en time og han spør hva jeg gjør." Ligger i senga - deilig," svarer jeg.''

Hva skjedde med beslutningsviljen og selvrespekten? Hva skjer med å plutselig si til seg selv at det er ok å la følelsene ta overhånd og være lokkende/forførende i kommunikasjonen?

Videre får jeg den kiosknovelle-følelsen. Du er ikke tilfeldigvis sånn at du liker mellommenneskelige spill og det å la seg rive med av kompliserte følelser?

''Det jeg reagerer ekstra på i dag, er svaret han gir når jeg spør hvem han tenker på når han ligger der tent i senga- da svarer han seg selv?? ''

...og det tror jeg var et ærlig svar du med fordel kan tygge litt på For han dreier det seg om seg selv, og det vil det nok alltid gjøre. For deg dreier det seg om at du vil ha en bit av han. Tips: Bare glem å konfronter han med det, aksepter heller at det er sånn det er.

''Jeg ville bare keep you updated på min helt håpløse håndtering av dette, men nå tror jeg det har bygd seg opp nok mot til siste strek til uka - bare han møter meg da...''

Hvorfor må han møte deg? Hvis det er en bra person du har lyst til å være, er ikke dette bra for deg. Så da blir spørsmålet: Vil du være en bra person, eller vil du grave deg ned i kiosknovellesituasjoner?

Ellers hører jeg at Frelsesarmeen trenger nye frivillige

[mariaflyfly]

Er det deg som har noe på gang med svogeren din?

Jeg biter meg merke i et par ting. For det første er du flink til å beskrive hvordan prosessen mellom din "sluttstrek" som går over i videre kontakt går - så det er tydeligvis noe du er bevisst på at skjer.

''Så går det en time og han spør hva jeg gjør." Ligger i senga - deilig," svarer jeg.''

Hva skjedde med beslutningsviljen og selvrespekten? Hva skjer med å plutselig si til seg selv at det er ok å la følelsene ta overhånd og være lokkende/forførende i kommunikasjonen?

Videre får jeg den kiosknovelle-følelsen. Du er ikke tilfeldigvis sånn at du liker mellommenneskelige spill og det å la seg rive med av kompliserte følelser?

''Det jeg reagerer ekstra på i dag, er svaret han gir når jeg spør hvem han tenker på når han ligger der tent i senga- da svarer han seg selv?? ''

...og det tror jeg var et ærlig svar du med fordel kan tygge litt på For han dreier det seg om seg selv, og det vil det nok alltid gjøre. For deg dreier det seg om at du vil ha en bit av han. Tips: Bare glem å konfronter han med det, aksepter heller at det er sånn det er.

''Jeg ville bare keep you updated på min helt håpløse håndtering av dette, men nå tror jeg det har bygd seg opp nok mot til siste strek til uka - bare han møter meg da...''

Hvorfor må han møte deg? Hvis det er en bra person du har lyst til å være, er ikke dette bra for deg. Så da blir spørsmålet: Vil du være en bra person, eller vil du grave deg ned i kiosknovellesituasjoner?

Ellers hører jeg at Frelsesarmeen trenger nye frivillige

''Videre får jeg den kiosknovelle-følelsen. ''

Thank you. Da er vi to.

[Gjest Jacoba]

Du liker visst dette ganske godt..... Synes fyi har et godt innlegg.

[huuff]

Mange skriver at dette er patetisk og at jeg ikke tar i mot råd.

Førstnevnte er greit, men det siste gjør jeg virkelig. Men det er forskjell mellom teori og praksis. Jeg har mistet en drøm -en framtid - jeg trodde på og ønsket så inderlig. En grå hverdag har blitt magisk pga han - selv om den i det siste har vært helsvart. Jeg har mistet gnisten og evnen til å tenke og handle rasjonelt. Det har derfor også vært vanskelig å avgjøre noe ifht samboeren min. Jeg vil gjøre noe med dette snart. Jeg må bare komme meg vekk fra han andre og få hodet over vannet igjen. Men når fortsatt en melding fra han ville bety mer enn alt annet, er jeg åpenbart helt lost. Det er sånn jeg føler det, men det betyr ikke at jeg skal fortsette i samme destruktive spor.

[huuff]

Er det deg som har noe på gang med svogeren din?

Jeg biter meg merke i et par ting. For det første er du flink til å beskrive hvordan prosessen mellom din "sluttstrek" som går over i videre kontakt går - så det er tydeligvis noe du er bevisst på at skjer.

''Så går det en time og han spør hva jeg gjør." Ligger i senga - deilig," svarer jeg.''

Hva skjedde med beslutningsviljen og selvrespekten? Hva skjer med å plutselig si til seg selv at det er ok å la følelsene ta overhånd og være lokkende/forførende i kommunikasjonen?

Videre får jeg den kiosknovelle-følelsen. Du er ikke tilfeldigvis sånn at du liker mellommenneskelige spill og det å la seg rive med av kompliserte følelser?

''Det jeg reagerer ekstra på i dag, er svaret han gir når jeg spør hvem han tenker på når han ligger der tent i senga- da svarer han seg selv?? ''

...og det tror jeg var et ærlig svar du med fordel kan tygge litt på For han dreier det seg om seg selv, og det vil det nok alltid gjøre. For deg dreier det seg om at du vil ha en bit av han. Tips: Bare glem å konfronter han med det, aksepter heller at det er sånn det er.

''Jeg ville bare keep you updated på min helt håpløse håndtering av dette, men nå tror jeg det har bygd seg opp nok mot til siste strek til uka - bare han møter meg da...''

Hvorfor må han møte deg? Hvis det er en bra person du har lyst til å være, er ikke dette bra for deg. Så da blir spørsmålet: Vil du være en bra person, eller vil du grave deg ned i kiosknovellesituasjoner?

Ellers hører jeg at Frelsesarmeen trenger nye frivillige

Vi er ikke i familie! men bor nærme geografisk.

Jeg skulle ønske jeg ikke var så kiosk-novelle-styrt-person, men kanskje jeg skal skrive en??

[huuff]

Du liker visst dette ganske godt..... Synes fyi har et godt innlegg.

Hvis det er det inntrykket jeg gir, er jeg i så fall svært dårlig til å uttrykke meg!

[Gjest Jacoba]

Mange skriver at dette er patetisk og at jeg ikke tar i mot råd.

Førstnevnte er greit, men det siste gjør jeg virkelig. Men det er forskjell mellom teori og praksis. Jeg har mistet en drøm -en framtid - jeg trodde på og ønsket så inderlig. En grå hverdag har blitt magisk pga han - selv om den i det siste har vært helsvart. Jeg har mistet gnisten og evnen til å tenke og handle rasjonelt. Det har derfor også vært vanskelig å avgjøre noe ifht samboeren min. Jeg vil gjøre noe med dette snart. Jeg må bare komme meg vekk fra han andre og få hodet over vannet igjen. Men når fortsatt en melding fra han ville bety mer enn alt annet, er jeg åpenbart helt lost. Det er sånn jeg føler det, men det betyr ikke at jeg skal fortsette i samme destruktive spor.

Men du drar det jo sånn uuuuuut! Kom deg videre. Skjønner at det er vanskelig. Men han er ikke interessert i deg, så ikke nedlat deg mer.

[Gjest o happy day]

Jeg må i det minste gratulere deg med at du har greid å engasjere doldamene midt i moralnavlen :-)

[Gjest fyi]

Hei igjen.

Som dere skriver - han har ikke lovet meg noe. Han har likevel kommet med ganske mange hint dette året. Som sagt, senest for drøye 2 uker siden: "Det bli oss." Det er alle disse utsagnene som har holdt meg i dette, gitt håp og som nå begynner å gjøre meg forbannet. Jeg håper jeg blir så forbannet at jeg klarer å glemme han så fort som mulig.

Det er klart at jeg hele tiden har gått med et håp - ellers hadde jeg ikke fortsatt så lenge. Jeg kjenner han jo godt fra før og likte personligheten hans før det ble noe mer. Dette var gjensidig. Den har imidlertid endret seg mye - overfor meg - etter vi innledet dette forholdet.

Jeg er ikke noe krydder, jeg skal ikke ha restene og jeg skal ikke - som han har sagt før "vi skal holde på til vi dør" med han. Jeg skal også bruke ferien til å avklare med min egen samboer.

Jeg har uansett fortsatt lyst til å treffe han - og fortelle han det ansikt til ansikt. Jeg greier det. Nå har det blitt halvveis. Jeg vet at han ikke vil at jeg skal forsvinne, men også at han verken prioriterer meg eller vil ha meg utover det vi har. Jeg vil ikke nå snakke i Ari Behn-stil om følelsene mine, men kanskje være mer kritisk til han. Si at jeg ser noen egenskaper jeg ikke liker og som også gjør at jeg vil vekk. Jeg synes det er svært lite ok å si det blir oss når han ikke mener det. Jeg synes også det er svært lite ok å ignorere meldingen min fordi han ikke likte budskapet.

Jeg vet at det eneste som kan gi meg et snev av selvrespekt nå er "å dumpe" han. Det tror jeg han aldri har opplevd før.

Dette ble bare håpløse tankebruddstykker, men jeg er glad for svar fra dere, og jeg leser dem jevnlig som en slags terapi:)

Jo mer jeg leser, jo mer tror jeg dere har en ting til felles ja :

- Begge liker å spille spill heller enn å oppleve ekte intimitet og kjærlighet med den som er tilgjengelig for dèt.

Ved første øyekast er det han som spiller, men nei, du er med på det du og.

Mannen er sikkert fin og flott og spennende, men det samlede bildet av han er faktisk at han også er en mann som liker spill, kompliserte situasjoner og svulstige følelser, som er høy på seg selv, og som bedrar. ER det dette du ønsker å være en del av? Du kan dessverre ikke bare plukke ut biter av han som du kan dyrke frem til å gi deg det perfekte forholdet - moren hans har gjort jobben sin (?), og dette ble resultatet. Ikke noe du kan gjøre om på.

Det med at du skal bruke ferien til å finne ut av ting med samboeren din, er en klisjè i utroskaps-sammenheng. Det kommer ikke til å skje noe annet i ferien enn det som allerede har skjedd mellom dere - for deg kommer alt til å være avhengig av han du er forelsket i uansett. Det er _deg selv_ du må finne ut av ting med.

Din eneste sjanse for å "få" han (hvis det ikke er for sent da du muligens allerede er permanent degradert til "enkel" i hans øyne), er å være så vanskelig å få og ellers ha noen kvaliteter han ønsker seg mer enn noe annet. Det er slik menn som han blir interessert i mer enn bare kos på sine premisser. Så kan du jo godt lure deg selv en stund med å prøve deg i hjel, og at det vil være verdt det til slutt...:

- Jeg kan allerede nå fortelle deg at du kommer ikke til å bli fornøyd. Hvis du noen gang blir den personen han vil ha (om det er noe mål i seg selv kan jo også diskuteres), kommer det til å innebære at du har blitt så sterk og selvstendig, at en som han ikke er av interesse for deg. Du kommer også til å føle avsky, og ha null respekt for han etter hvordan han har holdt på. Du kommer til å være desillusjonert og se han tydeligere for den han faktisk er.

Løsning: Ta oppgjør med egne narsissistiske trekk heller enn å forelske seg i andres

[Gjest Elextra]

Jeg må i det minste gratulere deg med at du har greid å engasjere doldamene midt i moralnavlen :-)

Hehe, ja slike tråder er engasjerende, men ikke bare (eller ikke først og fremst) på grunn av moraldilemmaet.

[Gjest Elextra]

''Har jeg derimot sagt det til han direkte - sett han inn i øynene - vet jeg at han vil trekke seg ut og det samme vil jeg om det så skulle komme en melding. Alt annet er helt uaktuelt for min selvfølelse. ''

Du kvitter deg ikke med selvbedraget. Du bare redefinerer det.

''Jeg vil aldri si at jeg er bedre enn han - vi gjør det samme mot samboerene våre. Jeg gjorde det dog ikke av kåthet, men av følelser.''

Er ikke kåthet følelser? Jeg kan ikke se den praktiske forskjellen på dette fra et etisk ståsted. Derimot vil det utgjøre en forskjell i hva man forventer å oppnå.

mvh

Enig med deg, men svaret ditt skulle vel ikke til meg.

[Gjest fyi]

Vi er ikke i familie! men bor nærme geografisk.

Jeg skulle ønske jeg ikke var så kiosk-novelle-styrt-person, men kanskje jeg skal skrive en??

Kanskje du skal stikke fingeren i jorda og bestemme deg for hvem du vil være

[Gjest fyi]

Jeg må i det minste gratulere deg med at du har greid å engasjere doldamene midt i moralnavlen :-)

Det er nok ikke først og fremst det moralske som trigger

[Gjest fyi]

Mange skriver at dette er patetisk og at jeg ikke tar i mot råd.

Førstnevnte er greit, men det siste gjør jeg virkelig. Men det er forskjell mellom teori og praksis. Jeg har mistet en drøm -en framtid - jeg trodde på og ønsket så inderlig. En grå hverdag har blitt magisk pga han - selv om den i det siste har vært helsvart. Jeg har mistet gnisten og evnen til å tenke og handle rasjonelt. Det har derfor også vært vanskelig å avgjøre noe ifht samboeren min. Jeg vil gjøre noe med dette snart. Jeg må bare komme meg vekk fra han andre og få hodet over vannet igjen. Men når fortsatt en melding fra han ville bety mer enn alt annet, er jeg åpenbart helt lost. Det er sånn jeg føler det, men det betyr ikke at jeg skal fortsette i samme destruktive spor.

Dette er jo husmorporno!!

Det finnes flere måter å lyse opp en grå hverdag på en en svulstig affære

[Gjest fyi]

Hvis det er det inntrykket jeg gir, er jeg i så fall svært dårlig til å uttrykke meg!

Jeg sier ikke at du liker det i form av en bevisst "å, dette var gøy"-tanke. Men - du dyrker det destruktive og unnlater å ta ansvar. Kanskje er det fordi du kjeder deg, men du vet jo godt at det finnes mer konstruktive ting å bedrive tiden med enn å dyrke allerede ihjel-dyrkede menn som han. Du må finne ut hva det dypest sett er du søker, og hvorfor.

[PieLill]

Mange skriver at dette er patetisk og at jeg ikke tar i mot råd.

Førstnevnte er greit, men det siste gjør jeg virkelig. Men det er forskjell mellom teori og praksis. Jeg har mistet en drøm -en framtid - jeg trodde på og ønsket så inderlig. En grå hverdag har blitt magisk pga han - selv om den i det siste har vært helsvart. Jeg har mistet gnisten og evnen til å tenke og handle rasjonelt. Det har derfor også vært vanskelig å avgjøre noe ifht samboeren min. Jeg vil gjøre noe med dette snart. Jeg må bare komme meg vekk fra han andre og få hodet over vannet igjen. Men når fortsatt en melding fra han ville bety mer enn alt annet, er jeg åpenbart helt lost. Det er sånn jeg føler det, men det betyr ikke at jeg skal fortsette i samme destruktive spor.

''Jeg har mistet en drøm -en framtid - jeg trodde på og ønsket så inderlig.''

Du har mistet en komplett urealistisk drøm og en framtidsmulighet som aldri har eksistert. Du har mistet et luftslott.

Det snedige med luftslott er at de i motsetning til de fleste andre byggverk er langt vanskeligere å rive ned enn å bygge.

mvh

[Gjest fyi]

Jeg skal tenke på alle innleggene dere har skrevet til meg og all den tiden jeg har latt gå til spille på å vente på noe som ikke skjer, på henne som han sover med hver natt, på de feige "vil ikke snakke om følelser unnskyldningene hans," hvor selvopptatt han er, alle tårene mine, OSV.

Han skal vekk!!

JA! Bra tenkt.

Og regn med at samboeren din kan komme til å reagere på samme måte ovenfor deg når han får vite hvordan det henger sammen.

Anbefaler noen år som singel