Jeg greide det ikke...

[EnolaGay]

Jo, det koster meg masse - og vi har ikke hatt det bra heller her hjemme. Han var drømmemanne som jeg kunne gjøre alt for, og jeg trodde virkelig det skulle bli oss.

Men ikke så drømmemann at du kunne gjøre det slutt med samboeren din på en skikkelig måte først? Du måtte ha en sikring i tilfelle han ikke var så drømmemann alikevel?

Come on...

[huuff]

Men ikke så drømmemann at du kunne gjøre det slutt med samboeren din på en skikkelig måte først? Du måtte ha en sikring i tilfelle han ikke var så drømmemann alikevel?

Come on...

Fælt , men sant. Jeg har aldri vært alene. Og får jeg ikke nummer en, så håper jeg vel å ende opp med nummer 2 da. Dypest sett er vel dette nokså vanlig?

[EnolaGay]

Fælt , men sant. Jeg har aldri vært alene. Og får jeg ikke nummer en, så håper jeg vel å ende opp med nummer 2 da. Dypest sett er vel dette nokså vanlig?

Du er dømt til å mislykkes resten av ditt liv med den tanken der. Du burde flytte for deg selv og skaffe deg en psykolog.

Før eller siden havner du der alikevel. Ingen makter å drasse på en som deg i lengden. Heller ikke den stakkaren du bor med nå. Han kommer til å finne ut hva du driver med. Og da sitter du der med konsekvensen.

[PieLill]

Ja, i forhold til han har jeg fått mange gode råd og innser vel hva som skal til. Nå svarte jeg på hvordan jeg skal komme over dette.

Grunnlaget for å komme seg videre er å akseptere at det blir ubehagelig og vondt en stund. Om du responderer på ubehag ved å velge minste motstands vei for å slippe, tar det aldri slutt.

mvh

[huuff]

Grunnlaget for å komme seg videre er å akseptere at det blir ubehagelig og vondt en stund. Om du responderer på ubehag ved å velge minste motstands vei for å slippe, tar det aldri slutt.

mvh

Ja, hadde jeg greid dette for flere måneder siden, hadde jeg kanskje fått en ok sommer. Hjerte smerte altså...huff.

Jeg tar til meg tipset ditt.

[PieLill]

Fælt , men sant. Jeg har aldri vært alene. Og får jeg ikke nummer en, så håper jeg vel å ende opp med nummer 2 da. Dypest sett er vel dette nokså vanlig?

''Fælt , men sant. Jeg har aldri vært alene.''

Og her har du vel noe av kjernen i problemet og løsningen. Du må lære deg å stå alene og klare deg alene.

Man får et helt annet grunnlag for en god relasjon om det bygger på to sterke, selvstendig mennesker som trives med hverandre, enn om minst en av partene er avhenigig og klygete.

Singellivet har sine fordeler. Og man gir ikke opp sin enslige frihet for hvem som helst. Det er mange som er mye verre enn et liv som enslig.

''Og får jeg ikke nummer en, så håper jeg vel å ende opp med nummer 2 da. Dypest sett er vel dette nokså vanlig?''

Selv har jeg aldri orket å ri mer enn en hest av gangen. En mann er mer enn nok å forholde seg til.

Ta deg noen år som singel. Du kommer ikke til å dø av det. Men du risikerer å bli tryggere, gladere, friere og dessuten ha et sunnere og mer givende forhold til en eventuell fremtidig mann.

mvh

[huuff]

Du er dømt til å mislykkes resten av ditt liv med den tanken der. Du burde flytte for deg selv og skaffe deg en psykolog.

Før eller siden havner du der alikevel. Ingen makter å drasse på en som deg i lengden. Heller ikke den stakkaren du bor med nå. Han kommer til å finne ut hva du driver med. Og da sitter du der med konsekvensen.

Jeg klarer ikke å tenke annerledes nå. Jeg orker ikke tanken på å miste han også. Vi har fått det noe bedre siste 2 mnd.

[PieLill]

Ja, hadde jeg greid dette for flere måneder siden, hadde jeg kanskje fått en ok sommer. Hjerte smerte altså...huff.

Jeg tar til meg tipset ditt.

Jo mindre du tenker på hjerte, smerte og annen dramturlogi og heller fokuserer på hva du skal gjøre, jo smidigere går det.

Har du en tendens til å 'kose deg med' og gni inn din egen smerte. Noen gang hørt det engelske uttrykket pityparty?

mvh

[PieLill]

Jeg klarer ikke å tenke annerledes nå. Jeg orker ikke tanken på å miste han også. Vi har fått det noe bedre siste 2 mnd.

Helt generelt: Jeg tror du bruker uttrykk som 'kan ikke' og 'klarer ikke' når 'vil ikke' ofte kunne vært nærmere sannheten.

Du vil bli mer handlekraftig om du fikk et mer bevisst forhold på hva som handler om dine valg og 'viljeavgjørelser'. Du har flere valg enn du kanskje er villig til å innrømme.

mvh

[huuff]

Jo mindre du tenker på hjerte, smerte og annen dramturlogi og heller fokuserer på hva du skal gjøre, jo smidigere går det.

Har du en tendens til å 'kose deg med' og gni inn din egen smerte. Noen gang hørt det engelske uttrykket pityparty?

mvh

Ikke hørt uttrykket, nei. Jeg koser meg vel ikke med egen smerte, men er sentimental og tenkende. Det eneste jeg vil nå er jo å glemme han. Dessverre er det eneste jeg tenker på og som gir meg angst i hele kroppen, har ødelagt hele dagen i dag og er med på å ødelegge arbeidsdagen min i morgen - årets mest krevende arbeidsdag! - at han ikke har sendt meg noen melding i dag.

[PieLill]

Ikke hørt uttrykket, nei. Jeg koser meg vel ikke med egen smerte, men er sentimental og tenkende. Det eneste jeg vil nå er jo å glemme han. Dessverre er det eneste jeg tenker på og som gir meg angst i hele kroppen, har ødelagt hele dagen i dag og er med på å ødelegge arbeidsdagen min i morgen - årets mest krevende arbeidsdag! - at han ikke har sendt meg noen melding i dag.

Kan virke som du gir sorgene svømmetrening i stedet for å drukne dem. Dyrker dem. Å så vondt, kjenne-kjenne, føle-føle.

Når dystre tanker kommer kan du aktivt stoppe deg selv og velge noe bedre å tenke på. Gang på gang. Tar som regel tid før det gir merkbar effekt, men det virker.

mvh

[Gjest fyi]

Fælt , men sant. Jeg har aldri vært alene. Og får jeg ikke nummer en, så håper jeg vel å ende opp med nummer 2 da. Dypest sett er vel dette nokså vanlig?

Hvis du er litt smart nå, så tenker du over om du kanskje egentlig burde prøve å være alene litt. Og om denne vinglingen mellom menn kan være et tegn på at du er redd for å bli alene, i såfall hvorfor. Og så ser du frykten i hvitøyet i stedet

Leste en gang noe om at man burde kunne være alene før man kan oppleve moden kjærlighet med en annen.

[Gjest fyi]

Jeg klarer ikke å tenke annerledes nå. Jeg orker ikke tanken på å miste han også. Vi har fått det noe bedre siste 2 mnd.

Joda, det greier alle hvis de bestemmer seg for det.

Til og med den "stakkarslige" samboeren hans

[songbirdy]

Kan skrive under på det terapeuten hevder, ja... Dessverre. Jeg greier fortsatt ikke å skjønne hvordan jeg havnet på så dypt vann.

Jeg kommer ikke til å ta kontakt med han, men er veldig spent på når/hvis han melder meg igjen. Det er helt klart en fordel at jeg fortsatt kan velge å avslutte dette.

''Jeg greier fortsatt ikke å skjønne hvordan jeg havnet på så dypt vann. '' Du har tillatt deg å bli forført av følelser og ord. Du har elsket oppmerksomheten, spenningen og følelsene du får når dere er sammen. Du har skyvd alt av dårlig samvittighet til side (ellers hadde du ikke klart å gjennomføre dette), og fortalt deg selv at "det kommer til å bli oss etter hvert". Du har lurt deg selv like mye som du har lurt din samboer. Du er ikke lokket inn i dette av noen, det "har bare blitt sånn", og du har blitt i situasjonen. Kanskje fordi du syns det er vanskelig å ta standpunkt og ansvar for egne handlinger i denne situasjonen.

''Jeg kommer ikke til å ta kontakt med han, men er veldig spent på når/hvis han melder meg igjen. Det er helt klart en fordel at jeg fortsatt kan velge å avslutte dette.'' Høres ut som om du prøver å ta litt avstand? Samtidig sier du at hver celle i kroppen din venter på at han skal ta kontakt. All din oppmerksomhet handler om han akkurat nå. Du virker nesten manisk, kanskje litt besatt av han?

Jeg syns det er FLOTT dersom du virkelig klarer å la være å ta kontakt med han. Jeg syns du bør:

1. Aller helst slette nr. hans og holde lang avstand fysisk.

2. La være å ta telefonen eller svare på sms hvis han tar kontakt.

3. Hvis du velger å svare - svar kun kort med at du "har sagt det jeg ønsker å si, og ønsker ingen kontakt videre!".

Gjør deg selv steinhard og stå imot. Om han tar kontakt om 2 dager, så gjør du det du har bestemt deg for (feks ikke svare). Selv om du har hjertet i halsen og pulsen raser. Kontakter han deg igjen om 14 dager, så gjør du DET SAMME da! Sånn holder du på til det har gått minst 6 mnd. Da er du nok rimelig kurert fra din besettelse for han. Etter hvert blir det lettere og du avviser uten å tenke mer over det. HOLD UT, du er NØDT til å bryte dette mønsteret hvis du skal komme deg videre!

Hva slags fremtid ville dere hatt sammen da, med dette grusomt dårlige utgangspunktet dere har? Ville du ikke heller hatt en mann som elsker og respekterer deg, og som heller ville hatt DEG på armen enn en annen dame? En som ikke kunne vente med å se deg - og gledet seg til å komme hjem fra jobb for å kose seg sammen med nettopp deg?

- Samme hvor god kjemi dere har på ulike områder i livet, så har han en grunnholdning til troskap i et forhold, som ville gjort MEG veldig utrygg. Hva med deg? Ville du følt deg sikker på om han fortalte sannheten, eller var der han sa han var? Kunne du stolt på han? Du er sjalu nå? Hvordan ville det blitt om dere var sammen - når du vet hvordan han er nå? Du ville blitt virkelig GAL av sjalusi! Det ville blitt et helvete for deg!

Jeg tror at det beste du kan gjøre for deg selv, om ikke annet, er å bryte tvert, og la han steke i sitt eget fett om han ikke får tak i deg, eller du ikke vil ha kontakt. Høres ut som om han er en som er litt for godt vant i forhold til oppmerksomhet fra damer. Kanskje blir han mer pågående når du avviser han - men i såfåll er det nok fordi du har vekket jaktinstinktet i han, og han SKAL ha deg tilbake på kroken! Prøv å tenk på det som om at han er "ute etter deg" som et bytte. At han ikke vil HA deg, bare ha deg på kroken.

[Gjest Tatjana]

Takk for tips! Men er ikke helt der nå dessverre. Jeg vil være 90 år og se tilbake på et liv med han akkurat nå... Ja, det var det luftslottet igjen, men jeg er fortsatt overbevist om at vi hadde fått et veldig bra liv sammen.

Jeg skjønner heller fortsatt ikke hvordan han kan gjøre noe sånt hvis han er så happy på hjemmebane..

''Takk for tips! Men er ikke helt der nå dessverre. Jeg vil være 90 år og se tilbake på et liv med han akkurat nå... Ja, det var det luftslottet igjen, men jeg er fortsatt overbevist om at vi hadde fått et veldig bra liv sammen.''

Nei, det hadde dere ikke fått. Han har vist som en kronisk utro dust, og han hadde garantert kommet til å være utro mot deg. Helt klart.

''Jeg skjønner heller fortsatt ikke hvordan han kan gjøre noe sånt hvis han er så happy på hjemmebane..''

Eh... nei vel? Han gjør det fordi han da får i både pose og sekk. Du gjør jo det samme selv.

[huuff]

''Takk for tips! Men er ikke helt der nå dessverre. Jeg vil være 90 år og se tilbake på et liv med han akkurat nå... Ja, det var det luftslottet igjen, men jeg er fortsatt overbevist om at vi hadde fått et veldig bra liv sammen.''

Nei, det hadde dere ikke fått. Han har vist som en kronisk utro dust, og han hadde garantert kommet til å være utro mot deg. Helt klart.

''Jeg skjønner heller fortsatt ikke hvordan han kan gjøre noe sånt hvis han er så happy på hjemmebane..''

Eh... nei vel? Han gjør det fordi han da får i både pose og sekk. Du gjør jo det samme selv.

Jeg gjør det samme, fordi ting gikk helt håpløst i mitt eget forhold, og jeg trodde det skulle bli oss to når man gjør noe så graverende.

Jeg må si det igjen - jeg kan ikke fatte hvorfor folk er utro hvis de har det ok på hjemmebane og ikke har noen intensjoner om å forlate partneren.

[huuff]

Helt generelt: Jeg tror du bruker uttrykk som 'kan ikke' og 'klarer ikke' når 'vil ikke' ofte kunne vært nærmere sannheten.

Du vil bli mer handlekraftig om du fikk et mer bevisst forhold på hva som handler om dine valg og 'viljeavgjørelser'. Du har flere valg enn du kanskje er villig til å innrømme.

mvh

Jeg vil ikke at dette skal ødelegge meg helt, men jeg sliter likevel med å skjønner hvordan jeg kan tenke annerledes. Det gjør jo så vondt.

Overlevd dagen i dag - hurra! Litt nærmere ferie, men også nærmere tid til å virkelig tenke og sørge.

[huuff]

''Jeg greier fortsatt ikke å skjønne hvordan jeg havnet på så dypt vann. '' Du har tillatt deg å bli forført av følelser og ord. Du har elsket oppmerksomheten, spenningen og følelsene du får når dere er sammen. Du har skyvd alt av dårlig samvittighet til side (ellers hadde du ikke klart å gjennomføre dette), og fortalt deg selv at "det kommer til å bli oss etter hvert". Du har lurt deg selv like mye som du har lurt din samboer. Du er ikke lokket inn i dette av noen, det "har bare blitt sånn", og du har blitt i situasjonen. Kanskje fordi du syns det er vanskelig å ta standpunkt og ansvar for egne handlinger i denne situasjonen.

''Jeg kommer ikke til å ta kontakt med han, men er veldig spent på når/hvis han melder meg igjen. Det er helt klart en fordel at jeg fortsatt kan velge å avslutte dette.'' Høres ut som om du prøver å ta litt avstand? Samtidig sier du at hver celle i kroppen din venter på at han skal ta kontakt. All din oppmerksomhet handler om han akkurat nå. Du virker nesten manisk, kanskje litt besatt av han?

Jeg syns det er FLOTT dersom du virkelig klarer å la være å ta kontakt med han. Jeg syns du bør:

1. Aller helst slette nr. hans og holde lang avstand fysisk.

2. La være å ta telefonen eller svare på sms hvis han tar kontakt.

3. Hvis du velger å svare - svar kun kort med at du "har sagt det jeg ønsker å si, og ønsker ingen kontakt videre!".

Gjør deg selv steinhard og stå imot. Om han tar kontakt om 2 dager, så gjør du det du har bestemt deg for (feks ikke svare). Selv om du har hjertet i halsen og pulsen raser. Kontakter han deg igjen om 14 dager, så gjør du DET SAMME da! Sånn holder du på til det har gått minst 6 mnd. Da er du nok rimelig kurert fra din besettelse for han. Etter hvert blir det lettere og du avviser uten å tenke mer over det. HOLD UT, du er NØDT til å bryte dette mønsteret hvis du skal komme deg videre!

Hva slags fremtid ville dere hatt sammen da, med dette grusomt dårlige utgangspunktet dere har? Ville du ikke heller hatt en mann som elsker og respekterer deg, og som heller ville hatt DEG på armen enn en annen dame? En som ikke kunne vente med å se deg - og gledet seg til å komme hjem fra jobb for å kose seg sammen med nettopp deg?

- Samme hvor god kjemi dere har på ulike områder i livet, så har han en grunnholdning til troskap i et forhold, som ville gjort MEG veldig utrygg. Hva med deg? Ville du følt deg sikker på om han fortalte sannheten, eller var der han sa han var? Kunne du stolt på han? Du er sjalu nå? Hvordan ville det blitt om dere var sammen - når du vet hvordan han er nå? Du ville blitt virkelig GAL av sjalusi! Det ville blitt et helvete for deg!

Jeg tror at det beste du kan gjøre for deg selv, om ikke annet, er å bryte tvert, og la han steke i sitt eget fett om han ikke får tak i deg, eller du ikke vil ha kontakt. Høres ut som om han er en som er litt for godt vant i forhold til oppmerksomhet fra damer. Kanskje blir han mer pågående når du avviser han - men i såfåll er det nok fordi du har vekket jaktinstinktet i han, og han SKAL ha deg tilbake på kroken! Prøv å tenk på det som om at han er "ute etter deg" som et bytte. At han ikke vil HA deg, bare ha deg på kroken.

Takk for et fint innlegg og gode råd!

"Han vil ikke ha meg - han vil ha henne" Jeg banker det inn.

[PieLill]

Jeg vil ikke at dette skal ødelegge meg helt, men jeg sliter likevel med å skjønner hvordan jeg kan tenke annerledes. Det gjør jo så vondt.

Overlevd dagen i dag - hurra! Litt nærmere ferie, men også nærmere tid til å virkelig tenke og sørge.

''Jeg vil ikke at dette skal ødelegge meg helt, men jeg sliter likevel med å skjønner hvordan jeg kan tenke annerledes. Det gjør jo så vondt. ''

Jo mer du roter i en lort, jo verre stinker den. Og jo mer du pirker i et sår, jo verre blør det. Det blir bare mer vondt av å tenke på at det er vondt.

Du må rett og slett trene deg selv i å tenke annerledes.

Bestem deg aller først for hva som er sant og hva du vil, uavhengig av hvordan du føler deg i øyeblikket.

Hver gang du tar deg selv i å tenke ikke hensiksmessig, usant, feil eller destruktivt, stopper du deg selv og minner deg selv om hva det er som faktisk gjelder. Blås i hvordan det føles. Vær målbevisst i stedet. Dernest velger du bevisst å tenke på noe helt annet, helst avledende. Et prosjekt på jobben. Hva du skal gi din tante til jul. Hva som helst kan fylle tankene.

Kan hende må du gjøre det hundre ganger om dagen i starten, men etter hvert henger tankene og følelsene med.

mvh

[Gjest Tatjana]

Jeg gjør det samme, fordi ting gikk helt håpløst i mitt eget forhold, og jeg trodde det skulle bli oss to når man gjør noe så graverende.

Jeg må si det igjen - jeg kan ikke fatte hvorfor folk er utro hvis de har det ok på hjemmebane og ikke har noen intensjoner om å forlate partneren.

''Jeg må si det igjen - jeg kan ikke fatte hvorfor folk er utro hvis de har det ok på hjemmebane og ikke har noen intensjoner om å forlate partneren.''

Men uansett HVORFOR han gjør det, realitetene står der: Han bedrar sin samboer med deg. Du bedrar din samboer med ham. Han vil ikke forlate henne. Du vil ikke forlate din samboer (med mindre du kan få elskeren, og det kan du jo ikke).

Jeg kan ikke fatte hvorfor du stadig sier at dere ville ha fått det så fint sammen. Han bedrar samboeren sin, har gjort det lenge. Hadde dere to endt opp sammen ville han med stor sannsynlighet ha bedratt deg også. Han lyver og sier hva som helst for å få det han vil ha - uforpliktende sex. Høres ikke akkurat ut som noen storfangst for meg.