Jeg greide det ikke...

[Gjest sjøstjerna]

Jeg gjør det samme, fordi ting gikk helt håpløst i mitt eget forhold, og jeg trodde det skulle bli oss to når man gjør noe så graverende.

Jeg må si det igjen - jeg kan ikke fatte hvorfor folk er utro hvis de har det ok på hjemmebane og ikke har noen intensjoner om å forlate partneren.

''jeg kan ikke fatte hvorfor folk er utro hvis de har det ok på hjemmebane og ikke har noen intensjoner om å forlate partneren.''

Så det er OK å være utro med uvitende partner, dersom man har tenkt å forlate han straks man får napp på noe "bedre"?

[Gjest sjøstjerna]

''Jeg må si det igjen - jeg kan ikke fatte hvorfor folk er utro hvis de har det ok på hjemmebane og ikke har noen intensjoner om å forlate partneren.''

Men uansett HVORFOR han gjør det, realitetene står der: Han bedrar sin samboer med deg. Du bedrar din samboer med ham. Han vil ikke forlate henne. Du vil ikke forlate din samboer (med mindre du kan få elskeren, og det kan du jo ikke).

Jeg kan ikke fatte hvorfor du stadig sier at dere ville ha fått det så fint sammen. Han bedrar samboeren sin, har gjort det lenge. Hadde dere to endt opp sammen ville han med stor sannsynlighet ha bedratt deg også. Han lyver og sier hva som helst for å få det han vil ha - uforpliktende sex. Høres ikke akkurat ut som noen storfangst for meg.

''Høres ikke akkurat ut som noen storfangst for meg.''

Enig. Han høres ufyselig ut.

[huuff]

''jeg kan ikke fatte hvorfor folk er utro hvis de har det ok på hjemmebane og ikke har noen intensjoner om å forlate partneren.''

Så det er OK å være utro med uvitende partner, dersom man har tenkt å forlate han straks man får napp på noe "bedre"?

Nei, det er så klart ikke ok. Men er det ikke på et vis mer forståelig? (altså IKKE mer riktig eller forsvarbart) Du har det "dødt" på hjemmebane - på alle måter - du har svært god psykisk kjemi med en annen og plutselig er det den fysiske tiltrekningen også. Du har aldri følt det sånn, og du svever på rosa skyer.

Hadde alt vært bra i forholdet mitt, så hadde vel ikke dette skjedd? Tør man virkelig ta sjansen? Jeg trodde ikke det.

[huuff]

''Jeg vil ikke at dette skal ødelegge meg helt, men jeg sliter likevel med å skjønner hvordan jeg kan tenke annerledes. Det gjør jo så vondt. ''

Jo mer du roter i en lort, jo verre stinker den. Og jo mer du pirker i et sår, jo verre blør det. Det blir bare mer vondt av å tenke på at det er vondt.

Du må rett og slett trene deg selv i å tenke annerledes.

Bestem deg aller først for hva som er sant og hva du vil, uavhengig av hvordan du føler deg i øyeblikket.

Hver gang du tar deg selv i å tenke ikke hensiksmessig, usant, feil eller destruktivt, stopper du deg selv og minner deg selv om hva det er som faktisk gjelder. Blås i hvordan det føles. Vær målbevisst i stedet. Dernest velger du bevisst å tenke på noe helt annet, helst avledende. Et prosjekt på jobben. Hva du skal gi din tante til jul. Hva som helst kan fylle tankene.

Kan hende må du gjøre det hundre ganger om dagen i starten, men etter hvert henger tankene og følelsene med.

mvh

Igjen - synes vanskelig, men vet jeg må gjøre det. Kjiiiipt...

[huuff]

''Jeg må si det igjen - jeg kan ikke fatte hvorfor folk er utro hvis de har det ok på hjemmebane og ikke har noen intensjoner om å forlate partneren.''

Men uansett HVORFOR han gjør det, realitetene står der: Han bedrar sin samboer med deg. Du bedrar din samboer med ham. Han vil ikke forlate henne. Du vil ikke forlate din samboer (med mindre du kan få elskeren, og det kan du jo ikke).

Jeg kan ikke fatte hvorfor du stadig sier at dere ville ha fått det så fint sammen. Han bedrar samboeren sin, har gjort det lenge. Hadde dere to endt opp sammen ville han med stor sannsynlighet ha bedratt deg også. Han lyver og sier hva som helst for å få det han vil ha - uforpliktende sex. Høres ikke akkurat ut som noen storfangst for meg.

Han er på en måte en storfangst, synes jeg fortsatt da. Begynner likevel å drømme om å konfrontere han ifht til mange ting som har skjedd mellom oss, men det slår jo bare tilbake på meg selv. Likegyldighet er vel det beste, men også det vanskeligste akkurat nå.

[songbirdy]

Takk for et fint innlegg og gode råd!

"Han vil ikke ha meg - han vil ha henne" Jeg banker det inn.

Ja, du har det ikke lett. Men du må "bare" programmere hjernen din og fortelle deg selv at dette er det rette å gjøre. Gang på gang, til du ikke trenger å tenke på det på forhånd lenger. Det skjer av seg selv automatisk. Når du er kommet dit, syns jeg du skal lese noen av innleggene igjen. Det er kommet mange gode råd om andre ting rundt dette, enn akkurat det med forholdet/forholdene. Feks. å gå i deg selv og finne ut hva som er kjernen i dette. Hvorfor du kunne la dette skje. Feks angst for å være alene. Hva bunner det i og hvordan kan du jobbe med deg selv for å klare å være selvstendig/alene en periode.

Jeg tror mange har godt av å røske litt opp i egne handlingsmønstre i livet, snakke med en terapeut og få ut gruff du ikke visste var der en gang! Plutselig skjønner du sammenhenger, og hvorfor ting ble som det ble. Hvorfor du handler som du gjør. Og deretter kan du jobbe med deg selv for å endre det/deg på det som du ønsker skal være annerledes. Jeg tror en terapeut kan gjøre folk tryggere på seg selv, og du vil kanskje finne en ro, eller bli kjent med deg selv på en helt annen måte. Anbefales!

For øvrig er det ofte lang venteliste på psykologer. Det finnes helhetsterapeuter, kognitive terapeuter mfl. som kan ha kortere ventetid. Det er kanskje dyrt i starten, men jeg tror det lønner seg på sikt....

klem

[huuff]

Ja, du har det ikke lett. Men du må "bare" programmere hjernen din og fortelle deg selv at dette er det rette å gjøre. Gang på gang, til du ikke trenger å tenke på det på forhånd lenger. Det skjer av seg selv automatisk. Når du er kommet dit, syns jeg du skal lese noen av innleggene igjen. Det er kommet mange gode råd om andre ting rundt dette, enn akkurat det med forholdet/forholdene. Feks. å gå i deg selv og finne ut hva som er kjernen i dette. Hvorfor du kunne la dette skje. Feks angst for å være alene. Hva bunner det i og hvordan kan du jobbe med deg selv for å klare å være selvstendig/alene en periode.

Jeg tror mange har godt av å røske litt opp i egne handlingsmønstre i livet, snakke med en terapeut og få ut gruff du ikke visste var der en gang! Plutselig skjønner du sammenhenger, og hvorfor ting ble som det ble. Hvorfor du handler som du gjør. Og deretter kan du jobbe med deg selv for å endre det/deg på det som du ønsker skal være annerledes. Jeg tror en terapeut kan gjøre folk tryggere på seg selv, og du vil kanskje finne en ro, eller bli kjent med deg selv på en helt annen måte. Anbefales!

For øvrig er det ofte lang venteliste på psykologer. Det finnes helhetsterapeuter, kognitive terapeuter mfl. som kan ha kortere ventetid. Det er kanskje dyrt i starten, men jeg tror det lønner seg på sikt....

klem

Tusen takk igjen:) Jeg kommer garantert til å lese trådene her inne igjen. Setter pris på alle tilbakemeldinger!!

Det er åpenbart at jeg har noen "forstyrrelser" når det gjelder han. Feks ifht meldingen jeg sendte. Enhver annen ville jeg jo spurt hva vedkommende tenkte om innholdet. Det har eksistert en merkelig form for kommunikasjon oss i mellom etter "forholdet" startet. Det skyldes vel:

1) Jeg tør ikke være ærlig fordi jeg har vært redd for at han skal si det kun er vilkårlig sex.

2) Han tør ikke være ærlig fordi han er redd at jeg skal trekke meg når han sier at han kun vil ha sex.

Jeg hadde virkelig trengt at vi kunne avsluttet det på en normal måte. Jeg tror jeg får skrive en mail til meg selv hvor jeg får ut alt jeg har på hjertet.

[PieLill]

Nei, det er så klart ikke ok. Men er det ikke på et vis mer forståelig? (altså IKKE mer riktig eller forsvarbart) Du har det "dødt" på hjemmebane - på alle måter - du har svært god psykisk kjemi med en annen og plutselig er det den fysiske tiltrekningen også. Du har aldri følt det sånn, og du svever på rosa skyer.

Hadde alt vært bra i forholdet mitt, så hadde vel ikke dette skjedd? Tør man virkelig ta sjansen? Jeg trodde ikke det.

''Hadde alt vært bra i forholdet mitt, så hadde vel ikke dette skjedd? Tør man virkelig ta sjansen? Jeg trodde ikke det.''

Du har rett i at man blir mer sårbarn når man sliter på hjemmebane.

Enten man har det OK på hjemmebane eller ikke handler utroskap i stor grad om hvor lite vi betyr for hverandre og at man vil ha det man vil han når man vil ha det.

Kanskje du burde slutte å omtale dette som noe som "har skjedd"; indikerer at egen rolle har vært passiv. Først og fremst er det noe du har gjort. Valg du har tatt. Altså aktiv handling.

mvh

[PieLill]

Igjen - synes vanskelig, men vet jeg må gjøre det. Kjiiiipt...

''Igjen - synes vanskelig, men vet jeg må gjøre det. Kjiiiipt...''

Det er vanskelig. Særlig i starten og før man merker at man beveger seg i riktig retning.

Tenk på hvor mye kiiipere det blir om du ikke gjør det.

mvh

[Gjest Føler sympati med deg faktisk]

Helt enig. Plutselig ble livet meningsløst. Tross venner, god jobb osv. Jeg finner ingen mening i tilværelsen. Jeg gleder meg ikke til noen ting. Og jeg skjønner ikke hvorfor.

Jeg skjønner godt hvorfor. Du har rett og slett fryktelig kjærlighetsorg. Fælt. Har vært der selv. Hatt det nesten som deg. Men nå har jeg det fint. Omsider.

Synest mange er veldig harde med deg.

Varm klem

[Gjest Føler sympati med deg faktisk]

Fælt , men sant. Jeg har aldri vært alene. Og får jeg ikke nummer en, så håper jeg vel å ende opp med nummer 2 da. Dypest sett er vel dette nokså vanlig?

Det å være alene er ikke skummelt i det hele tatt. Jeg er alene nå og det er helt toppers.

[huuff]

Jeg skjønner godt hvorfor. Du har rett og slett fryktelig kjærlighetsorg. Fælt. Har vært der selv. Hatt det nesten som deg. Men nå har jeg det fint. Omsider.

Synest mange er veldig harde med deg.

Varm klem

Takk for fine ord

Er veldig vanskelig, ja. Nå har jeg ikke hørt noe siden lørdag. Tar meg i å vente, men minner meg selv på at det er jo ikke noe å vente på...

[mirami]

Skjønner det er vanskelig å bryte, særlig når du vet han kommer til å ta kontakt med deg igjen. Har selv vært i en situasjon der det etterhvert gikk opp for meg at han ikke brydde seg om meg, han bare brukte meg for å få sex. Når vi var sammen var det bra, men ellers var det jo ikke det. Slet meg helt ut, og jeg hadde ingen hjemme jeg måtte spille overfor! Det jeg til slutt klarte, var å si til han at jeg ikke hadde noe mer å snakke med han om, gå uten å se meg tilbake og ikke svare på meldingene han sendte. Det var tøft, men jeg klarte det. Du må bare bestemme deg for at DU ikke vil ha han. Du kan faktisk bestemme deg for det selv om du har følelser for han. Selv om det blir tøft nå, er det bedre å ta det md en gang istedet for å dra det ut. Du vet jo hva skal gjøre, bare utsetter det.

Og så synes jeg du skal være ærlig overfor mannen din, si at du har hatt en affære. Hvordan skal forholdet bli bedre dersom du ikke er ærlig, dersom dere ikke har noe felles å jobbe mot?

[huuff]

Skjønner det er vanskelig å bryte, særlig når du vet han kommer til å ta kontakt med deg igjen. Har selv vært i en situasjon der det etterhvert gikk opp for meg at han ikke brydde seg om meg, han bare brukte meg for å få sex. Når vi var sammen var det bra, men ellers var det jo ikke det. Slet meg helt ut, og jeg hadde ingen hjemme jeg måtte spille overfor! Det jeg til slutt klarte, var å si til han at jeg ikke hadde noe mer å snakke med han om, gå uten å se meg tilbake og ikke svare på meldingene han sendte. Det var tøft, men jeg klarte det. Du må bare bestemme deg for at DU ikke vil ha han. Du kan faktisk bestemme deg for det selv om du har følelser for han. Selv om det blir tøft nå, er det bedre å ta det md en gang istedet for å dra det ut. Du vet jo hva skal gjøre, bare utsetter det.

Og så synes jeg du skal være ærlig overfor mannen din, si at du har hatt en affære. Hvordan skal forholdet bli bedre dersom du ikke er ærlig, dersom dere ikke har noe felles å jobbe mot?

Ja, det er utrolig vanskelig. Han har ikke tatt kontakt ennå, og det synes jeg gjør det verre. Samtidig gjør det det desto klarere hvor han står, dessverre.

Fint å høre at du kom deg ut av det:)

[huuff]

Skjønner det er vanskelig å bryte, særlig når du vet han kommer til å ta kontakt med deg igjen. Har selv vært i en situasjon der det etterhvert gikk opp for meg at han ikke brydde seg om meg, han bare brukte meg for å få sex. Når vi var sammen var det bra, men ellers var det jo ikke det. Slet meg helt ut, og jeg hadde ingen hjemme jeg måtte spille overfor! Det jeg til slutt klarte, var å si til han at jeg ikke hadde noe mer å snakke med han om, gå uten å se meg tilbake og ikke svare på meldingene han sendte. Det var tøft, men jeg klarte det. Du må bare bestemme deg for at DU ikke vil ha han. Du kan faktisk bestemme deg for det selv om du har følelser for han. Selv om det blir tøft nå, er det bedre å ta det md en gang istedet for å dra det ut. Du vet jo hva skal gjøre, bare utsetter det.

Og så synes jeg du skal være ærlig overfor mannen din, si at du har hatt en affære. Hvordan skal forholdet bli bedre dersom du ikke er ærlig, dersom dere ikke har noe felles å jobbe mot?

Ja,nå meldet han meg i dag tidlig. "Hei" Jeg har ikke svart. Men jeg har sååå lyst, men jeg vet jo hva han vil, og det er helt uaktuelt.

[Gjest Elextra]

Ja,nå meldet han meg i dag tidlig. "Hei" Jeg har ikke svart. Men jeg har sååå lyst, men jeg vet jo hva han vil, og det er helt uaktuelt.

Ja, nå er det bare å stålsette seg! Skjønner det ikke er lett, altså.

Du vil bare angre på om du gir etter. Skal du ut av dette med en viss stolthet i behold bør du ikke vente til han dumper deg eller dere blir avslørt :/.

[Mary Poppins]

Ja,nå meldet han meg i dag tidlig. "Hei" Jeg har ikke svart. Men jeg har sååå lyst, men jeg vet jo hva han vil, og det er helt uaktuelt.

Vis viljestyrke nå og IKKE SVAR!! Vis at du mener alvor med at du ikke finner deg i å bare være en lekedukke! Du vil ikke nedgradere degselv til noe sånt!

Prøv å distrahere degselv med å finne på ting denne helgen, og ikke ta med mobilen!

Lykke til :-)

[huuff]

Vis viljestyrke nå og IKKE SVAR!! Vis at du mener alvor med at du ikke finner deg i å bare være en lekedukke! Du vil ikke nedgradere degselv til noe sånt!

Prøv å distrahere degselv med å finne på ting denne helgen, og ikke ta med mobilen!

Lykke til :-)

Jeg har ikke svart ennå. Tenker på han hele tiden nå. Men deilig at han sendte likevel på et vis. Vi meldet jo vanlig på lørdag, så unaturlig at jeg ikke svarer, men jeg vet rett og slett ikke hva jeg vil svare - annet enn ev jeg står ved innholdet i meldingen du fikk natt til forrige torsdag. (selv om hele kroppen min skriker etter han, og jeg har så lyst til å melde med han...)

[Mary Poppins]

Jeg har ikke svart ennå. Tenker på han hele tiden nå. Men deilig at han sendte likevel på et vis. Vi meldet jo vanlig på lørdag, så unaturlig at jeg ikke svarer, men jeg vet rett og slett ikke hva jeg vil svare - annet enn ev jeg står ved innholdet i meldingen du fikk natt til forrige torsdag. (selv om hele kroppen min skriker etter han, og jeg har så lyst til å melde med han...)

Hvis du overhodet ikke klarer å la være å svare, så sender du som du forslo, at du ikke vil at han skal ta noe mer kontakt, og at du står ved du skrev.

[Gjest sangsol]

Ja,nå meldet han meg i dag tidlig. "Hei" Jeg har ikke svart. Men jeg har sååå lyst, men jeg vet jo hva han vil, og det er helt uaktuelt.

''Men jeg har sååå lyst, men jeg vet jo hva han vil, og det er helt uaktuelt.''

Godt jobbet! Stå på. Vis at du kan stå for det du har sagt.

Du vet hva du egentlig mener (kutte han ut siden HUN er 1.valg). Følelsene vil spille deg et puss. Ikke gjør noe ved affekt. Får du veldig lyst å gjøre "noe" (dvs skrive melding), så legg fra deg mobilen og bestem deg for å utsette det til i morgen.

Samme gjør du i morgen, og dagen etter det.