Pendlere skiller seg oftere

[Gjest Jeg er en av dem.]

Jeg tror jeg hadde tatt med meg ungene og feriert og driti i hele fyren en stund.

Hadde jeg bare vært strekere, men det tror jeg blir forfedelig ensomt og trist.

[Mandolaika]

Hadde jeg bare vært strekere, men det tror jeg blir forfedelig ensomt og trist.

Du er da sterk, du har jo flyttet fra mannen din, og så forteller du meg at du ikke greier å reise på ferie alene med barna?

[Gjest Jeg er en av dem.]

Nei det gjør han ikke, han skjønner ikke engang hvorfor du flytta. Kjenner den typen. Han bare finner en egen årsak som passer ham bedre, og fortsetter som før.

Du er flink som har stått opp for deg selv og reist!

Ja, men det eneste jeg vil er jo og få han tilbake. Jeg føler at hele livet mitt er rasert:-(

[Gjest Jeg er en av dem.]

Du er da sterk, du har jo flyttet fra mannen din, og så forteller du meg at du ikke greier å reise på ferie alene med barna?

Nei, fordi jeg kommer bare til å mimre om alle de fine feriene vi har hatt sammen. Det er jo det som har vært bra i dette forholdet. Vi har så mye historie sammen.

[EnolaGay]

Ja, men det eneste jeg vil er jo og få han tilbake. Jeg føler at hele livet mitt er rasert:-(

Alt du evnt får tilbake er alle de tingene du måtte gå for i første omgang. Han kommer ikke til å endre seg.

[Gjest Jeg er en av dem.]

Alt du evnt får tilbake er alle de tingene du måtte gå for i første omgang. Han kommer ikke til å endre seg.

Nei du har nok rett, men nå vil vi i fremtiden bli besteforeldre på hver vår kant. Huff, nå griner jeg igjen. Jeg avslutter denne tråden nå. Angrer på at jeg skrev den. Jeg vil ikke utbrodere for mye her.

[Mandolaika]

Nei, fordi jeg kommer bare til å mimre om alle de fine feriene vi har hatt sammen. Det er jo det som har vært bra i dette forholdet. Vi har så mye historie sammen.

''Nei, fordi jeg kommer bare til å mimre om alle de fine feriene vi har hatt sammen. Det er jo det som har vært bra i dette forholdet. Vi har så mye historie sammen.''

Jeg forstår det, men jeg synes vel du har gjort ditt for å få det til å fungere nå. Du har satt ned foten hele tiden, men han hører ikke på deg. Nå er det han som må ordne opp litt her.

[Dorthe]

Nei du har nok rett, men nå vil vi i fremtiden bli besteforeldre på hver vår kant. Huff, nå griner jeg igjen. Jeg avslutter denne tråden nå. Angrer på at jeg skrev den. Jeg vil ikke utbrodere for mye her.

Nei, ikke grin da. En stor klem fra

[songbirdy]

Hva kan jeg gjøre nå? Feriere alene?

Jepp! Du skal ta med deg ungene og dra. Har du en venninne eller slektning du kan dra sammen med/til? Bunkre opp med litt god vin og sørg for å ha noen arrangement du kan "henge knaggene på". Vet ikke hvor gamle barna dine er, men å legge ut på tur, leie en hytte i nærheten av et badeland/fornøyelsespark kan gjøre mye godt for både deg og ungene.

Min beste venninne ble skilt og skulle på sin første ferie ever. Uten barn! Det hadde alltid vært dem to, og nå var hun helt alene. Helt forferdelig følelse. Det ble til at hun dro på hyttetur, og deretter til noen venner/venners venner (litt på slump og tilfeldig, og etter litt mas fra vennene). Skjør som et persilleblad KASTET hun seg uti det og dro til vennene! Hun fikk den BESTE sommeropplevelsen noensinne, med sommer, sol, vin, festival, frihet og nye supre venner. Resultat: hun er i dag mye mer impulsiv og tøff og tør å ta nye utfordringer.

Hør litt rundt. Tør å si at det blir aleneferie på deg i år, og at du føler deg litt "lost" på egenhånd - "kunne vi funnet på noe sammen"? Kanskje det er flere som føler det sånn som deg?

Hvis du ikke får til noe sånt, så tar du med deg en god bok og hiver deg på alene flyet til syden på restplasstur, evt. tar med en god bok på en hytte et bortgjemt sted hvis du har barna. De kan luske rundt på oppdagelsesferd i nærområdet og KOSE seg med rolig ferie.

Dette får du til! Kos deg!

[Gjest Jeg er en av dem.]

Jepp! Du skal ta med deg ungene og dra. Har du en venninne eller slektning du kan dra sammen med/til? Bunkre opp med litt god vin og sørg for å ha noen arrangement du kan "henge knaggene på". Vet ikke hvor gamle barna dine er, men å legge ut på tur, leie en hytte i nærheten av et badeland/fornøyelsespark kan gjøre mye godt for både deg og ungene.

Min beste venninne ble skilt og skulle på sin første ferie ever. Uten barn! Det hadde alltid vært dem to, og nå var hun helt alene. Helt forferdelig følelse. Det ble til at hun dro på hyttetur, og deretter til noen venner/venners venner (litt på slump og tilfeldig, og etter litt mas fra vennene). Skjør som et persilleblad KASTET hun seg uti det og dro til vennene! Hun fikk den BESTE sommeropplevelsen noensinne, med sommer, sol, vin, festival, frihet og nye supre venner. Resultat: hun er i dag mye mer impulsiv og tøff og tør å ta nye utfordringer.

Hør litt rundt. Tør å si at det blir aleneferie på deg i år, og at du føler deg litt "lost" på egenhånd - "kunne vi funnet på noe sammen"? Kanskje det er flere som føler det sånn som deg?

Hvis du ikke får til noe sånt, så tar du med deg en god bok og hiver deg på alene flyet til syden på restplasstur, evt. tar med en god bok på en hytte et bortgjemt sted hvis du har barna. De kan luske rundt på oppdagelsesferd i nærområdet og KOSE seg med rolig ferie.

Dette får du til! Kos deg!

Barna er voksne og ferdig med fornøyelsesparker. Bare den ene skal være med på ferie.

[jubalong70]

Uff, det høres ikke noe godt ut

Jeg er også gift med en pendler, men han er heldigvis ikke slik som du beskriver mannen din.

Det er ingen skilsmisse på trappene her i alle fall

Skjønner godt at du ikke orker mer. Ønsker deg lykke til videre i et liv der du slipper å ta hensyn til ham i ett og alt.

[songbirdy]

Barna er voksne og ferdig med fornøyelsesparker. Bare den ene skal være med på ferie.

Hvis det ene "barnet" også er voksen, så kan dere vel ta en uke eller to i syden? Evt. på en hytte med en festival i nærheten. Så drar dere rundt og opplever ting sammen. Ikke vær redd for å være alene, man blir vant til det etter hvert når panikkfølelsen går over. Ønsker deg en god sommer. Klem

[Gjest f11]

Føler med deg, skulle nesten tro at det var jeg som hadde skrevet dette.

Forskjellen er at min mann pendler og er hjemme bare i helgene, ellers i uka er jeg alene med tre barn, og jobber full stilling i tillegg.

Når det gjelder ferie, har jeg i år planlagt for første gang å reise en uke til syden uten mann, og jeg gleder meg.

Det er vanskelig med forhold der den ene pendler, hvis ikke den som pendler har forståelse for hvor mye den andre stiller opp og hvor mye ansvar det er å ta seg av .

Det burde settes pris på, og det er jo slik at den ene står på for familien, og forventer kanskje en del av mannen når han kommer hjem.

Når disse forventningene ikke oppfylles, blir det skuffelse,og frustrasjon.

En forventer i allefall at mannen skal være blid og hyggelig når han først kommer hjem, og at han ikke skal stjele energi, men heller avlaste og bidra.

Hadde jeg vært bort i en uke fra ungene mine hadde jeg lagt all energi til dem,og hjulpet til mer enn ellers, men mange menn forstår ikke dette.

Jeg hadde også satt ekstremt stor pris på mannen min hvis han hadde vært alene om alt hele uken.

Jeg føler ikke at min jobb blir verdsatt, og det er vanskelig, har ikke tro på at dette vil gå.

[Elis31]

Nei du har nok rett, men nå vil vi i fremtiden bli besteforeldre på hver vår kant. Huff, nå griner jeg igjen. Jeg avslutter denne tråden nå. Angrer på at jeg skrev den. Jeg vil ikke utbrodere for mye her.

Dersom du vil tilbake til han, så bør dere søke familierådgivning. Det kan være verdt å prøve uansett. Så blir man uansett litt klokere på seg selv og parterneren, og vet at man har prøvd alt.

[Elis31]

Nei, kanskje ikke, men det også blir et problem nå iom at vi skulle prøve å få dette forholdet på fote igjen. Når han er hjemme, har han så mange praktiske ting han skal ordne, så han har ikke tid da heller. Når skal vi få tid til å reparere forholdet?

Da må dere bare velge å prioritere det. Praktiske ting kan han ordne når du er på jobb. Ettersom jeg skjønner synes du mange ting er bra, så det er jo absolutt verdt å ta en samtale å se om dere kan bli enig i flere ting.

For min del tror jeg at jeg hadde kost meg om min mann var borte, hvis jeg stolte på han. Men husker at jeg nektet han å pendle når vi var yngre, og skulle få vårt første barn.

Men du skal jo ha som absolutt krav at han må være litt mer til stede og ikke lage bråk med barna når han er hjemme.