Gondor Skrevet 22. juni 2011 Skrevet 22. juni 2011 Er det noen her inne som opplever at alkohol og depresjon går hånd i hånd? Jeg har begynt å lure på om jeg helt bør kutte ut alk. Jeg drakk 3 halvlitere på mandag og i går. Dette er mot mitt løfte om å ikke drikke alkohol på hverdager. Føler at jeg like godt kunne latt være. Men dette er ene og alene mitt ansvar. På tirsdag våknet jeg med hjerte ned i maven. Noe pga anger tror jeg men også noe kjemisk. I dag våknet jeg etter depressive drømmer og den samme følelesen i maven. Kun anger? Tror ikke det. I kveld skal jeg ikke drikke og lurer på hva slags form jeg våkner opp til i morgen. Så er det en sammenheng? 0 Siter
Gjest YotoHama Skrevet 22. juni 2011 Skrevet 22. juni 2011 Ja. Dagen_derpå_depresjon er noe jeg merker mye mere enn fylleangsten. Jo flere dager en drikker i strekk (på ferie feks.) jo verre blir depresjonene. Derfor drikker jeg kun på dager jeg har fri dagen etterpå, og kun en gang i uka så sant det ikke er ferie. Da kan jeg drikke hver 3 dag. 0 Siter
Gondor Skrevet 22. juni 2011 Forfatter Skrevet 22. juni 2011 Dagen_derpå_depresjon er noe jeg merker mye mere enn fylleangsten. Jo flere dager en drikker i strekk (på ferie feks.) jo verre blir depresjonene. Derfor drikker jeg kun på dager jeg har fri dagen etterpå, og kun en gang i uka så sant det ikke er ferie. Da kan jeg drikke hver 3 dag. Jeg må nok være meget forsiktig, ja. 0 Siter
Gjest Svarttrost Skrevet 22. juni 2011 Skrevet 22. juni 2011 Det er nok en veldig god grunn til at behandlere råder oss med psykiske problemer til å være mer enn forsiktige med alkohol. 0 Siter
Gondor Skrevet 22. juni 2011 Forfatter Skrevet 22. juni 2011 Det er nok en veldig god grunn til at behandlere råder oss med psykiske problemer til å være mer enn forsiktige med alkohol. Ja, særlig når vi står på medisiner. Det må jo bli en sammenblandig. 0 Siter
Gjest Nerda Skrevet 23. juni 2011 Skrevet 23. juni 2011 Jeg vil si det er en soleklar sammenheng. Man kan i utgangspukte sette i gang med å drikke fordi man sliter med stere følelser av en eller annen art - f.eks. traumer om jeg skal bruke meg selv. Etter langt nok misbruk, blir jeg deprimert. Samtidig er det også slik at det blir lett å ty til alkoholen fordi man er deprimert i utgangspunktet, og ønsker å døyve dette. Min erfaring sier at dette er som å kaste dynamitt på depresjonsbålet. I fjor sommer.... Det var på grunn av alt for mye tanker, og jeg opptrådte helt skjødesløst med alkohol. Til slutt lå jeg på over 1 liter sterk sprit pr. dag. Takket være svært god hjelp, fikk jeg slutta før det gikk helt galt. Psykiske problemer og alkohol (særlig fyll) hører ikke sammen. Jeg snakker av erfaring. Alkohol har aldri gjort meg noe godt når jeg har misbrukt det. Det gjør meg desorientert og i verste fall grensepsykotisk. Abstinenser er pyton selv når de er moderate. Jeg har inntrykk av at du strever en del med alkoholen. Håper du har noen der som hjelper og støtter deg. Du trenger selvsagt også et ønske om å komme videre, ta imot hjelp. Men jeg håper du har noen der som kan gi deg den hjelpa! 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 24. juni 2011 Skrevet 24. juni 2011 Alkohol er et kraftig depressivt middel. Jeg mener at alle med depressive tendenser bør avstå fra bruk av alkohol. Drikking av alkohol bør være knyttet til situasjoner der en føler hygge, glede og velbehag. Drikking kombinert med negative følelser er en farlig og meget skadelig kombinasjon. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.