Prisen av rettferdighet - skilsmissekonflikt

[PieLill]

Takk for det innblikket. I vår situasjon ligger det ingen løgner bak separasjonen. Vi har vært enige, og var enige om at vi skulle samarbeide optimalt om barna siden vi jo er så "ressurssterke". Derfor kommer det som en bombe på meg at han nå kommer med krenkende utspill hele tiden. For å dytte meg ned. Ikke i tråd med hvordan jeg har kjent han.

Kan det hende at han også føler seg krenket?

mvh

[PieLill]

Ha i bakhodet at det mest lønnsomme for advokatens lommebok er rettsak og masse krangling.

Noen advokater vil la seg påvirke av dette og hisse til krig når de burde mane til fred og forsoning.

mvh

[mariaflyfly]

Jeg kjenner til saker der din type synspunkt har vunnet frem i retten. At det er det man har med seg inn i boet som betyr noe. Hva man har bidratt med undervei spiller ingen rolle.

Kan igrunn godt forstå at han opplever dette urettferdig og derfor er blitt forbitret.

Uansett bør dere begge skaffe dere advokat når konflikten har nådd et slikt nivå.

mvh

''Uansett bør dere begge skaffe dere advokat når konflikten har nådd et slikt nivå.

''

Helt enig.

[Gjest separasjonsutfordringer]

Kan det hende at han også føler seg krenket?

mvh

Ja, han oppfører seg som om jeg har krenket han, eller sviktet han på noe vis. Han sier det også. Men jeg klarer ikke forstå det. Vi var jo enige om bruddet!

Han føler seg definitivt provosert fordi jeg krever skjevdeling. Han mener alt burde vært delt likt, at vi skal se livet vårt sammen under ett. Han sier rett ut at han mener at hans inntekt de senere år burde gjort at jeg ikke ber om å ta med meg sparepengene mine (plassert i bolig) fra tiden før vi ble sammen ut av ekteskapet.

Jeg kan til en viss grad forstå han, men samtidig så har jeg lovmessig rett på pengene. Regner med at loven er gjennomtenkt, og at den er tenkt å være rettferdig.

[Gjest separasjonsutfordringer]

Og ikke minst, vinner du saken får du mer penger og større konflikt.

Taper du saken, mindre penger og minst like stor konflikt fordi du krenket han ved å gjennomføre det og påføre dere begge store utgifter.

So what to do?

Jeg har en venn som er i en slik sak nå, han vant saken glatt fordi han hadde hatt så mye større inntekter og lagt så mye penger inn underveis at unntaksregelen ble benyttet.

Det er flere høyesterettsdommer på tilsvarende.

Nå er eksen hans så ille ute at hun begynner å bruke ungene for å be om pent vær for å komme tilbake.

Det viser seg nå at alle avgjørelser hun har tatt har kommet helt galt ut på grunn av dårlig advokat som ikke kunne nok om unntaksregelen.

Nå sier hun at hun aldri ville gjennomført skilsmisse og rettssak hvis hun hadde rådført seg med en annen advokat først. Men hva hjelper det?

Jeg har tenkt litt i samme baner selv må jeg innrømme.

Ikke gjennomført skilsmissen i seg selv på grunn av økonomien? Da ville hun jo bare vært sammen med mannen pga hans penger?

Forstår jo det med rettssak - det må være utrolig bittert med dårlig advokat. Man betaler jo fordi man trenger en ekspert, og da bør han jo være nettopp det.

[PieLill]

Ja, han oppfører seg som om jeg har krenket han, eller sviktet han på noe vis. Han sier det også. Men jeg klarer ikke forstå det. Vi var jo enige om bruddet!

Han føler seg definitivt provosert fordi jeg krever skjevdeling. Han mener alt burde vært delt likt, at vi skal se livet vårt sammen under ett. Han sier rett ut at han mener at hans inntekt de senere år burde gjort at jeg ikke ber om å ta med meg sparepengene mine (plassert i bolig) fra tiden før vi ble sammen ut av ekteskapet.

Jeg kan til en viss grad forstå han, men samtidig så har jeg lovmessig rett på pengene. Regner med at loven er gjennomtenkt, og at den er tenkt å være rettferdig.

''Ja, han oppfører seg som om jeg har krenket han, eller sviktet han på noe vis. Han sier det også. Men jeg klarer ikke forstå det. Vi var jo enige om bruddet! ''

Da handler det kanskje om det som kom etter bruddet og dine økonomiske krav. Jeg har ingen problemer med å forstå at dette kan oppleves både svikefult og krenkende.

Juridisk riktig og rettferdig behøver ikke henge sammen i det hele tatt. Du kan ha loven på din side uten at det du gjør er hverken riktig eller rettferdig.

Ikke til å undres over at det blir krig av at du først krever en skjevdeling på 1 mill(?) for så å moderere deg en halv.

Om det er en rettferdig krig fra din side har jeg ikke tatt stilling til.

Konfliktnivået og sårheten dere imellom kan bli mindre om dere begge tar det gjennom advokat i stedet for å skyte direkte på hverandre.

mvh

[Gjest vært i retten]

Dette har jeg selv vært gjennom en gang, og jeg syntes den gangen at alt var like sort/hvitt som du fraamstiller det :-).

Brukte også ord som "rettmessig krav", han krenket meg, han skapte konfliktnivået og så videre.

Det endte med at jeg benyttet meg av en advokat som gjorde alt vondt til verre, fordi han ikke inviterte til dialog akkurat. Den dag i dag angrer jeg at jeg ikke glemte oppgjøret for en stund, for vennskapet er mye viktigere.

Først nå etter to år og en fryktelig hatsituasjon så klarer jeg å se det litt mer fra hans side. Men jeg kommer ikke inn og får snakket med han om det.

Og jeg tror det økonomiske oppgjøret hadde vært like rettferdig hvis jeg hadde lyttet mer.

Hos oss var det jeg som gikk, og det var årsaken til separasjonen som egentlig skapte konflikten og ikke oppgjøret. Det var bare utløsende faktor for åpen konflikt.

Du skriver ikke noe om årsaken til bruddet?

Det er ofte her konfliktnivået har sin årsak, og det er det ikke lett å se når vi er midt i det. Særlig ikke når jeg bare hadde øyne for en ny flamme og alt egentlig var galt med exen.

Jeg er enig med Pielill, selv om noe er jus og "rettmessig", betyr det ikke at det er - eller oppleves som - rettferdig.

Hvis han har bidratt med 3 mill mer til boet i løpet av den tiden dere har vært gift, så skjønner jeg godt at det føles urettferdig at du krever 1.5 mill som skjevdeling (hvis jeg ikke misforsto). Det betyr ikke at du ikke kan gjøre det, eller ikke kan vinne, men jeg kan tenke meg at det at du i det hele tatt fremstiller et slikt krav, etter så mange år, kan føre til de angrepene og den uventede atferden du opplever nå.

Jeg har ikke peiling,men jeg har en del erfaring fra rettssaker. Det er veldig, veldig lite morsomt! Og dersom du taper, blir du sittende med ei gedigen advokatregning, og kanskje motpartens saksomkostninger i tillegg. Dersom han taper, blir han sittende med ei gedigen advokatregning, og kanskje dine saksomkostninger i tillegg. Jeg vil tro at det kan gjøre hele situasjonen veldig mye mer betent enn den er i dag. Og det kan prege barna deres, og samarbeidet rundt dem, i mange år fremover. Dessuten, ikke minst, er slike rettsrunder svært belastende. Jeg, for min del, er fremdeles sykemeldt, et halvt år etter at den siste runden var over, med en kronisk smertetilstand som resultat.

Hva du enn gjør, tenk deg godt om.

[Gjest separasjonsutfordringer]

''Ja, han oppfører seg som om jeg har krenket han, eller sviktet han på noe vis. Han sier det også. Men jeg klarer ikke forstå det. Vi var jo enige om bruddet! ''

Da handler det kanskje om det som kom etter bruddet og dine økonomiske krav. Jeg har ingen problemer med å forstå at dette kan oppleves både svikefult og krenkende.

Juridisk riktig og rettferdig behøver ikke henge sammen i det hele tatt. Du kan ha loven på din side uten at det du gjør er hverken riktig eller rettferdig.

Ikke til å undres over at det blir krig av at du først krever en skjevdeling på 1 mill(?) for så å moderere deg en halv.

Om det er en rettferdig krig fra din side har jeg ikke tatt stilling til.

Konfliktnivået og sårheten dere imellom kan bli mindre om dere begge tar det gjennom advokat i stedet for å skyte direkte på hverandre.

mvh

Du kan nok ha rett i at det er her han mener krenkelsen kommer. Det ironiske er at jeg ikke en gang visste at jeg kunne kreve skjevdeling på bolig, før han startet bøtteballetten ved å kreve halvparten av noen arvepenger jeg akkurat hadde fått. Da måtte jeg sjekke opp om han virkelig kunne ta farsarven fra meg, noe jeg opplevde veldig vondt.Så ansvaret for oppstarten av konflikten ligger uansett hos han - synes jeg.

Han sa med en gang han ville ha en advokat, da det ble klart at vi var så uenige. Jeg insisiterte på felles, for å holde konfliktnivået nede. Nå lurer jeg på hvor lurt dette var. Min mann har ikke dokumentert noe som helst, bare blitt trodd på bastante formuleringer og mye sterke meninger. Han har ikke fulgt "spillereglene", slik jeg har. Jeg har ikke krevd noe som helst uten dokumentasjon, av respekt for han. Nå er avslaget i skevdelingskravet satt helt uten reell vurdering, bare en finger i luften, og det synes jeg er vanskelig å forholde meg til.

[Gjest separasjonsutfordringer]

Jeg er enig med Pielill, selv om noe er jus og "rettmessig", betyr det ikke at det er - eller oppleves som - rettferdig.

Hvis han har bidratt med 3 mill mer til boet i løpet av den tiden dere har vært gift, så skjønner jeg godt at det føles urettferdig at du krever 1.5 mill som skjevdeling (hvis jeg ikke misforsto). Det betyr ikke at du ikke kan gjøre det, eller ikke kan vinne, men jeg kan tenke meg at det at du i det hele tatt fremstiller et slikt krav, etter så mange år, kan føre til de angrepene og den uventede atferden du opplever nå.

Jeg har ikke peiling,men jeg har en del erfaring fra rettssaker. Det er veldig, veldig lite morsomt! Og dersom du taper, blir du sittende med ei gedigen advokatregning, og kanskje motpartens saksomkostninger i tillegg. Dersom han taper, blir han sittende med ei gedigen advokatregning, og kanskje dine saksomkostninger i tillegg. Jeg vil tro at det kan gjøre hele situasjonen veldig mye mer betent enn den er i dag. Og det kan prege barna deres, og samarbeidet rundt dem, i mange år fremover. Dessuten, ikke minst, er slike rettsrunder svært belastende. Jeg, for min del, er fremdeles sykemeldt, et halvt år etter at den siste runden var over, med en kronisk smertetilstand som resultat.

Hva du enn gjør, tenk deg godt om.

Tusen, tusen takk for den beskrivelsen av rettsrunder. Kunne du utdype? Er det veldig vanskelig å leve et normalt, godt liv under forberedelse og gjennomføring til rettssak? Hvor belastende er det egentlig å gå gjennom dette?

Jeg tror den beste måten for meg å kunne gå videre i livet UTEN å la han ta dette til retten, er å tenke at jeg lar være for å skåne meg selv og barna for dette. At jeg kan klare å tenke at jeg betaler meg ut av det å måtte stå i retten, at jeg betaler en pris for at mine barn skal slippe å oppleve at deres foreldre går fra solid vennskap til bitter krangel. Og mine barn er verdt mer enn all verdens penger.

Det dumme er at jeg har så innmari sterk rettferdighetssans, og at mannen min har kommet med så mange krenkende uttalelser i denne prosessen. Er liksom så bittert at han skal komme unna med en sånn type oppførsel. Den har vært helt unødvendig, han kunne holdt seg til sannheten og likevel fått frem sine poenger hos advokaten. Vi har ikke fått den juridiske vurderingen av vår situasjon som vi egentlig burde ha hatt.

[Gjest separasjonsutfordringer]

''Ja, han oppfører seg som om jeg har krenket han, eller sviktet han på noe vis. Han sier det også. Men jeg klarer ikke forstå det. Vi var jo enige om bruddet! ''

Da handler det kanskje om det som kom etter bruddet og dine økonomiske krav. Jeg har ingen problemer med å forstå at dette kan oppleves både svikefult og krenkende.

Juridisk riktig og rettferdig behøver ikke henge sammen i det hele tatt. Du kan ha loven på din side uten at det du gjør er hverken riktig eller rettferdig.

Ikke til å undres over at det blir krig av at du først krever en skjevdeling på 1 mill(?) for så å moderere deg en halv.

Om det er en rettferdig krig fra din side har jeg ikke tatt stilling til.

Konfliktnivået og sårheten dere imellom kan bli mindre om dere begge tar det gjennom advokat i stedet for å skyte direkte på hverandre.

mvh

Jeg kan skjønne noe av det han hevder. Men de millionene han har tjent, hadde han ikke kunnet tjene uten meg. Han ser på det utelukkende som sin egen innsats, noe som jeg opplever både feil og sårende. Jeg har passet hans barn, og tilrettelagt for hans karriere, og tilpasset meg ved å leve et liv som muliggjør hans inntekt.

Ifølge han så har jeg bare sittet med bena på bordet hjemme her med barna mens han har jobbet.

DA våkner rettferdighetssansen her hos meg da :-)

[løvinne71]

'' Du kan altså ikke kreve skjevdeling for å f.eks ha hatt en høyere inntekt og bidratt mer til det daglige i mange år, eller for å ha brukt en arv på 200.000,- til en ferie eller fornøyelser som er "oppbrukt"

Har du derimot brukt arven på 200.000,- til en bil, vil du kunne kreve at denne er din, og holdes utenfor delingen.''

Det _der_ skjønner jeg ikke helt - hvordan skiller man noen penger fra andre, liksom? Om jeg arver mange penger, så skal de kun skjevdeles hvis man har kjøpt noe for dem umiddelbart etter at man fikk pengene? Om man bruker dem til å betale ned på et lån f.eks. - da har man jo betalt inn de pengene istedetfor de pengene man ellers ville tatt fra den vanlige inntekten... Hmm.

Hei.

Poenget er at verdien fortsatt må eksistere hvis man skal kunne kreve skjevdeling for verdien.

Så hvis du f.eks. arver penger (arv er personlig) iløpet av ekteskapet, og bruker dette til å betale felles gjeld, så eksisterer jo verdien fortsatt ved at din egenkapital blir høyere ved salg/ oppgjør av boligen.

Tilsvarende hvis pengene er brukt til oppgraderinger i boligen som har betydning for boligens verdi.

Samme gjelder hvis du investerer pengene dine i andre varige verdier, som bil, båt, hytte etc. Da vil du kunne kreve skjevdeling for dette ved et oppgjør. ( Indeksregulert etter evt. verditap / fortjeneste)

Bruker man derimot bort arven sin på personlig forbruk eller "fest og fornøyelser" så verdiene er "oppbrukt" når man skal dele, så vil man ikke kunne kreve skjevdeling for hele beløpet. Men hvis det ble oppbrukt i fellesskapet vil det kunne tas med i vedkommendes favør i en "helhetsvurdering" slik som trådstarter beskriver over her.

Det er nok mange faktorer som skal tas med for at et skillsmisse oppgjør skal bli så rettferdig som mulig for begge parter.

Så sjansen er nok desserre stor for at minst en av partene ofte blir misfornøyd med delingen.

[Gjest vært i retten]

Tusen, tusen takk for den beskrivelsen av rettsrunder. Kunne du utdype? Er det veldig vanskelig å leve et normalt, godt liv under forberedelse og gjennomføring til rettssak? Hvor belastende er det egentlig å gå gjennom dette?

Jeg tror den beste måten for meg å kunne gå videre i livet UTEN å la han ta dette til retten, er å tenke at jeg lar være for å skåne meg selv og barna for dette. At jeg kan klare å tenke at jeg betaler meg ut av det å måtte stå i retten, at jeg betaler en pris for at mine barn skal slippe å oppleve at deres foreldre går fra solid vennskap til bitter krangel. Og mine barn er verdt mer enn all verdens penger.

Det dumme er at jeg har så innmari sterk rettferdighetssans, og at mannen min har kommet med så mange krenkende uttalelser i denne prosessen. Er liksom så bittert at han skal komme unna med en sånn type oppførsel. Den har vært helt unødvendig, han kunne holdt seg til sannheten og likevel fått frem sine poenger hos advokaten. Vi har ikke fått den juridiske vurderingen av vår situasjon som vi egentlig burde ha hatt.

''Er det veldig vanskelig å leve et normalt, godt liv under forberedelse og gjennomføring til rettssak? ''

Det er nærmest umulig å leve normalt i en sånn situasjon. Det er mye jobb med selve forberedelsene, enda vi hadde en advokat som var utrolig flink, og som gjorde det meste selv. Jeg kjenner folk som har hatt dårligere advokater, hvor de måtte gjøre mye selv. Det tok enormt med tid, og har slitt dem, om mulig, enda mer ut enn det slet ut oss.

Vi var i konflikt med en ekstern part, og det er tross alt mye enklere enn å være i konflikt med eks-partner. For å overleve prosessen, er det nesten umulig å unngå at man tolker motparten i verste mening,man KAN bare ikke begynne å føle for motparten, da risikerer man å tape egen sak. Det er mulig i forhold til en motpart man ikke skal ha med å gjøre etterpå, men i forhold til en person man trenger å samarbeide med.....Nei, absolutt ikke! Jeg tør ikke tenke på hvordan det hadde vært å måtte forholde seg til personen etterpå.

Vår sak kostet 450000 i advokatutgifter, med to rettsbehandlinger. (Tingrett og lagmannsrett). Og om du skulle vinne første runde (slik vi gjorde), har du ingen garanti for at motparten ikke anker. Og da har du mistet all kontroll inntil ankebehandlingen er ferdig. Det betyr også at du har mistet kontroll på advokatkostnadene, retten er et tungt apparat å sette i drift, men er den først satt i drift, er den umulig å stoppe enten den ene parten gir seg, eller Høyesterett enten har avgjort saken eller avvist den (de vil neppe behandle en sak som denne, den inneholder ikke noe nytt, som gir behov for prinsippavgjørelser).

Selv om du skulle vinne, er det ikke sikkert at retten vil be motparten dekke saksomkostningene dine. Det kommer an på om de vurdere at han hadde en rimelig sak, tross alt. Dessuten er det uansett tvilsomt om du får dekket alle saksomkostningene. Vi vant, og fikk dekket mesteparten, men måtte betale ca 70000 av egen lomme.

Vi hadde en god sak, og advokaten vår vurderte sjansen for å vinne til 90 %. Men hun sa uttrykkelig at det ALLTID foreligger en prosessrisiko. Dessuten er retten mye psykologi, det høres utrolig ut, men en advokat som hisser på seg dommeren, kan være katastrofalt for saken. Du MÅ derfor velge en advokat med omhu, og du MÅ være sikker på at han/hun har god erfaring fra retten, og har vunnet majoriteten av sakene sine.

Også er det tidsperspektivet. Fristen for behandling i hver rettsinstans er 6 mnd, etter at stevinig osv er meldt inn. Men de blir ofte forsinket, litt avhengig av hvor du bor, og i tillegg tar det tid å forberede sakene, tid før parter avgjør om du skal anke osv.

Du må regne med minst 8 mnd før behandling i tingretten. Dersom det blir anke etter avgjørelsen, tar det minimum 7-8 nye måneder før lagmannsrettsbehandlingen er ferdig,

''Hvor belastende er det egentlig å gå gjennom dette?''

For meg, VELDIG! Motpartens advokater pleier ikke være greie, og det å forholde seg til slike dels feilaktige, dels ondskapsfulle utsagn, var ikke det minste morsomt. De siste ukene før rettssakene, strømmet det på med dokumenter i posten. Jeg klarte til slutt ikke hente posten, og kastet opp hver eneste gang jeg måtte lese gjennom dokumenter som dukket opp.

I selve rettssaken, har du ikke lov til å si et ord uten at du blir bedt om det, og det å sitte og høre på advokater og motpart si ting om deg som er helt hårreisende, uten å kunne si i mot, er helt grusomt.

Jeg løy litt om tidsperspektivet i sta, for å ikke bli gjenkjent. Det har tatt år for meg å komme på plass igjen etter saken, og selve rettsprosessen tok akkurat 2 år tilsammen.

Det er viktig å nevne at dette faktisk var en helt grei sak. Ingen sterke følelser involvert, i utgangspunktet, ingen grusom motpart, selv om det føltes sånn, ingen nære relasjoner i fare. Men vi sto i fare for å gå konkurs hvis vi tapte, og det er klart det var belastende.

Jeg hadde aldri gått til sak for noe som helst, for 500000 kroner. ALDRI!!!

HVis jeg var deg, ville jeg ikke gått til sak dersom sjansen for å få til et ok samarbeid er til stede hvis du lar være. Dersom dine følelser er sånn at du ikke klarer å samarbeide med ham nettopp pga urimelighetene hans nå, så kan du like gjerne gå til sak.Men han kommer IKKE til å bli mer vennlig innstilt til deg etter det,det kan jeg garantere. Det blir ikke lettere etterpå, og økonomien i det, både for deg og han, er uforutsigbar. Uansett hvem som vinner.

Lykke til!

[Gjest separasjonsutfordringer]

''Er det veldig vanskelig å leve et normalt, godt liv under forberedelse og gjennomføring til rettssak? ''

Det er nærmest umulig å leve normalt i en sånn situasjon. Det er mye jobb med selve forberedelsene, enda vi hadde en advokat som var utrolig flink, og som gjorde det meste selv. Jeg kjenner folk som har hatt dårligere advokater, hvor de måtte gjøre mye selv. Det tok enormt med tid, og har slitt dem, om mulig, enda mer ut enn det slet ut oss.

Vi var i konflikt med en ekstern part, og det er tross alt mye enklere enn å være i konflikt med eks-partner. For å overleve prosessen, er det nesten umulig å unngå at man tolker motparten i verste mening,man KAN bare ikke begynne å føle for motparten, da risikerer man å tape egen sak. Det er mulig i forhold til en motpart man ikke skal ha med å gjøre etterpå, men i forhold til en person man trenger å samarbeide med.....Nei, absolutt ikke! Jeg tør ikke tenke på hvordan det hadde vært å måtte forholde seg til personen etterpå.

Vår sak kostet 450000 i advokatutgifter, med to rettsbehandlinger. (Tingrett og lagmannsrett). Og om du skulle vinne første runde (slik vi gjorde), har du ingen garanti for at motparten ikke anker. Og da har du mistet all kontroll inntil ankebehandlingen er ferdig. Det betyr også at du har mistet kontroll på advokatkostnadene, retten er et tungt apparat å sette i drift, men er den først satt i drift, er den umulig å stoppe enten den ene parten gir seg, eller Høyesterett enten har avgjort saken eller avvist den (de vil neppe behandle en sak som denne, den inneholder ikke noe nytt, som gir behov for prinsippavgjørelser).

Selv om du skulle vinne, er det ikke sikkert at retten vil be motparten dekke saksomkostningene dine. Det kommer an på om de vurdere at han hadde en rimelig sak, tross alt. Dessuten er det uansett tvilsomt om du får dekket alle saksomkostningene. Vi vant, og fikk dekket mesteparten, men måtte betale ca 70000 av egen lomme.

Vi hadde en god sak, og advokaten vår vurderte sjansen for å vinne til 90 %. Men hun sa uttrykkelig at det ALLTID foreligger en prosessrisiko. Dessuten er retten mye psykologi, det høres utrolig ut, men en advokat som hisser på seg dommeren, kan være katastrofalt for saken. Du MÅ derfor velge en advokat med omhu, og du MÅ være sikker på at han/hun har god erfaring fra retten, og har vunnet majoriteten av sakene sine.

Også er det tidsperspektivet. Fristen for behandling i hver rettsinstans er 6 mnd, etter at stevinig osv er meldt inn. Men de blir ofte forsinket, litt avhengig av hvor du bor, og i tillegg tar det tid å forberede sakene, tid før parter avgjør om du skal anke osv.

Du må regne med minst 8 mnd før behandling i tingretten. Dersom det blir anke etter avgjørelsen, tar det minimum 7-8 nye måneder før lagmannsrettsbehandlingen er ferdig,

''Hvor belastende er det egentlig å gå gjennom dette?''

For meg, VELDIG! Motpartens advokater pleier ikke være greie, og det å forholde seg til slike dels feilaktige, dels ondskapsfulle utsagn, var ikke det minste morsomt. De siste ukene før rettssakene, strømmet det på med dokumenter i posten. Jeg klarte til slutt ikke hente posten, og kastet opp hver eneste gang jeg måtte lese gjennom dokumenter som dukket opp.

I selve rettssaken, har du ikke lov til å si et ord uten at du blir bedt om det, og det å sitte og høre på advokater og motpart si ting om deg som er helt hårreisende, uten å kunne si i mot, er helt grusomt.

Jeg løy litt om tidsperspektivet i sta, for å ikke bli gjenkjent. Det har tatt år for meg å komme på plass igjen etter saken, og selve rettsprosessen tok akkurat 2 år tilsammen.

Det er viktig å nevne at dette faktisk var en helt grei sak. Ingen sterke følelser involvert, i utgangspunktet, ingen grusom motpart, selv om det føltes sånn, ingen nære relasjoner i fare. Men vi sto i fare for å gå konkurs hvis vi tapte, og det er klart det var belastende.

Jeg hadde aldri gått til sak for noe som helst, for 500000 kroner. ALDRI!!!

HVis jeg var deg, ville jeg ikke gått til sak dersom sjansen for å få til et ok samarbeid er til stede hvis du lar være. Dersom dine følelser er sånn at du ikke klarer å samarbeide med ham nettopp pga urimelighetene hans nå, så kan du like gjerne gå til sak.Men han kommer IKKE til å bli mer vennlig innstilt til deg etter det,det kan jeg garantere. Det blir ikke lettere etterpå, og økonomien i det, både for deg og han, er uforutsigbar. Uansett hvem som vinner.

Lykke til!

Tusen takk. Av hele mitt hjerte. For et fantastisk innlegg. Akkurat hva jeg trengte å høre.

Jeg sørger over mannen jeg mistet - bildet av en ærbar mann - i den konflikten vi er oppe i nå. Men den sorgen blir ikke mindre av å gå gjennom det du beskriver. Pengene vil ikke rette opp de ordene som har falt. Og barna mine, barna våre, fortjener bedre. Takk.

[Gjest separasjonsutfordringer]

''Er det veldig vanskelig å leve et normalt, godt liv under forberedelse og gjennomføring til rettssak? ''

Det er nærmest umulig å leve normalt i en sånn situasjon. Det er mye jobb med selve forberedelsene, enda vi hadde en advokat som var utrolig flink, og som gjorde det meste selv. Jeg kjenner folk som har hatt dårligere advokater, hvor de måtte gjøre mye selv. Det tok enormt med tid, og har slitt dem, om mulig, enda mer ut enn det slet ut oss.

Vi var i konflikt med en ekstern part, og det er tross alt mye enklere enn å være i konflikt med eks-partner. For å overleve prosessen, er det nesten umulig å unngå at man tolker motparten i verste mening,man KAN bare ikke begynne å føle for motparten, da risikerer man å tape egen sak. Det er mulig i forhold til en motpart man ikke skal ha med å gjøre etterpå, men i forhold til en person man trenger å samarbeide med.....Nei, absolutt ikke! Jeg tør ikke tenke på hvordan det hadde vært å måtte forholde seg til personen etterpå.

Vår sak kostet 450000 i advokatutgifter, med to rettsbehandlinger. (Tingrett og lagmannsrett). Og om du skulle vinne første runde (slik vi gjorde), har du ingen garanti for at motparten ikke anker. Og da har du mistet all kontroll inntil ankebehandlingen er ferdig. Det betyr også at du har mistet kontroll på advokatkostnadene, retten er et tungt apparat å sette i drift, men er den først satt i drift, er den umulig å stoppe enten den ene parten gir seg, eller Høyesterett enten har avgjort saken eller avvist den (de vil neppe behandle en sak som denne, den inneholder ikke noe nytt, som gir behov for prinsippavgjørelser).

Selv om du skulle vinne, er det ikke sikkert at retten vil be motparten dekke saksomkostningene dine. Det kommer an på om de vurdere at han hadde en rimelig sak, tross alt. Dessuten er det uansett tvilsomt om du får dekket alle saksomkostningene. Vi vant, og fikk dekket mesteparten, men måtte betale ca 70000 av egen lomme.

Vi hadde en god sak, og advokaten vår vurderte sjansen for å vinne til 90 %. Men hun sa uttrykkelig at det ALLTID foreligger en prosessrisiko. Dessuten er retten mye psykologi, det høres utrolig ut, men en advokat som hisser på seg dommeren, kan være katastrofalt for saken. Du MÅ derfor velge en advokat med omhu, og du MÅ være sikker på at han/hun har god erfaring fra retten, og har vunnet majoriteten av sakene sine.

Også er det tidsperspektivet. Fristen for behandling i hver rettsinstans er 6 mnd, etter at stevinig osv er meldt inn. Men de blir ofte forsinket, litt avhengig av hvor du bor, og i tillegg tar det tid å forberede sakene, tid før parter avgjør om du skal anke osv.

Du må regne med minst 8 mnd før behandling i tingretten. Dersom det blir anke etter avgjørelsen, tar det minimum 7-8 nye måneder før lagmannsrettsbehandlingen er ferdig,

''Hvor belastende er det egentlig å gå gjennom dette?''

For meg, VELDIG! Motpartens advokater pleier ikke være greie, og det å forholde seg til slike dels feilaktige, dels ondskapsfulle utsagn, var ikke det minste morsomt. De siste ukene før rettssakene, strømmet det på med dokumenter i posten. Jeg klarte til slutt ikke hente posten, og kastet opp hver eneste gang jeg måtte lese gjennom dokumenter som dukket opp.

I selve rettssaken, har du ikke lov til å si et ord uten at du blir bedt om det, og det å sitte og høre på advokater og motpart si ting om deg som er helt hårreisende, uten å kunne si i mot, er helt grusomt.

Jeg løy litt om tidsperspektivet i sta, for å ikke bli gjenkjent. Det har tatt år for meg å komme på plass igjen etter saken, og selve rettsprosessen tok akkurat 2 år tilsammen.

Det er viktig å nevne at dette faktisk var en helt grei sak. Ingen sterke følelser involvert, i utgangspunktet, ingen grusom motpart, selv om det føltes sånn, ingen nære relasjoner i fare. Men vi sto i fare for å gå konkurs hvis vi tapte, og det er klart det var belastende.

Jeg hadde aldri gått til sak for noe som helst, for 500000 kroner. ALDRI!!!

HVis jeg var deg, ville jeg ikke gått til sak dersom sjansen for å få til et ok samarbeid er til stede hvis du lar være. Dersom dine følelser er sånn at du ikke klarer å samarbeide med ham nettopp pga urimelighetene hans nå, så kan du like gjerne gå til sak.Men han kommer IKKE til å bli mer vennlig innstilt til deg etter det,det kan jeg garantere. Det blir ikke lettere etterpå, og økonomien i det, både for deg og han, er uforutsigbar. Uansett hvem som vinner.

Lykke til!

Tusen takk. Av hele mitt hjerte. For et fantastisk innlegg. Akkurat hva jeg trengte å høre.

Jeg sørger over mannen jeg mistet - bildet av en ærbar mann - i den konflikten vi er oppe i nå. Men den sorgen blir ikke mindre av å gå gjennom det du beskriver. Pengene vil ikke rette opp de ordene som har falt. Og barna mine, barna våre, fortjener bedre. Takk.

[Gjest vært i retten]

Tusen takk. Av hele mitt hjerte. For et fantastisk innlegg. Akkurat hva jeg trengte å høre.

Jeg sørger over mannen jeg mistet - bildet av en ærbar mann - i den konflikten vi er oppe i nå. Men den sorgen blir ikke mindre av å gå gjennom det du beskriver. Pengene vil ikke rette opp de ordene som har falt. Og barna mine, barna våre, fortjener bedre. Takk.

Fint du fikk noe ut av det.

Det er naturligvis ikke sikkert at ALLE som går gjennom rettssaker opplever det sånn. Men jeg kjenner en del som har gjort det, i lignende saker som vår, og vi har reagert bemerkelsesverdig likt. (Dette er folk jeg har truffet etter at sakene var over, så det er ikke snakk om at vi påvirket hverandre underveis).

Jeg tror du tjener på, på lang sikt, å velge "the high road", ikke synk til eksens nivå. Og jeg er sikker på at ungene dine tjener på det!

[Katt-ja]

Hei.

Poenget er at verdien fortsatt må eksistere hvis man skal kunne kreve skjevdeling for verdien.

Så hvis du f.eks. arver penger (arv er personlig) iløpet av ekteskapet, og bruker dette til å betale felles gjeld, så eksisterer jo verdien fortsatt ved at din egenkapital blir høyere ved salg/ oppgjør av boligen.

Tilsvarende hvis pengene er brukt til oppgraderinger i boligen som har betydning for boligens verdi.

Samme gjelder hvis du investerer pengene dine i andre varige verdier, som bil, båt, hytte etc. Da vil du kunne kreve skjevdeling for dette ved et oppgjør. ( Indeksregulert etter evt. verditap / fortjeneste)

Bruker man derimot bort arven sin på personlig forbruk eller "fest og fornøyelser" så verdiene er "oppbrukt" når man skal dele, så vil man ikke kunne kreve skjevdeling for hele beløpet. Men hvis det ble oppbrukt i fellesskapet vil det kunne tas med i vedkommendes favør i en "helhetsvurdering" slik som trådstarter beskriver over her.

Det er nok mange faktorer som skal tas med for at et skillsmisse oppgjør skal bli så rettferdig som mulig for begge parter.

Så sjansen er nok desserre stor for at minst en av partene ofte blir misfornøyd med delingen.

Poenget mitt var at pengene er jo ikke akkurat merket - hvordan definere hvilke penger som gikk til hva... Om du skjønner ;-)

[PieLill]

Jeg kan skjønne noe av det han hevder. Men de millionene han har tjent, hadde han ikke kunnet tjene uten meg. Han ser på det utelukkende som sin egen innsats, noe som jeg opplever både feil og sårende. Jeg har passet hans barn, og tilrettelagt for hans karriere, og tilpasset meg ved å leve et liv som muliggjør hans inntekt.

Ifølge han så har jeg bare sittet med bena på bordet hjemme her med barna mens han har jobbet.

DA våkner rettferdighetssansen her hos meg da :-)

Jeg har som sagt ikke forsøkt å ta stilling til konflikten, bare si noe om hvor hans sinne og bitterhet kan komme fra.

mvh

[Sofline]

Jeg har vært i samme situasjon som denne idiotiske mannen. Og vet du hvorfor konfliktnivåene kan bli høye?

Når jeg var skuffet, såret, sint og sa i fra på en skikkelig og respektfull måte at jeg mislikte utroskap og svik fra henne, så var jeg krenkende.

Og en mann som krenket henne ved å si ifra det, han var så skadelig for barna at han måtte bare være helt taus om alt for å få se barna.

For en som var sint på mor måtte jo være skadelig for de, ikke sant?

At mamma har vært utro flere ganger, det er vel ikke særlig krenkende?

Nå har barna blitt litt eldre, fått greie på hvorfor det ble skilsmisse. Tror du de ser på det på samme måte nå?

Idioten har blitt PAPPA, og mamma sitter der bitter og begynner å forstå hvem som skapte konflikten. Kan du gi meg mange veldig gode grunner til å være samarbeidsvillig om penger hvis det ligger så mye løgner bak?

Det jeg vil med dette er å stille spørsmål i stedet for å bare ta stilling til en part fortelling.

Uansett hvor mye galt den andre foreldren har gjort, er det ikke grunn til å krangle foran barna. Og uansett hva den andre parten har gjort (med mindre det er noe som kan skade barna, for eksempel vold), er det ingen unnskyldning for å snakke dritt om den andre forelderen. Hvilken glede har du hatt av å få barna dine til ikke å like moren sin? De har antagelig tatt mer skade av det enn henne.

[Sofline]

Jeg kan skjønne noe av det han hevder. Men de millionene han har tjent, hadde han ikke kunnet tjene uten meg. Han ser på det utelukkende som sin egen innsats, noe som jeg opplever både feil og sårende. Jeg har passet hans barn, og tilrettelagt for hans karriere, og tilpasset meg ved å leve et liv som muliggjør hans inntekt.

Ifølge han så har jeg bare sittet med bena på bordet hjemme her med barna mens han har jobbet.

DA våkner rettferdighetssansen her hos meg da :-)

Jeg har ikke så mye juridisk å by på, men jeg forstår tankegangen din. Jeg sitter nemlig i samme situasjon, bortsett fra at vi ikke har gått fra hverandre (ennå). Mannen min kunne heller aldri hatt den jobben han hadde hatt hvis jeg ikke hadde "ofret" meg og passet barna våre 85% av tiden de skal passes og gjort tilsvarende del av husarbeidet. Allikevel mener han alt de økonomiske er hans fortjeneste, og den lille inntekten min spiller ingen rolle, for den brukes bare på "morsomme" ting som mat, forsikringer og klær til barna.