Utroskap

[EnolaGay]

''Jeg har tenkt på dette og tror at litt av problemene jeg har fått er fordi jeg har vært alt for fornuftig bestandig. Det lønner seg ikke. Det slår bare tilbake på en selv.Jeg avslutter ikke forholdet til mannen min. Det er han jeg vil bli gammel med, men jeg tillater meg å ta en dag av gangen nå, kaste all fornuft over bord, gjøre det jeg har lyst til og være litt egoistisk.''

Jeg kan skrive under på det der. Har vært lei av meg selv pga min forbannede fornuftighet selv, og sett andre bare skli avgårde med sleiphet osv.

Tvangspreget ansvarlig. Kjenner den. ;0)

[Mandolaika]

Da forstår du hvordan jeg tenker :-)

Ja, jeg forstår hvordan du har kommet dit at du tenker som du gjør.

[Mandolaika]

Tvangspreget ansvarlig. Kjenner den. ;0)

''Tvangspreget ansvarlig. Kjenner den. ;0)''

Ja, gjelder både ansvarlighet og samvittighet, ikke alltid like lett.

[Gjest togli]

Jeg har egentlig alltid tenkt at utroskap _aldri_ kan forsvares...., men jeg er ikke så skråsikker lenger..

Hva med et forhold der alle følelser er "døde" og man kun holder sammen for barnas skyld?

Hva med et forhold der den ene f.eks. får en ervervet hjerneskade, får alzheimer etc.. og man ikke ønsker å skilles fra personen da h*n er pleietrengende?

I slike tilfeller tenker jeg at vi kanskje ikke skal dømme den som er utro altfor hardt..

[Gjest togli]

Han er ikke voldelig, men har påtvunget meg en ensom alenetilværelse jeg ikke ønsker ved å pendle. Han må ikke ta den jobben for å ha en jobb.

Det er iallefall ikke grunn god nok til å være utro....

[Gjest togli]

På en måte har jeg forlatt han. Jeg har flyttet, men vi skulle reparere forholdet dette året. Det har vi ikke tid til. Ikke når han er hjemme heller.

Jeg er ikke sint lenger. Har bare resignert. Føler det er han som ønsker dette og ikke er ærlig nok til å si det til meg, så det var min avgjørelse å flytte.

Da er dere vel separerte, og da er det jo ikke lenger snakk om utroskap men at dere begge er frie til å gjøre hva dere vil....

[Gjest Hulderen]

Jeg har egentlig alltid tenkt at utroskap _aldri_ kan forsvares...., men jeg er ikke så skråsikker lenger..

Hva med et forhold der alle følelser er "døde" og man kun holder sammen for barnas skyld?

Hva med et forhold der den ene f.eks. får en ervervet hjerneskade, får alzheimer etc.. og man ikke ønsker å skilles fra personen da h*n er pleietrengende?

I slike tilfeller tenker jeg at vi kanskje ikke skal dømme den som er utro altfor hardt..

De to eksemplene dine er veldig ulike. Der det ikke lenger er følelser, man bare holder sammen for barnas skyld, kan ikke utroskap forsvares. Det er å svikte partneren sin. Ønsker man fortsatt å holde sammen, men ha sex på si, så får man være åpen om det, så partneren kan gjøre det samme, eventuelt ikke lenger ønske å være i forholdet.

Der den ene har fått Alzheimer eller en alvorlig hjerneskade syns jeg det kan forsvares. Der er de ikke lenger likeverdige, og pasienten kan ikke ta et eget valg. Pasienten vil ikke kunne få en ny partner i tilfelle brudd. Her syns jeg at en som fortsatt vil støtte og hjelpe sin partner må kunne ha et forhold på si som den skadde ikke vet om og ikke kan bli såret av.

[Gjest Elextra]

Jeg har egentlig alltid tenkt at utroskap _aldri_ kan forsvares...., men jeg er ikke så skråsikker lenger..

Hva med et forhold der alle følelser er "døde" og man kun holder sammen for barnas skyld?

Hva med et forhold der den ene f.eks. får en ervervet hjerneskade, får alzheimer etc.. og man ikke ønsker å skilles fra personen da h*n er pleietrengende?

I slike tilfeller tenker jeg at vi kanskje ikke skal dømme den som er utro altfor hardt..

''Hva med et forhold der alle følelser er "døde" og man kun holder sammen for barnas skyld?

''

Så lenge man går bak den andres rygg er det utroskap. Man har jo full mulighet til å komme til en forståelse om at forhold/sex på si er greit, evt. så lenge det skjer uten at den andre vet det, men i så fall vil jeg jo ikke bruke betegnelsen "utroskap". I utroskap ligger jo implisitt et tillitsbrudd, og det er aldri ok.

Det andre eksempelet ditt er veldig annerledes og virker litt oppkonstruert.

[Mandolaika]

Jeg har egentlig alltid tenkt at utroskap _aldri_ kan forsvares...., men jeg er ikke så skråsikker lenger..

Hva med et forhold der alle følelser er "døde" og man kun holder sammen for barnas skyld?

Hva med et forhold der den ene f.eks. får en ervervet hjerneskade, får alzheimer etc.. og man ikke ønsker å skilles fra personen da h*n er pleietrengende?

I slike tilfeller tenker jeg at vi kanskje ikke skal dømme den som er utro altfor hardt..

''I slike tilfeller tenker jeg at vi kanskje ikke skal dømme den som er utro altfor hardt..''

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det er så viktig at man skal dømme eller ikke dømme andre for ting de evt. gjør. Man skal være rimelig sikker på å ha alle detaljer på bordet først i alle fall.

[Gjest Hulderen]

''Hva med et forhold der alle følelser er "døde" og man kun holder sammen for barnas skyld?

''

Så lenge man går bak den andres rygg er det utroskap. Man har jo full mulighet til å komme til en forståelse om at forhold/sex på si er greit, evt. så lenge det skjer uten at den andre vet det, men i så fall vil jeg jo ikke bruke betegnelsen "utroskap". I utroskap ligger jo implisitt et tillitsbrudd, og det er aldri ok.

Det andre eksempelet ditt er veldig annerledes og virker litt oppkonstruert.

Jeg syns ikke det andre eksempelet er oppkunstruert. Jeg vil tro det er inspirert av saken som nå er i media: Han som er hjerneskadet etter å ha fått isklumper i hodet. Kjæresten hans er veldig ung, og intil for et halvt år siden kunne han bare uttrykke seg ved å blunke.

Hva med kona til Henry T Olsen? De hadde akkurat blitt sammen da han utviklet sykdommen. Nå kjennet han henne ikke igjen. Jeg syns det kan forsvares om hun har behov for å ha noen på si.

[Gjest togli]

De to eksemplene dine er veldig ulike. Der det ikke lenger er følelser, man bare holder sammen for barnas skyld, kan ikke utroskap forsvares. Det er å svikte partneren sin. Ønsker man fortsatt å holde sammen, men ha sex på si, så får man være åpen om det, så partneren kan gjøre det samme, eventuelt ikke lenger ønske å være i forholdet.

Der den ene har fått Alzheimer eller en alvorlig hjerneskade syns jeg det kan forsvares. Der er de ikke lenger likeverdige, og pasienten kan ikke ta et eget valg. Pasienten vil ikke kunne få en ny partner i tilfelle brudd. Her syns jeg at en som fortsatt vil støtte og hjelpe sin partner må kunne ha et forhold på si som den skadde ikke vet om og ikke kan bli såret av.

''De to eksemplene dine er veldig ulike. Der det ikke lenger er følelser, man bare holder sammen for barnas skyld, kan ikke utroskap forsvares. Det er å svikte partneren sin. Ønsker man fortsatt å holde sammen, men ha sex på si, så får man være åpen om det, så partneren kan gjøre det samme, eventuelt ikke lenger ønske å være i forholdet.''

Jeg er tildels enig. Var selv i samme situasjon i noen år, men kunne aldri vært utro av den grunn. På den annen side kjenner jeg folk som av ulike grunner ikke kan gå fra partneren sin...og jeg tror jeg kan forstå det i de tilfellene..

''Der den ene har fått Alzheimer eller en alvorlig hjerneskade syns jeg det kan forsvares. Der er de ikke lenger likeverdige, og pasienten kan ikke ta et eget valg. Pasienten vil ikke kunne få en ny partner i tilfelle brudd. Her syns jeg at en som fortsatt vil støtte og hjelpe sin partner må kunne ha et forhold på si som den skadde ikke vet om og ikke kan bli såret av.''

Jeg er enig... Da er det nesten bedre å ikke vite..

[Gjest togli]

''Hva med et forhold der alle følelser er "døde" og man kun holder sammen for barnas skyld?

''

Så lenge man går bak den andres rygg er det utroskap. Man har jo full mulighet til å komme til en forståelse om at forhold/sex på si er greit, evt. så lenge det skjer uten at den andre vet det, men i så fall vil jeg jo ikke bruke betegnelsen "utroskap". I utroskap ligger jo implisitt et tillitsbrudd, og det er aldri ok.

Det andre eksempelet ditt er veldig annerledes og virker litt oppkonstruert.

Ja, utroskap er det uansett, men det kan være forståelig... Se ellers mitt svar til Hulderen.

[Gjest togli]

''I slike tilfeller tenker jeg at vi kanskje ikke skal dømme den som er utro altfor hardt..''

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det er så viktig at man skal dømme eller ikke dømme andre for ting de evt. gjør. Man skal være rimelig sikker på å ha alle detaljer på bordet først i alle fall.

Helt klart! Men vi mennesker har en tendens til å dømme allikevel :/

[Dorthe]

Jeg syns ikke det andre eksempelet er oppkunstruert. Jeg vil tro det er inspirert av saken som nå er i media: Han som er hjerneskadet etter å ha fått isklumper i hodet. Kjæresten hans er veldig ung, og intil for et halvt år siden kunne han bare uttrykke seg ved å blunke.

Hva med kona til Henry T Olsen? De hadde akkurat blitt sammen da han utviklet sykdommen. Nå kjennet han henne ikke igjen. Jeg syns det kan forsvares om hun har behov for å ha noen på si.

Hvordan vet du at de ikke har sex da? Vi vet jo ikke det. Jeg tror folk har sex i mange situasjoner hvor andre innbiller seg at de ikke har sex. Kanskje sex er en av de tingene som gjør at de framdeles holder sammen.

[Dorthe]

Jeg synes det kan forsvares dersom den ene ikke ønsker sex. En annen ting er hvis man ikke kan ha sex, men det kan vel de fleste. Det er mange måter å ha sex på, sex er ikke bare samleie.

[morsan]

Kanskje der ektefellen har forsvunnet og har vært borte veldig lenge, men ennå ikke erklært død?

[morsan]

''Hva med et forhold der alle følelser er "døde" og man kun holder sammen for barnas skyld?

''

Så lenge man går bak den andres rygg er det utroskap. Man har jo full mulighet til å komme til en forståelse om at forhold/sex på si er greit, evt. så lenge det skjer uten at den andre vet det, men i så fall vil jeg jo ikke bruke betegnelsen "utroskap". I utroskap ligger jo implisitt et tillitsbrudd, og det er aldri ok.

Det andre eksempelet ditt er veldig annerledes og virker litt oppkonstruert.

''Det andre eksempelet ditt er veldig annerledes og virker litt oppkonstruert.''

Jeg så en dokumentar på tv for en tid tilbake, om en mann som hadde falt og slått hodet i asfalten og blitt alvorlig skadet. Kona sto ved hans side, og ville fortsette å være gift med han. Men han bodde på et "hjem" og hun snakket om muligheten av å etterhvert være sammen med en mann igjen, men uten å skille seg.

[Gjest Hulderen]

Hvordan vet du at de ikke har sex da? Vi vet jo ikke det. Jeg tror folk har sex i mange situasjoner hvor andre innbiller seg at de ikke har sex. Kanskje sex er en av de tingene som gjør at de framdeles holder sammen.

Jeg vet ikke om Henry T Olsen og kona har sex, det var dumt av meg å bruke dem som eksempel.

La oss tenke oss et fiktivt par i tilsvarende situasjon. Selv om de har sex, så er det også andre behov man trenger å få dekket ved siden av. Å ha en partner som er likeverdig, som man kan planlegge og diskutere med, ikke bare være orelder for. Samtidig er man så glad i den skadde at man ikke ønsker å forlate vedkommende. Noen tar også ekteskapsløftet "i gode og vonde dager" alvorlig. De syns jeg at må kunne ha et forhold på si.