Amøbeinfeksjon

[Gjest Veldigbekymretmor]

Hei, jeg har et særegent spørsmål. Ettersom jeg kan gjenkjennes i det jeg spør om, og ettersom jeg tror at spørsmålet mitt vil være lite allmennyttig for andre, ber jeg om at spørsmålet mitt slettes dersom mulig. Jeg sliter i stor grad med angst. Det har jeg gjort hele livet. Det som imidlertid utløste at jeg nærmest ble handikappet av angst, var at jeg for snart tre år siden jobbet på et laboriatorium, hvor jeg som en del av stipendiatet mitt skulle dyrke opp en amøbe fra miljøet, til bruk til co-kultur for studier med bakterier og lignende. Dette var ikke på human forskning, men i forbindelse med bakterier på fisk. Jeg klarte da altså å isolere en amøbe, og få den til å vokse opp, på agar i petriskåler. Jeg fulgte vanlig, normal lab-teknikk, med arbeid i avtrekkskap med mer, men jeg måtte ha skålene ut på labbenken i fri luft for å kunne observere amøbene under lupe. Amøbene vokste godt, og vi fikk etter få dager mange skåler med amøber, med både sporer og de i aktiv voksefase. Etter en uke fikk vi resultatet av PCR med sekvensering, og det viste seg at amøben jeg hadde dyrket opp var en nær slektning til Achanthamoeba castellanii. Jeg leste meg opp på denne, og fant da raskt ut at denne amøben potensielt er humanpatogen, og at den kan gi dødelig infeksjon i de fleste organer og vev, men da spesielt i hjernen, med GAE som følge, og dødelig utgang i de aller fleste tilfeller. Ettersom jeg jobbet som forsker hadde jeg jo tilgang på all literatur, også på medisinsk avd., så jeg leste ALT, og fant ut at amøben i størst grad gir infeksjon hos utsatte grupper, som alkoholikere, diabetikere, pasienter på cellegift eller med transplanterte organer med mer. Men, også gravide står nevnt på listen i deler av litteraturen. Jeg var på dette tidspunktet gravid, i ca uke 6-7 da jeg jobbet med amøben. Resultatet var at jeg gikk inn i en årelang periode med ekstrem angst for at jeg skal ha blitt smittet med denne amøben. Jeg fant jo ut at forløpet kan være kronisk og svært langsomt, det står nevnt ulike forløp i litteraturen, men det står også at inkubasjonstiden kan være opptil år. Jeg tenker jo at jo friskere jeg er ellers, jo lenger er inkubasjonstiden, så selv nå etter snart TRE ÅR (det er tre år siden jeg jobbet med denne i september), går jeg enda og venter på at jeg skal oppdage denne dødelige sykdommen og dø fra mine barn. Det er svært hemmende. Jeg har vært gjennom et bredt spekter av ”annerledesheter” i kroppen som jeg har trodd at kan være amøbeinfeksjon, alt fra vanlige kviser (den gir noduler i huden) til endringer i pust til vanlige halsinfeksjoner med mer. Følgende symptomer skremmer meg nå for tiden: jeg har alltid hatt litt problemer med ørene (kløe i øregangene på grunn av allergi mm), men nå har jeg i lenger tid hatt øresus og av og til litt vondt i øregangen på høyre øre, samt ofte litt ”klikking” i øret når jeg tygger mm. I tillegg har jeg på det høyre øye fått påvist nedsatt syn, jeg har nå -0,75 i synsnedsettelse på dette øyet. Min søster, som snart er utdannet lege, har forsøkt å forklare meg at dette skyldes det faktum at jeg har en hornhinnefeil på dette øyet, og at det er derfor jeg har blitt lettere nedsatt i synet. Jeg tenker jo da at det heller er synsnerven, eller hornhinnen som er ”spist opp” av amøber. Av og til er jeg litt rød på hornhinnen på dette øyet, etter dusjing og lignende. Det er også skummelt. Jeg tenker at siden jeg også har øresus på samme side av hode, at det også er amøben som da sitter i øret mitt og vokser til granulomer. Jeg har også litt lettere rykninger på denne siden av hodet, slike som alle har, og som jeg også har på andre siden av hodet, men jeg synes det er en anelse mer på den høyre siden. Dette tillegger jeg da også en amøbesykdom. Jeg har jobbet aktivt med tankemønstrene mine og fått det mye bedre enn jeg hadde før, men enda hemmer dette meg mye. Flere andre enn meg har jobbet med denne amøben på laboratoriet, og det er i noen studier sagt at det er usannsynlig at man kan smittes av denne ved vanlig jobbing på laboratoriet, men det at jeg var tynn + gravid, tolker jeg som at betyr at jeg er i stor fare. Jeg vet i tillegg at disse amøbene finnes overalt, i jord og i kjøleskap med mer og at jeg derfor ikke var i større fare på laben, men her tenker jeg at jeg jo jobbet med så store doser, at jeg var mer utsatt. Jeg vet at det finnes kur, men her tenker jeg at jeg da må være flink nok mor, og ta kontakt ofte og tidlig med legen, slik at det kan påvises på et tidlig stadium og jeg kan overleve. Jeg er også redd for at jeg skal ha fått sporer i kroppen, som så ligger latent og kan blusse opp til en infeksjon en gang. Jeg har fått prøver fra spytt med mer fått analysert med PCR på laboratoriet der jeg jobbet, de var negative. Jeg tok MR av hodet 9 mnd etter (men uten kontrastvæske pga amming), den var uten tegn til lesjoner. Jeg har gått jevnlig til lege, vært hos mikrobiolog med mer, uten at jeg er blitt beroliget. Så. Om du kan snakke meg til fornuft, med å si at jeg kan slutte å tenke på dette, vil du hjelpe en hel familie. Det er veldig ensomt dette, fordi denne amøben er så sjelden, er det jo ikke så mange som kan berolige meg. Det vil være til uvurderlig hjelp om du kan med stor sikkerhet avkrefte at jeg kan ha blitt infisert, eller bære på sporer som snart vil infisere meg, slik jeg tror. På forhånd TUSEN TAKK.

[Miklos Degre, Dr Med Spesialist i mikrobiologi]

Hei, Jeg har en sterk mistanke om at du kan mer om denne amøbearten enn en "hjemmeutdannet" mikrobiolog uten spesiell erfaring fra amøbebefengte deler av verden. Men jeg har forsøkt å følge i dine fotspor og sett etter den i litteraturen. Det er relativt lite de fleste lærebøker skriver om Acanthamoeber, og i særdeleshet lite om A. castellani. A. castellani, slik jeg har funnet ut fra litteraturen, er en interessant organisme sett fra biologens synspunkt, men i vesentlig mindre grad som et medisinsk problem. Det er, som du selvfølgelig vet utmerket, spesielt to humane sykdommer Acanthamøber (men ikke spesielt A. castellani) er assosiert med: keratitt, eller hornhinnebetennelse, overført enten ved kontaktlinser eller mer sjeldent ved luftbåren infeksjon. Den andre sykdommen som nevnes er encefalitt, spesielt hos immunsupprimerte pasienter. Etter det jeg skjønner er det ingenting som peker i retning av at du skulle ha en svekket immunsystem. Du nevner riktig nok noen symptomer fra dine øyer, men jeg får ikke din beskrivelse til å stemme med en slik infeksjon som beskrives ved Acanthamøber. Jeg har ingen tro på at dine symptomer fra ørene har noe som helst med en slik infeksjon å gjøre.

Som sagt, jeg vil ikke oppfatte meg selv som ekspert på disse mikroorganismer, men ut fra minmer generell erfaring og kunnskaper ville jeg ikke bekymret meg, hvis jeg var i ditt sted. Og tre år begynner å bli rimelig lang tid. Håper at en noe generell argumentering svekker dine mistanke om at du har noe med en sliki infeksjon å gjøre. Prøv å glemme det.

[Gjest togli]

Med de symptomene du har tror jeg faktisk at også jeg er smittet av denne amøben;)

Fra spøk til alvor - du innser vel at dette kun sitter i ditt hode og at du må bestemme deg for å legge bort de dumme og ødeleggende tankene.... Det er nok mye større risiko for at du skal komme ut for en alvorlig bilulykke enn at du har "noe" latent i kroppen...

Slapp av og ikke ødelegg år av livet ditt på noe som ikke vil skje!

[Seasoned wayfarer]

På 25.6.2011 den 10.24, Gjest togli skrev:

Med de symptomene du har tror jeg faktisk at også jeg er smittet av denne amøben;)

Fra spøk til alvor - du innser vel at dette kun sitter i ditt hode 

Slapp av og ikke ødelegg år av livet ditt på noe som ikke vil skje!

Det er nok riktig. I tillegg har du, som alle andre, også noen milliarder andre prozoer, amøber, ormer, midd, bakterier osv. Hele kroppen er en fauna av et økosystem av ulike livsformer hvor mesteparten av arvematerialet i cellene i kroppen (som noen omtaler som «sin») ikke har menneskelig DNA.

Og de sitter ikke kun i hodet (tinnitus kan for eksempel godt være forskyldt av midd).

Jeg tror ikke det egentlig er noen grunn til å slappe av. Det er jo disse små krypene som før eller siden tar knekken på oss alle og enhver. Men når det gjelde covid-19 tror jeg man kan ta det helt med ro.

[laban]

4 timer siden, Seasoned wayfarer skrev:

Jeg tror ikke det egentlig er noen grunn til å slappe av. Det er jo disse små krypene som før eller siden tar knekken på oss alle og enhver. Men når det gjelde covid-19 tror jeg man kan ta det helt med ro.

Tråden er fra 2011, så problemet er trolig løst nå - på en eller annen måte...