Hvor mye tid sammen?

[Gjest Biate]

Så var ferien her. Jeg har også i år lang ferie. Barna er dratt til pappa og kommer ikke tilbake før i august. Min samboer jobber enda noen uker, men så er det 4 uker ferie sammen.

Jeg burde egentlig være fornøyd med dette, men i stedet synes jeg sommeren blir et langt mareritt. Min samboer vil helst være hjemme å slappe av, pusle med sitt i garasjen eller se tv. Jeg blir rastløs og kjeder meg og greier ikke finne på noen ting.

Jeg har dyr som jeg liker å stelle med. Grønnsakhage og blomster. Jeg baker og steller huset. Men jeg føler meg alltid så alene om dette. Vi har stort hus, og pc og tvstue ligger i en annen del av huset. Min samboer oppholder seg oftest der. På timesvis. Jeg savner hans nærvær og småprat mens jeg gjør ting. At vi gjør ting sammen. Hjemme.

Vi har vært sammen i 4 år. Vi har mine og dine barn og dette fungerer greit. Vi er glade i hverandre og har lite konflikter.

Det blir feil hvis jeg krever at han skal bruke mer tid sammen med meg. Men jeg føler meg ensom og alene.

Hvordan har dere det hjemme? Har dere mye tid sammen? Og er det vanlig å ikke engang sette seg ned med et måltid sammen iløpet av dagen? Eller bare sitte å småprate over en kaffekopp?

[laban]

Vi har heller ikke noe sånt superidyllisk familieliv. Men vi spiser alltid middag sammen, hvis ikke praktiske årsaker gjør det vanskelig.

Det er vanskelig å endre etablerte fritidsmønstre når dere er hjemme, spesielt hvis bare én er interessert i det. Reis bort - lån bort dyra og finn en restplass til et sted ingen av dere har vært!

[Gjest Elextra]

Vi heller ikke veldig mye sammen, men av annen grunn enn dere: Vi er rett og slett ikke så mye hjemme samtidig. I feriene er vi stort sett sammen hele tiden, men da ikke hjemme.

Utpå kvelden på hverdager samles vi gjerne i sofaen, enten med bøker/aviser/PC og/eller ser litt på TV.

Vil ikke si vi er sammen om diverse pusling i huset, akkurat, det gjør vi litt på hver kant. Men vi bidrar begge to.

[Gjest Nickløsheletida]

Dere har ferie i 4 uker sammen og han vil være hjemme,se tv og pusle i garasjen? En slik ferie høres nitrist ut. Har du en venninne du kan reise med?

[Kalevaala]

''pc og tvstue ligger i en annen del av huset. Min samboer oppholder seg oftest der. På timesvis. Jeg savner hans nærvær og småprat mens jeg gjør ting. At vi gjør ting sammen. Hjemme.''

Jeg tenkte raskt at han fremstår som introvert, og du som ekstrovert.

Essensen av forskjellen er:

"introverte søker lavere grad av stimulans enn ekstroverte."

Du må jo bare fortelle ham at du mistrives med å ha det slik, og så må dere sammen se om dere kan nærme dere hverandres behov.

Du kan jo ta en titt på disse linkene om du vil, og se om noe av det stemmer for dere.

http://no.wikipedia.org/wiki/Introversjon_og_ekstroversjon

http://www.suite101.com/content/the-introvert-a13661

http://giftedkids.about.com/od/glossary/g/extrovert.htm

[meg__123!]

Vi er sammen ganske mye. Eneste gangene vi ikke er sammen er da vi jobber, han er å spiller fotball/er på lsk kamper, med kompiser og slike ting...

Hadde syntes det var kjedelig om vi fikk lite tid sammen. Men det er jo perioder hvor vi kanskje ikke er like mye sammen også....

[Gjest Repriseinnlegg]

Den evige klassiker her inne.

Par treffer hverandre, får barn, og går deretter fra hverandre.

Så treffes nye partnere med samme bakgrunnshistorie, og så begynner problemene.

Herregud - at dere gidder !

Tenker dere av og til på hva barna tenker oppi det hele ?

[Sør]

Den evige klassiker her inne.

Par treffer hverandre, får barn, og går deretter fra hverandre.

Så treffes nye partnere med samme bakgrunnshistorie, og så begynner problemene.

Herregud - at dere gidder !

Tenker dere av og til på hva barna tenker oppi det hele ?

''

Tenker dere av og til på hva barna tenker oppi det hele ?''

Formodentlig at hvis det ikke var slik, så ville ikke ungene blitt født!

Med vennlig hilsen

[Dorthe]

Jeg hadde reist på ferie med noen andre, jeg hadde ikke orket å være hjemme hvis jeg var deg. Det høres da ikke ut som ferie for meg.

[Ifa-pastillen]

Hadde det slik 9 år.

Fikk nok tilslutt og det ble over for et par år siden.

Beste avgjørelsen noensinne, slik vil jeg ikke ha det igjen.

[Gjest kjære vene deg]

Den evige klassiker her inne.

Par treffer hverandre, får barn, og går deretter fra hverandre.

Så treffes nye partnere med samme bakgrunnshistorie, og så begynner problemene.

Herregud - at dere gidder !

Tenker dere av og til på hva barna tenker oppi det hele ?

PMS?

[Gjest Repriseinnlegg]

PMS?

Neida, ikke nå.

Men forfor gidde å svare her inne.

Det er jo dette som er den klassiske kjernefamilien nå.

Jeg ser ærlig talt ingenting som trådstarter og den "nye" samboeren har felles.

Når det blir slik at ferien blir et "problem", for da skal man forsøke å sette sammen tid til hverandre, ja da er det lov å tenke på veien videre.

[Gjest Repriseinnlegg]

''

Tenker dere av og til på hva barna tenker oppi det hele ?''

Formodentlig at hvis det ikke var slik, så ville ikke ungene blitt født!

Med vennlig hilsen

Et veldig rart svar.

Jeg er selv skilsmissebarn, og vokst opp med søsken og halvsøsken.

Jeg har vært vitne til den evige tautrekkingen mellom mor og far.

Jeg har vært vitne til mange partnere til begge mine foreldre.

Og ikke minst kranglingen mellom min mor og han som er far til mine halvsøsken. Altså ikke MIN far., men far til mine brødre, eh..

Spør om noen tenker på meg, og mitt syn på dette.

Og så klages det på at noen velger et liv nede på Plata istedet.

[Gjest Hulderen]

''

Tenker dere av og til på hva barna tenker oppi det hele ?''

Formodentlig at hvis det ikke var slik, så ville ikke ungene blitt født!

Med vennlig hilsen

Leste du innlegget du svarte på, ellet bare kopierte du det? Repriseinnlegg mener selvsagt de barna som alt ER født, og som må se sine foreldre stadig bytte partnere.

At partnere har problemer, er ikke det som førte til at barna ble født, får vi da håpe.

[Gjest Biate]

Neida, ikke nå.

Men forfor gidde å svare her inne.

Det er jo dette som er den klassiske kjernefamilien nå.

Jeg ser ærlig talt ingenting som trådstarter og den "nye" samboeren har felles.

Når det blir slik at ferien blir et "problem", for da skal man forsøke å sette sammen tid til hverandre, ja da er det lov å tenke på veien videre.

''Jeg ser ærlig talt ingenting som trådstarter og den "nye" samboeren har felles.''

Vi bor sammen fordi vi elsker hverandre. Vi har vært sammen i 4 år og vi er stadig like forelsket. For meg er det mye å bygge videre på. Men vi har ulike syn på ferie og hva det innebærer. Og jeg har lang ferie, uten barn. Og ønsker noe mere en å være hjemme å pusle rundt blomsterpottene. Jeg kunne jo selvsagt reist vekk sammen med andre, eller besøkt familie som bor et stykke unna. Men jeg ønsker fremdeles at vi skal gjøre noe sammen.

[Gjest Biate]

Et veldig rart svar.

Jeg er selv skilsmissebarn, og vokst opp med søsken og halvsøsken.

Jeg har vært vitne til den evige tautrekkingen mellom mor og far.

Jeg har vært vitne til mange partnere til begge mine foreldre.

Og ikke minst kranglingen mellom min mor og han som er far til mine halvsøsken. Altså ikke MIN far., men far til mine brødre, eh..

Spør om noen tenker på meg, og mitt syn på dette.

Og så klages det på at noen velger et liv nede på Plata istedet.

''Et veldig rart svar. Jeg er selv skilsmissebarn, og vokst opp med søsken og halvsøsken. Jeg har vært vitne til den evige tautrekkingen mellom mor og far. Jeg har vært vitne til mange partnere til begge mine foreldre. Og ikke minst kranglingen mellom min mor og han som er far til mine halvsøsken. Altså ikke MIN far., men far til mine brødre, eh..''

Heldigvis har vi det ikke slik her da. Jeg har aldri verken tenkt eller sagt et vondt ord om barnas pappa. Han regnes som en av våre beste venner. Han er en hyppig gjest hos oss, og vi samarbeider helt flott om barna. Jul og bursdager er vi alltid samlet alle sammen og jeg synes jeg er kjempeheldig som har det slik.

[nitty-gritty]

Jeg synes det er slitsomt å være tilgjengelig for noen hele tiden. Så når jeg slipper å være der for ungene, så vil jeg aller helst slippe å være der for sambo også.

Når det er sagt så tar jeg hensyn som best jeg kan til hans behov, men jeg blir ganske sliten av det.

Alle familier er forskjellige, så dette må dere nesten bare diskutere og forhandle om. Prøv å skape en vinn-vinn situasjon hvor målet er at ingen forsaker noe viktig, men begge får.