Blir skuffet av kjæresten

[Gjest i siste rekke..]

I dag igjen skjedde det.. Kjæresten overtok samværet med barnet sitt. Jeg får hjem mine til uken.

Gikk for å handle og fikk se de to på en kafe.

Jeg gikk forbi vinduet og da tok det 30 sek før han ringte og lurte på om jeg ville komme og spise middag med de, for han syntes han så meg..

Jeg sa jeg hadde sett de, og at det ikke passet (hadde handlet middag), men sa han kunne ha ringt før.. Da svarte han ikke, men sa han ringte fordi han ville ha meg til bords...

Jeg synes det er rart at han ringer først når han har sett meg og det er fare for at jeg kunne ha sett de. Blir litt krampeaktig.

Hvorfor kunne han ikke ringt på vei til cafeen? Da var jeg ferdig på jobb og kunne gått rett dit.

Slik er det bestandig. Når han har barnet sitt, "glemmer" han meg. Jeg synes det er dårlig gjort, og virker merkelig.

[Onsdag1365380628]

Det syns jeg ikke er noe å bli skuffet over. Han ringte og ba deg på middag og du sturer fordi han ikke ringte før. Og slik er det alltid når han har barnet sitt....noen ganger kommer barna i første rekke og slik skal det også være. Mener jeg.

[Gjest togli]

Klart du kommer etter barna! Jeg ville aldri hatt en mann som ikke satte barna sine før meg..... Du som har barn selv setter vel alltid dine barn først? Jeg synes du overreagerer kraftig nå.... Du ble faktisk invitert på middag!

[Gjest Hulderen]

Selvsagt kommer du bak barnet hans i rekken. Sånn er det når man får en partner som har barn fra før.

Gjør ikke du det samme? Lar dine barn komme først? Hvis ikke bør du tenke gjennom dine prioriteringer.

I denne situasjonen spiller det vel ingen rolle om han ringte et kvarter før eller ikke. Han så deg, og fikk lyst til å være sammen med deg, selv om han hadde barnet sitt. Det er vel bra?

Men hvorfor bare gikk du forbi vinduet uten å ta kontakt? Det syns jeg er en merkelig oppførsel overfor kjæresten sin.

[candyqueen_83]

Hæ? Jeg skjønner ikke hva du klager over jeg? Han var ute og spiste med barnet sitt, og ringte for å be deg spise med dem. Hva er det å sutre over?

[tonie]

De har vel kanskje behov for litt alenetid en gang iblant? Det synes jeg det er rart du ikke forstår som har barn selv. Å late som du ikke så dem og de greiene der er noe av det mest barnslige og tullete jeg har hørt fra et voksent menneske.

[Gjest GPn]

Du vil forstå hans prioriteringer bedre når du blir myndig.

[morsan]

Så hyggelig at han tar med seg barnet sitt på kafé! Og jeg synes det er hyggelig at skilte foreldre kan gjøre ting med barna sine uten alltid å ha steforelderen med på slep.

Jeg synes dessuten det bare skulle mangle at man setter barnet sitt først. Setter du samboeren foran barna dine?

Hvorfor gikk du forbi vinduet uten å ta kontakt? Du fremstår som ganske snurt, synes jeg.

[Gjest winda]

Du virker ikke spesielt voksen. Det bør være en selvfølge at han setter barnet sitt foran deg. Det er noe du bare må finne deg i!

[mariaflyfly]

Må innrømme at jeg ikke helt forstår hvorfor du reagerer som du gjør.

[Dorthe]

Han glemmer deg ikke, han trenger å tilbringe tid med barnet sitt alene. Jeg synes han var veldig grei som ringte og spurte om du ville spise med dem da han så deg.

[ShitDiddelyDo]

Det er i hvert fall ikke rart det er krig i verden.

[Gjest i siste rekke]

Jeg skimtet de da jeg omtrent var forbi, og de satt og snakket med noen jeg ikke aner hvem er.

Når han gjør det på den måten, blir jeg usikker, og går heller hjem.

Han ber seg til meg på middag når jeg har ungene. Poenget er, at han aldri inklurderer meg og mine barn i noe, mens de skal ha med seg alt vi gjør, samt ha samme "behandling" av min familie som det vi får.

En ting er at vi inkluderer, men jeg hadde satt pris på å få litt tilbake. Jeg hører ikke fra ham når han har barnet sitt *(annen hver uke). Hvordan skal vi da bli kjent?

[Gjest i siste rekke]

Selvsagt kommer du bak barnet hans i rekken. Sånn er det når man får en partner som har barn fra før.

Gjør ikke du det samme? Lar dine barn komme først? Hvis ikke bør du tenke gjennom dine prioriteringer.

I denne situasjonen spiller det vel ingen rolle om han ringte et kvarter før eller ikke. Han så deg, og fikk lyst til å være sammen med deg, selv om han hadde barnet sitt. Det er vel bra?

Men hvorfor bare gikk du forbi vinduet uten å ta kontakt? Det syns jeg er en merkelig oppførsel overfor kjæresten sin.

Når han går ut og spiser, uten at jeg vet om det, har det blitt til at jeg holder meg unna.

I starten reiste han fra meg og på kafe alene. Ville ikke ha meg med, for det var "hans greie". Når jeg en gang gikk bort til ham da de satt på kafe, for å si hei, ble han sur og sa"Det hjelper visst ikke å gjemme seg".

Hva han mente med det forstår jeg egentlig ikke, men de episodene har gjort meg usikker.

Det at han unngår meg når han har barnet sitt, sårer meg. Vi blir jo aldri skikkelig kjent.

Og ja, da kan jeg nok bli litt furten, som noen kaller det. Men det er nok mer enn bare episoden i dag.

[laban]

Du føler at du kommer "i siste rekke" fordi han også vil ha litt alenetid med barnet?

Hvis han hadde planlagt og tenkt og fundert på forhånd, kunne han selvsagt ha ringt deg litt før. Han er kanskje ikke den typen - svært mange menn er faktisk ikke det. Hvis du pleier å sende såpass doble signaler (du vil egentlig gjerne spise med dem, men sier at det ikke passer fordi invitasjonen kommer til litt feil tid), gjør du det ikke spesielt lett for ham.

Det finnes menn som er sammen med kjæresten 24 / 7, men _bare_ når de har barna sine, for å ha noen å dele de praktiske utfordringene (bråk, matlaging, klesvask osv.) med, men er mindre oppmerksomme når barna er hos moren. Hadde det vært bedre, synes du?

[Gjest i siste rekke]

Du føler at du kommer "i siste rekke" fordi han også vil ha litt alenetid med barnet?

Hvis han hadde planlagt og tenkt og fundert på forhånd, kunne han selvsagt ha ringt deg litt før. Han er kanskje ikke den typen - svært mange menn er faktisk ikke det. Hvis du pleier å sende såpass doble signaler (du vil egentlig gjerne spise med dem, men sier at det ikke passer fordi invitasjonen kommer til litt feil tid), gjør du det ikke spesielt lett for ham.

Det finnes menn som er sammen med kjæresten 24 / 7, men _bare_ når de har barna sine, for å ha noen å dele de praktiske utfordringene (bråk, matlaging, klesvask osv.) med, men er mindre oppmerksomme når barna er hos moren. Hadde det vært bedre, synes du?

Nei, jeg sier ikke at det er bedre.

Jeg hadde akkurat vært og handlet meg middag, fordi jeg ikke regnet med å høre fra ham, nå når han har hentet datteren sin. Hadde jeg ikke det gjort, kan det hende jeg hadde snudd og heller kjøpt meg den hamburgeren sammen med de.

Jeg synes det ville vært hyggelig om han ringte og spurte meg, og ikke ringe når det var fare for at jeg hadde sett dem. På 3 år, har han ringt meg 3 ganger når han har datteren sin. Ikke veldig oppløftende å ha et forhold annenhver uke.

[laban]

Nei, jeg sier ikke at det er bedre.

Jeg hadde akkurat vært og handlet meg middag, fordi jeg ikke regnet med å høre fra ham, nå når han har hentet datteren sin. Hadde jeg ikke det gjort, kan det hende jeg hadde snudd og heller kjøpt meg den hamburgeren sammen med de.

Jeg synes det ville vært hyggelig om han ringte og spurte meg, og ikke ringe når det var fare for at jeg hadde sett dem. På 3 år, har han ringt meg 3 ganger når han har datteren sin. Ikke veldig oppløftende å ha et forhold annenhver uke.

Hvis du mener at dere alle tre har vært sammen kun en håndfull ganger i året i løpet av tre år, er jeg enig i at det virker svært lite.

Desto større grunn til å benytte anledningen i dag når han faktisk tok initiativet

synes

[Kalevaala]

Nei, jeg sier ikke at det er bedre.

Jeg hadde akkurat vært og handlet meg middag, fordi jeg ikke regnet med å høre fra ham, nå når han har hentet datteren sin. Hadde jeg ikke det gjort, kan det hende jeg hadde snudd og heller kjøpt meg den hamburgeren sammen med de.

Jeg synes det ville vært hyggelig om han ringte og spurte meg, og ikke ringe når det var fare for at jeg hadde sett dem. På 3 år, har han ringt meg 3 ganger når han har datteren sin. Ikke veldig oppløftende å ha et forhold annenhver uke.

'' Ikke veldig oppløftende å ha et forhold annenhver uke.''

Det går helt fint an å ha et forhold annenhver uke. Jeg har det.

Annenhver uke har jeg barna hos meg, og han hos seg. Da er vi sjelden sammen som kjærester. Vi bor hver for oss og har fullt fokus på barna den uken.

Det hender at vi møtes til lunsj i løpet av uken om det passer slik i arbeidstiden, og en meget sjelden gang er vi sammen + alle barna i helgen. Ellers er vi hver for oss, og sier bare god natt (i en times tid ;-) hver kveld.

[Kalevaala]

Jeg forstår godt at han har behov for å ha litt tid alene med barnet sitt den første dagen de er sammen i sin samværsuke (?)

Det er også fullt forståelig at han setter barnet sitt først. Det er akkurat som det skal være.

[100%ull]

.

Jeg tror jeg forstår følelsen du har...

Du føler deg utestengt...og ikke inkludert av den flokken som du nå tilhører...

Det er en vond følelse å bli utestengt fra felleskapet...og det er veldig godt tegn at du ønsker å være inkludert sammen med kjæresten og barnet hans...

Jeg syns du skal snakke med kjæresten din om hvor viktig det er å være endel av dette felleskapet...og det er også veldig viktig at du får være mye sammen med barnet for at dere skal danne gode relasjoner...

På den måten vil du også se at de kan være sammen med hverandre uten at du er tilstede...nettopp fordi at du har en følelse med å være endel av felleskapet...

*********