Blir skuffet av kjæresten

[Kalevaala]

.

Jeg tror jeg forstår følelsen du har...

Du føler deg utestengt...og ikke inkludert av den flokken som du nå tilhører...

Det er en vond følelse å bli utestengt fra felleskapet...og det er veldig godt tegn at du ønsker å være inkludert sammen med kjæresten og barnet hans...

Jeg syns du skal snakke med kjæresten din om hvor viktig det er å være endel av dette felleskapet...og det er også veldig viktig at du får være mye sammen med barnet for at dere skal danne gode relasjoner...

På den måten vil du også se at de kan være sammen med hverandre uten at du er tilstede...nettopp fordi at du har en følelse med å være endel av felleskapet...

*********

Det var veldig fint skrevet.

''På den måten vil du også se at de kan være sammen med hverandre uten at du er tilstede...nettopp fordi at du har en følelse med å være endel av felleskapet...''

Bra oppsummert.

[Gjest i siste rekke]

'' Ikke veldig oppløftende å ha et forhold annenhver uke.''

Det går helt fint an å ha et forhold annenhver uke. Jeg har det.

Annenhver uke har jeg barna hos meg, og han hos seg. Da er vi sjelden sammen som kjærester. Vi bor hver for oss og har fullt fokus på barna den uken.

Det hender at vi møtes til lunsj i løpet av uken om det passer slik i arbeidstiden, og en meget sjelden gang er vi sammen + alle barna i helgen. Ellers er vi hver for oss, og sier bare god natt (i en times tid ;-) hver kveld.

Så koselig å få "natte" fra kjæresten. Hører ikke fra ham, hverken på sms eller telefon. Kun et "natta" hvis jeg sender et god natt først.

[Gjest i siste rekke]

.

Jeg tror jeg forstår følelsen du har...

Du føler deg utestengt...og ikke inkludert av den flokken som du nå tilhører...

Det er en vond følelse å bli utestengt fra felleskapet...og det er veldig godt tegn at du ønsker å være inkludert sammen med kjæresten og barnet hans...

Jeg syns du skal snakke med kjæresten din om hvor viktig det er å være endel av dette felleskapet...og det er også veldig viktig at du får være mye sammen med barnet for at dere skal danne gode relasjoner...

På den måten vil du også se at de kan være sammen med hverandre uten at du er tilstede...nettopp fordi at du har en følelse med å være endel av felleskapet...

*********

Snufs. Tusen Takk, bananflue! Der satte du ord på det jeg ikke har klart!

Derimot har jeg forsøkt å snakke med kjæresten min om det, men det når ikke frem.

Han verner om seg og sitt liv med datteren og familien. Spør jeg, får jeg høre at jeg ikke trenger å blande meg. (leste en tråd tidligere hvor akkurat dette siste også var tilfelle der)

Ikke godt

[Gjest Hulderen]

Når han går ut og spiser, uten at jeg vet om det, har det blitt til at jeg holder meg unna.

I starten reiste han fra meg og på kafe alene. Ville ikke ha meg med, for det var "hans greie". Når jeg en gang gikk bort til ham da de satt på kafe, for å si hei, ble han sur og sa"Det hjelper visst ikke å gjemme seg".

Hva han mente med det forstår jeg egentlig ikke, men de episodene har gjort meg usikker.

Det at han unngår meg når han har barnet sitt, sårer meg. Vi blir jo aldri skikkelig kjent.

Og ja, da kan jeg nok bli litt furten, som noen kaller det. Men det er nok mer enn bare episoden i dag.

Det er nok ikke så lett å gå med nok i hovedinnlegget, og vi kommenterer bare på det vi leser.

Hvis du ikke har fått blitt kjent med barnet hans i løpet av tre år, så skjønner jeg at du reagerer. Da er det ikke bare litt alenetid med barnet han trenger. Det er også litt rart at han vil være sammen med deg når du har ditt barn, men ikke motsatt.

Jeg syns fortsatt at du skulle takket ja til middag med dem når han endelig inviterte, men nå skjønner jeg bedre reaksjonen din. Hvis dette er en mann du ønsker å satse på, så må du forklare ham hvordan du føler det. Kanskje får du da også en forklaring som du kan akseptere på hvorfor han trenger mye alenetid med barnet sitt. Det kan ha med barnet å gjøre, at det er redd for å miste ham.

Det viktigste er at du får en bekreftelse på at du er viktig for ham, så du slipper å føle deg usikker på hvor du står.

[100%ull]

Snufs. Tusen Takk, bananflue! Der satte du ord på det jeg ikke har klart!

Derimot har jeg forsøkt å snakke med kjæresten min om det, men det når ikke frem.

Han verner om seg og sitt liv med datteren og familien. Spør jeg, får jeg høre at jeg ikke trenger å blande meg. (leste en tråd tidligere hvor akkurat dette siste også var tilfelle der)

Ikke godt

.

Syns du må virkelig gå inn for å få han til å forstå dette med hvor viktig felleskapet er i en familie...for det er det dere er: En familie som er til for hverandre...

Han og barnet hans vil ha stor nytte av at du virkelig vil være delaktig i dette felleskapet...du vil bli ei god stemor for barnet og god kjæreste for han...

Han er heldig som har deg...det må han forstå...

Lykke til...dette klarer du... =)

[hidi, the scorpion]

Selvfølgelig skal_alltid_ barna gå først! Det ville vært første bud om jeg skulle innlede et forhold til en mann med barn!

Du høres umoden og krevende i mine øyne, dessverre:(

[Maximia]

Selvfølgelig skal_alltid_ barna gå først! Det ville vært første bud om jeg skulle innlede et forhold til en mann med barn!

Du høres umoden og krevende i mine øyne, dessverre:(

Hun ønsker bare å bli inkludert, slik at de kan bli et "vi". Skal hun som kjæresten til pappa inkludere barnet, må pappa hjelpe kjæresten å bli inkludert i barnets liv. Det er ikke alle som aksepterer smuler selv om mannen har barn fra før, men det betyr ikke at man ikke forstår at papparollen til kjæresten er viktig.

Det er en gjenganger at en mann ikke trenger å gi noe i et forhold, fordi han har barn. Det jeg synes er utrolig, det er alle kvinner som finner seg i å bli behandlet som verdiløs dritt, fordi han har satt et par unger til verden.

[Sjalala]

Nå har jeg lest alle innleggene dine i denne tråden, og fått en viss sammenheng. Jeg er enig med de som sier at barna kommer i første rekke, men pokker - jeg hadde blitt dritsur om min kjæreste var så ekskluderende som din virker til å være. Jeg tror jeg seriøst hadde vurdert hele forholdt - for det er ting som kan tyde på at det alltid være "oss" og "dere", og ikke "vi" - og slik innstilling bygger man ikke et godt forhold på.

[hidi, the scorpion]

Hun ønsker bare å bli inkludert, slik at de kan bli et "vi". Skal hun som kjæresten til pappa inkludere barnet, må pappa hjelpe kjæresten å bli inkludert i barnets liv. Det er ikke alle som aksepterer smuler selv om mannen har barn fra før, men det betyr ikke at man ikke forstår at papparollen til kjæresten er viktig.

Det er en gjenganger at en mann ikke trenger å gi noe i et forhold, fordi han har barn. Det jeg synes er utrolig, det er alle kvinner som finner seg i å bli behandlet som verdiløs dritt, fordi han har satt et par unger til verden.

''Det er en gjenganger at en mann ikke trenger å gi noe i et forhold, fordi han har barn. Det jeg synes er utrolig, det er alle kvinner som finner seg i å bli behandlet som verdiløs dritt, fordi han har satt et par unger til verden.''

Er det mannens skyld eller kvinnens? Da er det mer en gjenganger at kvinner hiver seg etter menn, som faktisk vil ha et forhold til barna sine! Og så skal far gi opp barna sine pga "henne"?

Her får far all min sympati, og mor får ingenting:(

[Maximia]

''Det er en gjenganger at en mann ikke trenger å gi noe i et forhold, fordi han har barn. Det jeg synes er utrolig, det er alle kvinner som finner seg i å bli behandlet som verdiløs dritt, fordi han har satt et par unger til verden.''

Er det mannens skyld eller kvinnens? Da er det mer en gjenganger at kvinner hiver seg etter menn, som faktisk vil ha et forhold til barna sine! Og så skal far gi opp barna sine pga "henne"?

Her får far all min sympati, og mor får ingenting:(

Han skal da ikke gi opp barna sine, men inkludere kjæresten i livet til han og barnet. De skal bygge et forhold sammen der alle får plass. Det er så typisk at det blir fremstilt svart/hvitt.

Jeg kommer ikke til å gi blaffen i mannen min den dagen vi får barn og vi kommer til å gjøre vårt beste for at barna skal ha det bra, men vi skal også ha det bra. Jeg forstår at skillsmissestatistikken ser ut som den gjør hvis det er vanlig at de voksne slutter å bry seg om hverandre når barna kommer.

[hidi, the scorpion]

Han skal da ikke gi opp barna sine, men inkludere kjæresten i livet til han og barnet. De skal bygge et forhold sammen der alle får plass. Det er så typisk at det blir fremstilt svart/hvitt.

Jeg kommer ikke til å gi blaffen i mannen min den dagen vi får barn og vi kommer til å gjøre vårt beste for at barna skal ha det bra, men vi skal også ha det bra. Jeg forstår at skillsmissestatistikken ser ut som den gjør hvis det er vanlig at de voksne slutter å bry seg om hverandre når barna kommer.

''Jeg kommer ikke til å gi blaffen i mannen min den dagen vi får barn og vi kommer til å gjøre vårt beste for at barna skal ha det bra, men vi skal også ha det bra. Jeg forstår at skillsmissestatistikken ser ut som den gjør hvis det er vanlig at de voksne slutter å bry seg om hverandre når barna kommer.''

DET ER _ALDRI_ BARNA SINE FEIL!

Men når lykken er snudd til ulykke, så havner ofte barna midt i ilden... Noe som aldri bør skje med noen barn!

Og da klager man overhodet ikke når en mann ønsker kontakt med sine barn, man oppmuntrer til det.

Jeg har jobbet med enslige forsørgere, 98% kvinner, og 70% av dem har vært i "krig" med far, og de ønsket 100% omsorg for barn/barna.

I hatets vrede, er det ingen som tenker på at barnas beste alltid vil vil være to foreldre, som kan komme overens og oppføre seg som ansvarlige voksne/foreldre!

[morsan]

Nå har jeg lest alle innleggene dine i denne tråden, og fått en viss sammenheng. Jeg er enig med de som sier at barna kommer i første rekke, men pokker - jeg hadde blitt dritsur om min kjæreste var så ekskluderende som din virker til å være. Jeg tror jeg seriøst hadde vurdert hele forholdt - for det er ting som kan tyde på at det alltid være "oss" og "dere", og ikke "vi" - og slik innstilling bygger man ikke et godt forhold på.

''men pokker - jeg hadde blitt dritsur om min kjæreste var så ekskluderende som din virker til å være. ''

Ja, det har kommet fram mer underveis etter at hun la inn hovedinnlegget.

[trollemor;o)]

....... snakk om å lage storm i vannglass.....

[petter smart]

Her stikker du hånda inn i et vepsebol. Du kan ikke komme på DOL og klage over foreldre som setter barna sine før alt annet. Da blir du lynsjet av kvinnemafiaen.

Jeg forstår deg godt. At far av og til vil ha alenetid med barna er greit nok, men det burde ikke være så vanskelig å inkludere deg det meste av tiden. Det er jo ikke slik at han setter deg foran barna dersom han inviterer deg til middag. Dersom dere skal dele resten av livet sammen må han av og til prioritere deg/dere og prøve å inkludere deg så mye som mulig, uavhengig av om han har barna eller ikke.

[tonie]

Her stikker du hånda inn i et vepsebol. Du kan ikke komme på DOL og klage over foreldre som setter barna sine før alt annet. Da blir du lynsjet av kvinnemafiaen.

Jeg forstår deg godt. At far av og til vil ha alenetid med barna er greit nok, men det burde ikke være så vanskelig å inkludere deg det meste av tiden. Det er jo ikke slik at han setter deg foran barna dersom han inviterer deg til middag. Dersom dere skal dele resten av livet sammen må han av og til prioritere deg/dere og prøve å inkludere deg så mye som mulig, uavhengig av om han har barna eller ikke.

Jeg tror at hvis hun hadde skrevet litt mer i hovedinnlegget ville svarene våre vært langt mer nyanserte. Hun hørtes jo ut som en sjalu og kontrollerende drittunge. Nå ser jeg jo at hun har fortalt mer og utdypet det hele, og da er det naturlig nok mye lettere å forstå henne.

[laban]

Jeg tror at hvis hun hadde skrevet litt mer i hovedinnlegget ville svarene våre vært langt mer nyanserte. Hun hørtes jo ut som en sjalu og kontrollerende drittunge. Nå ser jeg jo at hun har fortalt mer og utdypet det hele, og da er det naturlig nok mye lettere å forstå henne.

Helt enig.

[Gjest hvit_svart]

Her stikker du hånda inn i et vepsebol. Du kan ikke komme på DOL og klage over foreldre som setter barna sine før alt annet. Da blir du lynsjet av kvinnemafiaen.

Jeg forstår deg godt. At far av og til vil ha alenetid med barna er greit nok, men det burde ikke være så vanskelig å inkludere deg det meste av tiden. Det er jo ikke slik at han setter deg foran barna dersom han inviterer deg til middag. Dersom dere skal dele resten av livet sammen må han av og til prioritere deg/dere og prøve å inkludere deg så mye som mulig, uavhengig av om han har barna eller ikke.

''Her stikker du hånda inn i et vepsebol. Du kan ikke komme på DOL og klage over foreldre som setter barna sine før alt annet. Da blir du lynsjet av kvinnemafiaen.''

Slik har jeg også oppfattet det her inne. Skulle du være så uheldig å falle for en mann som har barn fra før, må du vite din plass. Under ingen omstendigheter må du tro du kan føle deg nedprioritert. Du må godta alltid å komme i siste rekke uten å klage. Under slike omstendigheter hadde kjærligheten aldri overlevd for meg. Jeg mener vi alle trenger å føle oss verdsatte og føle at vi er nr 1. Det betyr ikke at barnet eller barna er nr 2. Hvorfor så svart hvitt? Alt til sin tid. Jeg tror ingen barn tar skade av å se at far eller mor av og til prioriterer andre enn dem selv.

[Gjest Anti kvinnemafian]

''men pokker - jeg hadde blitt dritsur om min kjæreste var så ekskluderende som din virker til å være. ''

Ja, det har kommet fram mer underveis etter at hun la inn hovedinnlegget.

Herregud, som noen ovenfor skriver- her er kvinnemafian!!! Hørt om å lese mellom linjene eller ta ulike forutsetninger for å svare? Nei, dere "svartmaler" alt og klager over at trådstarter ikke har gitt nok opplysninger......Jeg har skrevet noen innlegg på DOL, og opplevd det samme av de samme signaturene.........Er det helt utenkelig at mannen ikke inkluderer henne, og at hun ikke er en bortskjemt drittkjerring ut i fra hovedinnlegget? Hun har min hele og fulle støtte i å være skuffet over denne mannen. Jeg hadde som noen andre har skrevet vurdert forholdet, fordi han virker ikke så interessert. Hun virker mer som "kjekk å ha" når man etter så mange år ikke blir inkludert....

[Gjest Anti kvinnemafian]

Her stikker du hånda inn i et vepsebol. Du kan ikke komme på DOL og klage over foreldre som setter barna sine før alt annet. Da blir du lynsjet av kvinnemafiaen.

Jeg forstår deg godt. At far av og til vil ha alenetid med barna er greit nok, men det burde ikke være så vanskelig å inkludere deg det meste av tiden. Det er jo ikke slik at han setter deg foran barna dersom han inviterer deg til middag. Dersom dere skal dele resten av livet sammen må han av og til prioritere deg/dere og prøve å inkludere deg så mye som mulig, uavhengig av om han har barna eller ikke.

Helt enig :-)

[Gjest Anti kvinnemafian]

''Her stikker du hånda inn i et vepsebol. Du kan ikke komme på DOL og klage over foreldre som setter barna sine før alt annet. Da blir du lynsjet av kvinnemafiaen.''

Slik har jeg også oppfattet det her inne. Skulle du være så uheldig å falle for en mann som har barn fra før, må du vite din plass. Under ingen omstendigheter må du tro du kan føle deg nedprioritert. Du må godta alltid å komme i siste rekke uten å klage. Under slike omstendigheter hadde kjærligheten aldri overlevd for meg. Jeg mener vi alle trenger å føle oss verdsatte og føle at vi er nr 1. Det betyr ikke at barnet eller barna er nr 2. Hvorfor så svart hvitt? Alt til sin tid. Jeg tror ingen barn tar skade av å se at far eller mor av og til prioriterer andre enn dem selv.

Ja, og det er enkelte som nesten "går av skaftet"......De "svartmaler" alt og klager over at trådstarter ikke har gitt nok opplysninger.... Kanskje de selv burde se saken fra flere synsvinkler før de svarer....