Dine mine og oss.

[Gjest Dine_mine_og_oss]

Etter å ha lest her inne en stund ser jeg at temaet med barn og voksne går igjen. Og spesielt i familier med dine og mine barn. Dette er i utgangspunktet en vanskelig situasjon og krever en del tilpassning for alle, både store og små.

Jeg skrev selv et innlegg om dette når jeg var ganske fersk her inne og ble litt overrasket over hvor raske mange var til å hevde at jeg ikke hadde noe jeg skulle ha sagt. Barna kom først uansett. Jeg våger meg til å si at i min familie som består av dine og mine barn kommer vi alle først. Det er ingen selvskreven regel at mine eller hans barn har førsteprioritet. Veldig ofte er det jo slik, for barn både krever og fortjener mye av vår tid. Men vi er en familie som består av voksne også, og noen ganger er det greit å sette oss selv først. Jeg trenger å føle meg som nr en for ham, og han for meg. Jeg føler ikke at vi er noen dårlige foreldre for det. Snarere tvert i mot, vi er veldig glad i hverandre alle sammen og vi er harmonsike og trygge på hverandre.

Hvorfor må det automatisk være slik at så fort det er et barn med i bilde så skal det rangeres først og alt annet må vike?.Noen ganger er det jo slik, andre ganger ikke.

Det er jo ikke noe enten eller, det blir litt svart hvitt synes jeg.

Og jeg vet at hvis jeg hadde vært den som alltid kom i siste rekke hadde det såret meg, akurat som det hadde såret barna mine og hans hvis de ble nedprioritert. Nå er jeg trygg på min manns kjærlighet, barna ser hvor mye vi betyr for hverandre og jeg vil påstå at jeg er en mye bedre mor både for mine og hans barn fordi jeg vet at jeg er nr 1, selv om det er 5 andre enere hos oss.

[Gjest Egoisten]

Jeg er mann, skilt og har idag voksne barn.

Skilsmissen var vond for mine barn, da de var like glad i mamma og pappa.

De skulle nå flytte ut av det trygge hjemmet de hadde bodd i siden de var født, og flytte til et annet sted med mamma.

Hun hadde fått ny kjæreste, og dagen etter at e flyttet ut, så var de vitne til at en annen mann en pappa satt i sofaen å kysset på mamma.

Jeg spurte dengang mine barn hva som nå var det verste som kunne skje.

Jo, det var at pappa også fant seg en "fremmed" dame.

Dette forandret seg senere til at de var redde for at mamma skulle få nytt barn sammens med kjæresten, og at pappa skulle gjøre det samme.

Jeg skriver dette for å nettopp illustrere at verden ikke er sort/hvit, og at vi har forskjellige erfaringer og tankegang.

Barn SKAL føle trygghet og kjærlighet. Og barn bør gå først i rekken når man skal tenke på egne behov.

Vi voksne er dessverre altfor egoistiske i tankegangen når det gjelder samliv med mange partnere.

Og barna mister mange illusjoner lenge før de er voksne.

Mine barn ønsker ikke gifte seg, fordi "alle" forhold ender med skilsmisse likevel.

Dette innlegget provoserer, for som voksne egoister, så liker vi ikke å høre sannheten heller.

Ha en fin helg !

[Maximia]

Jeg er mann, skilt og har idag voksne barn.

Skilsmissen var vond for mine barn, da de var like glad i mamma og pappa.

De skulle nå flytte ut av det trygge hjemmet de hadde bodd i siden de var født, og flytte til et annet sted med mamma.

Hun hadde fått ny kjæreste, og dagen etter at e flyttet ut, så var de vitne til at en annen mann en pappa satt i sofaen å kysset på mamma.

Jeg spurte dengang mine barn hva som nå var det verste som kunne skje.

Jo, det var at pappa også fant seg en "fremmed" dame.

Dette forandret seg senere til at de var redde for at mamma skulle få nytt barn sammens med kjæresten, og at pappa skulle gjøre det samme.

Jeg skriver dette for å nettopp illustrere at verden ikke er sort/hvit, og at vi har forskjellige erfaringer og tankegang.

Barn SKAL føle trygghet og kjærlighet. Og barn bør gå først i rekken når man skal tenke på egne behov.

Vi voksne er dessverre altfor egoistiske i tankegangen når det gjelder samliv med mange partnere.

Og barna mister mange illusjoner lenge før de er voksne.

Mine barn ønsker ikke gifte seg, fordi "alle" forhold ender med skilsmisse likevel.

Dette innlegget provoserer, for som voksne egoister, så liker vi ikke å høre sannheten heller.

Ha en fin helg !

Hva hadde dette med innlegget til trådstarter? Det er sikkert bittert å bli forlat for en annen mann. Klart mor burde ha ventet med å introdusere denne mannen for barna.

[Gjest Egoisten]

Vi er så ulike at mange vil mene at dette her er heeelt naturlig : http://www.seher.no/873424/tommy-nilsson-blir-pappa-for-femte-gang

Mens jeg mener at dette ikke er naturlig.

Barna, og bestefarsbarna må jo være SÅ stolt av far, eh bestefar.

[Gjest Dine_mine_og_oss]

Jeg er mann, skilt og har idag voksne barn.

Skilsmissen var vond for mine barn, da de var like glad i mamma og pappa.

De skulle nå flytte ut av det trygge hjemmet de hadde bodd i siden de var født, og flytte til et annet sted med mamma.

Hun hadde fått ny kjæreste, og dagen etter at e flyttet ut, så var de vitne til at en annen mann en pappa satt i sofaen å kysset på mamma.

Jeg spurte dengang mine barn hva som nå var det verste som kunne skje.

Jo, det var at pappa også fant seg en "fremmed" dame.

Dette forandret seg senere til at de var redde for at mamma skulle få nytt barn sammens med kjæresten, og at pappa skulle gjøre det samme.

Jeg skriver dette for å nettopp illustrere at verden ikke er sort/hvit, og at vi har forskjellige erfaringer og tankegang.

Barn SKAL føle trygghet og kjærlighet. Og barn bør gå først i rekken når man skal tenke på egne behov.

Vi voksne er dessverre altfor egoistiske i tankegangen når det gjelder samliv med mange partnere.

Og barna mister mange illusjoner lenge før de er voksne.

Mine barn ønsker ikke gifte seg, fordi "alle" forhold ender med skilsmisse likevel.

Dette innlegget provoserer, for som voksne egoister, så liker vi ikke å høre sannheten heller.

Ha en fin helg !

Situasjonen du beskriver er bare vond, og jeg er helt enig med deg i at barna sine behov må gå først i denne situasjonen. Og jeg kan ikke en gang forstå hvordan noen kan ta så lite hensyn til barna sine som det du beskriver.

Jeg snakker om helt andre ting. Jeg kunne aldri ha gjort dette hverken mot mine egne eller andres barn.

Jeg snakker mer generelt i hverdagen, og i situasjoner hvor alle skal fungere sammen som en familie.

Hvor jeg føler føler at det er plass til alle på pallen om du forstår hva jeg mener.

Leit at barna dine har opplevd dette, kjenner jeg blir opprørt av å lese om slik uforstand.

Når det kommer til de helt store avgjørelsene som angår barna, er jeg helt klar.

Jeg er i mot at barn mot sin vilje flyttes. Og all ære til de som velger å vente med å flytte sammen til barna blir store.

Det er forskjell på å føle seg tilsidesatt i de små tingene i hverdagen, og det å utesette barna for store vonde forandringer som snur opp og ned på hele livet deres. Det var det jeg mente med innlegget mitt.

En god helg til deg også

[Gjest Egoisten]

Situasjonen du beskriver er bare vond, og jeg er helt enig med deg i at barna sine behov må gå først i denne situasjonen. Og jeg kan ikke en gang forstå hvordan noen kan ta så lite hensyn til barna sine som det du beskriver.

Jeg snakker om helt andre ting. Jeg kunne aldri ha gjort dette hverken mot mine egne eller andres barn.

Jeg snakker mer generelt i hverdagen, og i situasjoner hvor alle skal fungere sammen som en familie.

Hvor jeg føler føler at det er plass til alle på pallen om du forstår hva jeg mener.

Leit at barna dine har opplevd dette, kjenner jeg blir opprørt av å lese om slik uforstand.

Når det kommer til de helt store avgjørelsene som angår barna, er jeg helt klar.

Jeg er i mot at barn mot sin vilje flyttes. Og all ære til de som velger å vente med å flytte sammen til barna blir store.

Det er forskjell på å føle seg tilsidesatt i de små tingene i hverdagen, og det å utesette barna for store vonde forandringer som snur opp og ned på hele livet deres. Det var det jeg mente med innlegget mitt.

En god helg til deg også

Jeg er helt enig med deg i dette.

Jeg ville bare få frem at folk reagerer så ulikt, avhengig av situasjonen mange ganger.

Min ex fru, som jeg vil kalle en intelligent dame, oppførte seg på en måte som fikk barna til å reagere voldsomt.

Jeg kunne ikke skjønne hvorfor hun gjorde sånn, og kunne heller ikke si noe, for da vare det "bare fordi jeg var sjalu etc."

Jeg mener hun burde tenke på barna først, og så seg selv. I denne situasjonen.

Tror jeg snakket meg litt forbi hva du mente med innlegget ditt.

Jeg bekalger dette.

Fortsatt fin helg på deg :-)

[Ugga]

Jeg pleier ikke rangere folk etter hvem som har 1. prioritet, hvem som har 2. prioritet osv.

Det må gå an å vise litt hensyn til alle i en familie, og voksne og barn har forskjellige behov. At barna "kommer først" bør ikke være ensbetydende med at de alltid skal få viljen sin.

Hvis det er du som har skrevet innlegget "Blir skuffet av kjæresten", så har du min sympati. Det virker jo litt som om han ikke ønsker å inkludere deg i sitt liv. Han ønsker tydeligvis ikke at du skal bli kjent med hans barn eller de bli kjent med deg. Da bør man kanskje kunne spørre seg hva slags fremtid forholdet har. Dette er nok noe dere bør sette dere ned og snakke om. Hvis dere aldri skal bli fortrolige med hverandres barn, så blir dere jo heller aldri en familie. Hvis du ikke ønsker å være i et forhold hvor dere aldri blir en ordentlig familie, men bare treffes når det passer ham, så må du jo revurdere hele forholdet.

[Gjest Dine_mine_og_oss]

Jeg pleier ikke rangere folk etter hvem som har 1. prioritet, hvem som har 2. prioritet osv.

Det må gå an å vise litt hensyn til alle i en familie, og voksne og barn har forskjellige behov. At barna "kommer først" bør ikke være ensbetydende med at de alltid skal få viljen sin.

Hvis det er du som har skrevet innlegget "Blir skuffet av kjæresten", så har du min sympati. Det virker jo litt som om han ikke ønsker å inkludere deg i sitt liv. Han ønsker tydeligvis ikke at du skal bli kjent med hans barn eller de bli kjent med deg. Da bør man kanskje kunne spørre seg hva slags fremtid forholdet har. Dette er nok noe dere bør sette dere ned og snakke om. Hvis dere aldri skal bli fortrolige med hverandres barn, så blir dere jo heller aldri en familie. Hvis du ikke ønsker å være i et forhold hvor dere aldri blir en ordentlig familie, men bare treffes når det passer ham, så må du jo revurdere hele forholdet.

Det er ikke jeg som har skrevet at jeg er skuffet over kjæresten min. Jeg er derimot veldig fornøyd med mannen min, og vi har det veldig godt sammen.

[Ugga]

Det er ikke jeg som har skrevet at jeg er skuffet over kjæresten min. Jeg er derimot veldig fornøyd med mannen min, og vi har det veldig godt sammen.

Ok. Jeg leste visst litt fort.

[Gjest Gift med barnefaren]

Jeg er gift ked mine barns far, så her er det ikke Mine og Dine, men bare Våre barn.

Likevel kommer alltid barna først. Jeg elsker min mann, men barna våre pioriterer jeg alltid foran ham, og det vet han. Ikke bare det, jeg prioriterer barna også før meg selv. Jeg var den viktigste i livet mitt til jeg ikk barn. Etter det har de alltid kommet først, selv om de nå er tenåinger.

Jeg syns det er naturlig, det er sånn det skal være.

[tonie]

Jeg er gift ked mine barns far, så her er det ikke Mine og Dine, men bare Våre barn.

Likevel kommer alltid barna først. Jeg elsker min mann, men barna våre pioriterer jeg alltid foran ham, og det vet han. Ikke bare det, jeg prioriterer barna også før meg selv. Jeg var den viktigste i livet mitt til jeg ikk barn. Etter det har de alltid kommet først, selv om de nå er tenåinger.

Jeg syns det er naturlig, det er sånn det skal være.

Enig. Det er helt selvsagt å sette barna først, og derfor synes jeg det blir helt meningsløst å skulle rangere sine nære og kjære på den måten.

Jeg tror ikke jeg ville hatt en mann som satte meg foran sine barn. Det blir naturstridig i mine ører. Jeg ville ikke respektert ham på den måten jeg burde.

[Gjest Nickløsheletida]

Enig. Det er helt selvsagt å sette barna først, og derfor synes jeg det blir helt meningsløst å skulle rangere sine nære og kjære på den måten.

Jeg tror ikke jeg ville hatt en mann som satte meg foran sine barn. Det blir naturstridig i mine ører. Jeg ville ikke respektert ham på den måten jeg burde.

''Jeg tror ikke jeg ville hatt en mann som satte meg foran sine barn. Det blir naturstridig i mine ører. Jeg ville ikke respektert ham på den måten jeg burde''

Enig!

[Ugga]

Jeg er gift ked mine barns far, så her er det ikke Mine og Dine, men bare Våre barn.

Likevel kommer alltid barna først. Jeg elsker min mann, men barna våre pioriterer jeg alltid foran ham, og det vet han. Ikke bare det, jeg prioriterer barna også før meg selv. Jeg var den viktigste i livet mitt til jeg ikk barn. Etter det har de alltid kommet først, selv om de nå er tenåinger.

Jeg syns det er naturlig, det er sånn det skal være.

Nå vet jeg ikke hva du mener med å "prioritere" eller "å komme først" og så videre.

Hvis du hadde spurt meg hvem jeg først ville reddet ut av et brennende hus - mannen min eller barna mine - så hadde jeg reddet barna først, ingen tvil om det. De fleste setter vel barna først i en slik setting.

Men det betyr da vel ikke at folk ikke kan gå ut og spise en burger sammen med andre voksne mennesker sånn som det var snakk om i den forrige tråden, jeg skjønner ikke engang hva en "rangering" av hvem som kommer "først" i det hele tatt skal bety i den settingen. Hvis barna "kommer først" i alle slike settinger, så kan man jo aldri gjøre noe uten å ha barna sine med seg i det hele tatt?

[Gjest Elextra]

Selvfølgelig bør det finnes stunder da de voksne er nr 1 for hverandre!

Har man barn bør de i hovedsak ha førsteprioritet, men likevel bør det være mulig å sette seg selv som voksne først i mellom. Synes ikke barn nødvendigvis skal ha rett til å bryte inn og få prioritet til enhver tid.

[Mandolaika]

Du virker til å ha tatt det litt vel bokstavelig? Selvfølgelig kommer det an på hva det gjelder, men i all hovedsak mener jeg at hensynet til barna skal stå sterkt i selve bruddet og i den første tiden etterpå. Så må selvfølgelig alle jenke seg etter hvert hvis det kommer en ny partner (med evt. barn) inn i bildet.

Hvis dine barn alltid skal være 1. prioritet for deg når nå har en ny familie med han og hans barn i tillegg til dine egne, blir det jo vanskelig med et samarbeid og en "familie-følelse".

Grunnen til at hensynet til barnas beste kommer først i bruddfasen og i første tiden etter, er jo at barna ikke har noe valg, de har ikke valgt å bryte ut av sin vante familie, det er det de/den voksne som har gjort.

[Mandolaika]

Jeg er mann, skilt og har idag voksne barn.

Skilsmissen var vond for mine barn, da de var like glad i mamma og pappa.

De skulle nå flytte ut av det trygge hjemmet de hadde bodd i siden de var født, og flytte til et annet sted med mamma.

Hun hadde fått ny kjæreste, og dagen etter at e flyttet ut, så var de vitne til at en annen mann en pappa satt i sofaen å kysset på mamma.

Jeg spurte dengang mine barn hva som nå var det verste som kunne skje.

Jo, det var at pappa også fant seg en "fremmed" dame.

Dette forandret seg senere til at de var redde for at mamma skulle få nytt barn sammens med kjæresten, og at pappa skulle gjøre det samme.

Jeg skriver dette for å nettopp illustrere at verden ikke er sort/hvit, og at vi har forskjellige erfaringer og tankegang.

Barn SKAL føle trygghet og kjærlighet. Og barn bør gå først i rekken når man skal tenke på egne behov.

Vi voksne er dessverre altfor egoistiske i tankegangen når det gjelder samliv med mange partnere.

Og barna mister mange illusjoner lenge før de er voksne.

Mine barn ønsker ikke gifte seg, fordi "alle" forhold ender med skilsmisse likevel.

Dette innlegget provoserer, for som voksne egoister, så liker vi ikke å høre sannheten heller.

Ha en fin helg !

Respektløst og unødvendig av mor.

[Gjest togli]

Du virker til å ha tatt det litt vel bokstavelig? Selvfølgelig kommer det an på hva det gjelder, men i all hovedsak mener jeg at hensynet til barna skal stå sterkt i selve bruddet og i den første tiden etterpå. Så må selvfølgelig alle jenke seg etter hvert hvis det kommer en ny partner (med evt. barn) inn i bildet.

Hvis dine barn alltid skal være 1. prioritet for deg når nå har en ny familie med han og hans barn i tillegg til dine egne, blir det jo vanskelig med et samarbeid og en "familie-følelse".

Grunnen til at hensynet til barnas beste kommer først i bruddfasen og i første tiden etter, er jo at barna ikke har noe valg, de har ikke valgt å bryte ut av sin vante familie, det er det de/den voksne som har gjort.

Godt svart - og slik er det også jeg tenker her

[Mandolaika]

Godt svart - og slik er det også jeg tenker her

Najs. :-)

[Gjest Dine_mine_og_oss]

Du virker til å ha tatt det litt vel bokstavelig? Selvfølgelig kommer det an på hva det gjelder, men i all hovedsak mener jeg at hensynet til barna skal stå sterkt i selve bruddet og i den første tiden etterpå. Så må selvfølgelig alle jenke seg etter hvert hvis det kommer en ny partner (med evt. barn) inn i bildet.

Hvis dine barn alltid skal være 1. prioritet for deg når nå har en ny familie med han og hans barn i tillegg til dine egne, blir det jo vanskelig med et samarbeid og en "familie-følelse".

Grunnen til at hensynet til barnas beste kommer først i bruddfasen og i første tiden etter, er jo at barna ikke har noe valg, de har ikke valgt å bryte ut av sin vante familie, det er det de/den voksne som har gjort.

''Du virker til å ha tatt det litt vel bokstavelig? Selvfølgelig kommer det an på hva det gjelder, men i all hovedsak mener jeg at hensynet til barna skal stå sterkt i selve bruddet og i den første tiden etterpå. Så må selvfølgelig alle jenke seg etter hvert hvis det kommer en ny partner (med evt. barn) inn i bildet.''

Jeg er helt enig med deg i dette. Det jeg ville frem til er tendensen jeg ser her inne når noen skriver et innlegg hvor de sliter i relasjonen med en partner med barn. Nesten uten unntak kommer det kommentarer ganske så bastante om at vedkommende bare må innse at de ikke kan tenke eller føle noe som helst, for barna kommer først uansett. Jeg ser at flere enn jeg har reagert på dette.

Det har ingen ting med det du beskriver. Selvfølgelig skal barna prioriteres i et brudd, og jeg tror de aller fleste er oppegående nok til å se forskjellen på det og problemer av litt annen art. Men det jeg ser her er at uansett hva som blir skrevet så er det enkelte som mener at man må vite sin plass i et forhold,og at barna kommer først uansett. Jeg mener at i et godt forhold, er vi alle like mye verdt. Men før noen går i taket, selvfølgelig redder man barna hvis huset brenner, er det brudd, må barnas hensyn komme først osv..

[Mandolaika]

''Du virker til å ha tatt det litt vel bokstavelig? Selvfølgelig kommer det an på hva det gjelder, men i all hovedsak mener jeg at hensynet til barna skal stå sterkt i selve bruddet og i den første tiden etterpå. Så må selvfølgelig alle jenke seg etter hvert hvis det kommer en ny partner (med evt. barn) inn i bildet.''

Jeg er helt enig med deg i dette. Det jeg ville frem til er tendensen jeg ser her inne når noen skriver et innlegg hvor de sliter i relasjonen med en partner med barn. Nesten uten unntak kommer det kommentarer ganske så bastante om at vedkommende bare må innse at de ikke kan tenke eller føle noe som helst, for barna kommer først uansett. Jeg ser at flere enn jeg har reagert på dette.

Det har ingen ting med det du beskriver. Selvfølgelig skal barna prioriteres i et brudd, og jeg tror de aller fleste er oppegående nok til å se forskjellen på det og problemer av litt annen art. Men det jeg ser her er at uansett hva som blir skrevet så er det enkelte som mener at man må vite sin plass i et forhold,og at barna kommer først uansett. Jeg mener at i et godt forhold, er vi alle like mye verdt. Men før noen går i taket, selvfølgelig redder man barna hvis huset brenner, er det brudd, må barnas hensyn komme først osv..

Da er vi helt enige ja. Det er egentlig veldig sjelden jeg har behov for å foreta eller tenke på en slik rangering hos oss og det er nok fordi det ikke er mye som ikke fungerer. Er det mye man synes er feil eller urettferdig, tror jeg man begynner å tenke mer over denne rangeringen oppe i hodet sitt.