Dine mine og oss.

[PieLill]

Der voksnes ønsker og behov kommer i konflikt med barnas _grunnleggende_ behov, skal barna komme først.

En hverdag der barn blir båret på gullstol og behandlet som eneveldige prinser og prinsesser er selvsagt ikke bra for noen, aller minst barna.

Barn vokser på å måtte trå til side og ta hensyn til andre, forutsatt riktige doser og situasjoner.

mvh

[petter smart]

Jeg tror folk snakker forbi hverandre.

De aller fleste er nok enige i at en må ta hensyn til barna. Men hva betyr egentlig det? Betyr det at man etter et brudd aldri kan få en ny kjæreste fordi barna vil reagere negativt på det? Betyr det at man aldri kan ta en kveld ute uten barna? Betyr det at en ny partner ikke engang skal få uttale seg om barnas oppdragelse selv om en bor sammen?

Eller betyr det at man tar hensyn til barna og f.eks. venter lenge med å introdusere evt nye partnere og at de introduseres gradvis. Betyr det at man heller kjører ungene på trening enn å trene selv? At man velger bort mye av det en gjorde når man var barnløs for at barna skal få være med på mye av det de vil?

En slutter ikke å være et individ selv om en får barn. En må av og til tenke på seg selv og parforholdet og av og til må en gjøre ting uten at barna får være med. Det tåler barn.

[Gjest Kayia]

Der voksnes ønsker og behov kommer i konflikt med barnas _grunnleggende_ behov, skal barna komme først.

En hverdag der barn blir båret på gullstol og behandlet som eneveldige prinser og prinsesser er selvsagt ikke bra for noen, aller minst barna.

Barn vokser på å måtte trå til side og ta hensyn til andre, forutsatt riktige doser og situasjoner.

mvh

''Der voksnes ønsker og behov kommer i konflikt med barnas _grunnleggende_ behov, skal barna komme først'' Veldig enig i presiseringen Pielill, jeg syns svar her inne kan være temmelig unyanserte og i retning "voksne (spesielt "nye" voksne) skal vike _uansett_. ''Barn vokser på å måtte trå til side og ta hensyn til andre, forutsatt riktige doser og situasjoner'' Jeg syns det ofte settes likhetstegn mellom "sette først" og "ha første prioritet". Man kan fint prioritere noe(n) annet enn barnet i enkeltsituasjoner, og likevel sette det høyest. Vi som ikke har stebarn sier da rett som det er "nå må du vente litt, jeg snakker med NN/ skal gjøre XX først/ etc til egne barn - iallefall har jeg gjort det. I den forrige tråden syns jeg feks far til barnet kunne 'bestemt' at "i dag tar vi med NN på kafe og koser oss" uten at barnet ville hatt grunn til å føle seg nedprioritert av den grunn.

[Gjest Tatjana]

''Der voksnes ønsker og behov kommer i konflikt med barnas _grunnleggende_ behov, skal barna komme først'' Veldig enig i presiseringen Pielill, jeg syns svar her inne kan være temmelig unyanserte og i retning "voksne (spesielt "nye" voksne) skal vike _uansett_. ''Barn vokser på å måtte trå til side og ta hensyn til andre, forutsatt riktige doser og situasjoner'' Jeg syns det ofte settes likhetstegn mellom "sette først" og "ha første prioritet". Man kan fint prioritere noe(n) annet enn barnet i enkeltsituasjoner, og likevel sette det høyest. Vi som ikke har stebarn sier da rett som det er "nå må du vente litt, jeg snakker med NN/ skal gjøre XX først/ etc til egne barn - iallefall har jeg gjort det. I den forrige tråden syns jeg feks far til barnet kunne 'bestemt' at "i dag tar vi med NN på kafe og koser oss" uten at barnet ville hatt grunn til å føle seg nedprioritert av den grunn.

''I den forrige tråden syns jeg feks far til barnet kunne 'bestemt' at "i dag tar vi med NN på kafe og koser oss" uten at barnet ville hatt grunn til å føle seg nedprioritert av den grunn.''

Det er jeg helt enig i. Men når man leser trådstarters litt mer utfyllende innlegg i den tråden, så ser man jo at kjæresten har vært sånn i tre år, hun får jo knapt treffe barna hans - og da tenker jeg at han bruker ungene som en unnskyldning for å holde en (for ham) passe avstand.

[Gjest Tatjana]

Der voksnes ønsker og behov kommer i konflikt med barnas _grunnleggende_ behov, skal barna komme først.

En hverdag der barn blir båret på gullstol og behandlet som eneveldige prinser og prinsesser er selvsagt ikke bra for noen, aller minst barna.

Barn vokser på å måtte trå til side og ta hensyn til andre, forutsatt riktige doser og situasjoner.

mvh

Godt sagt.

[Gjest Kayia]

''I den forrige tråden syns jeg feks far til barnet kunne 'bestemt' at "i dag tar vi med NN på kafe og koser oss" uten at barnet ville hatt grunn til å føle seg nedprioritert av den grunn.''

Det er jeg helt enig i. Men når man leser trådstarters litt mer utfyllende innlegg i den tråden, så ser man jo at kjæresten har vært sånn i tre år, hun får jo knapt treffe barna hans - og da tenker jeg at han bruker ungene som en unnskyldning for å holde en (for ham) passe avstand.

Jeg tenker det samme som deg.

[Ugga]

Der voksnes ønsker og behov kommer i konflikt med barnas _grunnleggende_ behov, skal barna komme først.

En hverdag der barn blir båret på gullstol og behandlet som eneveldige prinser og prinsesser er selvsagt ikke bra for noen, aller minst barna.

Barn vokser på å måtte trå til side og ta hensyn til andre, forutsatt riktige doser og situasjoner.

mvh

Enig med deg. Det var det jeg prøvde å si, men ikke fikk så godt til!

[tusseline]

Selvfølgelig bør det finnes stunder da de voksne er nr 1 for hverandre!

Har man barn bør de i hovedsak ha førsteprioritet, men likevel bør det være mulig å sette seg selv som voksne først i mellom. Synes ikke barn nødvendigvis skal ha rett til å bryte inn og få prioritet til enhver tid.

Helt enig.

[tusseline]

Veldig bra innlegg. Jeg har tenkt på mye av det samme selv i disse dager med "mine-dine-og (evt.) våre barn".