å møte noen

[Gjest enslig mor2]

Alle disse dagene som kom og gikk, ikke viste jeg at det var selve livet.

Er i slutten av 30 årene og er for tiden litt tankefull. Har levd nesten hele livet som enslig, synes det er vanskelig å møte noen det klaffer med. Som ung trudde jeg at når man var pasert 30 så var man godt gift og med to, tre barn. Er så heldig å ha et barn som er i tenårene no, men noe inni meg sier at jeg ønsker flere barn, mens en annen side sier at jeg er blitt for gammel. Flere med slike tanker som meg?

[Gjest segunda]

''Alle disse dagene som kom og gikk, ikke viste jeg at det var selve livet.''

Det er mange som har hatt, har og kommer til å ha disse tankene. Da jeg var 30 var jeg gift og mor til to barn og trodde livet ville bli slik. Jeg har fremdeles to barn, men er ikke gift og har vært enslig i 10 år. Den ene datteren min nærmer seg den alderen da jeg hadde to barn. Jeg trodde for noen år siden at jeg ville helt sikker bli bestemor nå, og det begynner å bli et reelt savn.

Jeg har aldri følt at den biologiske klokka tikker i forhold til å få flere barn så de tankene kan jeg ikke dele med deg.

[Gjest pocket72]

Heisann, jeg er 39 og har en fjortis, har vært alene i 10 år..med noen dater og en samboer i 2 år, er nå singel....jeg har vært innenom tanken, hva om jeg finner en som ikke har barn, hva da..trørr jeg å ta sjansen en gang til, er jeg for gammel ect..tror at om det føles rett med den person man finner, så må man ta noen avgjørelser og eventueller undersøkelser om man kan bli mor og ønsker man å ha en 10 åring,når man selv er 50+?.

Men tenker at det viktigste i livet er at man er fornøyd, der man er..uansett om man er singel eller ikke....Lykke til:-)