Hva slags mann

[Mandolaika]

Han er både snill og morsom, men har nok gitt meg restriksjoner på ting han selv gjør. -Gi klemmer til ekser og gamle kjente f.eks. Kan slenge morsomheter om mine skavanker, men bli sur hvis jeg konfronterer ham..

men han har sider som jeg elsker også, selv om varsellampene blinker sterkere og sterkere. En ting til nå, så setter jeg strek.

Synes det virker som han har litt dårlig selvinnsikt.

[Mandolaika]

Han er både snill og morsom, men har nok gitt meg restriksjoner på ting han selv gjør. -Gi klemmer til ekser og gamle kjente f.eks. Kan slenge morsomheter om mine skavanker, men bli sur hvis jeg konfronterer ham..

men han har sider som jeg elsker også, selv om varsellampene blinker sterkere og sterkere. En ting til nå, så setter jeg strek.

Virker ikke som han er så god til å sette grenser, virker ikke konsekvent. En typisk curling-far?

[jubalong70]

Fordi han ikke klarer å sette grenser for barna sine?

Jeg har ikke lest hele tråden, men noe. Når noen slenger ut av seg slikt, så vil jeg tro han er frustrert. Hvorfor vet kanskje du bedre?

Kanskje han er frustrert over å ikke ha helt kontroll over egne barn, men vil ikke innrømme det. Kanskje han er uenig i den måten du oppdrar dine barn på? Kanskje han er frustrert fordi dere ikke klarer å fungere så godt sammen når barna er der?

Jeg vet ikke...

Kanskje dere burde få hjelp til å finne en konstruktiv måte å snakke om problemene på?

[petter smart]

Noe av det verste jeg vet i folk er at de har forskjellige regler for seg selv og andre. Det er ille nok med folk som setter altfor høye/strenge krav, men en kan leve med det så lenge de setter de samme kravene til seg selv.

[petter smart]

Han har ingen grenser for sine barn. Han kan godt si til mine at de ikke får sprette ball inne, mens hans i neste øyeblikk spretter ball-inne-

altså. Mine har grenser, ikke hans prinsesser.

Det er vel ikke helt uvanlig at man aksepterer mye mer fra sine egne barn enn fra andres. Men hvis et forhold skal fungere så må en ha samme krav til alle barna.

[PieLill]

Alle barn er vel bortskjemte i dag? Han har ved en anledning kaldt meg en dårlig mor, og en gang sagt dette om barna mine.. Begge gangene skjer dette i forbindelse med, at jeg poengterer at han lar sine barn få lov til det jeg nettopp har sagt nei til overfor mine barn.

Han tåler ikke å bli irettesatt.

i dag var vi på cafe. Mitt barn spurte om hun kunne få cola og noe å spise. Hans barn sa: pappa, jeg har allerede bestemt at jeg vil ha pizza, cola men ikke is enda. Det må alle vente med, for jeg orker ikke det når jeg har spist pizza.

Vel..

han har innrømmet at jeg ikke trenger finne meg i hans utbrudd, noe jeg ikke akter en gang til.

''Han har ved en anledning kaldt meg en dårlig mor, og en gang sagt dette om barna mine.. Begge gangene skjer dette i forbindelse med, at jeg poengterer at han lar sine barn få lov til det jeg nettopp har sagt nei til overfor mine barn. Han tåler ikke å bli irettesatt.''

Angrep er beste forsvar.

mvh

[PieLill]

Dere har vært kjærester ganse lenge og samboere i en periode? Du vet vel ganske godt hva slags mann han er.

Tror du han kommer til å forandre seg?

Hvis ikke, er du villig til å fortsette å la barna utsettes for den forskjellsbehandlingen du beskriver og den påfølgende skjeve maktbalansen dette skaper mellom hans og dine barn?

Vil du fortsette å finne deg i at han stiller andre og strengere krav til deg enn seg selv? Vil du fortsette å akseptere at han behandler deg på måter han selv ikke vil finne seg i?

Om du svarer nei på et eller flere av disse spørsmålene, bør du bestemme deg for hva du vil gjøre med dette og gjennomføre det. Han kan du neppe forandre, så det blir hva du gjør som er avgjørende.

For deg er det maktpåliggende spørsmålet hva slags kvinne og mor du skal velge å være.

mvh

[Gjest trådstarter]

Dere har vært kjærester ganse lenge og samboere i en periode? Du vet vel ganske godt hva slags mann han er.

Tror du han kommer til å forandre seg?

Hvis ikke, er du villig til å fortsette å la barna utsettes for den forskjellsbehandlingen du beskriver og den påfølgende skjeve maktbalansen dette skaper mellom hans og dine barn?

Vil du fortsette å finne deg i at han stiller andre og strengere krav til deg enn seg selv? Vil du fortsette å akseptere at han behandler deg på måter han selv ikke vil finne seg i?

Om du svarer nei på et eller flere av disse spørsmålene, bør du bestemme deg for hva du vil gjøre med dette og gjennomføre det. Han kan du neppe forandre, så det blir hva du gjør som er avgjørende.

For deg er det maktpåliggende spørsmålet hva slags kvinne og mor du skal velge å være.

mvh

Du taler i klartekst der pieLill... Det har gått noen dager nå, og jeg kjenner jeg ikke lenger klarer å ha tillit til denne mannen.

Har dårlig samvittighet når jeg ser barna mine se opp til ham og snakke med ham. Sitter og lurer på hva han egentlig tenker der han sitter og svarer de. Skuespill?

Jeg ser flere ting klart også nå, som jeg har kjent på lenge... Må nok gjøre et tiltak..