ønsker at mamma og pappa skilte seg

[Gjest lille*pia]

Dette høres kanskje rart ut, men jeg ønsker at mamma og pappa skiller seg, det er faktisk kanskje et av de største ønskene jeg har for tiden. Vil bare fortelle "min hilstorie", slik at noen kanskje får noe å tenke på.

Jeg er ei jente på 18 år, bor hjemme sammen med lillesøstra mi på 5, en hund, mamma og pappa. Vi er en såkaldt familie, men etter min mening er vi bare 4 mennesker som tilfeldigvis bor sammen. Mamma og pappa har for lengst glidd ifra hverandre. Det er mange år siden de flyttet på hvert sitt soverom.... De viser aldri noen form for kroppskontakt og de småkrangler egentlig hele tiden. Vi snakker aldri sammen hjemme om ting som er vanskelig, alt som er vondt og vanskelig skal forties. Altså hjemmesituasjonen min er egentlig ganske uholdbar..... Pappa har sagt til meg at han og mamma bare bor sammen på grunn av meg og lillesøstra mi! Dette gjorde vondt og høre, selvfølgerlig. Jeg prøvde å si til han at det kanskje ville være bedre for alle om de splittet lag og bodde hver for seg. Da ville vi jo fått det mye bedre....... Men nei, det kunne ikke han forstå. Så....... Ja......

Lettere sagt: livet mitt er dritt, og jeg gleder meg sååååååååååååååånn til å kunne flytte hjemme fra og forlate "familien" min forgodt.

takk for at du orket å lese

[Rabbagast]

Mine foreldre skilte seg da jeg var 12, og det var faktisk delvis etter oppfordring fra meg. Det er en vanlig oppfatning at det er bedre for barna å holde sammen, og det kan hende det ofte er rett, men i mitt tilfelle så var skilsmisse den beste løsningen for alle parter. Jeg ville ikke hatt det gode forholdet til min far idag om vi skulle fortsatt å leve i en slik kunstig familiesituasjon, og det gleder meg nå å se at de har funnet lykken og seg selv på hvert sitt hold.

[Gjest Magna]

Mine foreldre skilte seg da jeg var 12, og det var faktisk delvis etter oppfordring fra meg. Det er en vanlig oppfatning at det er bedre for barna å holde sammen, og det kan hende det ofte er rett, men i mitt tilfelle så var skilsmisse den beste løsningen for alle parter. Jeg ville ikke hatt det gode forholdet til min far idag om vi skulle fortsatt å leve i en slik kunstig familiesituasjon, og det gleder meg nå å se at de har funnet lykken og seg selv på hvert sitt hold.

Jeg forstår deg godt, og er enig med deg.

Jeg har nok også levd slik dine foreldre gjør.

Jeg vet ikke hvor "flinke" vi har vært ift. ungene, men vi har levd isammen og holdt på med våre oppgaver. Vi har levd på samme soverom.

For å få dette til har jeg spist piller og forsøkt å dempe mine følelser. Dermed har det ikke "tyti" ut særlig mye negativt.

Det er vanskelig dette med ekteskap.......

Men foreldrene dine er nok mer tydelige på at forholdet dem i mellom er dårlig enn det jeg har vært......

Hva sier din mor?

[Gjest nyco]

Sett deg ned med dem begge to og les dem teksten.

Ikke la dem avbryte deg før du har fått sakt alt du har på hjertet.

Og så skal du IKKE ta ansvaret for dine foreldres lykke! De er voksne mennesker og klarer seg selv.

Og DET lille pia er du også ganske så snart, dermed er veien åpen til å flytte ut og starte opp på egen hånd. Leve slik du vil, med de menneskene du vil.

Lykke til!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er ikke noe ork å lese innlegget ditt. Du er modig!Du skriver godt og tydelig om en vanskelig familiesituasjon.

Det er fælt at barn skal få belastningen med å høre at krangleforeldre må bo sammen pga barna. Så uvettige vi voksne kan være!

Siden du har forsøkt å si til pappa at de for din del kan skille lag, har jeg et annet forslag.

Kan du skrive et brev til mamma og pappa sammen.

Forsøk å skriv ned at de ikke må holde sammen for din skyld.

Så vet de klar melding fra deg. Kanskje et brev gjør mer inntrykk enn våre slitte ord.

[Gjest lille*pia]

Jeg forstår deg godt, og er enig med deg.

Jeg har nok også levd slik dine foreldre gjør.

Jeg vet ikke hvor "flinke" vi har vært ift. ungene, men vi har levd isammen og holdt på med våre oppgaver. Vi har levd på samme soverom.

For å få dette til har jeg spist piller og forsøkt å dempe mine følelser. Dermed har det ikke "tyti" ut særlig mye negativt.

Det er vanskelig dette med ekteskap.......

Men foreldrene dine er nok mer tydelige på at forholdet dem i mellom er dårlig enn det jeg har vært......

Hva sier din mor?

Mamma sier ikke så mye, egentlig.... Hun bare klager over alle de negative sidene til pappa. Og det hjelper jo ikke at hun klager til meg om dem, liksom. Så... Ja. Innvikla... *sukk*

[Gjest lille*pia]

Hei!

Det er ikke noe ork å lese innlegget ditt. Du er modig!Du skriver godt og tydelig om en vanskelig familiesituasjon.

Det er fælt at barn skal få belastningen med å høre at krangleforeldre må bo sammen pga barna. Så uvettige vi voksne kan være!

Siden du har forsøkt å si til pappa at de for din del kan skille lag, har jeg et annet forslag.

Kan du skrive et brev til mamma og pappa sammen.

Forsøk å skriv ned at de ikke må holde sammen for din skyld.

Så vet de klar melding fra deg. Kanskje et brev gjør mer inntrykk enn våre slitte ord.

Vil bare si takk for all responsen jeg har fått! Det varmet veldig. Får se hva som skjer fremover nå, vet liksom ikke helt. Selv er jeg sliten og har mine egne problemer å stri med, om ikke jeg må ta innover meg alle problemene mamma og pappa i mellom.

Men uansett, takk for svar!