Usikker dame 42

[Kamille42]

Elsker en mann som har gjort mye rart... Han ruser seg på hasj, har hvert utro, osv... Har bodd fra han ett år nå, jeg flyttet på bagrunn av hans utroskap, jeg kjenner fortsatt at etter dette året har gått ønsker jeg han tilbake, jeg har prøvd å være sammen med en annen mann som er min x strake motsetning, en som i samfunnet vil oppleves som en skikkelig mann, snill grei høy kjekk flink osv.. Men jeg savner min x og kjenner jeg vil ha han tilbake. Vi har to barn sammen som er store, yngste er straks 17. Hun er redd vi ikke klarer å bo sammen og ønsker det ikke... Og hun elsdte har flyttet ut og har sin egen mann. Jeg lurer på hvorfor det gnager i magen min når jeg tenker på at han evnt blir sammen med en annen dame, vi har fantastisk sex, jeg trenger råd til å finne ut av hva eller mer hvordan vi kan løse situasjonen. Jeg er en reflektert oppegående dame med god jobb og mange gode venner. Føler at jeg ikke kan gjøre som mine venner og min familie mener er til det beste for meg, kutte han helt ut, jeg kjenner jeg elsker han og han sier han aller helst vil ha meg, men hvis jeg ikke vil nå så går han videre med en annen... I alle disse tjue årene har det hvert mye styr, men for all del, vi har hatt det utrolig mye bra også... Jeg føler tilhørighet og et stort savn hele tiden uten han. I tillegg lurer jeg på, er det slik at man bare kan elske en person ? det ble litt rotete det her, men har noen opplevd lignende eller tips til hvordan dette kan bli

sender en klem til alle

[Gjest om å ville seg selv vel]

Hvis du liker kaoset dette medfører,så kjør på! Ikke fatter jeg at når du først har flyttet, at du faktisk vil tilbake til dette. Er god sex virkelig verdt et så nedrig liv?

Har vært borti noe av det samme, og jeg takker familie og venner som var strenge og sa ifra hva de mente om galskapen. Når jeg endelig kom meg vekk,ville jeg aldri funnet på å skulle vende tilbake til noe slikt, iallefall ikke utsette barna mine. Om de er voksne, så er det likefullt smertefullt å se sine foreldre lide. Din familie har tydeligvis vært vitne til og gjerne også involvert i galskapen. Det er dårlig gjort mot dem også.

Følelser kan spille en mange puss. Det er en viktig veileder, men man har samtidig en hjerne som må brukes til fornuftige og rasjonelle beslutninger.Du trenger å ta den i bruk.

Jeg elsket også min partner, og de gode periodene var gode, men det var slett ikke nok til å oppveie alle de dårlige og direkte nedbrytende periodene. Hadde ikke turt å face omgivelsene mine om jeg hadde valgt å gå tilbake. Du er reflektert og oppegående; fortsett med det

[Gjest fins flere fisk i havet]

Du er en oppegående dame, skriver du.

Så oppfør deg som en da?

Du vet jo selv at han fyren ikke er bra.

Du har også barn å ta hensyn til selv om de er store.

Hold deg langt unna. Spør deg selv hvorfor du vil deg selv så vondt at du vil ha denne badboy'en. Dårlig selvbilde og liker å skade deg selv? Eller er det kaos du håndterer best, slik at det er greiest å forholde seg til håpløse mannfolk?