Forelsket i en ny, ikke ferdig med nåværende...

[Gjest mer sliten]

Jeg har skrevet her før. Historien er kort og godt slik at jeg lever i et ekteskap som jeg etterhvert har bestemt meg for at jeg vil ut av. Vi er glade i hverandre med vi bare krangler og sårer hverandre og slik bør det ikke være.

Familierådgivning gjorde alt værre (?!?!) og nå tror jeg toget er gått.....

Midt oppi alt dette, går jeg og forelsker meg i en felles venn. Hun gjengjelder mine følelser og vil også ut av sitt ekteskap. Hun har det dårligere enn meg, med masse sjalusi og lite fellesskap og nærhet.

MEN alt er så vanskelig.... først skal jeg ta en (riktig?) avgjørelse i mitt forhold og så skal jeg forholde meg til den nye kjærligheten. Dette er ikke lett. Hvordan vet man hva som er riktig? I ettertid glemmer man alle vanskelige og vonde opplevelser. Savnet er stort men også frihetsfølelsen er deilig.

Det andre usikkerhetsmomentet er min nye venninne. Hun ber om tid men sier hun er glad i meg og elsker meg. Ingen av oss har opplevd kjærligheten så sterkt noengang. Vi har, dessverre kanskje, ikke hatt sex ennå, blir liksom lettere da.... Nå ønsker vel jeg å få klarere signaler fra henne om hvor jeg står. Det vil hun ikke gi meg, hun sier det er vanskelig. Hun har mange ganger sagt at hun vil leve sammen med meg og at det er meg hun vil ha, men hun trenger tid. Jeg på min side viser henne tydelig hva jeg føler. Og dette fører til at vi ofte har et "spill" hvor vi tester hverandre. Vi spør den andre om vi skal gjøre slutt, noe ingen av oss vil. Når vi ikke snakker sammen på et par dager, synes jeg at jeg har vært flink og savner henne. Hun sier at det har jo bare gått 2 dager.... men hun har savnet meg masse.... tenker på meg hele tiden.

Jeg vet at hun elsker meg og at hun vil det skal bli oss to egentlig. Kanskje det blir lettere for henne å rydde opp og komem seg ut av sitt forhold hvis jeg klarer å holde meg borte en stund. Håper bare hun ikke tror jeg har mistet interessen! Her er nok jenter og gutter forskjellige. Hun har aldri gitt meg andre signaler enn at hun er like forelsket som meg og at hun savner meg hele tiden. MEN hun synes det er vanskelig....

Hvorfor klarer jeg ikke å slå meg til ro og la tiden jobbe for meg? Hvorfor maser jeg på henne når jeg egentlig bare vil at hun skal får det bra? Hvordan skal jeg tenke for å holde ut?

Dette er nesten mer enn jeg kan klare.

Takk for at du leste dette, ikke kom med moralske pekefingre. Vi er begge klar over de sidene av denne vanskelige historien. Kanskje noen har kommet seg gjennom dette på en måte som har gitt et positivt resultat?

[Gjest punkyB]

Du bør jo kanskje ta en ting av gangen - gjøre deg ferdig med et forhold før du går inn i et nytt. Dvs. det virker som om du er ferdig med ditt ekteskap - den beslutningen synes jeg du skal ta uavhengig av at du har noe nytt forhold å gå til.

Hvis du har tro og lyst til at dere skal fortsette gjør du siste innsats - men det virker jo ikke som om du er helt klar for det.

I et dødt forhold er det vel naturlig at man kan bli betatt / forelsket i en annen person - men derfra å bryte ut av forholdet er et større skritt.

Hun nye synes jeg du ikke skal presse - du må la henne ta avgjørelsene selv. Ved at du skiller deg viser du jo henne at du er 'tilgjengelig' - da bør jo hun ta samme beslutning , ellers er hun ikke verdt det. Du bør være forsiktig med å innlede forhold på si til henne spesielt siden hun er en felles venn også.

[Gjest lotus65]

Alvorlig talt, kvitt deg med din nåværende hvis det er det du vil. OGSÅ felles venn, hvor desperat går det an å bli...... Ikke tenk på ny nå. Det er vel slik at hvis man er i et etablert forhold så blir det noen hverdager etterhvert, responsen fra en annen føles sikkert som himmelen, men har du tenkt på at hun ikke har våknet opp med deg flere hundre eller flere tusen ganger. Poenget her er hva gjør du for din nåværende slik at hun skal begjære deg? Tenk på hva du gjør sammen med din nåværende, og hva du gjør sammen med den nye.........,kanskje ikke så rart at ting er som de er. Prøv å være den perfekte gentlemann og elsker for din nåværende en måneds tid, så kanskje dere ser hverandre på en ny (GAMMEL) måte... Tror nok det er verdt et forsøk...

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Enten du liker det eller ei, må du finne deg i å leve med tingene opp på hverandre nå.

Mens tiden går og forhold modnes, blir vel din utfordring å ta på andre, nye, briller, så du kan la deg påvirke av andre mennesker og

saker. Grubling skaper grubling.

For meg høres det ut som du trenger frisk "kapital" for å kunne rydde opp i både gammelt samliv og det nye du lengter etter.