forts. flytte eller ikke flytte

[Gjest dillemma]

Denne problemstillingen har tydeligvis engasjert mange og det setter jeg pris på selv om jeg til syvende og sist kommer til å gjøre det på min egen/vår måte. Når jeg overtalte min datter til å overnatte en natt hos min kjæreste, følte jeg meg som en stor egoist.

Dagen i går, natten til i dag og dagen i dag har vi altså tilbrakt hos min kjæreste. Min datter ble overveldet over det fine rommet hun fikk, men sov litt dårlig. I dag har hun hatt ei venninne på besøk og jeg kjørte dem litt hit og dit i løpet av formiddagen. Jeg sa at vi skulle reise hjem i løpet av dagen i dag og at vi skulle sove hjemme. Vi kom hjem for ca en halv time siden. Ikke fordi jeg ikke ville hjem tidlig men fordi min datter ville være der i kveld.

Nå synes hun det er deilig å være hjemme igjen, men på veien hjem sa hun at det sikkert kom til å bli ok å flytte dit. Jeg har gjort det klart at vi ikke kommer til å flytte med en gang og at det heller ikke er lett for meg å flytte ut av vårt private krypinn. Vi må begge ta tiden til hjelp og flytte litt gradvis.

Mange lurer sikkert på hvordan jeg kan finne på å flytte en 16-åring ut av sine vante omgivelser. For det første kjenner jeg flere 16-åringer som flytter på hybel for å gå på skole. Dette er en stor omveltning for mange, men slik er livet.

Sorgen over et samlivsbrudd vet jeg kan vare lenge. Etter to år har min datter (og forhåpentligvis andre barn og unge) forstått at mamma er mamma og pappa er pappa akkurat som før vi flyttet fra hverandre. Vi er like glad i henne som før samlivsabruddet. Mamma er også like glad i henne selv om hun har fått ny kjæreste. Dette forstår hun akkurat som hun forstår at mammas kjæreste er og blir en del av hennes liv. Da ser jeg ingen grunn til å klamre seg fast på hver sin tue i påvente av at ungene skal bli store nok til å klare seg alene. Jeg er innstilt på å prøve ut opplegget uten å ødelegge returmulighetene. Leiligheten blir uansett ikke solgt før alle har det bra og trives i sitt nye hjem.

[Gjest synes jeg]

Man lar ikke en 16åring styre livet til voksne eller til en hel familie. Plutselig finner hun selv ut at hun vil bo på hybel. Mange på 16 flytter for seg selv.

Med mindre hun er ekstremt barnslig og umoden, på grensen til å trenge hjelp. Så forstår hun utmerket godt både fordeler og ulemper ved å flytte.Enten årsaken er slik eller sånn.

Dialog er det beste! SNAKK sammen, alle dere som planlegger å bo under samme tak. Snakk om forventninger,om hvorfor det føles rart eller ikke, regler og hvem som bestemmer hva. Familiemøter er sterkt undervurdert.

[PieLill]

''Mange lurer sikkert på hvordan jeg kan finne på å flytte en 16-åring ut av sine vante omgivelser. For det første kjenner jeg flere 16-åringer som flytter på hybel for å gå på skole. Dette er en stor omveltning for mange, men slik er livet. ''

Jeg er mer i stuss på at du flytter _personer_ ut inn og evt. ut igjen av en 16-årings liv.

På den ene siden er det absolutt fornuftig å beholde egen leilighet som backup. På den andre side synes jeg barn bør forskånes fra foreldrenes samlivseksprimenter.

mvh

[Gjest dillemma]

''Mange lurer sikkert på hvordan jeg kan finne på å flytte en 16-åring ut av sine vante omgivelser. For det første kjenner jeg flere 16-åringer som flytter på hybel for å gå på skole. Dette er en stor omveltning for mange, men slik er livet. ''

Jeg er mer i stuss på at du flytter _personer_ ut inn og evt. ut igjen av en 16-årings liv.

På den ene siden er det absolutt fornuftig å beholde egen leilighet som backup. På den andre side synes jeg barn bør forskånes fra foreldrenes samlivseksprimenter.

mvh

Slik jeg ser det,er alle samlivsformer eksperimenter. Jeg hadde selvfølgelig ikke flyttet sammen med en hvis jeg ikke hadde ordentlig tro på forholdet. Det er likevel slik at brent barn kan sky ilden og har du et brutt forhold bak deg, kan det føles skummelt å innlate seg på noe slikt en gang til.

Jeg har likevel bestemt meg for at bruddet ikke skal styre resten av mitt liv. Det handler om å komme seg videre uten å dvele for mye ved det som gikk galt ved forrige samlivsbrudd. Jeg flytter heller ikke sammen med hvem som helst, men den mannen jeg elsker.

[PieLill]

Slik jeg ser det,er alle samlivsformer eksperimenter. Jeg hadde selvfølgelig ikke flyttet sammen med en hvis jeg ikke hadde ordentlig tro på forholdet. Det er likevel slik at brent barn kan sky ilden og har du et brutt forhold bak deg, kan det føles skummelt å innlate seg på noe slikt en gang til.

Jeg har likevel bestemt meg for at bruddet ikke skal styre resten av mitt liv. Det handler om å komme seg videre uten å dvele for mye ved det som gikk galt ved forrige samlivsbrudd. Jeg flytter heller ikke sammen med hvem som helst, men den mannen jeg elsker.

Spørmålet er hvilken pris våre barn skal betale for vår rett til å bytte samlivspartner når det passer oss.

mvh

[Mandolaika]

Ser ikke at du kommer med så mange grunner for hvorfor dere har sånn hast med å flytte sammen, for dette er hastverk. Det er ikke lang tid siden du brøt med barnas far og nå har du tenkt å flytte sammen med ny partner. Jeg har inntrykk av at de fleste flytter sammen med ny så fort, det synes jeg man kan gjøre så mye man orker så lenge det ikke er barn involvert.

Hvorfor er det så viktig å flytte sammen akkurat nå, og ikke om 2-3 år f.eks.?

[frosken]

Spørmålet er hvilken pris våre barn skal betale for vår rett til å bytte samlivspartner når det passer oss.

mvh

''Spørmålet er hvilken pris våre barn skal betale for vår rett til å bytte samlivspartner når det passer oss.

''

Slik tenker jeg også. Ser imidlertid at det kan være krevende å gi avkall på egne behov over lengre tid, og kanskje særlig hvis man lever sammen med en sekstenåring. Sekstenåringer kan av og til gi lite tilbake til sine mødre, de er ofte svært engasjert i sin egen frigjøringsprosess (og denne fremstår delvis som ganske egosentrisk sett utenifra) ;-)

Til tross for dette, så synes jeg at trådstarter bør vurdere nok engang om ikke hennes behov på dette området bør vike for datterens behov for stabilitet. Med stabilitet så mener jeg mest det å ikke endre familiesammensetningen nok en gang; jeg er mindre opptatt av det praktiske med å flytte noen km.