keisersnitt

[Gjest tropicana]

Får man planlagt keisersnitt om man har sterk fødselsangst?

[Gjest Jacoba]

Det er ingen automatikk i det.

[Gjest snakk med jordmora]

Spørs fra sykehus til sykehus terskelen for å få det,

men snakk med jordmor og evnt lege,

har du sterk fødselsangst vil de hjelpe deg å søke om å få planlagt keisersnitt.

Men husk at å føde er det mest naturlige vi kvinner kan gjøre,

og ikke føl deg presset til at alt skal skje naturlig om du er redd for smerter.

Jeg sier bare - halleluja for epidural!

Da jeg skulle føde skulle jeg absolutt takle det naturlig, kun bruke varme fra dusj og evnt akupunktur. Jeg fikk ikke tilgang til badekar der jeg var, men det har de på enkelte sykehus. Varme er utrolig lindrende og får deg til å slappe av.

Å slappe av er cluet for å takle smertene. Spenner du deg blir de bare verre.

Og puste ordentlig.... få kontroll på pusten, da er det utrolig hvor mye smerter en kan takle.

Uheldigvis for meg fikk jeg en langdryg fødsel og fikk riestimulerende drypp,

dette gjorde smertene hyppigere og vondere... til slutt tryglet jeg om epidural,

og var fast bestemt på at neste gang skulle jeg be om epidural tidligere.

Joda, det er sikkert visse farer med det og at en ikke får samme pressriene,

men smertene forsvinner og du takler det så mye bedre, følte jeg kunne holde på i evigheter, nå var alt bare "deilig".

Legene og jordmødrene er flinke og vil hele tiden vurdere om det er noe galt,

om ungen må ha hjelp til å komme ut eller om du må ta hastekeisersnitt.

Hos meg endte det i hastekeisersnitt, jeg skulle egentlig ønske det var planlagt så jeg slapp å lide meg gjennom alle de timene til ingen nytte... Men glad de vurderte det så pass tidlig at det ikke førte frem.

Uansett, ha en god dialog med jordmor. Håper jeg ikke skremte deg med min fødselshistorie, du har sikkert hørt litt forskjellig her og der, så ikke rart man får fødselsangst. Jeg og hadde det, men da jeg ble gravid visste jeg at jeg måtte jo gjennom dette og jeg fikk ta det som det kommer.

Dessuten er dette gode smerter, man vet det går over,

og når du får se den lille babyen vil du glemme alle smertene,

det er som å løpe maraton, du holder ut og holder ut og vet du snart nærmer deg mål.