for lite sex ødlegger forholdet..tror jeg..del3

[krisskross]

for en 2 måneder siden tok han opp med meg at han syntes han fikk altfor sjeldent blowjobs og at han ikke syntes sexlivet vårt fungerte, at han ikke alltid kom, bare fikk utløsning. At jeg var for egoistisk i sengen. Jeg innså at han hadde grunn til å føle at jeg var egoistisk i sengen.. det var fordi jeg så hardt prøvde å få orgasme, jeg prøvde så hardt fordi det siste jeg kunne huske han ga seksuelt utrykk for før bruddet, var at det plaget han at jeg ikke kom. Da han tok det opp, hadde vi vært sammen igjenn i kun 3 måneder og hadde ikke hatt særlig mye sex, fordi vi nesten ikke så hverandre fordi vi var i forskjellige land. Grunnen til at han ikke fikk oftere blowjobs (til tross for at jeg liker det og det tenner meg helt sykt mye), var at jeg, som får så sjeldent sex, ikke ville bruke opp en sjangse med å gi han blowjob i stede (vet jo at han ikke er upp for en runde etter det og at han ikke er interesert i å tilfredstille meg etter han er i mål). Det var også her han snakket om pliktsex.

Jeg tok kritikken veldig hardt (selv om han slikker meg hvertfall like lite, desuuten insisterer han å slikke meg i en stilling hvor jeg synes det er bare litt deilig, selv om jeg har sagt mange ganger at det føles mye bedre på den måten jeg selv vil ligge i). Jeg skal hvertfall ikke være egoistisk i senga, så jeg gjorde masse reaserch, kjøpte flere ebøker om hvordan man blir go i senga og å gi gode blowjobs og også handjobs. Etter det har jeg gitt han mye munnsex, jeg tar alltid initiativet til det (han sa at han ikke likte å måtte be om ting), og noen ganger takker han nei. Ca halvt om halvt lar jeg han komme i munnen min og svelger, og den andre halvdelen av gangene suger jeg til han ikke klarer å ikke komme lengre også rir jeg han i et halvt til 2 minutter til han kommer… Jeg vet at han foretrekker å komme i munnen min, men jeg vet at de 30 sekundene-3 minuttene med sex er det jeg har tilgang til på uviss tid. Jeg lytter nå til alle hans små hint i sengen, for å tilfredstille han, men prøver også å ha en mening/ ta litt styring for at han ikke skal føle jeg er passiv eller uintresert (det er jeg jo overhodet ikke, men kan bli passiv fordi det er så utrolig ubehagelig å foreslå noe han ikke vil mens vi har sex. Jeg føler jeg er blitt en ganske go sexpartner og har virkelig inntrykk av at han kommer ca hver gang (ikk kun utløsning)

Også lurer jeg på hvorfor han ikke er villig til å gjøre det samme? jeg vet at han er fysisk rustet til a tilfredstille meg.. hvorfor leser han seg ikke opp? hvorfor prøver ikke også han å bli en bedre elsker?

Han vil ikke flytte til Noge likevel, men sier at han er villig til et langdistanseforhold og at han lover meg full troskap og at han vil ha meg så mye til tross for at vi ser hverandre lite. Jeg har jo dessuten sagt at jeg uansett skal flytte til hans land (igjenn, jeg har flyttet dit en gang før for å være sammen med han) og at han skulle flytte hit, skulle jo bare være en midlertidig løsning uansett. Egentlig er han ikke helt klar til å flytte sammen sier han, men at om jeg vil flytte til han, vil han mye heller det, enn å miste meg, fordi det er jo meg han vil ha. Jeg har jo prøvd avstands forhold til han i noen år fra før og jeg vet at det ikke funker for meg. Hodet mitt og følelsene mine går til han altfor mye og jeg føler ikke at jeg klarer å samle meg på et sted, jeg er et sted med kroppen men hos han med resten av meg.. pluss at det blir jo ikke akkurat mye sex ut av langdistanse…

Leiligheten i norge er nå sagt opp.. om jeg ikke sier fra snart, mister jeg den..og må flytte ut.. jeg liker min leilighet..jeg har ikke lyst å flytte til et annet land igjenn også går det galt også må jeg flytte hjem igjenn midt på vintern med kjærlighetssorg… da er det bedre å gjøre det slutt mens flyttelasset fortsatt er i norge og det fortsatt er sommer og sol.. Dessuten er det jo ikke morsomt å flytte sammen med noen som sier at de ikke egentlige er klar (altså at de ikke egentlig vil)… Jeg klarer ikke tanken på et år til med landistanse, det vil jeg kun gråte når jeg tenker på…..

Venner og familie vil at jeg skal gjøre det slutt, fordi de synes jeg virker mer trist med han enn glad.. men jeg klarer ikke stole på de.. for de vet jo ikke alt, ikke alt jeg har skrevet her og heller ikke alt annet.. Når jeg har det tungt er det fort gjort å beklage seg til venner og fam, det er ikke like lett å gå rundt å fortelle om alt som er godt.. om hvor utrolig go han er. Hvor utrolig nært jeg føler meg han noen ganger.. og hvor kjip og irrasjonell jeg selv kan være. Hvordan jeg kan gå i forsvarsposisjon, hvor hissig jeg kan være etc. Alt det min kjæreste ser gjennom fingrene med.. Han er dessuten den deiligste, vakkreste mannen jeg noensinne har sett og ville ikke hatt problem med å finne noen som både har deilige, perfekt bryster og som også har mye mindre libido enn meg. Jeg vil så gjerne være kjæresten hans, være hans, at han skal være min.. men jeg er trist nesten hver dag nesten hele tiden.. Jeg tenker at vi har haven't i feil spor og om vi bare kom oss ut av det… også fortsetter vi å prøve, men det virker umulig.. også byner man å miste troen/ gi opp håpet. Jeg er så redd for å angre resten av mitt liv om jeg gjør det slutt, er så redd jeg skal fortsette å spørre meg selv om vi egentlig var meant to bee, om vi kunne ha funnet ut av problemene om vi ikke ga opp så lett.. angre på at jeg ikke tok den sjangsen og flyttet til han, at det var frykten fra å blå såret som fikk meg fra det. jeg er bare sååå redd for å gjøre feil valg også ende opp ulykkelig resten av livet. At jeg flytter til han og at det aldrig blir bra, men at vi likevel aldrig gir opp og sånn er ulykkelig resten av livet. Eller at vi får barn også kan jeg ikke leve med han.. (jeg vokste opp med en stefar og det vil jeg IKKE for mine barn).

Så jeg vet ikke er sååååååå redd!

Jeg er ikke av den utro typen og er alltid tro, selv i fantasiene mine.. i det siste har jeg til tider hatt problemer med å komme også under onani… også bynte jeg plutselig å fantasere om min x… og etter det har jeg ikke klart slutte å fanasere om han…

og det førte til at jeg bynte å sammenligne de seksuelt (det har jeg jo selvfølgelig gjort før og, men mer nå).. også har jeg sammenlignet de på andre ting også.. Jeg har aldri vært så glad før eller siden som jeg var i de 4 månedene med han. Hver gang jeg så han måtte jeg umiddelbart smile…

…………..også ringte jeg han i forgårs… trodde ikke han var i norge.. men det er han.. også snakket vi og den lette ærlige åpne kontakten som alltid var mellom oss var der fortsatt.. jeg viste ikke hva jeg ville si han, for jeg følte at å ringe han var nærmest en utro handling.. men måten vi snakket på og lettelsen over det hele, fikk meg til å være meget åpen.. blant annet innrømmet jeg at jeg var veldig usikker på hva jeg skal gjøre nå.. og at det nok mest var pga. det seksuelle.. gikk overhodet ikke i detaljer, men sa at det gjaldt libidoen.. som førte oss til at han også hadde hatt samme problem med den jenten han nettopp har vært sammen med de siste årene (slutt nå).. det viste seg, uten at det ble sagt, at hva enn det er vi fortsatt føler for hverandre, er gjensidig… Han bor i en annen by.. han foreslo nesten noe(vet ikke hva), men tok seg i det da jeg har kjæreste… Sååå det kan se ut som om den ene døra står på gløtt om jeg velger å lukke en annen…

Jeg er i 100%fortvilelse og tenker at kansje om jeg bare lot helt fullstendig være å sammenligne min kjæreste med noen, om jeg bare kan gi meg fullstendig henn til han og ha tillit til at vil meg godt og nyter og gi meg nytelse så vil det funke..

Dette ble veldig langt! det er fordi jeg virkelig er fortvilet og langt nede nå! plis hjelp meg!

[Shadow 650]

Zzz Zzz Zzz

[Gjest luftslott]

Ikke flytt til ham når du er så usikker. Det er ikke bare du som skal gi i det forholdet! Han kommer ikke til å forandre seg, så sjansene er store for at du vil bli ulykkelig og mer usikker av å bo med ham. Behold leiligheten din, og bli i Norge. Men ikke gå tilbake til eksen! Benytt denne sjansen til å være singel en stund til du er trygg på deg selv, sikker på hvor mye du er verdt og klar for å bli sammen med en som respekterer deg! For du er verdifull, du er god som gull og fortjener en mann som behandler deg godt!

[PieLill]

Hei,

Om du ønsker mange gode svar kan det være lurt og skrive mye kortere samt ha mer luft i teksten.

Finn ut hva som er det vesentlige og skriv kort og konsist om det. I en slik situasjon kan alt føles like viktig. Men dessverre detter nok de fleste leserne av lasset.

mvh