for lite sex ødlegger forholdet..tror jeg..del3

[krisskross]

for en 2 måneder siden tok han opp med meg at han syntes han fikk altfor sjeldent blowjobs og at han ikke syntes sexlivet vårt fungerte, at han ikke alltid kom, bare fikk utløsning. At jeg var for egoistisk i sengen. Jeg innså at han hadde grunn til å føle at jeg var egoistisk i sengen.. det var fordi jeg så hardt prøvde å få orgasme, jeg prøvde så hardt fordi det siste jeg kunne huske han ga seksuelt utrykk for før bruddet, var at det plaget han at jeg ikke kom. Da han tok det opp, hadde vi vært sammen igjenn i kun 3 måneder og hadde ikke hatt særlig mye sex, fordi vi nesten ikke så hverandre fordi vi var i forskjellige land. Grunnen til at han ikke fikk oftere blowjobs (til tross for at jeg liker det og det tenner meg helt sykt mye), var at jeg, som får så sjeldent sex, ikke ville bruke opp en sjangse med å gi han blowjob i stede (vet jo at han ikke er upp for en runde etter det og at han ikke er interesert i å tilfredstille meg etter han er i mål). Det var også her han snakket om pliktsex. Jeg tok kritikken veldig hardt (selv om han slikker meg hvertfall like lite, desuuten insisterer han å slikke meg i en stilling hvor jeg synes det er bare litt deilig, selv om jeg har sagt mange ganger at det føles mye bedre på den måten jeg selv vil ligge i). Jeg skal hvertfall ikke være egoistisk i senga, så jeg gjorde masse reaserch, kjøpte flere ebøker om hvordan man blir go i senga og å gi gode blowjobs og også handjobs. Etter det har jeg gitt han mye munnsex, jeg tar alltid initiativet til det (han sa at han ikke likte å måtte be om ting), og noen ganger takker han nei. Ca halvt om halvt lar jeg han komme i munnen min og svelger, og den andre halvdelen av gangene suger jeg til han ikke klarer å ikke komme lengre også rir jeg han i et halvt til 2 minutter til han kommer… Jeg vet at han foretrekker å komme i munnen min, men jeg vet at de 30 sekundene-3 minuttene med sex er det jeg har tilgang til på uviss tid. Jeg lytter nå til alle hans små hint i sengen, for å tilfredstille han, men prøver også å ha en mening/ ta litt styring for at han ikke skal føle jeg er passiv eller uintresert (det er jeg jo overhodet ikke, men kan bli passiv fordi det er så utrolig ubehagelig å foreslå noe han ikke vil mens vi har sex. Jeg føler jeg er blitt en ganske go sexpartner og har virkelig inntrykk av at han kommer ca hver gang (ikk kun utløsning) Også lurer jeg på hvorfor han ikke er villig til å gjøre det samme? jeg vet at han er fysisk rustet til a tilfredstille meg.. hvorfor leser han seg ikke opp? hvorfor prøver ikke også han å bli en bedre elsker?

Han vil ikke flytte til Noge likevel, men sier at han er villig til et langdistanseforhold og at han lover meg full troskap og at han vil ha meg så mye til tross for at vi ser hverandre lite. Jeg har jo dessuten sagt at jeg uansett skal flytte til hans land (igjenn, jeg har flyttet dit en gang før for å være sammen med han) og at han skulle flytte hit, skulle jo bare være en midlertidig løsning uansett. Egentlig er han ikke helt klar til å flytte sammen sier han, men at om jeg vil flytte til han, vil han mye heller det, enn å miste meg, fordi det er jo meg han vil ha. Jeg har jo prøvd avstands forhold til han i noen år fra før og jeg vet at det ikke funker for meg. Hodet mitt og følelsene mine går til han altfor mye og jeg føler ikke at jeg klarer å samle meg på et sted, jeg er et sted med kroppen men hos han med resten av meg.. pluss at det blir jo ikke akkurat mye sex ut av langdistanse… Leiligheten i norge er nå sagt opp.. om jeg ikke sier fra snart, mister jeg den..og må flytte ut.. jeg liker min leilighet..jeg har ikke lyst å flytte til et annet land igjenn også går det galt også må jeg flytte hjem igjenn midt på vintern med kjærlighetssorg… da er det bedre å gjøre det slutt mens flyttelasset fortsatt er i norge og det fortsatt er sommer og sol.. Dessuten er det jo ikke morsomt å flytte sammen med noen som sier at de ikke egentlige er klar (altså at de ikke egentlig vil)… Jeg klarer ikke tanken på et år til med landistanse, det vil jeg kun gråte når jeg tenker på…..

Venner og familie vil at jeg skal gjøre det slutt, fordi de synes jeg virker mer trist med han enn glad.. men jeg klarer ikke stole på de.. for de vet jo ikke alt, ikke alt jeg har skrevet her og heller ikke alt annet.. Når jeg har det tungt er det fort gjort å beklage seg til venner og fam, det er ikke like lett å gå rundt å fortelle om alt som er godt.. om hvor utrolig go han er. Hvor utrolig nært jeg føler meg han noen ganger.. og hvor kjip og irrasjonell jeg selv kan være. Hvordan jeg kan gå i forsvarsposisjon, hvor hissig jeg kan være etc. Alt det min kjæreste ser gjennom fingrene med.. Han er dessuten den deiligste, vakkreste mannen jeg noensinne har sett og ville ikke hatt problem med å finne noen som både har deilige, perfekt bryster og som også har mye mindre libido enn meg. Jeg vil så gjerne være kjæresten hans, være hans, at han skal være min.. men jeg er trist nesten hver dag nesten hele tiden.. Jeg tenker at vi har haven't i feil spor og om vi bare kom oss ut av det… også fortsetter vi å prøve, men det virker umulig.. også byner man å miste troen/ gi opp håpet. Jeg er så redd for å angre resten av mitt liv om jeg gjør det slutt, er så redd jeg skal fortsette å spørre meg selv om vi egentlig var meant to bee, om vi kunne ha funnet ut av problemene om vi ikke ga opp så lett.. angre på at jeg ikke tok den sjangsen og flyttet til han, at det var frykten fra å blå såret som fikk meg fra det. jeg er bare sååå redd for å gjøre feil valg også ende opp ulykkelig resten av livet. At jeg flytter til han og at det aldrig blir bra, men at vi likevel aldrig gir opp og sånn er ulykkelig resten av livet. Eller at vi får barn også kan jeg ikke leve med han.. (jeg vokste opp med en stefar og det vil jeg IKKE for mine barn).

Så jeg vet ikke er sååååååå redd!

Jeg er ikke av den utro typen og er alltid tro, selv i fantasiene mine.. i det siste har jeg til tider hatt problemer med å komme også under onani… også bynte jeg plutselig å fantasere om min x… og etter det har jeg ikke klart slutte å fanasere om han… og det førte til at jeg bynte å sammenligne de seksuelt (det har jeg jo selvfølgelig gjort før og, men mer nå).. også har jeg sammenlignet de på andre ting også.. Jeg har aldri vært så glad før eller siden som jeg var i de 4 månedene med han. Hver gang jeg så han måtte jeg umiddelbart smile… …………..også ringte jeg han i forgårs… trodde ikke han var i norge.. men det er han.. også snakket vi og den lette ærlige åpne kontakten som alltid var mellom oss var der fortsatt.. jeg viste ikke hva jeg ville si han, for jeg følte at å ringe han var nærmest en utro handling.. men måten vi snakket på og lettelsen over det hele, fikk meg til å være meget åpen.. blant annet innrømmet jeg at jeg var veldig usikker på hva jeg skal gjøre nå.. og at det nok mest var pga. det seksuelle.. gikk overhodet ikke i detaljer, men sa at det gjaldt libidoen.. som førte oss til at han også hadde hatt samme problem med den jenten han nettopp har vært sammen med de siste årene (slutt nå).. det viste seg, uten at det ble sagt, at hva enn det er vi fortsatt føler for hverandre, er gjensidig… Han bor i en annen by.. han foreslo nesten noe(vet ikke hva), men tok seg i det da jeg har kjæreste… Sååå det kan se ut som om den ene døra står på gløtt om jeg velger å lukke en annen…

Jeg er i 100%fortvilelse og tenker at kansje om jeg bare lot helt fullstendig være å sammenligne min kjæreste med noen, om jeg bare kan gi meg fullstendig henn til han og ha tillit til at vil meg godt og nyter og gi meg nytelse så vil det funke.. Dette ble veldig langt! det er fordi jeg virkelig er fortvilet og langt nede nå! plis hjelp meg! – krisskross

[Gjest O.P.E.]

Det var en langt innlegg.

Kort svar: Seksuelt virker du som drømmekvinnen for enhver mann Føler du at du ikke får nok sex så lek litt med ex'n(såfremt han lover diskresjon). Husk: du er 28 og livet går fort...!

[Ugga]

Det du skriver om det seksuelle høres teknisk ut, kanskje litt for teknisk. Man skal kose seg også, og være spontan, ikke bare oppføre seg etter alle kunstens regler slik det står i bøker og slik kjæresten ønsker.

Det virker litt søkt å klage på at han får for sjelden blow jobs hvis dere har langdistanseforhold og nesten aldri ser hverandre. Jeg tror nok man må være mer sammen og tryggere på hverandre før det er noen vits i å prøve å løse slike problemer. Men hvis det er sånn at du har mer sexbehov enn ham sånn ellers, er du sikker på at ikke ditt sexbehov egentlig er uttrykk for at du ønsker bekreftelse på at han ønsker at det skal bli dere to?

Dere har hatt avstandsforhold i flere år før, men han føler seg ikke klar for å flytte sammen? Det høres ut som et dårlig tegn, spør du meg. Så da kan du velge om du vil være hans langdistansekjæreste som oppfyller alle hans ønsker om blow jobs, eller om du vil gi faen og heller slå deg på exen eller en helt annen mann, som kanskje både bor nærmere og kan gi deg mer av det du trenger.

[petter smart]

Dæven, det var et langt innlegg.

Spørsmålet er ikke hvem som har rett, men om to mennesker med så ulikt behov for sex klarer å få et forhold til å fungere.

Å ønske sex flere ganger hver eneste dag høres veldig mye ut for min del. Da hadde nok jeg også gått lei og sett det som et mas etter hvert. I tillegg virker du å være veldig spesifikk i dine ønsker om posisjoner og hvordan sexen skal foregå. Han føler seg kanskje nærmest som et sexleketøy?

Har du nevnt sexen du hadde med x'en eller på noen måte sammenlignet dem? Det er i alle fall drepen for en manns lyst. Selv om du ikke nødvendigvis har sagt det direkte.

[Gjest lksdaklsd]

Jeg slutter aldri å forbause meg over alle innlegg som omhandler dette.

Det nytter ikke å mase seg til mer sex, den andre får ikke mer lyst av det. Snarere tvert i mot.

Det nytter heller ikke å mase seg til mer kjærlighet.

Den eneste du kan forandre er deg selv, og kan du ikke leve med den han er, må du vurdere om det er andre ting ved ham som veier opp.

[Gjest YotoHama]

Det var en langt innlegg.

Kort svar: Seksuelt virker du som drømmekvinnen for enhver mann Føler du at du ikke får nok sex så lek litt med ex'n(såfremt han lover diskresjon). Husk: du er 28 og livet går fort...!

Syntes det er merkelig å oppfordre mennesker til utroskap. Finn heller ut om du kan leve med mindre sex enn du i utgangspunktet har lyst på. Kan du ikke det, ja da må du gjøre det slutt å søke etter menn med tilsvarende sexlyst som deg selv. Pose og sekk funker ikke..

[mirami]

Det jeg kan si ut av det jeg har lest her, er at det virker som om sex er veldig viktig for deg. Mens det ikke er like viktig for han. Og så virker det som om du sammenlikner han veldig med eksen din... Det kan derfor virke som om dette ikke er helt "liv laga"?

Hvis du vil prøve å jobbe for dette forholdet, så tror jeg du må roe ned når det gjelder sex. Kanskje han har fått en overdose, rett og slett? Hva med å vente til han ta initiativet? event snakk med han og bli enig om at dere ikke skal ha sex på en viss tid, så føler han ikke det presset hele tiden? Men ettersom jeg forstår, så bor dere ikke i samme land. Og jeg forstår det er veldig vanskelig å være tilbakeholden når man ikke har sett hverandre på en stund. Kanskje må du bare vurdere - er han så viktig for deg at du er viktig til å gi avkall på god sex, eller kommer du hele tiden til å savne dette?

[Gjest utrolig vanskelig situasjon..........]

Jeg skjønner at dette opptar hele din tilværelse. Det føles kanskje litt overveldende å måtte ta en avgjørelse nå, som du er sånn i tvil? Da syns jeg du skal vente til du føler deg mer sikker. HAN på sin side sier jo rett ut at han er usikker! Jeg tror du har god grunn til å ha "second thoughts" her... Hvorfor ikke legge dette på is, til du har fått sortert følelsene og tankene dine?

Når det gjelder ulikt sexbehov, tror jeg dessverre at du bare må se langt etter at dere skal "møtes på halvveien" eller finne ut av det på noen måte. Eneste alternativ er kanskje at du legger alt med sex på is? Og tenker at alle initiativ skal komme fra han. Legge alle tanker på sex til side, og "minimere" dine egne behov. Innstille deg på sex 2 ganger i mnd? Det er svært vanskelig, men det ER mulig.... Men da må du virkelig ville det!!

At du er så opptatt av sex og har store behov, ønsker å tilpasse deg hans, leser deg opp osv. - mens han trekker seg vekk og gjør seg enda mer "kostbar" enn ellers, tyder på at han ikke kommer til å møte DEG på halvveien! Han har kanskje problemer med å kommunisere ang dette området, men du er jo kjæresten hans som han ser sjelden, og da syns jeg det er rart at han ikke "spiser deg opp" når dere endelig møtes, og er såpass stormforelsket som du beskriver.

Selv har jeg stort sexbehov, og kunne hatt sex hver dag. Jeg bor sammen med en mann som tidlig viste tegn til å trekke seg vekk, men bl.a. pga sykdom (hvor det i en lang periode ikke var naturlig å tenke på/utføre sex) tenkte jeg ikke over det da. Men nå som han er frisk, ser jeg at vi er veldig forskjellige, og jeg ser at han viste tegn til det allerede tidlig i forholdet. Jeg vet med meg selv at jeg ikke kan leve i tilnærmet "sølibat" og alltid måtte være den som tar initiativet til sex/nærhet resten av livet.. Jeg ønsker, som deg, å bli "oppslukt" av begjær og lidenskap, hvor det intime er naturlig mellom oss og det som skjer i senga er ubesværlig og uten å måtte tenke så mye over hva/om den andre liker det man gjør...

Men en perfekt seksuell match, betyr ikke perfekt match på andre områder - men dersom du kommer GANSKE nærme tror jeg du skal se deg fornøyd (feks med en i samme kategori som din eks?). Å finne den RETTE tror jeg er vanskelig... Men å leve med total seksuell frustrasjon går IKKE i lengden, samme hvor perfekt mannen er ellers...

Nå har det gått noen dager siden innleggene dine, kanskje har du tatt en avgjørelse allerede? Lykke til uansett....