trenger synspunkt på min situasjon. LANGT...

[Gjest misshitch]

Jeg og min samboer har hatt det vanskelig siden vår sønn ble født. Han er mye på jobb, er kun hjemme i helgene. Tar aldri del i husarbeid. Har ikke hatt barnet vårt mer enn to netter siden han ble født, og jeg må spørre ham om han kan se til ham litt så jeg kan gjøre husarbeid. Da vi fikk konstatert kolikk i høst, trodde han ikke at det kunne være SÅ ille, og etterlot meg til ALT arbeid rundt det.

Han liker å fortelle meg at alt er min feil, og ting jeg sier kan bli en krangel fordi han mener jeg kan ha sagt en setning i feil toneleie. Ber jeg om noe, så får jeg virkelig høre det i ettertid. Han har ved flere tilfeller vært fysisk voldelig mot meg, men han forteller meg at alt er min feil og at om jeg går fra ham er det ingen som vil hjelpe meg. Og han skal ta fra meg barnet vårt.

Han styrer meg og dette helvettet er blitt vanskelig å leve i og vanskeligere å komme seg ut av.. Jeg har undersøkt litt rundt, og jeg ser at jeg skal klare meg om jeg går. Jeg har tross alt en sønn jeg må sette først. Vi har prøvd familiekontoret, men sier jeg noe av dette som skjer, at han ikke har kontroll på sinnet sitt, så er det bare å glemme å ha det godt når man går ut døren. Jeg har i 4 mnd nå vurdert å anmelde ham for det han gjør, men er så redd for å ikke bli trodd eller at han som vanlig skal klare å snakke seg fra alt ansvar.

Jeg vet jeg har feil, jeg er ikke perfekt, men skal man bli slått for det? Jeg skriver dette her for å få synspunkt på hva andre ville gjort i den hendelsen jeg beskriver under. Håper så inderlig på seriøse tilbakemeldinger. Beklager at det er så langt innlegg.

Takk.

.................................................................

Vi var begge veldig trøtte denne morgenen, og jeg var stille og innesluttet i frykt for å si noe galt. Jeg kunne nok oppleves som sur for en som alltid leter etter et problem. Etter å ved flere tilfeller ha fått høre at alt jeg sier blir feil, at jeg mangler sosiale antenner osv. valgte jeg å holde problemene for meg selv, selv om jeg ikke klarte å late som at alt var bra.

Jeg lever på en daglig frykt om at ”nå smeller det”. Det har det gjort når jeg har sagt og gjort ting i beste mening, så vel som når jeg har vært sur og snakket om problemer.

Men i dag var alt galt, det var dømt til å mislykkes. Ut på dagen begynte praten, om at jeg var så sur og vanskelig. Uansett hvor mange dager eller uker det er mellom hver gang jeg har en dårlig dag, ( og det har man med min sykdom, som ikke rettferdiggjør, men forklarer det. Ønsker ikke å gå dypere inn på det.) så er helvettet løst. For ham skal jeg aldri være noe annet enn blid og smilende. Praten utviklet seg til høyere stemmer og sinte ord. Mye ble sagt av oss begge, og etter hvert ble jeg fysisk sparket ut i gangen og døren ble smelt igjen bak meg. X ødela dermed barnesikringen på døren, og jeg ville reparere den før jeg gikk så ikke barnet vårt skulle klemme seg flere ganger på den enn han allerede hadde gjort. Det fikk jeg ikke lov til. Jeg gikk ned trappen og før jeg visste ordet av det hadde jeg fått skittentøy-bøtta slengt i hodet.

X dro med barnet vårt, jeg fryktet for sinnet i forhold til bilkjøring. Bortsett fra at vi vekslet noen sms-er, ble det ikke sagt eller gjort noe mer før mini var i seng for natten.

Da jeg var ferdig med å legge ham, sa jeg: ”Hva skjer nå?”. Dette kunne ikke x svare på, han mente vi burde prate litt først. Jeg fikk noen spørsmål som jeg besvarte etter beste evne. Han likte ikke det jeg svarte og sa til ham. Han fortalte meg at alle baksnakker meg, at familien hans ikke tåler mitt nærvær(blant annet fordi jeg har nektet svigermor å gi mini sukker og jordbær, pga alder og helsesituasjon). Jeg ble oppgitt og lei meg, han ble sintere og sintere. Han gikk bort til kjøkkenet, og i en slags manisk tilstand begynte han å gå løs på matvarene. Han skulle helle ut drikke og kaste mat. Jeg prøvde å hindre ham(vi har DÅRLIG økonomi), noe som endte med at neglene mine klorte ham på armen.

Så gikk han og satte seg i stuen igjen. Jeg tenkte da å legge meg fordi jeg ikke turte å være der mer, men han fortsatte å kalle meg stygge ting og vred på sannheten. Hadde jeg gått da, hadde han fulgt etter meg og vekt mini. Jeg ble stående å gråte. Jeg sa at jeg ikke vil være her mer. Da kom han trampende mot meg med et sort,dypt og skremmende ansiktsuttrykk og presset meg inntil kjøkkenbenken med sine vel 150 kg. Han spyttet og brølte meg i ansiktet at han skulle gå rettens vei for å ta fra meg mini. Og han skulle gjøre livet mitt til det verst tenkelige marerittet. Jeg følte meg lamslått av skrekk og gråt. Han presset meg enda hardere inntil benken. Jeg fikk så vondt i hoftene at jeg ble desperat, jeg ba ham om å gå vekk og jeg prøvde alt jeg kunne å vri meg unna. Men han slapp ikke taket. Det gjorde så ufattelig vondt at jeg til slutt måtte forsvare meg og avlede ham. Jeg slo ham i nesen med fingrene, ingen knyttneve. Han hevdet at jeg virkelig hadde skadet ham, og om han begynte å blø, skulle han love meg at jeg også skulle blø.

Endelig kom jeg meg vekk, men turte ikke å gå forbi ham så jeg kunne komme meg til stuen, men heller bare til den andre delen av kjøkkenet. Jeg var livredd for hva som skulle skje videre.

Noen minutter(føltes det i hvert fall som) senere kom han mot meg og bare slo meg i ansiktet av all makt med sin flate høyrehånd,på mitt venstre kinn. Jeg gjorde ingenting. Han prøvde, ved provokasjon, å få meg til å slå ham, men da jeg ikke gjorde som han ville, kom han imot meg igjen. Han prøvde bevisst å trampe meg på tærne, men jeg fikk unna foten. Da slo han meg heller en gang til, på samme måte. Jeg falt etter hvert sammen på gulvet, av fortvilelse og frykt.

Jeg ba ham i over 30 min om å forlate huset, men han nektet. Jeg kunne forlatt huset selv, men å la min 1 år gamle sønn bli liggende igjen sovende var ikke aktuelt. Jeg kunne heller ikke ta ham med, for uten bil og nesten en mil til nærmeste hus og ingen steder å gå, hvor skulle vi gjort av oss? Til slutt, etter å ha kalt meg enda mer stygt, gikk han.

”Hva skjer nå?” er herved lagt til min liste over ting man ikke sier her i huset.

Skal man virkelig bli slått fordi man er syk? Har en dårlig dag? Er sur? Sier noen skjeve ord selv om det kan være i beste mening?

Skal man være redd hele tiden? Ett slag, to slag…..det neste kan være dødelig…..

[EnolaGay]

Jeg gidder ikke lese ferdig hele innlegget ditt engang; KOM DEG PÅ KRISESENTERET!!!

Du skylder ungen en normal oppvekst uten vold og skrekk. Hvis ikke er du rett og slett en dårlig mor!

[EnolaGay]

http://www.krisesenter.com/innlegg/kan_hun_ikke_bare.html

[Bookworm]

Innlegget ditt kunne ha vært enda lenger, men jeg leste det ikke. Det skulle ikke mange setningene til før jeg skjønte at dette er du nødt til å komme deg ut av fortest mulig. NÅ! KRisesenteret tar i mot deg. Du må gjøre det nå!

[Lillemus]

Jeg antar han drar på jobb igjen på mandag? Så snart han er ute av døra pakker du det nødvendigste til deg og ungen og får noen til å kjøre deg til nærmeste krisesenter. Om du ikke vet hvor det er så vet politiet det.

Han kommer ikke til å få omsorgen for ungen, det skal du være trygg på. Men du skylder ungen din å ta affære og få ham bort fra en voldelig og totalt uberegnelig far!

Anmeld ham for det han har gjort mot deg. Ikke gå tilbake til ham, ikke på noen som helst vilkår - samme hvor mye han gråter og lover bot og bedring, det varer ikke lenger enn til dere har lukket døra bak dere igjen uansett. Spar på alt han måtte sende deg av epost og sms i tilfelle du trenger det mot ham en gang.

*klem* Lykke til!

[Kalevaala]

Kjære deg. Vær så snill å ta med deg barnet og dra til krisesenteret.

Selv om du mot formodning skulle synes at du kan takle dette, har du ikke lov til å utsette barnet ditt for det.

[Mandolaika]

På tross av at han kun er hjemme i helgene klarer han å lage et sånt helvete og behandle deg slik?

Enig med de andre - ta med deg sønnen deres og dra til et krisesenter snarest.

[Nikki]

Dra til krisesenteret når han drar på jobb. De gir deg tak over hodet som hjelp i den umiddelbare krisen, de hjelper deg å være trygg, de setter deg i kontakt med advokat, gir deg noen å snakke med og gir deg muligheten til å bygge deg opp igjen.

Dette forholdet kan du ikke bli i en eneste dag til!

[MissHitch]

Jeg antar han drar på jobb igjen på mandag? Så snart han er ute av døra pakker du det nødvendigste til deg og ungen og får noen til å kjøre deg til nærmeste krisesenter. Om du ikke vet hvor det er så vet politiet det.

Han kommer ikke til å få omsorgen for ungen, det skal du være trygg på. Men du skylder ungen din å ta affære og få ham bort fra en voldelig og totalt uberegnelig far!

Anmeld ham for det han har gjort mot deg. Ikke gå tilbake til ham, ikke på noen som helst vilkår - samme hvor mye han gråter og lover bot og bedring, det varer ikke lenger enn til dere har lukket døra bak dere igjen uansett. Spar på alt han måtte sende deg av epost og sms i tilfelle du trenger det mot ham en gang.

*klem* Lykke til!

Takk for svar. Jeg vet ikke helt angående omsorgen for barnet vårt.. alle de jeg kjenner mener han er en sånn stødig fyr, snill og omsorgsfull. utad... men hjemme er det noe helt annet ca 1 gang i mnd.... som en syklus.. er så redd for at det blir mitt ord mot hans.

Og ja, jeg går trengte bare litt "hjelp" til selvfølelsen min nå når jeg setter i gang karusellen. Han sier jo at alt dette er min feil, er jo nestten så man tror det...

Folk har sagt at jeg skylder å gi sønnen vår å bo sammen med faren sin, og de tror ikke/vet ikke at han holder på slik mot meg. Så jeg har prøvd i det lengste fordi jeg faktisk har vært i tvil om det er min feil... sykt.. men fredagens hendelse har gjort til at jeg endelig har tatt et valg. Han drar i morgen og er borte til fredag kveld,så jeg har heldigvis god tid til å komme meg vekk og gjøre det som er nødvendig!

[Mandolaika]

Takk for svar. Jeg vet ikke helt angående omsorgen for barnet vårt.. alle de jeg kjenner mener han er en sånn stødig fyr, snill og omsorgsfull. utad... men hjemme er det noe helt annet ca 1 gang i mnd.... som en syklus.. er så redd for at det blir mitt ord mot hans.

Og ja, jeg går trengte bare litt "hjelp" til selvfølelsen min nå når jeg setter i gang karusellen. Han sier jo at alt dette er min feil, er jo nestten så man tror det...

Folk har sagt at jeg skylder å gi sønnen vår å bo sammen med faren sin, og de tror ikke/vet ikke at han holder på slik mot meg. Så jeg har prøvd i det lengste fordi jeg faktisk har vært i tvil om det er min feil... sykt.. men fredagens hendelse har gjort til at jeg endelig har tatt et valg. Han drar i morgen og er borte til fredag kveld,så jeg har heldigvis god tid til å komme meg vekk og gjøre det som er nødvendig!

Veldig godt å lese at du har tatt et valg. Selvfølgelig tror du at det er din skyld, han manipulerer deg til å tvile på deg selv, slik at du til slutt tror det er din skyld.

Ønsker deg og barnet alt godt!

[PieLill]

Selvsagt må du komme deg vekk. Dette er en livsfarlig situasjon for både deg og barnet.

Forsøk å dokumenter det han gjør ved å ikke slette SMS-er, ta bilder, sette mobilen på opptak etc.

Men aller viktigst er å komme deg langt vekk.

mvh

[Frøkenbekymra]

Jeg gidder ikke lese ferdig hele innlegget ditt engang; KOM DEG PÅ KRISESENTERET!!!

Du skylder ungen en normal oppvekst uten vold og skrekk. Hvis ikke er du rett og slett en dårlig mor!

Jeg er helt enig i at du må ut av dette forholdet, men siste innlegge fra EnolaGay ble jeg bare lei meg når jeg leste.

Det handler ikke om å være dårlig eller bra mor. Det handler om at du er sammen med en manipulator som i tillegg slår deg. Jeg har selv vært sammen med en som oppførte seg dårlig og kalte meg både det ene og det andre. Han kunne stå opp om morgenen, se på meg og si at vi fikk finne på noe hver for oss slik at han slapp å se det stygge trynet mitt og dette er bare et bitt lite eksempler. Han kom også med trusler og jeg VET hvor vanskelig det er å komme seg ut av et slikt forhold.

Det ert bare en ting å si. Du må komme deg bort. Det kommer bare til å bli verre og verre etterhvert som tiden går. Kom deg ut av huset før du mister deg selv. Lykke til :-)

[EnolaGay]

Jeg er helt enig i at du må ut av dette forholdet, men siste innlegge fra EnolaGay ble jeg bare lei meg når jeg leste.

Det handler ikke om å være dårlig eller bra mor. Det handler om at du er sammen med en manipulator som i tillegg slår deg. Jeg har selv vært sammen med en som oppførte seg dårlig og kalte meg både det ene og det andre. Han kunne stå opp om morgenen, se på meg og si at vi fikk finne på noe hver for oss slik at han slapp å se det stygge trynet mitt og dette er bare et bitt lite eksempler. Han kom også med trusler og jeg VET hvor vanskelig det er å komme seg ut av et slikt forhold.

Det ert bare en ting å si. Du må komme deg bort. Det kommer bare til å bli verre og verre etterhvert som tiden går. Kom deg ut av huset før du mister deg selv. Lykke til :-)

Hvis du ønsker å svare hovedinnlegger så må du klikke på hennes innlegg, ikke på mitt for da havner det i min innboks.

Og jo det handler om å være en god eller dårlig mor. I den grad at man kan straffes som medskyldig dersom noe skjer med barnet og man satt stille og så på med en ide om at "han mener det jo ikke"!

[Frøkenbekymra]

Hvis du ønsker å svare hovedinnlegger så må du klikke på hennes innlegg, ikke på mitt for da havner det i min innboks.

Og jo det handler om å være en god eller dårlig mor. I den grad at man kan straffes som medskyldig dersom noe skjer med barnet og man satt stille og så på med en ide om at "han mener det jo ikke"!

Innlegget mitt var til deg (EnolaGay) og trådstarter. Jeg er fortsatt ikke enig i at man uten videre kan kalle misshitch dårlig mor. Synes faktisk deg er ganske stygt skrevet og kaller deg av den grunn forutinntatt og dømmende. Denne moren er redd, og det har hun all grunn til. Jeg er sikker på at hun klarer å komme seg unna.

Det finnes dessverre kvinner som aldri klarer det og jeg skjønner at det kan være svært vanskelig med trusler om død og fordervelse hengende over seg. Det finnes faktisk kvinner som har blitt drept av sin forhenværende fordi kvinnen flyttet. Det er definitivt ikke bra for barn og vokse opp i et hjem preget av vold, men vær så snill og bruk hodet før du kommer med slike bastante påstander.

[EnolaGay]

Innlegget mitt var til deg (EnolaGay) og trådstarter. Jeg er fortsatt ikke enig i at man uten videre kan kalle misshitch dårlig mor. Synes faktisk deg er ganske stygt skrevet og kaller deg av den grunn forutinntatt og dømmende. Denne moren er redd, og det har hun all grunn til. Jeg er sikker på at hun klarer å komme seg unna.

Det finnes dessverre kvinner som aldri klarer det og jeg skjønner at det kan være svært vanskelig med trusler om død og fordervelse hengende over seg. Det finnes faktisk kvinner som har blitt drept av sin forhenværende fordi kvinnen flyttet. Det er definitivt ikke bra for barn og vokse opp i et hjem preget av vold, men vær så snill og bruk hodet før du kommer med slike bastante påstander.

Jeg har ikke kommet med påstander så bruk ditt eget hode. Jeg sa at OM HUN VELGER å bli i et slikt forhold, så er hun en dårlig mor.

Og det står jeg for. Jeg vet litt om å vokse opp i en slik situasjon.

[Mandolaika]

Jeg har ikke kommet med påstander så bruk ditt eget hode. Jeg sa at OM HUN VELGER å bli i et slikt forhold, så er hun en dårlig mor.

Og det står jeg for. Jeg vet litt om å vokse opp i en slik situasjon.

''OM HUN VELGER å bli i et slikt forhold, så er hun en dårlig mor.

Og det står jeg for. Jeg vet litt om å vokse opp i en slik situasjon.''

Signeres.