Høyt blodsukker midt på natten

[Gjest Dia-mamma]

Håper noen med lengre diabeteserfaring kan hjelpe meg litt her.

Min 9-åring har hatt diabetes i snart 2 måneder. Vi har ikke greid å finne det veldig gode nivået på blodsukkeret, hun har vært mye nede i føling (2-3 ganger pr. dag på det meste, har vel kun hatt et par dager helt uten følinger) mer enn hun har vært over 10. Vi har gitt mindre og mindre av både langtidsvirkende og hurtigvirkende, og vi har slått ned enda mer når det har vært aktivitet på gang.

Nå har vi vært på 2 ukers ferie, og på disse 2 ukene hadde hun føling bare en gang. Derimot lå hun mye høyt, mellom 10 og 13 på dagtid, noe vi forsåvidt også var klar over at ville skje siden vi var i et land uten særlig matmerking. På nettene lå hun derimot tildels veldig bra, stort sett under 10 med ett unntak.

Etter hjemkomsten har det derimot vært litt vanskeligere på natta. I går, f.eks., lå hun helt fint mellom 4,8 og 8,8 med ett unntak før middag - 10,4. Blodsukkermåling 1,5 time etter kveldsmat var 8,6, men da jeg målte før jeg la meg i natt kl. 2.30 var hun på 16,6. Og i dag tidlig nede på 5,7.

Da lurer jeg veldig på hvorfor, og hva vi bør gjøre?

Her hjemme spiser hun grovbrød (hjemmebakt) til 3 måltider og rent kjøtt eller ren fisk til middag. Siste måltidet før natta er brød. Er hun i aktivitet må hun også spise 1/2 knekkebrød ca 2 timer etter forrige måltid for ikke å bli for lav.

Vi kan vel ikke øke dosen på langtidsvirkende når hun er såvidt lav på morgnen?

Noen som kan hjelpe meg litt?

[siggun96]

Jeg har selv hatt diabetes i 11 år nå, siden jeg var 4. Jeg lå ganske lavt først når jeg fikk det, men det har variert kjempemye. Nå bruker jeg pumpe, og jeg har brukt penn og sprøyter, men jeg synes pumpe er best. Når jeg kom i puberteten ble min HbA1c høy og legen min anbefalte at jeg gikk på et kurs, der jeg fikk lære om faktor. Der tar du medisin i forhold til hvor mye karbrohydrater osv, vet ikke om dere har hørt om det? Men det har ihvertfall hjulpet meg mye!

[Sør]

Hei,

Bare et par innspill:

det som er farlig er *langvarig* høyt blodsukker. Ikke bekymre dere (i hvert fall ikke i starten) om individuelle høye målinger, så lenge de i mellom er normale/lave.

En føling kan jo resultere i at kroppen gjør alt den kan (ved å produsere kortisol, osv) for å få opp blodsukkeret. En høy blodsukkermåling :kan: (tror jeg) derfor komme av at man hadde føling, og kroppen reagerte. (Uten at jeg sier at det skjer her.)

Har hun prøvd 72-timers kontinuerlig blodsukkermåling? Det kan være veldig nyttig for å lære hva som gir utslag. For eksempel kan man klart se forskjell på jasminris og sushiris!

Med vennlig hilsen, og lykke til!

[Gjest Dia-mamma]

Hei,

Bare et par innspill:

det som er farlig er *langvarig* høyt blodsukker. Ikke bekymre dere (i hvert fall ikke i starten) om individuelle høye målinger, så lenge de i mellom er normale/lave.

En føling kan jo resultere i at kroppen gjør alt den kan (ved å produsere kortisol, osv) for å få opp blodsukkeret. En høy blodsukkermåling :kan: (tror jeg) derfor komme av at man hadde føling, og kroppen reagerte. (Uten at jeg sier at det skjer her.)

Har hun prøvd 72-timers kontinuerlig blodsukkermåling? Det kan være veldig nyttig for å lære hva som gir utslag. For eksempel kan man klart se forskjell på jasminris og sushiris!

Med vennlig hilsen, og lykke til!

Nei, vi bekymrer oss ikke over enkeltvise høye målinger, men vi vil gjerne forstå hva som skjer, slik at vi lærer. Er klar over det med langvarig høyt blodsukker, men foreløpig er ikke det et reelt bekymringspunkt. Tipper at langtidsblodsukkeret på neste måling er for lavt.

72-timersmåling har vi ikke vært borti, ikke hørt om heller, så skal det gjøres er det nok på et senere tidspunkt.

Takk for svar!

[Gjest Dia-mamma]

Jeg har selv hatt diabetes i 11 år nå, siden jeg var 4. Jeg lå ganske lavt først når jeg fikk det, men det har variert kjempemye. Nå bruker jeg pumpe, og jeg har brukt penn og sprøyter, men jeg synes pumpe er best. Når jeg kom i puberteten ble min HbA1c høy og legen min anbefalte at jeg gikk på et kurs, der jeg fikk lære om faktor. Der tar du medisin i forhold til hvor mye karbrohydrater osv, vet ikke om dere har hørt om det? Men det har ihvertfall hjulpet meg mye!

Takk for svar.

Vi bruker penn, og setter insulin ut fra hvor mye karbohydrater som spises. Tror ikke det er noen annen behandlingsform som brukes i dag for de med type 1.

Godt å høre at du er fornøyd med pumpe, vi skal også få det så fort det er mulig.

[Sør]

Nei, vi bekymrer oss ikke over enkeltvise høye målinger, men vi vil gjerne forstå hva som skjer, slik at vi lærer. Er klar over det med langvarig høyt blodsukker, men foreløpig er ikke det et reelt bekymringspunkt. Tipper at langtidsblodsukkeret på neste måling er for lavt.

72-timersmåling har vi ikke vært borti, ikke hørt om heller, så skal det gjøres er det nok på et senere tidspunkt.

Takk for svar!

Hei,

En slik 72-timers måling kan virkelig vise hva det er som skjer, og når. Du får låne dem på sykehuses endokrinologiavdeling.

Anbefaler at man faktisk benytter sjansen til å skrive ned nøyaktig hva barnet gjør/spiser, osv., med klokkeslett, og så kan man i etterkant se hvordan det påvirket blodsukkeret.

Dessuten kan man med vilje planlegge å få med seg noen bestemte aktiviteter og måltider som er av særlig interesse, i de 72 timene.

Med vennlig hilsen

[Gjest Dia-mamma]

Hei,

En slik 72-timers måling kan virkelig vise hva det er som skjer, og når. Du får låne dem på sykehuses endokrinologiavdeling.

Anbefaler at man faktisk benytter sjansen til å skrive ned nøyaktig hva barnet gjør/spiser, osv., med klokkeslett, og så kan man i etterkant se hvordan det påvirket blodsukkeret.

Dessuten kan man med vilje planlegge å få med seg noen bestemte aktiviteter og måltider som er av særlig interesse, i de 72 timene.

Med vennlig hilsen

Vi fører fortsatt pinlig nøyaktige skjemaer over alt som spises og hva som gjøres, nettopp for å se om det finnes et system som særlig skolen kan følge. Det hjelper absolutt, eksempelvis vet vi at hun må ha mat mellom måltidene så fort hun skal gjøre noe mer enn å puste og blunke. Hehe. Veldig insulinfølsom når det blir litt bevegelse.

Samtidig skjer disse merkelige tingene som vi ikke helt forstår, som det høye blodsukkeret på natten sånn helt ut av det blå. Det har skjedd en gang til etter at jeg skrev innlegget, forresten, og vi ser ingenting i skjemaene som tilsier at det burde kommet.

Den målingen du snakker om skal jeg ta opp med sykehuset ved neste anledning. Veldig merkelig at de ikke har nevnt det, vi har vært på to sykehus til nå og ingen har sagt noe. Kan det være noe som brukes fortrinnsvis på voksne mennesker, kanskje?

[Sør]

Vi fører fortsatt pinlig nøyaktige skjemaer over alt som spises og hva som gjøres, nettopp for å se om det finnes et system som særlig skolen kan følge. Det hjelper absolutt, eksempelvis vet vi at hun må ha mat mellom måltidene så fort hun skal gjøre noe mer enn å puste og blunke. Hehe. Veldig insulinfølsom når det blir litt bevegelse.

Samtidig skjer disse merkelige tingene som vi ikke helt forstår, som det høye blodsukkeret på natten sånn helt ut av det blå. Det har skjedd en gang til etter at jeg skrev innlegget, forresten, og vi ser ingenting i skjemaene som tilsier at det burde kommet.

Den målingen du snakker om skal jeg ta opp med sykehuset ved neste anledning. Veldig merkelig at de ikke har nevnt det, vi har vært på to sykehus til nå og ingen har sagt noe. Kan det være noe som brukes fortrinnsvis på voksne mennesker, kanskje?

Hei,

Jeg vet ikke om alle sykehus har det, men jeg vil tro de kan låne?

Har dere sett på hvor på kroppen dere setter insulinet? Noen steder, og gjerne hvis man har satt samme sted ofte, så kan de absorberes meget langsomt og ujevnt.

Med vennlig hilsen

[Gjest Dia-mamma]

Hei,

Jeg vet ikke om alle sykehus har det, men jeg vil tro de kan låne?

Har dere sett på hvor på kroppen dere setter insulinet? Noen steder, og gjerne hvis man har satt samme sted ofte, så kan de absorberes meget langsomt og ujevnt.

Med vennlig hilsen

Som sagt, jeg har ikke hørt om slik måling engang, men jeg må ta det opp når vi kommer på neste kontroll.

Vi har fått god opplæring i sprøytesteder, ja, alt hurtigvirkende settes i magen i en sol rundt navlen. Og langtidsvirkende i lårene. Synes opplæringen vi fikk de første ukene var helt super, vi var innom mange temaer og de viktigste ble tatt grundigst. Det er sykt mye å sette seg inn i, og vi leser jevnt og trutt i den store diabetesboka.

[Gjest Dia-mamma]

Hei,

En slik 72-timers måling kan virkelig vise hva det er som skjer, og når. Du får låne dem på sykehuses endokrinologiavdeling.

Anbefaler at man faktisk benytter sjansen til å skrive ned nøyaktig hva barnet gjør/spiser, osv., med klokkeslett, og så kan man i etterkant se hvordan det påvirket blodsukkeret.

Dessuten kan man med vilje planlegge å få med seg noen bestemte aktiviteter og måltider som er av særlig interesse, i de 72 timene.

Med vennlig hilsen

Hei igjen, Sør!

Plukker fram igjen denne gamle tråden, nå har det gått et drøyt år og vi har blitt veldig mye klokere.

Vil bare si at den 72-timersmåleren du snakker om ikke tilbys barn overhode. Det man kan få til barn, er sensor - som riktignok gjør akkurat det du sier, nemlig måler blodsukkeret kontinuerlig. Den må kommunisere med ei insulinpumpe (ikke alle pumper har denne funksjonen), og en sensor varer i 6 dager.

Det er slett ikke alle som får slik sensor, men du verden så flott et hjelpemiddel det er for å se trender og ikke minst så gir den tydelig beskjed om blodsukkeret er for lavt. Sensoren må manuelt kalibreres 2-6 ganger i døgnet, for sensoren måler blodsukkeret i vevet, ikke i blodet.

Ellers må jeg bare få takke for at du svarte meg i fjor, da var alt bare kaos og fortvilelse, nå er ting mye enklere, ikke minst takket være pumpa. Det er fortsatt sykt mye jobb, men sensoren gjør i alle fall nettene våre litt bedre. Og nå er det snart helt slutt på egenproduksjonen, det vil også hjelpe på. Vi har supre langtidsblodsukker heldigvis, så inntil videre greier vi dette ganske så bra.

[Sør]

Hei igjen, Sør!

Plukker fram igjen denne gamle tråden, nå har det gått et drøyt år og vi har blitt veldig mye klokere.

Vil bare si at den 72-timersmåleren du snakker om ikke tilbys barn overhode. Det man kan få til barn, er sensor - som riktignok gjør akkurat det du sier, nemlig måler blodsukkeret kontinuerlig. Den må kommunisere med ei insulinpumpe (ikke alle pumper har denne funksjonen), og en sensor varer i 6 dager.

Det er slett ikke alle som får slik sensor, men du verden så flott et hjelpemiddel det er for å se trender og ikke minst så gir den tydelig beskjed om blodsukkeret er for lavt. Sensoren må manuelt kalibreres 2-6 ganger i døgnet, for sensoren måler blodsukkeret i vevet, ikke i blodet.

Ellers må jeg bare få takke for at du svarte meg i fjor, da var alt bare kaos og fortvilelse, nå er ting mye enklere, ikke minst takket være pumpa. Det er fortsatt sykt mye jobb, men sensoren gjør i alle fall nettene våre litt bedre. Og nå er det snart helt slutt på egenproduksjonen, det vil også hjelpe på. Vi har supre langtidsblodsukker heldigvis, så inntil videre greier vi dette ganske så bra.

Hei,

Så hyggelig at du husket, og så fint at det går bedre nå. Det er jeg glad for.

Ja, sensoren er forskjellig, men gjør mye av det samme. Det med tilgjengelighet av 72-timer målingen varierer nok veldig fra sykehus til sykehus.

Kan dere følge målingene fra sensoren, forresten?

Hva med mat? Har dere eksperimentert med forskjellig mat? Og funnet noe "snop" som er fornuftig? Veldig mørk sjokolade, eller noe lignende. Spesielt når ungene blir litt eldre er det viktig at regimet har noen "ventiler" som er trygge. En del ungdommer "slår seg løs", hvis hverdagen blir for streng. Som alle andre! :-)

Takk for at du skrev!

Med vennlig hilsen

[Gjest Dia-mamma]

Hei,

Så hyggelig at du husket, og så fint at det går bedre nå. Det er jeg glad for.

Ja, sensoren er forskjellig, men gjør mye av det samme. Det med tilgjengelighet av 72-timer målingen varierer nok veldig fra sykehus til sykehus.

Kan dere følge målingene fra sensoren, forresten?

Hva med mat? Har dere eksperimentert med forskjellig mat? Og funnet noe "snop" som er fornuftig? Veldig mørk sjokolade, eller noe lignende. Spesielt når ungene blir litt eldre er det viktig at regimet har noen "ventiler" som er trygge. En del ungdommer "slår seg løs", hvis hverdagen blir for streng. Som alle andre! :-)

Takk for at du skrev!

Med vennlig hilsen

''Ja, sensoren er forskjellig, men gjør mye av det samme. Det med tilgjengelighet av 72-timer målingen varierer nok veldig fra sykehus til sykehus.''

Det kan hende, men det tilbys uansett ikke til barn. Ved uregjerlig blodsukker er det kun sensor koblet mot pumpa som brukes, visstnok. Uten at det er så vesentlig, altså, ville bare opplyse deg om det. :-)

''Kan dere følge målingene fra sensoren, forresten?''

Ja, vi ser grafen i vinduet på pumpa, og vi kan ta den over på PC'n og se enda bedre. Vi kan også legge inn hendelser (som aktivitet og spesiell mat f.eks.) på pumpa, og få det ut sammen med grafen. Utrolig flott hjelpemiddel, ikke minst på natta.

''Hva med mat? Har dere eksperimentert med forskjellig mat?''

I det daglige har vi alltid hatt veldig sunn mat, men helt ufrivillig får man jo testet ut både kebab og loff og sånt, men også det fikser vi nå siden pumpa har flere ulike funksjoner for å sette insulin.

''Og funnet noe "snop" som er fornuftig?''

Nei, snop er pr definisjon ikke fornuftig, men det går greit nå når vi har løst koden med forlenga bolus/kombibolus og midlertidig forhøyet basal.

''Spesielt når ungene blir litt eldre er det viktig at regimet har noen "ventiler" som er trygge. En del ungdommer "slår seg løs", hvis hverdagen blir for streng. Som alle andre! :-)''

Ja, vi er veldig klare på at hun skal ha det samme livet som andre, og sier aldri nei verken til overraskelsesboller eller lyse baguetter eller sjokolade midt i uka hos andre. Hjemme har vi det i grunnen som før, for vi har aldri hatt godterier annet enn på lørdager, så det var vi litt heldige med. Ikke er hun et sånn veldig godtesykt barn heller, heldigvis, fyser hun på noe er det gjerne frukt. Og det får hun.

''Takk for at du skrev!''

Takk det samme, det var veldig fint å få svar fra deg i fjor når det var som vanskeligst. Nå har vi fått kontakt med veldig mange andre diabarn etterhvert, og vi foreldre har et flott nettverk på facebook.

Ingen tvil om at det går an å leve med diabetes, men en jæv.... jobb er det. :-/