WPW

[Marte]

Jeg er en kvinne på 40 år som fikk påvist WPW for ca. 10 år siden. Jeg har 3 barn, er slank og i normal form (trener 2-3 ganger per uke). Jeg har hatt WPW anfall ca. 6-10 ganger per år, de siste årene. Kardiologen finne ikke noe annet galt med hjertet enn WPW, og medisinering er ikke aktuelt. Siden jeg har så få anfall har vi blitt enige om at ablasjon ikke er verdt risikoen. Vanligvis går WPW-anfallet over etter 0,5 - 2 timer av seg selv. Imidlertid har hyppigheten av anfall økt noe de siste månedene; hittil i år har jeg hatt 8 anfall. Det er størst hyppighet av anfall under trening, ved moderat til høy puls (ca 80% av anfallene kommer under trening, og det er disse som er langvarige/problemskapende). Når jeg får anfall under trening må jeg legge meg i ro og forsøke å få pulsen ned. Under anfallet hopper pulsen rett opp til ca. 237 slag, og ved å slappe av så godt jeg kan klarer jeg å få pulsen ned til ca 190 etter ca 40 minutter. Når jeg har pulsen nede på dette nivået har jeg de siste gangene forsøkt å presse (holde for nese og munn, og samtidig presse), dette har hatt en virkning (etter 3 til 4 gangers press har anfallet gitt seg. Det som skjer under disse "pressingene" er at pulsen øker igjen; til ca 200 og når det virker hopper pulsen rett ned til ca. 80 (min hvilepuls er på ca. 70). Ettersom pulsen går opp ved pressingen må jeg vente en stund (ca 5-8 min) til jeg kan presse neste gang. Dvs at pulsen må ned til ca. 190, helst litt under før jeg kan presse igjen. Erfaringsmessig virker ikke pressingen når pulsen er for høy. Problemet rundt dette er at jeg løper alene i skogen, og når dette skjer legger jeg meg rett ned. I det siste har jeg begynt å bekymre meg for risikoen for at hjertet skal stoppe når jeg utfører pressingen (og pulsen hopper opp igjen til ca 200), jeg ligger jo alene inne i skogen. Jeg er såpass bekymret at jeg har sluttet å trene intensivt, først gikk jeg ned til puls under 160, nå de siste ukene tør jeg ikke være over 150 (nå har det gått bra de siste løpeturene). På samme måte har jeg måttet gi meg med aerobictreningene siden jeg ofte får anfall under hopp og høye armbevegelser. Det virker som det tryggeste for meg er langrenn, denne treningsformen har ikke gitt meg anfall. Jeg vet jo at ablasjon er et risikofylt inngrep spesielt hvis elektroimpulsen som skaper "overledning" ikke er i første hjertekammer. Imidlertid blir jeg så begrenset treningsmessig av syndromet mitt at jeg muligens må vurdere dette på nytt. Vet du om det har skjedd noen forbedringer innen dette området de siste årene? Hvordan vurderer du risikoen? Og tilbake til mitt hovedspørsmål; Er det risiko for at hjertet stopper under mine pressinger under anfall? Skal jeg la være å utføre pressingen, dvs bli liggende, eller alternativt gå hjem med WPW (det er kanskje like risikofyllt)?

[Stig Bruset - Alt. medisin]

Det høres ut som dine anfall er såpass plagsomme at du virkelig burde vurdere ablasjon. Risikoen er relativt liten og gjøres poliklinisk, dvs uten innleggelse, på sykehus. Alternativet er å trene på lavere intensitet, bruke pulsklokke, og sette alarmen på f.eks. 150 slag i minuttet.