Tanker ved et samlivsbrudd

[Gjest anonym dame]

Jeg og gubben går ifra hverandre etter å ha vært sammen i 15 år. Vi burde sikkert gjort det for lenge siden. Hovedgrunnen til at vi skiller lag, er at vi ikke gjør hverandre godt. Vi er rake motsetninger og vil helt forskjellige ting.

Vesentlige behov hos meg blir udekket. Behov jeg tok som en selvfølge at man fikk dekket når man var i et forhold. Nærhet, kjærlighet og fellesskap. Mannen min, opplever jeg som en kald person, som bare ønsker avstand og å få være i fred. På permanent basis.

Jeg har nå skjønt at det ikke nytter å jobbe med dette forholdet. Mannen klarer ikke å forandre personligheten sin, og har heller ikke noe ønske om det. Jeg klarer heller ikke å slutte å trenge kjærlighet, omsorg, støtte, nærhet og fellesskap. Så det er igrunnen ikke annet å gjøre enn å gi opp.

Så lurer jeg på... hvor uvanlig mannen min er... Det er mulig at han er ganske uvanlig. Han går til utredning for asperger syndrom, men er tydeligvis ikke noe opplagt case, for dette tar tid.

Er det vanlig at menn er slik jeg beskriver min mann, slik at dette risikerer jeg med stor sannsynlighet å møte igjen, dersom jeg skulle være heldig å finne meg ny kjæreste? Dette kommer jeg til å se etter hos andre, det er i hvertfall sikkert, for aldri mer!

[Gjest Kan forandre seg]

Jeg kjenner en som var akkurat slik du beskriver mot kona si i 28 år. Hun kastet ham ut da hun oppdaget at han var utro. Det merkelige er at han er veldig kjærlig og omtenksom overfor den nye. Kjenner nesten ikke fyren igjen, og lurer på hvor lenge det kan vare.

Men det var ikke det du spurte om. Det finnes menn der ute som er slik du ønsker, heldigvis. Jeg kjenner optil flere av arten ;-)

Så ikke vær redd for å satse igjen.

[Gjest sommerdans]

Jeg kan kjenne meg litt igjen i det du skriver, og er nok litt i samme båt som deg. Jeg velger å være i forholdet, selv om det er noe jeg mangler. Jeg vil heller at ungene har foreldre som bor sammen, men jeg kan skjønne de som bryter ut. Jeg vil ønske deg lykke til.

[PieLill]

''Vesentlige behov hos meg blir udekket. Behov jeg tok som en selvfølge at man fikk dekket når man var i et forhold. Nærhet, kjærlighet og fellesskap. Mannen min, opplever jeg som en kald person, som bare ønsker avstand og å få være i fred. På permanent basis.''

Jeg har nå skjønt at det ikke nytter å jobbe med dette forholdet. Mannen klarer ikke å forandre personligheten sin, og har heller ikke noe ønske om det. Jeg klarer heller ikke å slutte å trenge kjærlighet, omsorg, støtte, nærhet og fellesskap. Så det er igrunnen ikke annet å gjøre enn å gi opp.''

De tingene du beskriver er svært subjektive, altså hva man definerer som kjærlighet, omsorg, støtte, nærhet og fellesskap. Og hva man oppfatter som som en kald person, som bare ønsker avstand og å få være i fred.

Derfor synes jeg det er vanskelig å si noe om hvor vanlig eller uvanlig din (ex)mann er. Typen behovskonflikt er nok ganske vanlig, selv om du nok opplever den i langt sterkere grad enn mange andre.

Noe av det beste du kan gjøre for å ikke havne i samme situasjon igjen er å ta deg god tid til og bli trygg på deg selv på egenhånd før du går inn i et nytt forhold.

mvh

[Gjest Melis36]

Hei,jeg har vel ikke noe spesifikt svar,men jeg har levd i 3 år nå uten nærhet og intimitet,vi gjorde det slutt i februar etter flere år med diskusjoner,og mannen jeg var sammen med så aldri ut til å like sex noe....jeg kan heller ikke leve uten nærhet,felleskap,og intimitet,så nå skal jeg flytte i oktober og starte et helt nytt liv.

Finne igjen meg selv og ta vare på barnet mitt,det er kun oss to som er et team fremover.

Lykke til uansett hva du velger.

[Gjest også anonym]

hmmmm føler jeg er i nesten samme båt ..... om ikke helt ....

siden vi har to barn sammen, så velger jeg å bli .... av praktiske årsaker ... huff tenker på hus, gjeld osv osv ..... det stopper meg i å gjøre noe "ut av dette" .....

så får vi se hvor lenge jeg orker (

[Gjest Ingen gubbe hos meg:-)]

Er vel ingen selvfølge å få dekket behov.

Synest det er så negativt å kalle mannen sin for gubben. Måtte bare få skrive det. Men kanskje ikke noe negativt ladet ord der du kommer i fra:-)

[Gjest SnømannenSam]

ja det er ganske vanlig. dessverre.

Asperger er en mild form for autisme, kan man si. jeg ville ikke lagt for sterk vekt på diagnose. man velger selv om man vil kommunisere, være kjærlig osv, om man da er istand til å velge.